Romantiske forventninger

, , 11 Comments

På lørdag ble jeg behørig vist frem for Heltens foreldre for første gang. Der ble vi servert intet mindre enn fire fabelaktige gluten-og laktosefrie retter (føler man seg ørlite vanskelig i matveien da? Ja, det gjør man) og ble dessuten marinert sånn passelig deilig i rødvin. Vel tilbake i Oslo segnet vi hen på sofaen og overga oss til lørdagsunderholdningen på tv. Det vil si; jeg så romantisk film og Helten latet som han leste bok mens han stadig smugkikket bort på det han, straks den var ferdig, veldig raskt konkluderte med at var en temmelig dårlig film.

“Men det er jo kjærlighet i den”, argumenterte jeg. “Kjærlighet gjør alltid en film bedre og mer interessant” (merk at dette var klokka to natt til søndag, det er mulig jeg ville vært noe mindre bombastisk i disse utsagnene på et annet tidspunkt av døgnet). “Hvorfor det?” spurte Helten. “Fordi det er koselig!” sa jeg. “Og så gir det oss jenter fantastisk urealistiske forventninger til romantikk i våre egne liv..”

Men gjør det egentlig det? Jeg har sett pinlig mange romantiske filmer i mitt liv, men jeg går jo ikke rundt og innbiller meg at disse tingene kommer til å skje i mitt eget liv. Og til tross for at jeg har hatt svært mye single-tid som jeg kunne brukt til å bygge meg opp enorme forventninger om hvor ufattelig romantisk alt skulle bli når jeg endelig møtte Mannen I Mitt Liv, så blir jeg oppriktig talt veldig fornøyd når han lager egg og bacon til meg på søndag morgen. Kan det være at mine medsøstre som har levd et helt liv i forhold har høyere romantiske forventninger enn oss langtidssingle, simpelthen fordi de er bedre vant enn oss?

 

11 Responses

  1. Krissy

    January 26, 2009 11:47

    Han er i hvert fall selvhjulpen og medgjørlig og galant. Det er verre med mamma-daltene, plukk ikke opp etter dem ;-)

    [Reply]

    Reply
  2. Vivi

    January 26, 2009 15:14

    Jeg er er ingen rundbrenner, men jeg har møtt “mannen i mitt liv” hele fem ganger, og etter 1-3 år gikk det skeis hver gang…..sett bort fra med romvesenet mitt da (*suss* og *klem*). Konklusjonen er vel at jeg stort sett har vært i forhold, og kan derfor trygt fortelle at man IKKE har høyere romantiske forventninger enn det du beskriver for deg selv!

    Her i huset blir jeg i ekstase over at den andre parten vrenger ut sokkene sine før de kastes i skittentøyskurva, fordi det betyr at han tar hensyn til mine ønsker :-)

    Dette med romantiske forventninger tror jeg hører til de yngste tenåringene….hvor mange ganger drømte vel ikke jeg at Morten Harket kom ridende på en hvit hest. Det var tider det…

    [Reply]

    Reply
  3. Alt godt

    January 26, 2009 17:49

    Mora til ei venninne av meg sa ein gong: Eg stiller to krav til ein mann: Han må vere reinsleg, og kunne omgås folk. Etterkvart som eg har kome vidare i livet må eg gje henne rett. Dei to tinga er VELDIG viktige. Alt anna, som t.d. romantikk, er rein bonus. Uff, no høyrdest eg brått veldig kynisk ut her…

    Men så hyggeleg av dei å servere den maten du kan spise! Det er ikkje noko problem, ein må berre tenke igjennom det på førehand, og planlegge litt.

    [Reply]

    Reply
  4. Frøken Makeløs

    January 26, 2009 22:08

    Mannfolkprat: Jenta som lekte med ilden av Stieg Larson. Why?

    Krissy: Og selvhjulpen, medgjørlig og galant skal man på ingen måte kimse av!

    Vivi: Vrenge sokkene før de havner i skittentøskurven – det må vel kunne kalles lave romantiske forventninger ja, hihi. Og så Morten Harket på en hvit hest! For et syn! For en drøm! :-D

    Alt Godt: Jo, jeg er enig i at det er viktig. Men det må vel være lov å ha et krav eller to i tillegg, sånn som for eksempel at han sier at jeg er pen hundre ganger om dagen og er veldig høy&kjekk? :-D

    Ja, det var superhyggelig! De latet som det bare hadde vært en morsom utfordring, men jeg tror de jugde lit for å være greie :-)

    [Reply]

    Reply
  5. Alt godt

    January 27, 2009 12:27

    Eg har ei venninne med glutenallergi og ei med sitrus- og mjølkeallergi, og inviterer ofte dei samstundes. For meg går det sport i at dei andre ikkje skal merke at det er noko annleis med maten enn elles. Eg brukar mykje reine råvarer, som belgfrukter, grønsaker og kjøt/fisk. Dersom ein steiker i olje, og lagar sausar basert på kraft og vin går det greit. Dessertane kan vere den største utfordringa.

    [Reply]

    Reply
  6. Frøken Makeløs

    January 27, 2009 16:14

    Oi, for en fantastisk sport! Kan jeg komme på besøk til deg? :-D

    Enig i at dessertene er vanskeligst. På julaften hadde søsteren min gitt meg opp og serverte hjemmelaget karamellpudding til de andre (yum). Min makeløse niese, like omsorgsfull som alltid, oppdaget at tante satt der uten dessert og delte raust ut en saftispinne fra fryseren. Beste desserten ever :-)

    [Reply]

    Reply
  7. Alt godt

    January 28, 2009 00:13

    Dersom det går bra med frukt går det fint. Men mange er allergiske mot ulike frukter og (mi venninne: Sitrus, druer, eple) då byrjar det bli komplisert.

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


six + = 7

CommentLuv badge