Søvnregresjon og utviklingssprang

, , 12 Comments

Lille Bolla vår er i voldsom utvikling for tiden. Han lager nye lyder (helst av typen “dør som knirker”) på daglig basis, øver veldig på å rulle fra rygg til mage, klør i gommene, spiser grøt med begge hender – og ansiktet også, inspiserer lekene sine (gjerne med munnen), griper tak i absolutt alt innenfor rekkevidde og har mye større kontroll på armer og bein enn før. I tillegg er han fryktelig opptatt av verden rundt seg, faktisk så mye at det grenser til håpløst å amme andre steder enn hjemme – det er jo så mye spennende å se på, hvem har vel tid til å spise? (Eller slippe puppen til mamma før man snur hodet? Au!) Og så har han begynt å sove dårligere. Arg.

Vi har hatt en grei rutine på å legge han i sjutiden siden begynnelsen av mai, men for noen uker ville han plutselig ikke sove om kvelden. Bare masse hyl og skrik og to ferske foreldre som ikke skjønte noe som helst – hva var galt? Det har roet seg litt siden da men de siste dagene har han begynt å våkne igjen en time etter at han har sovnet – og så kanskje enda en gang før jeg legger meg i ellevetiden. Og så vil han ha mat hver andre-tredje time resten av natten. Det er litt.. eh, slitsomt.

Og da lurer jeg jo på hvorfor. Eller, mest av alt lurer jeg på hvordan jeg kan få fikset problemet, sånn at både han og jeg får sove bedre om natten. Men jeg lurer også på hva problemet faktisk er. Så da leser jeg om søvnassosiasjoner. Lille Bolla vår blir ammet i søvn og det er kanskje ikke så lurt. Men jaggu er det effektivt, altså hvis vi ser bort fra at det muligens gjør at han vekker meg hundre ganger hver natt fordi han trenger pupp for å få sove.

Men så! Så leser jeg om utviklingssprang og påfølgende søvnregresjon. Og det er vittig og fabelaktig og spennende og sprøtt – for plutselig er det akkurat som om noen har skrevet en hel bok om meg! Men først: Hva er utviklingssprang? Nettstedet Sov lille baby forklarer det slik: Med jevne mellomrom vil babyen din gjøre et hopp framover, mentalt og/eller fysisk. I forkant av disse periodene, vil hun gjerne være ekstra sutrete, be om mer fysisk kontakt, spise dårligere – og ha dårligere søvn.

Jeg googler litt mer og finner boka The Wonder Weeks. How to stimulate your baby’s mental development and help him turn his 8 predictable, great, fussy phases into magical leaps forward. Der står det om utviklingssprang som foregår når ungen er 5, 8, 12, 19, 26, 37, 46 og 55 uker gammel. Gjett hvor gammel Bolla er nå? Jups, akkurat 19 uker.

Og bare.. – alt stemmer. Bolla har humørsvingninger, sover dårligere, vil helst underholdes hele tiden, er mer redd for fremmede og vil ha mye fysisk kontakt. Dessuten står det om hvordan disse utviklingssprangene påvirker mor, som kan bli både kvalm og utslitt og få vondt i hodet og rygg. Jeg har konstant vondt overalt, gjør yoga daglig for å prøve å henge sammen overhodet. Her om dagen skulle vi ut på trilletur og jeg ble plutselig helt utrolig svimmel og kvalm, måtte bare gå hjem igjen og la gutta gå på tur alene. Trodde virkelig jeg hadde fått omgangssyke, men så gikk det over etter et par-tre timer.

Mot slutten av et slikt utviklingssprang (som varer noen uker.. sukk) føler mor seg gjerne fullstendig fanget og er temmelig irritert på den kravstore ungen. Jeg har sjekket litt når jeg skrev mine mest desperate tekster her på bloggen, og det stemmer helt latterlig bra. Da jeg skrev Noen dager gråter jeg var Bolla 12 uker gammel og da jeg skrev Om å gå på glass var han 5 uker. Tilfeldig? Hm, nei.

Du kan lese utdrag fra boka på Amazon.com, like siden deres på Facebook eller sjekke ut nettsiden (som er nede akkurat nå..). Eller så kan du bestille boka samme sted og lese hele greia. Det skal jeg!

 

12 Responses

  1. Fröken Paris

    July 8, 2011 09:50

    Saa bra at du tar deg tid til aa dele slike ting med oss! BabyAva har sovet natten gjennom i maange uker, men naa har hun begynt aa vaakne, gjerne en time etter at vi har lagt henne, og saa flere ganger gjennom natta… Og hun er vel like gammel som Bolla, da! Men da er dette altsaa helt normalt. Good to know!
    (“Ser opp til”, ja! Du er liksom den seriôse bloggeren jeg aldri ble! Haha!)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Hm, sovet natten gjennom? VIrkelig? Heldige du! Jeg kan ikke huske sist jeg sov mer enn tre-fire timer i strekk. Sukk.
    Men så snålt at Ava også har begynt å våkne en time etter legging, og sove dårligere. Jeg har troa på disse utviklingssprangene altså! Dessverre er det visst ikke så mye å gjøre for å få det bedre, men det hjelper hvertfall å vite at det er en grunn til at de er så styrete for tiden :-)

    [Reply]

    Reply
  2. Ellen

    July 8, 2011 11:45

    Hei! Tror det er mange som erfarer at de utviklingssprangene har noe for seg, ja. Har merket det litt selv også.
    Med eldste min som nå er 4 år hadde vi det meget enkelt når det kom til soving, men vi har hatt mer utfordringer med yngste. Han er 11 måneder den 11 juli, og det er først nå han sover hele natten. Han har fått pupp annenhver time HELE natten til han var 9 1/2 måned, helt klin umulig å slutte. Det var slitsomt, men vi sov rett og slett bedre begge to ved at vi lå i samme seng. Ganske plutselig viste han tegn til at han ikke ville ha så mye pupp mer og var klar for å sove i steden ;) Så fra han var 10 måneder har han sovet alene i sin egen seng. Og for et par uker siden flyttet vi han inn på eget rom, og som regel sover han hele natten, det er bare av og til jeg må inn med smokken. Så det løste seg til slutt og av seg selv!
    Det kan jo ha vært en årsak at han har vært veldig sent ute med å spise mat, han ville ikke ha noe som helst annet enn pupp til han var 8 mnd, da løsnet det. Barn er forskjellige ;) Finn ut det som passer best for dere. Noen vil kanskje si at jeg “gav opp” på natten, men det beste for han og meg ble å sove sammen en stund og bare godta at det var sånn det var.
    Dette ble langt, pytt pytt ;) Håper dere finner ut av nettene og kveldene deres snart, det er slitsomt, men det vil gå over på et tidspunkt!!!!

    [Reply]

    Reply
  3. Lene

    July 8, 2011 14:02

    Dette var skikkelig folkeopplysning, som selv frivillige single og barnløse meg syns er interessant :)

    Tanta mi, som var babymamma siste gang for ca 25 år siden, nevnte at hun hadde oppdaget at det gikk i ca 21 dagers faser, dvs. at når “noe nytt, som vi ikke forsto hendte” så gikk det ca 21 dager, så kom det noe annet nytt “som de heller ikke forsto”.

    Stemmer litt med denne teorien, som jeg aldri har hørt om før :)

    [Reply]

    Reply
  4. Åshild

    July 11, 2011 07:23

    Når det gjelder søvn er jeg avhengig av at det er mørkt og kjølig på soverommet om natta. Derfor var det naturlig at barnerommet også var det. Om sommeren brukte jeg blendingsgardin og ullteppe foran vinduet (så åpent som mulig) på barnerommet hele dagen for å hindre at det ble varmet opp. Det var lettere å få ungene til å sovne i et mørkt rom.

    Så klamt og varmt som det er nå så er det en utfordring for oss voksne å sove. Det er det garantert også for de små.

    Ellers stemmer alt du skriver om utvikling og søvn. De aller minste har nok med en ting om gangen.

    [Reply]

    Reply
  5. Ragnhild

    August 9, 2012 08:41

    Hei! Kom over dette innlegget, og det er som om du beskriver NØYAKTIG vår status om dagen. Ser at det er lenge siden innlegget ble skrevet, så lurer derfor på om du kan si noe om hvor lenge denne perioden varte hos dere? Enn så lenge er jeg ikke helt på felgen, men hadde vært godt å gå tilbake til en eller to amminger i løpet av natta istedet for så mange at det blit for komplisert for en såpass trøtt person å holde styr på….
    Mange andre fine og intetessante blogginnlegg, frøken makeløs!

    Ha en fin dag! Ragnhild

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Hei Ragnhild! Jeg kan dessverre ikke gi deg noe fasitsvar på hvor lenge fasen varer, men mitt inntrykk er at slike utviklingssprang varer fra noen dager til et par uker. Sånn cirka. Og så er det jo vanskelig å si akkurat når de begynner og akkurat når de slutter.

    Det jeg selv syns var så bra da jeg oppdaget teorien om utviklingssprang, var at jeg skjønte at det handlet om faser. Midt i verste babyslitet var det utrolig viktig å holde fast ved, syns jeg. Det kommer til å bli bedre igjen! Og det er (antagelig) ingenting du kan gjøre, annet enn å vente til fasen er over.

    Jeg leste et sted at et utviklingssprang for en baby er litt som du selv er før en viktig eksamen. Hodet spinner, det er vanskelig å sove, du er stressa og irritabel.

    Og så, plutselig! Så er spranget tilbakelagt, barnet har lært masse nytt og hele familien kan glede seg over roligere dager. En gulrot å glede seg til er forøvrig at barna gjerne sover ekstra mye de første par dagene etter spranget – godt å hvile ut for både mor og barn :-)

    Og senere kommer det flere sprang.. Vi hadde et i sommer, tror jeg. Bolla vår er nå et og et halvt år og var veldig urolig, sov dårlig, klengete osv rundt den tiden han begynte å si sine første ord. Men så gikk det heldigvis over igjen.

    Så hold ut, det blir bedre! Jeg lover :-)

    [Reply]

    Ragnhild Reply:

    Tusen takk for raskt svar :) Veldig interessant lesning selv om det kanskje ikke er så kjent i Norge (ennå?). Helsesøster hadde ikke hørt om dette, men jeg synes det stemmer så bra at jeg slår meg til ro med forklaringen hvis det ikke drar ut veeeeldig lenge da. Godt å tenke på at det sannysligvis bare er for en periode, også får man bare huske og glede seg over alle fremskrittene som Lille Snusk gjør hele tiden! Det er jo ikke rart at hjernen er i høygir med tanke på alt som skjer for en liten kropp :)

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


× 3 = twenty one

CommentLuv badge