Se hvor flink jeg er!

, , 42 Comments

Bloggere som presenterer glansbildeversjoner av livene sine, øker presset på andre kvinner. Summen av de perfekte historiene blir en forventet normalitet, skriver Jorunn Stokke Aamodt, blogger.

I slutten av forrige uke fikk jeg en hyggelig mail fra redaksjonen i Ytring, Nrks nye debattside på nett. De var på utkikk etter noen som kunne skrive en kronikk om blogging og det “perfekte liv på nett” – hvilket press legger det på kvinner å stadig se bilder av perfekte cupcakes, matpakker og antrekk. Om jeg kunne tenke meg å skrive?

Det kunne jeg selvsagt. Dette mener jeg jo masse om!

Kronikken er publisert på nrk.no i dag, du kan lese den her. Syns forøvrig at Ytring-redaksjonen gjør en aldeles utmerket jobb, jeg ble for eksempel oppfordret direkte til å engasjere meg i (den potensielle) diskusjonen under min egen tekst. Et veldig viktig bidrag for å skape en fornuftig debatt. Ble også imponert da jeg så de hadde twitret kronikken min og ikke bare funnet frem og inkludert mitt Twitternavn i meldingen, men også navnene til de andre bloggerne jeg nevner i kronikken.

Løp inn og les!

Illustrasjon: Kelly Sue

 

42 Responses

  1. Lammelåret

    October 2, 2012 21:41

    Så moro for deg!
    Jeg synes det er bra at de spiller på bloggere, jeg har sett det før. Det bidrar til at “folk flest” blir klar over at blogg kan være seriøst og verd å bruke tid på. At de oppfordrer bidragsytere til å delta i diskusjonen er ikke noe nytt. Det har Aftenposten gjort lenge.

    Skal innom og følge debatten! Godt at du sier ifra.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Enig, det er kjempebra at de bruker bloggere. Vi er jo mange med skrivetrening og meninger! Hvis andre folk får øynene opp for gode blogger, er det jo en kjempebonus.
    Frøken Makeløss siste bloggpost: Se hvor flink jeg er!My Profile

    [Reply]

    Reply
  2. Mali

    October 2, 2012 21:52

    Hei, så bra og interessant innlegg. Absolutt det bedre i denne lykke-debatten på nett, som jeg synes er veldig enten-eller. Godt poeng at man også har et ansvar for leserne sine, for det har man faktisk. Man har et ansvar for å vise fram flere aspekter av samfunnet (deg selv, hjemmet ditt) Jeg har for eksempel skrevet et innlegg at jeg hater å bake. Ganske intenst, faktisk.

    Noen ganger lurer jeg på hva som foregår med de som blogger et stearinlys fra fem forskjellige vinkler. Har de ikke en partner? Synes denne partneren det er ok at veggene er lilla og at det skiftes puter hver fjortende dag og at all nips settes i grupper? Det er kanskje mye godt sexliv i mintgrønne lyslenker fra Rice.

    Det burde ha eksistert en egen blogg-varsomt-plakat. Kanskje det kommer?

    Jeg prøver selv å balansere mellom det personlige og det private på bloggen, og det tror jeg også kan være en nøkkel til ansvar – både for meg som forfatter av bloggen, og leseren.

    Ha en fin kveld!

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Hahaha! Takk for fin kommentar og noen fantastiske formuleringer! Jeg møtte Liv-Inger (http://livingersblogg.blogspot.no/) for første gang forrige uke og hun skrøt av bloggen din. Nå skjønner jeg hvorfor og gleder meg til å løpe inn og lese mer på Arctic Mum!

    Men tilbake til det du skriver. Jeg lurer også på hva mennene til en del interiørbloggere tenker. Syns de det er helt ok å leve i et hyperfeminint hjem? Min mann er særs lite opptatt av interiør, men aldri i verden om jeg hadde fått gjennomslag for utstrakt bruk av rosa, blonder og engler hjemme. Selv Audrey Hepburn-bildet mitt måtte jeg noe molefunken ta med meg på kontoret. Men det er kanskje som du sier; at det er mye godt sexliv i mintgrønne lyslenker fra Rice (hahaha!)

    Jeg vil nok be deg om å vær veldig forsiktig med å ønske deg Blogg-varsomt-plakat. Thomas Moen prøvde å lansere en bloggplakat for et par år siden, til stort rabalder. Med rette (rabalderet altså). For det er noen åpenbare problemer der, sånn som hvem er i posisjon til å utarbeide en slik plakat som skal gjelde for en så stor og heterogen gruppe? Og hva skal skje dersom noen bryter reglene? Du kan forøvrig lese plakaten her: http://thomasmoen.com/oppdatert-versjon-av-bloggplakaten/ Den bærer preg av at Moen har jobbet mest med unge rosabloggere – fokus er veldig på sponsorer og reklame..

    Ha en fin kveld du også!
    Frøken Makeløss siste bloggpost: Se hvor flink jeg er!My Profile

    [Reply]

    Reply
  3. Ellen

    October 2, 2012 22:28

    Svarer med dette innlegget mitt: http://ellensoase.blogspot.no/2012/09/kvinnesysler-ogsa-nar-de-begas-av-menn.html
    Og siterer sånn noenlunde Knut Nærum som lurer på hva det er med kvinner som får dårlig samvittighet av hva andre kvinner gjør. Menn føler seg ikke misslykket når en annen mann gir ut en bok om ved, selv om de selv ikke stabler ved like fint som ham!
    Ellens siste bloggpost: KOMMENTATORTOPPEN FOR SEPTEMBERMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Da kan man like gjerne si; hva er det med kvinner som gjør at vi trenger konstant påfyll av positive tilbakemeldinger på det vi gjør?

    Jeg leser bloggposten din slik at vi som lesere også har et ansvar. Det er jeg helt enig i. Men det ene utelukker ikke det andre. Skriver man en offentlig blogg, må man også ha leserne i bakhodet.

    Ellers tenker jeg jo at det er supert at du ikke lar deg påvirke av all flinkheten rundt deg. Du er jo en sterk og tydelig dame – bra for deg! Men det er ikke alle som er slik. Jeg vet at vi er flere som blir påvirket at det vi leser. Det må vi til dels ta ansvar for selv – men til dels kan vi også stille krav til dem som skriver.

    [Reply]

    Ellen Reply:

    Joda, jeg lar meg påvirke jeg og. Men det er nok litt forskjellig hva vi føler som press utifra hvem vi er, og hvor vi er i vår personlige prosess.

    NRK yttring lurte på om jeg ville skrive en kronikk til svar, så det holder jeg på med. Har også sendt deg en mail.

    Jeg er selvsagt enig i at vi som skriver har et ansvar.
    Ellens siste bloggpost: HVA ER EN DÅRLIG MATPAKKE – OG HVA ER EN BRA?My Profile

    [Reply]

    Reply
  4. underveis

    October 2, 2012 23:23

    Så flott at du har fått skrive på NRK – jeg har vært innom :-)
    Jeg velger meg selv – stort sett – de mer sammensatte og nyanserte bloggene – jeg henter lite fra de som tar bilde av neglelakken sin eller lyslenkene sine, og bruker ikke tid på dem. Men jeg synes heller ikke at jeg kan (eller vil) kreve av dem at de skal legge ut et helhetlig og nyansert bilde av “hele livet sitt”. Det finnes all verdens av blogger. Alle er selektive på en eller annen måte. Det er ikke mer helhetlig om en forteller at en ikke liker å bake enn om en dropper hele baketematikken. Det er alltid noe vi velger å presentere – og noe vi holder unna bloggen. At noen for eksempel velger å vise fram ei kake eller perfekte negler – eller fortelle om noe bra de har fått publisert – det mener jeg går helt fint.
    MEN – jeg er helt enig i at vi skal ta metaperspektivet på dette også – hva innebærer det for oss som samfunn – eller kultur – all denne poseringen og publiseringen og iscenesettelsen av oss selv. Forsvinner “livet” og de ærlige betroelsene – eller har vi dem også – ved siden av bloggene? (For jeg venter ikke å få “hele mennesket” -selv i en blogg jeg følger over tid – jeg vet jo at dette er et utvalg, en presentasjon – livet må jeg vel finne andre steder…)
    underveiss siste bloggpost: hverdagsferieMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Takk for det! :-)

    Vi har alle behov for å føle oss flinke og få tilbakemeldinger på det. Jeg gjør det jo også selv. Men det betyr ikke at det er uproblematisk at mange bare forteller om det de er flinke til. Hver for seg gjør de jo ikke en flue fortred, men tilsammen er de med på å prege vår oppfatning av hva som er normalt.

    [Reply]

    Reply
  5. Myoko Onoko

    October 3, 2012 00:11

    Skal vedde på at jeg er den ALLER FINKESTE av alle de flinke bloggerne til:
    Å rote.
    Å utsette oppvasken.
    Å spise Fjordland til middag.
    Å gi beng til skippertaket tar kvelertak rundt halsen min.
    Men selvbildet er ok – for jeg er et av Guds lille lam og duger ,har han sagt,min Gud.

    [Reply]

    Reply
  6. Myoko Onoko

    October 3, 2012 00:15

    Guds små lam -dere duger bra dere også.Alle sammen.
    Hva skjer om det blir matvarekrise og ingen får tak i mel og sukker til cupcakes lenger? Slik som under 2 verdenskrig….ta av rosabrillene og følg med på nyhetene,girls.

    [Reply]

    Reply
  7. Myoko Onoko

    October 3, 2012 00:19

    Russerne skal foreta test av gamle atomvåpen i farvannet ikke langt unna Finnmarkskysten. ier nyhetene idag.
    Er det et større problem enn vellykkede rosinboller, eller hva? Radioaktiv stråling er ikke barnevennlig.

    [Reply]

    Reply
  8. Camulen

    October 3, 2012 09:53

    Jeg likte kronikken din veldig godt, og du vet jeg synes det er viktig å drøfte påvirkningskraften bloggere har. Blogging er offentlig, så lenge man ikke har passordbeskyttelse, vel og merke. Da må man også ta inn over seg og være bevisst på hva man sier og ytrer, og på hvilken måte det skjer. Jo flere lesere, dess større ansvar.
    Camulens siste bloggpost: Om barn og søvn og lykkelig barndomMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Takk for det! Ja, man bør være bevisst. Og ikke minst bør man også være forberedt på at noen er uenige i det du skriver. Så lenge man velger å publisere offentlig, blir det vanskelig å reservere seg mot kritikk.

    [Reply]

    Reply
  9. Mammadamen

    October 3, 2012 10:25

    Hei Jorunn,

    så flott med innlegg på Ytring.

    Jeg synes denne debatten er interessant. Den blusser opp med jevne mellomrom, og jeg har ved anledning engasjert meg selv. Du vet dog jeg er uenig i din vinkling. Jeg synes blant annet det er meningsløst å angripe en gruppe mammaer som bruker blogg som en etterlengtet frisone i en hektisk hverdag.

    Det jeg også skulle ønske var at vi kunne debattere dette uten å trekke på de fordomsfylte myter omkring mammabloggingen. Mammabloggsfæren er så mye mer nyansert enn du beskriver, og jeg opplever formen din som både stigmatiserende og på grensen mot det harsellerende. Et godt eksempel er overskriften på dette innlegget. I din kritikk plasserer du deg paradoksalt nok også i den båsen du definerer mammabloggerne inn i. Jeg forstår sånn sett heller ikke helt hvor du vil hen … ?

    Karianne alias Mammadamen
    Mammadamens siste bloggpost: Hva leser du med barna nå?My Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Hei Karianne,

    Syns det er synd du mener at jeg angriper en gruppe mødre, det er ikke intensjonen. Jeg mener ikke å angripe noen, men jeg syns det er en interessant trend som trengs å diskuteres. Det er utrolig leit og frustrerende at hver gang diise tingene er oppe til diskusjon blir jeg (eller andre) anklaget for å være lite raus og å være ute etter å “ta” andre kvinner. Jeg er ikke ute etter å ta noen og som du sier; jeg selv er også en del av dette. Er jeg da ute etter å “ta” meg selv? Selvsagt ikke. Det må gå an å løfte blikket litt og diskutere mønstre, selv om man er en del av dem.

    Ja, mammabloggsfæren er nyansert. Det er jeg helt enig i. Og som jeg også sier i kommentarfeltet på nrk.no – dette er ikke en svart/hvitt-debatt. For noen, kanskje særlig de som har det svært vanskelig i livet sitt, er det å få være positiv på bloggen sin nærmest en nødvendighet for å komme seg gjennom dagen. Men for andre som sliter, er det like avgjørende å få oppleve at de ikke er alene om å ha det vanskelig.

    Det må gå an å sette søkelyset på en trend, uten at man samtidig må diskutere alt annet. I denne kronikken skrev jeg om alle de som har et veldig positivt fokus på bloggen sin. Det fins andre som ikke har et positivt fokus på bloggen sin, akkurat som at det fins mange som ikke blogger overhodet. De var bare ikke tema denne gangen.

    Når det gjelder overskriften så er det Nrk som har satt den selv. Jeg har selvsagt godkjent den, men det var med forståelsen for at de har behov for å sette ting på spissen. Nyanserte overskrifter trekker sjelden mange lesere.

    [Reply]

    Mammadamen Reply:

    Selvfølgelig er vinkling og fengende overskrift viktig. Og det er jo nettopp denne vinklingen media har hatt på bloggere i alle år – først rosabloggere og nå mammabloggere. Jeg er egentlig veldig overrasket over at du med så lang fartstid som blogger ikke benytter anledningen til å vise et mer nyansert bilde av bloggsfæren … .

    Og, ja, gjerne debatt! Men det blir vel ingen konstruktiv debatt av å diskutere hva ‘mennene til en del interiørbloggere mener’. Det er vel for dumt?

    Beklager å si det, Makeløs, men med denne vinklingen bygger innlegget ditt mest bare under de fordommene som eksisterer om bloggsfæren og ikke så mye mer, og som blogger synes jeg selvfølgelig det er trist.
    Mammadamens siste bloggpost: Hvor mediekompetent er barnet ditt?My Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Jeg syns denne diskusjonen blir litt rar når vi ikke diskuterer temaet i kronikken, men bare at jeg egentlig burde skrevet noe helt annet. Og jeg har heller ikke helt sansen for at du prøver å gi meg et slags moralsk ansvar for å fortelle verden om alle nyansene i bloggsfæren, fordi jeg “har så lang fartstid”, som du sier.

    Hvis du mener at noe helt annet burde skrives om bloggsfæren, så vil jeg på det sterkeste oppfordre deg til å skrive noe om det selv. Du er jo skrivefør som bare det og kan sikkert få en tekst inn på NRK eller andre steder. Ellen har jo allerede blitt oppringt av NRK Ytring og er nå i gang med å skrive et svar til min kronikk. Det er supert! Jeg diskuterer gjerne innholdet. Men jeg tror jeg herved setter strek for denne metadiskusjonen.

    Camulen Reply:

    Hmm, jeg oppfatter ikke kronikken til Jorunn som “nok et angrep” på mammablogger, men mer som et innspill på viktigheten av å være en bevisst blogger uansett sjanger.
    Camulens siste bloggpost: Om barn og søvn og lykkelig barndomMy Profile

    Frøken Makeløs Reply:

    Takk Camilla! Da leste du kronikken slik den var ment :-)

    Sparringmamma Reply:

    Hmm..

    Jeg håper du, Makeløs, ser at svarer ditt til Mammadamen her kunne vært en muffinsbloggers svar til deg?

    “Ansvaret for å presentere et større og riktigere bilde” …og ikke diskutere “tema” (enten det er muffins eller mammablogging) men helst at man skal skrive om noe annet. I såfall: gjør det selv!

    Er det ikke nøyaktig samme ordbruk du presentere for muffinsbloggerne som Mammadamen her kjører deg fast i?

    Dette kommer det faktisk, som du selv sier, ingenting godt ut av.

    Slutt å kritisere hverandre! Man starter ikke den snuoperasjonen ved å fortsette å kritisere andre!

    Det gjør man ved å finne blogger man liker og heie på dem.

    ..derfor trekker jeg meg stille ut herfra…

    …eller blir med i en skikkelig cat-fight! Ha ha!
    Sparringmammas siste bloggpost: Har vi plass for omsorgsyrkene?My Profile

    Reply
  10. underveis

    October 3, 2012 11:45

    Dette blir kanskje like “firkantet og overforenklet” – som mye annet i denne debatten – men, jeg prøver – ad dette med å løfte blikket og debattere også det en selv er en del av… Ja, en del (av oss) bloggere liker å løfte blikket og se hva ting og tang har å si også på et samfunns- og makroplan. Vi drøfter og diskuterer og vi er jo ordmennesker og nyanserer og setter i perspektiv osv osv – og vi liker den måten å skrive og blogge på.
    Men – så finnes det da sikkert noen som greier seg fint med noen fine bilder av lysestaker og neglelakk og roser i vase og nye knotter på den gamle kommoden…. – det er rett og slett bare litt kos og fri – og som ikke bryr seg om eller er vant til slike “løfteblikket-debatter”. Og da er jeg nok litt enig med mammadame-Karianne at hvorfor skal nå akkurat disse tas?! Kan de ikke få være i fred og “kose seg” med sine fine bilder som de viser fram til en form for utvidet, selvvalgt venninnegjeng på nett. For meg blir slike blogger såpass enkle at jeg klarer ikke å se hva det kan true. Det er klart at livene til disse bloggerene også handler om mer enn de lysestakene – men det skjønner jo alle. De selv og leserne deres også…
    Og så kan en heller gå løs på og kritisere de som med mer kommersielle interesser presenterer urealistiske og heseblesende idealer gjennom blader, kurs, bøker, foreldremøter (!!), forskningsformidling (ja, det også) osv..
    underveiss siste bloggpost: mer komplisert enn oppdragelsesstil…My Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Altså. Det er ingen som skal “tas”. Ingen. Men så lenge man publiserer på en offentlig blogg er man med i offentligheten. Dersom man ikke har en passordregulert blogg, så blogger man ikke -som du sier- for en selvvalgt venninnegjeng på nett. Er bloggen åpen, velger man ikke sin lesere. Lenking og Google sørger for at det rett og slett ikke er mulig. Utfordringen er til dels at det stort sett er medlemmene i disse “veninnegjengene” som legger igjen kommentarer. Derfor er det fort gjort å glemme alle de andre som leser. Men det er faktisk slik at de aller, aller fleste som leser blogger (eller er på Twitter, Facebook…) aldri sier noe selv. De bare konsumerer. Men de blir påvirket. Ikke av én blogg, men av summen av blogger.

    Ja det er visst mer stuereint å kritisere blader, bøker osv. Kanskje fordi de som står bak ikke tar kritikken så personlig? Og jeg er helt enig i at disse er en del av pakka, absolutt. Vi skal ikke glemme dem. De trekker i samme retning og har som du sier kommersielle interesser. Men nå diskuterer vi bloggere.

    [Reply]

    underveis Reply:

    Bare en presisering… Jeg mente ikke at vi velger lesere selv – når vi publiserer ut i den vide verden. Men leseren velger selv å være en leser – det er selvvalgt – og folk oppsøker litt det vi vil. Såpass respekt for folks egen evne til å velge fjas, idyll, tragedie, analyse – eller en tur i skauen eller ned i sofakroken… – får vi jo ha…
    underveiss siste bloggpost: Positiv i pøsende regn…My Profile

    [Reply]

    Reply
  11. Mr. W

    October 3, 2012 17:28

    Hørte deg som ved et slumpetreff på radioen i dag. Føler jo at jeg kjenner deg litt siden jeg har fulgt bloggen og livet ditt nesten helt siden oppstarten. Synes en av de fine tingene med bloggen din er den gode tonen og den positive innstillinga bak bloggingen. Slår en på Dagsnytt får en krig, vold og tragedier. Slår en på Frøken Makeløs får en gjennomtenkte hverdagshistorier i et nesten poetisk språk med nesten kunstneriske illustrasjoner ;-)

    Og jammen var du ikke akkurat slik jeg tenkte meg muntlig også. Positiv, lett reflekterende og down to the point. Ellers hyggelig å se at du holder liv i bloggen selv om det ikke er daglig blogging lenger. Tror mange setter pris på det Frøkna :-)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Hei du! Så gøy at du fikk det med deg. Nå om dagen er det nok lengre mellom de poetiske hverdagshistoriene (takk for den, føles litt ufortjent men veldig hyggelig) er jeg redd. I tillegg vil nok enkelte være uenig i den positive tonen, hvertfall akkurat nå :-)

    Positiv, lett reflekterende og down to the point er absolutt en beskrivelse jeg kan leve godt med. Så takk!

    [Reply]

    Reply
  12. Heidi

    October 3, 2012 18:52

    Jeg veksler mellom å være enig i tankene til Underveis og å se på glansbildebloggingen som et problem. Jeg er opptatt av at hvert enkeltmenneske skal være bevisst sin egen makt og ikke minst hvilket potensiale for påvirkning de har gjennom egne valg. Hver enkelt er med på å bestemme veien videre, og da er det ikke likegyldig at et stort antall bloggere støtter opp under en glansbildenorm. (Ikke minst en glansbildenorm som gjerne kombineres med en høy grad av materialisme og konsumerisme.) De kommersielle aktørene er selvsagt viktige, og deres påvirkningspotensiale er større, men alle har et ansvar.
    Heidis siste bloggpost: Om å bygge opp et matlagerMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Takk for kloke ord. Jeg er helt enig med deg, vi er alle ansvarlige for hvordan veien – og samfunnet – går videre. Det betyr jo selvsagt at vi som konsumenter må ta ansvar for våre egne reaksjoner på det vi leser, men også at vi som produsenter har et ansvar overfor leserne. Alle er med å bidra i fellesskapet og den totale summen holdninger og handlinger bestemmer til syvende og sist hvilket samfunn vi får.

    [Reply]

    Reply
  13. Morten Besshø

    October 4, 2012 10:35

    Flot tekst – bruker flere av disse eksemplene i egne foredrag om sosiale medier i arbeidslivet i tilleg til mine spontane oppgulp fra mine sosialantropologiske selvstudier publisert i egen blogg.
    Puhh.
    Det ble en laaaang setning men på den annen side så er torsdag en lang dag.
    Det sies at verden går framover …

    Mvh
    Morten Besshø // mortenbessho.wordpress.com
    Morten Besshøs siste bloggpost: SmilMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Takk Morten, det var hyggelig å høre! Lange setninger må til noen ganger :-)

    [Reply]

    Reply
  14. Mormor

    October 4, 2012 12:36

    DA var vi der igjen. Like sikkert som høsten kommer, kommer metaperspektivet på blogging inn og påvirkningskraft. Det synes jeg er morsomt. Jeg tror vi har hatt omtrent den samme diskusjonen minst en gang før. Og jeg sier denne gangen omtrent det samme som jeg sa da.
    Vi velger, som blogglesere, hvilke blogger vi leser. Vi vender tilbake til dem som vi føler oss komfortable med. Noen ganger er vi utenfor egen komfortsone, når innholdet i en blogg skal evalueres.
    Glansbildeblogging har vel eksistert helt siden det ble vanlig å blogge. Jeg synes det er ok. Men jeg behøver ikke og velger ikke å lese dem. For bloggverdenen er stor og uendelig mangfoldig.
    Siden mange trenger bekreftelsen det gir å få positive tilbakemeldinger, på sin blogg. så la dem. Ofte er det et pustehull og et lite friminutt, de presenterer. Jeg ser du peker på påvirkningskraft ovenfor dem som “ikke fikser det” og som får et lavere eller blir mer usikre på grunn av glansbildene som presenteres. Det er jo nettopp det det er i mange tilfeller, Og det tror jeg også at de aller fleste lesere vet. Jeg undrer meg alltid på hvorfor vi skal mene så voldsomt om blogger?
    På den annen side. Jeg synes det er morsomt når jeg en gang i blant får tankene til å svive og tastaturene i sving. . Hos andre. Og som blogger, jeg velger mine poster etter hva som opptar meg der og da (jeg er fortsatt en lystblogger). Er det et politisk spørsmål, så blir det det. Vil jeg vise hvor vakker høsten er, blir det det.
    Noen bloggere er sjangertro, andre ikke. Jeg tror jeg har en hjerne til bruk og det regner jeg med at de som leser også har.
    Hvilken vinkling planlegger du for neste høst?
    Mormors siste bloggpost: Himmelsk? På hver sin måte.My Profile

    [Reply]

    Mormor Reply:

    Beklager, det falt ut et ord.
    “ikke fikser det” og som får et lavere eller blir mer usikre.”
    Det skulle vært
    “ikke fikser det” og som får et lavere selvbilde eller blir mer usikre”
    Mormors siste bloggpost: Himmelsk? På hver sin måte.My Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Hei,

    Skjønner at du er lei av debatten. Det er helt greit. Det er mange debatter jeg er lei også, om helt andre temaer. Sånn er det vel for de fleste?

    Du lar deg ikke påvirke. Du velger selv hvilke blogger du vil lese. Flott for deg! Da er du heldig og sikkert en sterk kvinne som er trygg i deg selv. Det betyr ikke at ikke andre blir påvirket av det de leser.

    Du lurer på hvorfor vi alltid skal mene så voldsomt om blogger. Vel, mange mener mye om andre medier også. Det finnes debatter og kronikker og masteroppgaver og forskningsstudier om dameblader, Hollywoodfilmer og reality-tv. Det er også interessant. Men så er det nå engang sånn at jeg er en blogger, derfor syns jeg dette med blogging er litt ekstra interessant.

    Jeg planlegger ikke bloggingen min et år frem i tid, jeg planlegger knapt en uke fremover. Så hva jeg vil blogge om neste høst – vel, den som lever får se :-)

    [Reply]

    Reply
  15. Usynlig leser

    October 4, 2012 15:45

    Jeg er altså en av de mange “usynlige leserne” som aldri (ok, en gang tidligere da) legger igjen kommentarer på bloggene jeg leser. Men tenkte det kunne være fint med innspill fra akkurat en som meg:-)

    Jeg har vært innom ganske mange blogger, både for underholdning og inspirasjon, og da også mange av disse glansversjonene av mammablogger. Det jeg savner mest er nyansene (det gjelder de fleste blogger). Det er jo ikke sånn at det enten er totalt kaos eller prikkfritt i heimen til de aller fleste. Hvorfor kan man ikke slenge inn et bilde av den brente middagen ved siden av muffinsene (å kun vise frem den brente middagen blir for meg like feil, bare så det er sagt)? (Og der må jeg bare slenge inn at jeg syns du klarer den balansen veldig fint, jada litt skryt må med!).

    Når det er sagt så føler jeg selv at jeg “fikser” å lese sånne blogger (lager ikke stjernematpakker og lever veldig godt med det). Jeg, en ganske normal mamma, vet at jeg ikke er alene om å lese blogger, og at alle er forskjellige, men har man noe grunnlag for å si at mange “ikke fikser det”? Og vil de “fikse det” bedre dersom man endrer glansbildebloggene? Vil man ikke da bare finne andre ting å strekke seg etter?

    Veldig interessant dette her, jeg håper andre “usynlige lesere” også blir med i debatten:-)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Kjære Usynlig leser, så fantastisk at du tar deg tid til å dele dine tanker! Skulle virkelig ønske flere slike som deg gjorde det samme.

    Nyansene er akkurat det jeg også savner. Det er jo ikke slik at jeg lengter etter å lese om klaging og sutring og bæsjebleier. Men det bildet av den brente middagen – ved siden av de perfekte muffinsene – det skulle jeg gjerne sett. Og aller helst sammen med en dose selvironi, undring eller innsikt på et eller annet nivå. Veldig, veldig stas at du syns jeg fikser balansen, det er noe jeg strever etter å klare!

    Såvidt meg bekjent fins det få – om noen- studier på hvordan blogglesere påvirkes. Men det finnes blant annet en studie som er gjort ved et universitet i Madrid som går på hvordan vi påvirkes av å lese våre venners statusoppdateringer. Den viser at de med mange Facebookvenner (jeg vet ikke hva de kategoriserer som “mange”..) skårer merkbart dårligere på spørsmål om hvor tilfredse de er i eget liv, hvor lykkelige de er osv rett etter at de har vært inne og lest sine venners vellykkede statusoppdateringer. De med få venner blir ikke påvirket, fordi de blir ikke eksponert for like voldsom lykke på Facebook.

    Det er rimelig å anta at det er en overføringsverdi fra denne studien til blogglesere. Det forteller meg at vi blir påvirket av det vi leser. Og jeg er ikke det spor overrasket.

    Ja, håper flere følger ditt eksempel!

    [Reply]

    Reply
  16. MM

    October 5, 2012 22:16

    Hei Jorunn! Jeg synes du tar opp en viktig problematikk. Mitt eget rasende misfoster av en mammablogg oppstod som en direkte reaksjon, ikke bare på det rosa cupcakes-tyrraniet, men også på alle de stereotype forventningene som ble tredd ned over hodet mitt da jeg ble gravid. Alt jeg skulle og måtte føle og mene og gjøre for å være en god og riktig gravid, en god og riktig mor. Fra blader, magasiner, informasjonshefter, bøker, helsestasjon, familie og bekjente. Det føltes kvelende og alt annet enn konstruktivt i en nokså sårbar periode av livet. Det er sant at man selv velger i hvor stor grad man vil oppsøke dette. Men noe kommer man bare ikke unna hvis man ønsker å forberede seg på foreldretilværelsen. Jeg tror at mange som føler seg usikre i foreldrerollen oppsøker blogger og andre medier for å bli tryggere, men at det motsatte ofte skjer. Man føler at man ikke er god nok, at man ikke strekker til. Dette er selvfølgelig ikke intensjonen til de bloggende, men det kan være en konsekvens av en litt overdreven fokus på det perfekte liv i det perfekte hjem.

    [Reply]

    Reply
  17. Karin

    October 8, 2012 22:00

    Jeg setter pris på ditt engasjement for å “beskytte lesere” – bloggeres ansvar for å gi et mer sammensatt og uglorifisert/”riktig” bilde av sin hverdag som er oppnåelig for andre. At bloggere må være ansvarlig for og tenke over innholdet og hvordan det påvirker andre. Jeg ser unge, vakre motebloggere med veldig dyre klær og tenker det er viktig å “beskytte” deres unge tenåringslesere som ser opp til dem. Jeg tror imidlertid (og håper) at vi litt eldre, kanskje har litt mer selvtillit i møte med andre og vet, at bloggere som alle andre, har noe de er skikkelig gode , kan vise frem og som man kan bli inspirert av. “Jeg behøver ikke se støvkornene bak døra, men den lampen i kjøkkenkroken – den var kul”. Jeg har selv et lite knippe bloggere som jeg følger for skriveferdigheter (dagsaktuelle tema, humoristisk vinkling på hverdagen), mote eller interiør. Cupcakes leser jeg om en gang i året, til barnebursdagsinspirasjon (uten at mine blir på langt nær så flotte, men iallefall bedre enn uten inspirasjon). Ingen har alt, eller dekker alt. Ingen er gode på alt. Eller motsatt de fleste av oss er gode på noe. Om iallefall middelmådige (og jeg er stort sett fornøyd med det). Jeg har tro på at de fleste lesere har den innsikten. Jeg er imidlertid takknemlig for at du står opp for for de som ikke har det, og som en påminner til bloggere om å være bevisst innholdet i bloggen, og hvordan det påvirker andre.

    …og er du innmari god på cupcakes, sette sammen antrekk eller skrive gode tekster, synes jeg det er fint at det finnes et forum der du kan vise det frem og få skryt for det! Litt skryt i hverdagen, har jeg stor tro på. Forsøker i allefall i den virkelige verden, å gi komplimenter til venner, familie og kolleger hver dag – tenke fine tanker om andre høyt. Se hvor flink du er! Du er flink til å skrive, flink til å debattere, få andre engasjert og gi nye nyanser til andres meninger. :)

    [Reply]

    Reply
  18. Sparringmamma

    October 9, 2012 14:17

    Hei!

    Den store debatten om “mammablogging” som “normale” medier har dratt med ut i virkeligheten, er årsak til at jeg har blitt nysgjerrig på denne mystiske, omdiskuterte “parallelle” virkeligheten på nettet.

    Et av de første innleggene i egen blogg handlet nettopp om dette fenomenet, som vi tydeligvis har et uendelig stort behov for å mene noe om. Her mener jeg (som nevnt i en kommentar over) som Nærum at vi kvinner ser ut til å være i en spesielt sårbar situasjon, som må vokte oss vel for hva vi sier, gjør og mener (både i virkeligheten og i blogger) i frykt for at det sitter en eller annen og blir støtt. . Merkelig egentlig! Her har vi en jobb å gjøre! Ikke ved å kritisere hverandres blogger, men ved å ha forståelse for at vi er opptatt av ulike ting og er forskjellige, eller hva..?

    Som i verden ellers, presenterer man de sidene av seg selv man er mest komfortabel med, finner andre som liker det samme, eller ikke og utvikler seg og sin sosiale verden ut fra det. Mammabloggene er jo så uendelig mye mer enn cupkakes, interiør og perfekte hjem! Jeg er egentlig en smule irritert over at mangfoldet ikke oftere kommer fram. Hver morgen starter jeg bl.a. med dikt fra http://www.diktugla.wordpress.com – fantastisk og ikke mye overfladisk akkurat.. Blogger om bakst og interiør styrer jeg glatt over, av den enkle grunn at det overhodet ikke interesserer meg.

    Hvorfor bruke så mye energi på å kritisere bloggere som sier, mener og viser feil? Hvorfor ikke heller finne, løfte fram og bruke tid på de man liker? For egen del, gjorde jeg dessverre det samme, og angrer meg fremdeles. Derfor har jeg altså lagd min egen blogg. Lik den eller ei.

    Derfor er jeg som jeg er. Lik det eller ei.
    Sparringmammas siste bloggpost: Har vi plass for omsorgsyrkene?My Profile

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


− 6 = one

CommentLuv badge