Se, så god moral jeg har!

, , 40 Comments

SampleDailies

I det siste har jeg snakket mye om kjøp og salg av bolig, takster, prisantydninger og salgssummer med venner og kollegaer. Og det hender jeg tar meg i å forklare litt for nøye hvorfor vi valgte å kjøpe det huset vi gjorde – og at vi kunne kjøpt et mye dyrere hus hvis vi ville. Vi kjøpte ikke det huset fordi vi ikke hadde råd til noe dyrere – det var et bevisst og gjennomtenkt verdivalg.

Helt idiotisk, selvfølgelig.

Hvorfor gjør jeg det? Kanskje fordi boligen er det fremste statussymbolet vi har. Der viser vi frem vår kjøpekraft, status, lønnsnivå og gode smak. Annenhver nordmann pusser opp hjemme denne våren. Hvert år bruker vi 60 milliarder kroner på å bytte ut fullt brukbare kjøkken og male gangen en nyanse lysere. Temmelig vilt.

Normen for den norske middelklassen er å tjene stadig mer penger, sånn at vi kan kjøpe stadig større hus og skaffe oss stadig dyrere forbruksvaner. Men store hus rommer mye rot. Rekk opp hånda den som har ubrukte klær i skapet? Støvete sportsutstyr på loftet? Mistet oversikten i kjelleren?

I 2009 kastet nordmenn 130 000 tonn klær, hvorav 11 000 tonn gikk til Fretex og andre gjenbruksordninger. Siden 1990 er importen av sportsutstyr femdoblet, klær mer enn fordoblet og møbler mer enn tredoblet.

Og shopping er gøy, så klart. Vi fortjener det jo! Men hvor lenge varte gleden over den forrige genseren du kjøpte?

Hvis det er noe som kan trumfe statussymboler, er det god moral og edle hensikter. Derfor kan vi holde ut et helt år uten å kjøpe nye klær, hvis vi bare får lov til å fortelle verden hvorfor vi ser litt mindre freshe og smashing ut enn vi ideelt sett ønsker å være.  Sheena Matheiken (bildet over) bestemte seg for å bruke den samme kjolen hver dag i et helt år (og så fabelaktig ut hver eneste av de dagene) – men passet samtidig på å lage et fancy prosjekt av det på nett. Og jammen ble hun kjendis og bygget karriere og ble nominert til Årets kvinne 2009 av Elle Magazine i samme slengen, gitt.

Nå mener jeg ikke at Sheena Matheiken og de norske kjøpestopp-damene er dårlige mennesker med uærlige hensikter. Tvert i mot har de sikkert både god moral og hjertet på riktig sted. Men statussymbolene står så sterkt i samfunnet at det er nærmest umulig for middelklassen å gi slipp på dem uten å samtidig hevde sin moralske overlegenhet. «Ok, så har jeg ikke sesongens must-have, men det er fordi jeg har gjort et etisk og moralsk høyverdig valg – ikke fordi jeg ikke har råd».

Vi har altså valgt å kjøpe rekkehus i stedet for enebolig. Og det er ikke fordi vi ikke har råd til enebolig, hvis du trodde det. Dessuten skal vi pusse opp.

(Denne måneden har jeg en artikkel på trykk i Henne om amerikanske Tammy Strobel, som har foretatt en fascinerende reise fra stressa, misfornøyd og tidsklemt til lykkelig, balansert og glad. På veien har hun kvittet seg med nær sagt alle eiendeler, startet eget firma og flyttet inn i et 12,5 kvadratmeter stort hus på hjul. Sært – men også inspirerende. Og; i likhet med alle oss andre, skriver Tammy selvsagt om verdivalget sitt på nettet. Les bloggen hennes her).

Illustrasjon: The Uniform Project


 

 

40 Responses

  1. Ellen

    April 24, 2013 09:28

    Og moralen er: Ikke puss opp huset, gå i den samme kjolen et helt år, selg alle møblene dine, lås inn bilen, gi fan i alle statussymboler, men for Guds skyld, ikke fortell det til noen!!!

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Hm, hvem sin moral er det?

    [Reply]

    Ellen Reply:

    Det var vel litt det jeg leste ut av innlegget ditt, at det å fortelle høyt om sine maralske vurderinger og valg, gjør selve den moralske handlingen mindre verdifull. Men i kommentarene dine ser jeg at du kanskje var ute i et litt annet ærend.

    Men jeg synes ikke det er noe særlig problem at man snakker og står for sine moralske valg. Det at man velger rekkehus når man kan kjøpe villa, ja, toppers, spør du meg. Og jeg tror også det er bra å snakke høyt om det, nettopp for at andre folk kan komme på litt bedre tanker. På samme måte som jeg synes det er greit å si at jeg er hjemmeværende og har universitetsutdannelse. Det er klart det hever min egen status, men mye viktigere er det at jeg viser at det er mulig å blåse i karrieren og velge anderledes selv om man har tatt en lang utdannelse.

    At du selv får litt dårlig smak i munnen pga statusbehov e.l., tja, det er et dilemma du får leve med (og det var vel kanskje det du prøvde å si). Jeg synes det er viktig at alle som tar utradisjonelle valg, er kreative eller moralsk bevisste faktisk snakker høyt om det. Vi trenger de stemmene, så la oss klappe dem frem!!

    [Reply]

    Reply
  2. Ida

    April 24, 2013 09:42

    Bra innlegg! Liker at du kan kritisere andre og samtidig ha selvinnsikt. Sjelden vare! Det å måtte forsvare egne valg, spesielt hvis de er annerledes enn hva som forventes av en, tror jeg er noe alle konfronteres med, uansett klassetilhørighet og status. Men du kan nok ha rett i at det er middelklassen som oftest opplever det. Selv har jeg helt ærlig aldri vært opptatt av hverken mote, interiør eller oppussing (synes det siste ofte grenser til galskap), men føler heller ikke at det forventes av meg heller. Og godt er det ;)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Det var et staselig kompliment, takk! :-)

    Vet ikke om middelklassen oftere må forsvare egne valg – men kanskje middelklassen i større grad enn andre konfronteres med valg? Og da mener jeg valg både som privilegium og som byrde. Men kjenner jeg er på litt tynn is her..

    [Reply]

    Reply
  3. Ine

    April 24, 2013 09:47

    Jeg tror det er litt lettvint å si at folk promoterer shoppestopp, gjenbruk og lignende for å flashe god moral og edle hensikter. Mulig jeg er godtroende, men jeg tenker at de som skriver om shoppestopp, gjør det for å inspirere andre til å tenke over eget forbruk. Det kan neppe skade i forbrukssamfunnet vårt.
    Ines siste bloggpost: Se min mage (uke 28)My Profile

    [Reply]

    Monica Reply:

    signerer denne

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Jeg tenker at det sikkert er litt begge deler. Og som jeg skrev i innlegget, så er jeg ganske sikker på at de har både god moral og hjertet på riktig sted. Men det som er interessant (syns jeg) er at statussymbolene er så viktige i samfunnet at det er vanskelig å droppe dem uten å erstatte dem med noe annet – i dette tilfellet god moral.

    [Reply]

    Reply
  4. Maja H

    April 24, 2013 09:48

    Veldig godt observert (som alltid) Frøken! Jeg er ikke på shoppestopp, men prøver å bevisstgjøre meg selv på forbrukmønstrene mine og ender opp med å blogge en del rundt akkurat dette. Blant annet har jeg månedlige oppsummeringsinnlegg som går på hva jeg har brukt penger på, og om hvorvidt de var bra kjøp eller ikke. Jeg tenker at det er en god greie for både min egen del og for at blogglesere skal se at gjennomsnittsbloggeren faktisk ikke brenner av lønna si på fem par sko og en tur til Karibien hver måned, samtidig som det ofte fremgår at jeg ikke på noen måte alltid greier å holde meg til idealene som jeg setter meg. Det er min egne lille variant av trenden, og den som passer meg best.
    Maja Hs siste bloggpost: Instagram intermissionMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Vi blogger jo om det vi er opptatt av og akkurat nå er det visst mange som er opptatt av å ha en litt mer bevisst holdning til forbruk. Det er jo bra! Og jeg er enig i at det er et poeng å vise bloggleserne at ikke alle bloggere har stappfulle walk-in closets. Jeg liker bloggen din veldig godt! :-)

    [Reply]

    Reply
  5. Rullerusk

    April 24, 2013 09:52

    Ja, det er påfallende hvor fristende det er å skulle markere sin glødende moral på nettet. Jeg har null klesshopping i 2013 som nyttårsforsett (og har foreløpig klart å holde det), og har flere ganger vært fristet til å poste noe om det på facebook. Men så har jeg latt være fordi jeg gjennomskuet meg selv og innså at jeg egentlig bare hadde lyst til å skryte av hvor innmari prektig og miljø/økonomisk bevisst jeg er. Og ettersom jeg faktisk har skapet stappafullt av fine klær så går jeg altså rundt og er utrolig prektig, men ingen legger merke til det. Men nå har jeg i det minste fått skrytt litt her.
    Jeg liker forresten også å fortelle at vi bor i en liten leilighet fordi vi ikke er opptatt av statussymboler som hus og hage. Men da går jeg jo i fella igjen fordi vår lille treroms blir statussymbol på hvor lite materialistiske vi er. Er ikke så greit. ;)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Hehe, alltid godt å få det ut! Dette med å skryte av seg selv er ganske universelt menneskelig tror jeg. Vi har vel alle behov for å fremstå i et godt lys? Men det er en dobbelhet der som er veldig interessant, syns jeg.

    [Reply]

    Reply
  6. fru storlien

    April 24, 2013 10:16

    Det fine med mye av det du skriver er at jeg er både enig og uenig og at du får meg til å tenke.
    Her i huset prøver vi å være sånn noenlunde bevisste, men uten å gå i fariseerfella som jeg kaller det ( se, så flink jeg er). Jeg tenker at våre valg er våre valg; hvis vi velger å spise økologisk på heltid, stoppeshopp, eller whatever, så er det i bunn og grunn vårt eget valg og ikke noe vi trenger å gni inn i fjeset på andre .
    Men, likevel. Jeg blir påvirket av andre, så selv om det aldri noensinne blir stoppeshopp her, så mye handler jeg faktisk ikke, så er jeg påvirket til å tenke mer gjennom hva jeg drar med meg hjem. Så, todelt. Takk for at andre påvirker meg, men de trenger ikke kvele meg med informajson om sine prosjekt i godhetens tjeneste.
    fru storliens siste bloggpost: #bunadMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Får jeg deg til å tenke jeg er veldig glad! Vi trenger jo slett ikke være enige bestandig :-)

    Ja, jeg tror nok også at disse shoppestopp-bloggene osv kan bidra til å påvirke andre til å kjøpe mindre og bli mer bevisste forbrukere. Det er jo absolutt veldig bra!

    [Reply]

    Reply
  7. Heidi

    April 24, 2013 11:51

    Dette er noe jeg har tenkt mye på, både fordi jeg er opptatt av alle disse “en bedre verden”-greiene og fordi jeg blogger om det. Prøver å være bevisst balansen mellom nyttig formidling av at det går an å velge annerledes og skryting. For miljøinitiativ er blitt en skrytegreie, og det ser man f.eks. på den enorme oppmerksomheten som gis handling av brukte klær og møbler, hvor mange handler like mye som før, og derved ikke har konfrontert sin egen forbruksdemon, men da brukt, og så kan de (vi!) vise frem dette slitte brukte og snakke om tingenes sjel og hvor fælt materialisme er. Og så er det alle miljøgimmickene som Earth Hour og sånt, som jo er ment godt, men blæ!
    Heidis siste bloggpost: Daglige milMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Haha, tingenes sjel ja. Finnes det en eneste reportasje i interiørbladene hvor man ikke snakker om hvor viktig det er å “mikse gammelt og nytt” eller “blande loppis-funn med moderne klassikere”? Og så de som snakker om at de endelig har “funnet sin stil” og den skal de ha for bestandig siden den er så klassisk. Hoho, det er jo kjempemorsomt. Men oida, dette ble en digresjon.

    På en måte er det jo også bra at miljøinitiativ har blitt noe man kan skryte av – det motsatte ville jo vært mye verre.

    [Reply]

    Reply
  8. GSHS

    April 24, 2013 12:09

    Jeg er alltid redd for å bli beskyldt for å smykke meg med valgene jeg tar og meninger jeg har. Men så går det sport i å slutte å farge håret, stoppe klær, bytte klær og ting og prøve å sette sammen klærne man har fra før til en ny garderobe. Det er jo morsomt, og så skal man ikke snakke om det?! Vanskelig ;)
    GSHSs siste bloggpost: GSHS ønsker å gjøre et kunnskapsbasert valg 9. september 2013 – del 1My Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Jeg tenker at det er umulig (og ganske meningsløst) å ikke snakke om de tingene man er opptatt av. Men formuleringen din – “å smykke meg med valgene jeg tar” – er interessant! Og bare ut fra det så gjetter jeg på at det hender du blir beskyldt for å være politisk korrekt? Som forøvrig er noe av det aller dårligste argumentet ever, snakk om hersketeknikk..

    [Reply]

    GSHS Reply:

    Og oppbrukt, vil jeg si! Politisk ukorrekt er det nye politisk korrekt ;)
    GSHSs siste bloggpost: GSHS ønsker å gjøre et kunnskapsbasert valg 9. september 2013 – del 1My Profile

    [Reply]

    Reply
  9. Kristine

    April 24, 2013 15:44

    Jeg tenker at det å ikke skrive om ting på nett også er et verdivalg, og jeg tror nok at mange, gjerne de som lar seg irritere over selvskryt på nett, sitter og klapper seg på skulderen og føler seg litt moralsk overlegen selv. Jeg tenker at for mange er det naturlig å dele, og for andre er det unaturlig. Folk er forskjellige, noen ønsker å være konforme, noen vil være i opposisjon og noen bryr seg ikke (og noen bryr seg men later som om de ikke gjør det).

    Som med alt annet er det best å finne en balanse man kan leve med, og som så ofte ellers er det måten man gjør det på som styrer om andre ser på det som “selvskryt/gimmick/oppmerksomhetssyke” eller bare å skrive om noen man har interesse for. Det er en balanse som kan være vanskelig å finne, på samme måte som å finne sin egen identitet er mye prøving og feiling (og det er jo den dette koker ned til: Hvem vil vi være?).
    Kristines siste bloggpost: Jeg vil bare gå her i fredMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Hehe, det har du sikkert rett i! :-)

    [Reply]

    Reply
  10. Gromykl

    April 24, 2013 17:52

    Gode poeng, og kjenner meg litt igjen. Vi har valgt å ha en liten leilighet + kun en bil i byen der *alle* har store hus med svømmebasseng, men er ikke fordi vi “må” altså, og føler også et behov av og til for å poengtere at det er et valg.. er bare tull selvfølgelig, men en desverre litt preget av det her “keeping up with the Jonesens”.

    Var såvidt innom bloggen som du nevte om Tiny House prosjektet, er jo litt sånn at så lenge man gjør det til en “greie” dette her med å redusere forbruket ja – man v e l g e r det, så er det så fint moralsk og beundringsverdig, er ikke like in med de som har et lite forbruk pga de MÅ og bor i en trailerpark..

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Ja, keeping up with the Joneses er veldig allment. Ikke så rart egentlig. Men jeg skulle ønske det var flere indikatorer vi målte suksess på – ikke bare økonomisk status. I vinter leste jeg Storeulvsyndromet av Thomas Hylland-Eriksen og der snakker han om filmen Origamijenta (som har også spiller i). Har du sett den? Origamijenta har et eksepsjonelt talent for å brette origami, men det er fullstendig verdiløst så lenge hun ikke kan tjene penger på det.

    Har vi som samfunn plass til talenter uten markedsverdi?

    [Reply]

    Gromykl Reply:

    Nei, ikke lest den, men skal sjekke ut – takk for tipset. Tror nok at det er mange ting som har status som ikke nødvendigvis koster noe, jeg beundrer de som klarer å finne sin nisje og sine holdninger og stå for de. For min del blir jeg kanskje litt både her og der, men ingenting er jo svart/hvitt, og det er vel litt sånn som kommer med alderen, det finnes ingen fasit på hvordan man skal leve.

    [Reply]

    Reply
  11. Lammelåret

    April 24, 2013 18:10

    Jeg synes folk skulle skrive om det de har lyst til og slippe å tenke og vurdere så uendelig mye først. Det er alltids noen som tolker meldinger/statusoppdateringer/blogginnlegg slik du gjør i dette innlegget, men også mange som ikke føler for å karakterisere og analysere det andre skriver og deler. Du var inne på å ta hensyn i forrige innlegg: Det kan bli for mye! Synes folk skal føle seg fri til å skrive det de har behov for, så får det være opp til oss som leser å hoppe over det som er uinteressant uten å legge så voldsomt mye i det.

    Hvis folk går inn for å redusere sitt eget forbruk så er det flott, ser ikke hvorfor vi ikke skal gi de ros for det?

    At villa skal være så stort kan jeg ikke skjønne: ER så mye mer arbeid med enn å ikke eie sitt eget. Er det ikke sånn at fritid er blitt en statusgreie nå da?
    Lammelårets siste bloggpost: Reality blog award og bloggtips til deg!My Profile

    [Reply]

    Heidi Reply:

    Men sett bort fra hvordan andre vurderer det som er skrevet, tror du ikke det er sunt for et skrivende og tenkende menneske å reflektere over hvorfor man velger å ta opp det en gjør? Noen ganger merker jeg at jeg ikke ønsker å skrive om en sak, en god sak, *fordi* det er en god sak, men fordi jeg ønsker å vise meg som et menneske som skriver om gode saker. Det er ikke en god motivasjon, den er egobasert, og det er aldri godt. Jødene graderer gode gjerninger. Jeg husker ikke nivåene, men det beste er altså de gode gjerningene som gjøres uten at noen andre får vite om det – jeg har sans for det og merker også nødvendigheten av å øve seg på å leve i det gode anonyme.
    Heidis siste bloggpost: Daglige milMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Ja, det er et spennende prosjekt å gjøre noe skikkelig bra mot andre mennesker – og så forsøke å la være å skrive om det på nettet eller fortelle om det til dem du kjenner. Men ikke nødvendigvis et poeng i seg selv, kanskje?

    [Reply]

    Heidi Reply:

    Nei, hvis det blir et poeng i seg selv, kan det jo bli nok en egogreie: “Ho-ho, nå er jeg virkelig moralsk viderekommen!” Det er vel en balanse her, tror jeg.
    Heidis siste bloggpost: Daglige milMy Profile

    Lammelåret Reply:

    Jeg ser ikke noe galt i å reflektere gjennom det skrevne ord om hvorfor man gjør som man gjør, tvert imot er det en bra ting som kan sette igang en dypere refleksjon som kan føre til dypere innsikt i seg selv og andre. Det ligger alltid motiver bak det vi gjør, men ofte er de skjult for oss. Jeg synes likevel det er i grenseland til ufint å tillegge folk motiver for status/blogginnleggg som handler om å vise seg fram. For noen vil det stemme, men for mange være direkte uriktig. Ikke alle er opptatt av status (her regner jeg også demonstrative handlinger for å vise at man IKKE er opptatt av status) eller å begrunne sine valg i den hensikt å få aksept fra andre. Jeg tenker at det viktigste er at man gjør det som gir tilfredshet og trivsel for seg selv og sin familie, samt at den økonomiske byrden ikke er så stor at det går utover den daglige livskvaliteten.

    Jeg tenker at vi skal være svært forsiktige med tillegge andre motiver for deres handlinger, eller tolke dem for mye. Det er en kjent sak at på andre kjenner man bare seg selv.. Og dersom man antar for mye kan det føre til at man lager sannheter om andre som overhodet ikke stemmer. Det kan være skummelt.
    Lammelårets siste bloggpost: 1. mai = en dag for fest og protestMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Interessant at du tolker innlegget mitt slik, det var ikke slik jeg mente det. Poenget mitt er at statussymboler er så viktig i samfunnet at det er vanskelig å droppe jakten på dem uten å erstatte dem med noe annet – som for eksempel vår gode moral. Derfor viser vi frem hvor moralske vi er på samme måte som vi ellers ville vist frem statussymbolene.

    [Reply]

    Reply
  12. underveis

    April 24, 2013 20:47

    Jeg tenker også – som Lammelåret – at en får prøve å skrive det en står for. Ikke tråkke på andre of course – men stå for sine egne meninger. Blogg og andre lavterskelspubliseringsmuligheter i vår tid åpner for at mye rart kommer “på nett”. Ikke alt er så gjennomtenkt og mye er ganske selvfokusert. Men der folk faktisk publiserer om noe som er bra og skikkelig og faktisk inspirerende for andre -og gjerne i retning av “en bedre og klokere verden” – så synes jeg det blir helt utmattende om en liksom OGSÅ skal legge et kritisk blikk på selve publiseringen/publisiteten. Det er masse som publiseres. Ditt og datt. Mye “meningsløst” og overfladisk. Jeg jeg orker ikke å være kritisk til støvlettips og ansiktskremoppdateringer heller, selv om det interesserer meg minimalt. Jeg tenker litt “live and let live”… (så lenge en ikke tråkker på andre… ). Men at noen inspirerer til lavere forbruk og er “politisk korrekte” eller “moralske” eller hva det nå skal være – det får det da være rom for uten at en skal legge til en dårlig samvittighet for å fortelle det til andre.

    Når det er sagt – så tenker jeg at det mest interessante ved slike poster er når de viser en prosess, en overveielse eller en tilretteleggelse fram mot et standpunkt, et tiltak, en mening. Ikke bare viser resultatet. Prosessen og overveielsene og eventuelt forsakelsene og tvilen underveis gir meg mer enn bare et fiks ferdig “politisk korrekt” resultat (sånn “se hva jeg har gjort, kjøpt, laget”). “Hvorfor” blir mer spennende. Tilbake til ditt huskjøp – du har faktisk invitert oss inn i en prosess der dere har vurdert alternativer – da blir det nettopp en slik prosess som deles med flere – og det gir noe mer enn bare et “skryte-av-moralen-oppslag”.

    Takk for tankevekkende poster om dagen. :-)
    underveiss siste bloggpost: kjenner vi hverandre?My Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Som jeg sier til Lammelåret; dette var ikke en kritikk av hva vi skriver på nett. Poenget mitt var snarere at statussymboler er så enormt viktige i samfunnet at vi kan ikke uten videre droppe dem, vi må erstatte dem med noe annet som vi kan vise frem.

    Forøvrig helt enig i at prosessen ofte er det mest interessante!

    [Reply]

    underveis Reply:

    Ja, jeg ser poenget ditt tydeligere ut fra en del av det du skriver i kommentarfeltet. Men så lurer jeg allikevel – skal vi tenke sånn at det er “bare” higen etter status som styrer hva vi gjør, eller hva vi publiserer om hva vi gjør? Jeg tenker – håper – at det er mer enn statusjakt alene inne i bildet for mange av oss. Også når vi tar bilder og skriver. Men slik “motivgrubling” kan jo bli en endeløs affære – hva er den EGENTLIGE grunnen (til de gode gjerningene eller til skriveriene) – God helg.
    underveiss siste bloggpost: kjenner vi hverandre?My Profile

    [Reply]

    Reply
  13. Ambivalentica

    April 24, 2013 22:11

    Innleggene dine er svært interessante, og som om ikke det var nok er jammen kommentarfeltet fylt til randen av spennende lesing.. :)
    Ambivalenticas siste bloggpost: Rosiner til barn?My Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Ja, ikke sant! Jeg har de klokeste leserne! <3

    [Reply]

    Reply
  14. Ane

    April 25, 2013 13:57

    Jeg er en av shoppestopperne – og en som har blogget om det også. Jeg er egentlig ganske enig i det du skriver i innlegget ditt. Det kan fort kan bli litt sånn moralsk pekepinn når man utbroderer om enten spartansk forbruk, det gode og rolige liv på landet med hjemmekontor eller om knallgode rugknekkebrød.

    Jeg har selv måtte tenke ganske nøye over hvordan jeg skriver om mitt “shoppestopprosjekt”. Det blir jo en fin linje mellom selvskryt og morsom inspirasjon. Selv har jeg tenkt at det kan være morsom lesning for andre å høre om mine kvaler og tanker rundt dette prosjektet – og at om det inspirerer noen andre så er jo det bare bra.

    I mitt siste innlegg forsøkte jeg å peke litt på det samme som deg. At dette med “shoppestopp” og bevissthet rundt forbruk egentlig bare er en ny trend. Det er jo litt ironisk når noe av poenget med hele greia er å “stå imot skiftende trender”.

    Noe jeg også har merket meg er at mange sier de shopper så lite at de ikke trenger å ta stilling til sitt forbruk. Det å være opptatt av klær og stil er liksom beyond det som det er ok å snakke om i offentligheten, en jentegreie som aldri vil ha store politiske implikasjoner. Det synes jeg også blir for dumt. I mine innlegg prøver jeg å understreke at forbrukskarusellen ikke kan stoppes av godhjertede økodamer alene – men at det må grep til fra politisk hold for å bedre forholdene i industrien.
    Anes siste bloggpost: SannhetskonkurransenMy Profile

    [Reply]

    Reply
  15. Ellen

    May 4, 2013 12:50

    Du skriver; “statussymboler er så enormt viktige i samfunnet at vi kan ikke uten videre droppe dem, vi må erstatte dem med noe annet som vi kan vise frem.”

    Hele kjernen i minimalist-bevegelsen (som strengt tatt er voluntary simplicity-bevegelsens lillesøster) er å klare å IKKE la verken det man eier eller den man fremstår som definere den man er.
    Blogginnlegget ditt beskriver egentlig veldig tydelig hvordan det for svært mange er utrolig viktig å bli sett og hørt, akkurat hvilke deler av livet sitt man ønsker å fremheve varierer. Om det er blogger eller FB-oppdateringer med informasjon om vellykket cake-popbaking, ferieturer, oppussing eller treningsøkter – eller shoppestopp.

    At Tammy Strobel og flere andre minimalister blogger om verdivalgene sine på nettet handler nok faktisk ikke i bunn og grunn om kun det å være synlige, selv om mange av dem nå faktisk lever av å blogge om det de lever og ånder for.
    De har mange lesere som følger dem i det stille uten å selv publisere valgene sine. Lesere som finner mye god inspirasjon og informasjon ved å lese slike blogger, og som lærer seg å bygge seg nye, mer tilfredsstillende liv akkurat fordi blant andre Tammy velger å synes.

    Hovedproblemet vårt at vi er så himla opptatt av hva andre skal måtte “tycka o tänka” om oss.

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


+ 9 = thirteen

CommentLuv badge