Skal eksperter oppdra barna våre?

, , 19 Comments

3256111939_c34687697a_z

Allerede før du blir gravid begynner ekspertene å mase. Husk å trene! Hold deg unna alkohol! Og for guds skyld; ta folat! Siden blir det bare verre.

24. april er det Prosalong i Oslo med temaet “Skal eksperter oppdra barna våre?” Heidi Helene Sveen (HvaHunSa) skal lede debatten og nylig ba hun om innspill på temaet på Facebook. Og her mener jeg visst så mye at et eget blogginnlegg presset seg frem.

For hvem er alle disse ekspertene som stadig skal fortelle oss hvordan vi bør oppdra barna våre? Hvorfor lytter vi til dem? Trenger vi dem?

Heisann, Jesper Juul!
Jeg er skeptisk. For selv om de tilsynelatende skal fungere som hjelp for usikre foreldre, tror jeg tvert i mot de gjør at vi tviler unødvendig mye på oss selv.

For det første dukker de opp og forteller meg hva jeg bør gjøre uten at jeg har bedt dem om råd. Kanskje sitter jeg og leser avisa og aner fred og ingen fare – og så smiler plutselig Jesper Juul mot meg på faderlig vis. Eller kanskje står jeg i kassakø på Rimi og scanner avisforsidene – og brått får jeg vite med feite typer hvor skadelig det er at ungen min går i barnehage. Og selv om han viser alle tegn på trivsel, begynner jeg å tvile bittelitt. Kanskje han heller burde vært hjemme?

For det andre finnes det hyllemetre med bøker skrevet av eksperter som er helt uenige med hverandre. Hvem skal man stole på når det ikke finnes noen fasit? Så da plukker man ut en bok, leser den, prøver metodene – og feiler. Og når eksperten ikke er tilgjengelig for videre rådgivning er man like langt, kanskje til og med litt kortere enn før. Med litt dårligere selvtillit som forelder (men merkelig nok like stor tiltro til ekspertene) setter man så sin lit til en ny bok, med en ny metode.

Mammaforum-ekspertene
Sist, men ikke minst, har vi ekspertene på mammaforumene (og på blogger. Ups, sa jeg det høyt?). Til tross for at de i beste fall har svært varierende relevant kompetanse (jeg mer enn mistenker at mange av rådene er basert på svært anekdotisk bevisførsel), har de en ganske imponerende autoritet. Og det er jo ofte her man havner, når man som usikker og uerfaren forelder faller for fristelsen å google noe barnerelatert.

Hvorfor er disse ekspertene overalt? Hvorfor gir vi dem så mye plass? De har jo en helt åpenbar egeninteresse av at vi vanlig dødelige tviler på vår egen foreldrekompetanse.

Jakten på den optimale barndom
Jeg har skrevet om streben etter å skape den optimale barndommen tidligere her på bloggen. For å skape en slik barndom er det klart man trenger eksperthjelp. Ingenting kan overlates til tilfeldighetene når vi vet at det minste feiltrinn kan gi barna våre store sjelelige kvaler. At de blir regelrett traumatisert hvis vi ikke gir dem akkurat det de trenger, nøyaktig når de trenger det.

Jeg skulle ønske jeg hørte mindre på ekspertene. Jeg skulle ønske jeg slapp å møte dem og meningene deres overalt. De sliter meg ut og gir meg en konstant følelse av utilstrekkelighet. Det er alltid noe jeg burde gjort bedre, smartere, annerledes. Vært mer konsekvent – eller mer fleksibel. Lekt mer med toåringen – eller oppmuntret han til å lære å leke alene. Meldt han på babysvømming – eller droppet all form for organisert fritid.

Kjære eksperter. Hold kjeft.

Illustrasjon: Todo-Juanjo


 

 

19 Responses

  1. Hege

    April 15, 2013 09:34

    Min erfaring med akkurar dette, var at jeg med førstemann leste alt jeg kom over, og fikk vel aldri helt nok. Kanskje mye fordi jeg befant meg i en situasjon hvor jeg ikke kunne språket så godt her nede, og det var derfor vanskelig å be om råd på helsestasjonen. Jeg brukte vel spesielt mye internett i denne perioden, og norske mammaforum var gull verdt for meg ettersom barselgrupper er ikke-eksisterende her hvor jeg bor, og jeg antar at det har med å gjøre at de kun har tre måneders permisjon. Ja, jeg er kanskje enig i at det var mange forvirrende og motstridende råd å få, men det skal vel godt gjøres å ikke bli bittelitt svimmel og ør uansett når du er førstegangsmamma.

    Med nummer to, ble det en helt annen verden, og det har jo selvsagt med erfaring å gjøre. Mammaforum, bøker, og annen info, har jeg overhodet ikke hatt behov for. Det hadde vel godt opp for meg et sted på veien at eksperter ofte har forskjellig syn på saker, og at det ikke er dem som skal oppdra mine barn ;-) Nå lytter jeg til magefølelsen, og det har jeg funnet ut at fungerer svært bra!
    Heges siste bloggpost: En trapp er ikke bare en trappMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Ja, jeg mistenker også at man er mest utsatt for ekspertveldet som førstegangsmor. Skulle nesten bare mangle. Og det er jo supert at det blir bedre etterhvert, men må det være sånn at man må ha “vært gjennom” et barn før man slipper unna?

    Selvsagt er man svimmel og ør som førstegangsmamma, men problemet forsterkes når alle gode råd er altfor tilgjengelige. Det krever faktisk litt innsats å stå i mot lysten til å sjekke om du og barnet er normalt på alle måter når det er så forstemmende enkelt å gjøre det..

    [Reply]

    Hege Reply:

    Jeg tror ikke du kan slippe unna ekspertveldet som førstegangsforelder. De eksisterte i like stor grad før internettet kom på banen, fra mødre med erfaring som alle mente de visste hva de snakket om, fra alt fra velmenende naboer til familiemedlemmer. Som jo kunne være like slitsomt og vel så det etter det jeg forstår fra generasjonen kvinner før meg i slekta. Det skulle ganske mye mot til å stå imot alle meningene den gangen også, og de var i tillegg ganske nært innpå en i livet.
    Heges siste bloggpost: En trapp er ikke bare en trappMy Profile

    [Reply]

    underveis Reply:

    Min erfaring er at det var først med nr tre at folk ga seg med å pøse på med råd. Hjalp ikke med nr to – for da skulle alle fortelle meg hvordan det var å ha flere enn ett barn. Men det er jo veldig forskjellig hvordan folk gir personlige råd. Noen forteller fra sitt eget liv og deler erfaringer uten å mene at dette er den eneste måten å gjøre det på – andre har rett og slett oppskriften og svaret på alt og godtar ikke andre syn (for du vet jo ikke, du som ikke har barn/ ikke har en toåring/ ikke har skolebarn/ tenåring/ ikke har flere barn osv osv osv….)
    underveiss siste bloggpost: Rasmus på loffen og dagens barn på vandringMy Profile

    [Reply]

    Hege Reply:

    Det var en ny variant som jeg kanskje slipper unna ettersom det blir med to i denne familien :-)

    Når det gjelder mennesker og måter å gi råd på, prøver jeg så godt jeg kan å omgi meg med førstnevnte kategori, og skrur veldig av ørene dersom kategori krysser min vei. Sånn sett er jo internettet ganske greit, man kan faktisk slå av. Noe jeg MÅ gjøre nå, for det får være måte på til prokrastinering en mandagsmorgen!
    Heges siste bloggpost: En trapp er ikke bare en trappMy Profile

    Reply
  2. underveis

    April 15, 2013 09:35

    Enig. Det er jo noe med å se på det å ha barn som noe som faktisk er helt VANLIG. Ikke et helt spesielt prosjekt – eller en helt spesiell voksenprestasjon som en bretter opp ermene og setter i gang med og blir vurdert på en skala fra 1 til ti etterpå på. Det er et liv vi lever. Og livet både med og uten barn kan være krevende og strevsomt og kreve mye tanker og noe kan gå bedre med noen råd utenfra, det er klart – men det er nå uansett et liv, et 24-timer-i-døgnet-liv – og da kan det ikke vurderes som en slik “prestasjon” verken av oss selv som foreldre – eller sett opp mot ekspertenes råd.
    Forskning sier så mangt. En må allikevel tenke sjøl og ta egne valg ut fra de verdiprioriteringene og de rammebetingelsene (valgte og ikke-valgte) som finnes i eget liv.
    Det eneste er – tenker jeg – at en er litt forplikta på å faktisk ta noen valg, og tenke seg litt om – når en har ansvar for flere enn seg sjøl. Men det er uendelig mange gode og ansvarlige valg og måter å velge å leve på – som kan gi gode familieliv og barndommer som en kan leve med.
    underveiss siste bloggpost: Rasmus på loffen og dagens barn på vandringMy Profile

    [Reply]

    Camulen Reply:

    Er så enig, og særlig i den siste setningen din! Det er uendelig mange gode valg! Jeg blir lei av alle som tror det finnes en god måte å oppdra barn på, eller ett godt valg. Fasiten finnes ikke, og det er jammen bra.

    Akkurat det med å bli vurdert som forelder har jeg også tenkt en del på i det siste. Utsagnet en del bruker – “du får de unga du fortjener” – er nettopp en slik vurdering. Akkurat som om barn, og etterhvert ungdom, ikke er selvstendige vesen, men kun et produkt av sine foreldre. Det er jo helt tullete. Ja, man skal selvsagt bruke litt energi på valgene man tar for seg og sine som forelder, men senk skuldrene og husk at livet ikke dreier seg om å få best mulig karakter. Livet er ikke en prestasjon eller en livslang vurdering. Ikke foreldrerollen heller.
    Camulens siste bloggpost: Lett omskriving av barneregleMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Jeg er forsåvidt enig. Men skal det være opp til den enkelte å slutte å høre på ekspertene – eller bør vi heller løfte det opp til et høyere nivå?

    [Reply]

    underveis Reply:

    Jeg tror vel dette gjelder på mange andre områder enn det å ha barn også – vi vasser jo i gode råd/alarmerende overskrifter/eksperter på ditt og datt/folks meninger – tilgjengeligheten er stor, terskelen for å publisere er knapt nok tilstede lenger i vår verden full av sosiale medier. Så må en prøve å finne sin egen vei midt oppi dette – det er en del av det å bli voksen og finne seg sjøl…
    Skal en løfte det på et høyere nivå – så kan en jo si at det var enklere før, da det var færre offentlige røster, færre såkalte eksperter, og antagelig færre alarmerende overskrifter om alt som er feil og galt. Jeg tror – vet ikke… – at det var enklere sånn sett å være søttitallsforeldre, fordi det var mer entydige sannheter mht hva man gjorde og ikke gjorde. MEN – på den annen side – i en slik mer “entydig verden” – så ligger det mye makt og tvang, og det er mye vanskeligere å velge en annen vei, velge selv på tvers av entydigheten og “normaliteten”. Det er et bredere felt i dag – det gjør det mer krevende å velge – men det innebærer også en frihet.
    Og så skulle jeg jo ønske at en del av diskursen gikk nettopp på dette; friheten, tenke sjøl osv… – at det er mye (forskjellig) som er normalt, det er mye som er forsvarlig, det er mye som er greit – i livet med og uten barn.
    underveiss siste bloggpost: Rasmus på loffen og dagens barn på vandringMy Profile

    Reply
  3. Lisa Brodshaug

    April 15, 2013 10:20

    Helt enig når det kommer til oppdragelse. Jeg bruker mye energi på å overse alle gode råd, og er av den overbevisning at man kommer langt vanlig, sunt bondevett, og det har både du og jeg og de aller fleste andre jeg kjenner. Folat og alkoholråd under svangerskapet kommer for meg i en helt annen og mer aksepterbar kategori av velmenende informasjon.
    Lisa Brodshaugs siste bloggpost: X-tra largeMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Alkohol under svangerskapet er forsåvidt også ganske greit å skjønne at ikke er en god ide. Og det er klart, rådene kommer i alle kategorier – fra livsnødvendige til totalt ubrukelige. Men velmenende er vel de fleste av dem?

    [Reply]

    Reply
  4. Kristin Storrusten

    April 15, 2013 14:31

    Jeg har hatt nytte av mange råd, det skal sies. Jeg har en seks uker gammel baby, er helt fersk som mamma, og vet ikke hva jeg skulle gjort uten å kunne gugle i mammaforum, få råd fra mamma og tanter, barselgruppen og bøker skrevet av eksperter.

    Men samtidig er det ingenting som irriterer meg like mye som velmenende råd og avisspalter med alt som kan være galt. Kanskje det er det som er problemet? Ikke at ekspertene finnes, men at vi får pådyttet oss informasjon – uansett om den kommer fra grandtanter eller barnepsykologer.
    Kristin Storrustens siste bloggpost: VerdiskapningMy Profile

    [Reply]

    Reply
  5. Ellen

    April 15, 2013 20:58

    Jesper Juel har jeg hatt stor nytte av. Er glad jeg leste endel av ham før første mann dukka opp. Men, altså, jeg kan lese råd og tenke at det der, det er helt sikkert riktig og bra, og jeg prøver og prøver å følge opp, men så får jeg det bare ikke til. Og da føler jeg meg riktig ille. Men etter nesten 14 år som mamma og 4 unger, så har jeg funnet ut at ungene trives best når jeg trives med meg selv. De tåler at jeg oppfører meg som en hysterisk idiot innimellom. (Og i det minste er jeg god til å si unnskyld…) De tåler min utålmodighet og temperament. De tåler i grunn både mine gode og dårlige sider. Det de ikke tåler er når jeg prøver å leve opp til et ideal som ikke er meg og går rundt og føler meg som en mislykka mamma. Da blir de lei seg og usikre. Så derfor tenker jeg at eksperter får si det de vil. Men å være mamma handler veldig mye om å tåle seg selv som man er. Og det er vel ikke det Dagbla’ og Vg er best til å lære oss…

    [Reply]

    Reply
  6. Barbarella

    April 16, 2013 00:51

    Barbarellas råd: Ta folat, ikke drikk alkohol når du er gravid, ikke drikk mer enn at du kan ta deg av barna når du ammer og senere. Bruk sunn fornuft. Si unnskyld når du tar feil. Vis barna at du elsker dem. Hvis du tillater noe mer enn to ganger blir det en vane. Vane er vond å vende. Hør på erfarne mødre, spesielt din egen; sjansen er stor for at ungen din ligner på deg.
    Klem B

    [Reply]

    Reply
  7. Heidi

    April 16, 2013 09:37

    Alle har ulike referanserammer, som gir deg et annet utgangspunkt som mor og far. Hjemmet jeg kommer fra hadde hatt veldig godt av rådene og kunnskapen disse ekspertene sitter på. Idag er jeg mor selv og har selvfølgelig tenkt mye over min egen barndom og synes det er godt at innformasjon er tilgjengelig når jeg selv ønsker det. Jeg bruker ikke mor/fars råd men heller Jesper Juuls sine:)

    [Reply]

    Reply
  8. Cathrine / ~SerendipityCat~

    April 16, 2013 09:46

    Hvis vi skal problematisere alt, blir alt snart et problem.

    Jeg tenker at vi må ha mye romslighet når det gjelder hvordan foreldreskap utføres, hvis vi vil ha et romslig samfunn.

    Det tjener egentlig ingen å prøve å presse alt inn i små bokser for å få definert hva som er “det riktige å gjøre”.

    [Reply]

    Reply
  9. Pia

    April 16, 2013 18:24

    Nei, du skal oppdra barna dine. Men jeg synes det er greit med ekspertråd og tips, jeg da. Selv om rådene og tipsene spriker veldig… Det gjelder å finne noe klokt som stemmer med dine tanker og din magefølelse. Når det gjelder “eksperter” i forum og i blogger, blir det opp til den enkelte å finne ut av hva eller hvem du vil høre på. Da jeg fikk førstemann var det jo minimalt med internett. Men jeg så hva andre venninner gjorde. Noen av dem gjorde noe jeg synes virka veldig klokt og riktig, og de inspirerte meg.
    Pias siste bloggpost: Jakten på en hageMy Profile

    [Reply]

    Reply
  10. Kirsti

    April 18, 2013 16:24

    Nå lever vi i et samfunn hvor det ofte virker som man må ha en mastergrad for å bli sekretær. Når det kommer til barn og oppdragelse kreves det derimot ingen formell utdannelse. Jeg sier ikke at det skal være nødvendig, på ingen måte. Men jeg tror at vi alle trenger noen tips og råd innimellom. Vi er vant til å få en slags “opplæring/utdanning” i det som venter oss. Noen trenger å lese et lass med bøker, andre snakker med venninner. Noen leser Jesper Juul, andre hører på helsesøster.

    Det jeg syns er synd er all den dårlige samvittigheten mødre og fedre sitter med når avisene kommer med nye formaninger. Forskningen artiklene bygger på er sjelden så entydige som avisene vinkler det mot. For mange tror jeg dette er tøft. Og jeg tror man skal være litt tøff for ikke å få dårlig samvittighet av og til. Selv bestilte vi langhelg på kjærestetur dagen før klikk.no formante at man ikke skal dra fra barnet mer enn en dag når det er under tre år. Pjokken vil være 15 mnd når vi reiser. Jeg tar dette med stor ro da jeg har utdannelsen min fra utviklingspsykologi og vet hvilken forskning de har hentet dette fra. Allikevel kjente jeg et lite stikk av dårlig samvittighet…

    Problemet er kanskje ikke rådene, men innpakningen disse kommer i?
    Kirstis siste bloggpost: På min veggMy Profile

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


× four = 24

CommentLuv badge