Slaktivisme og mammabloggere mot mobbing

, , 14 Comments

Tidligere i høst ble kampanjen Mammabloggere mot mobbing lansert. Jeg kjenner ikke målsetningen eller hvem som står bak, men et av virkemidlene er å oppfordre mammabloggere til å publisere en tekst og et banner på bloggen sin. I likhet med blant andre Lammelåret har jeg valgt å ikke gjøre dette (hun skriver om sine grunner her) – enda jeg er både mamma, blogger og mot mobbing.

Kan blogging forandre verden?
I jobben min har jeg fra tid til annen gleden av å undervise unge mennesker fra hele verden om blogging, sosiale medier og såkalt slaktivisme. Kjernespørsmålet er om sosiale medier kan forandre verden.

Slaktivisme (slacker+activism) er å gjøre noe for en god sak som krever svært lite innsats fra din side. Like noe på Facebook, dele en video eller skrive under på en kampanje. Kony2012 er et glimrende eksempel på slaktivisme, hvor millioner av mennesker delte og likte en video om barnesoldater i Uganda.

Slaktivisme er å gjøre noe for en god sak som krever svært lite innsats fra din side.

Problemet med slaktivisme er at det ofte ikke fører til noe, det gir ingen konkrete resultater for dem det egentlig handler om. I tillegg kan man jo spørre seg hvorfor vi driver med slaktivisme – er det fordi vi reelt tror at det vil bidra til å endre noe eller er det mest av alt imagebygging for oss selv?

Slaktivister mot mobbing
Det jeg har sett av Mammabloggere mot mobbing fremstår for meg som slaktivisme. Hvem tjener på at vi publiserer en ferdigprodusert tekst og et banner på bloggen hvor det står at vi er mot mobbing? Er det vi som fremstår som empatiske og engasjerte bloggere, eller er det de som blir mobbet?

Slik jeg ser det har slaktivisme særlig én virkelig positiv egenskap, nemlig å øke bevisstheten rundt et tema. Men jeg er usikker på om Mammabloggere mot mobbing gjør akkurat det. For meg virker dette mest av alt som en tekst man publiserer én gang, klapper seg selv på skuldra for å være empatisk og engasjert – og så ikke tenker noe mer på det.

Det virker mest som en tekst man publiserer én gang og så klapper seg selv på skuldra for å være empatisk og engasjert.

Man kan selvsagt argumentere med at kampanjen ikke gjør noen skade. De som har startet kampanjen har i tillegg tatt et aktivt skritt for å gjøre noe med et viktig tema og de som har publisert teksten har fulgt opp initiativet. Jeg derimot, har strengt tatt ikke gjort noe som helst mot mobbing – rent bortsett fra å prøve å oppføre meg anstendig overfor andre.

Problematisk budskap i teksten
Foruten slaktivisme-aspektet er det noen elementer i teksten som gjør at jeg personlig kvier meg for å publisere den. Først og fremst virker den sint. Og selv om det hender at jeg er sint her på bloggen er det alltid mitt eget sinne – ikke sinnet til noen jeg ikke vet hvem er. Det er også noen statements der jeg ikke helt kan stille meg bak, for eksempel «la barna ha en kreativ barndom og ikke en digital barndom». Beklager, men jeg vil at ungen min skal ha en digital barndom også. Digital kompetanse er viktig og for meg er det ingen motsats mellom dette og kreativitet.

Flere av punktene virker også svært kategoriske og bastante og gir ikke rom for egne vurderinger. «Sjekk alle bildene barna tar hver eneste dag»? Må man virkelig gjøre det for å være mammablogger mot mobbing?

Teksten er således ikke bare mot mobbing, men inneholder i tillegg en hel del andre verdier og budskap jeg ikke føler meg helt komfortabel med.

Kort oppsummert ender jeg på samme konklusjon som Lammelåret; jeg er mamma, jeg er blogger og jeg er mot mobbing. Men denne kampanjen tror jeg nok at jeg står over likevel.


 

 

14 Responses

  1. Liv-Inger

    November 13, 2012 18:32

    Som jeg skrev hos Lammelåret, jeg må ha levd i en boble, for jeg har ikke fått med meg hele kampanjen.

    Enig med deg i at slaktivisme ikke har den helt store effekten, utover det å sette fokus på et tema kanskje. Men det man gjør i hverdagen har så klart langt større effekt, enn den ene ferdigproduserte teksten man publiserer på bloggen sin. På den andre siden, fenomenet har jo ingen negativ effekt. I alle fall ikke denne kampanjen. Men som deg ser jeg ikke helt behovet for å joine.
    Liv-Ingers siste bloggpost: Er du TV- eller DVD-junkie?My Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Jeg tror ikke du trenger å ha levd i en boble – kampanjen har ikke blitt spesielt stor (ennå?).

    Neida, den har neppe noen negativ effekt. Men jeg klarer ikke helt å stille meg bak, selv om tanken er god.

    [Reply]

    Reply
  2. Lammelåret

    November 13, 2012 20:30

    Hei!
    Så fint at du tar temaet opp hos deg også! Jeg har fått direkte svar fra henne som er initiativtaker, sjekk ut Facebooksiden min: https://www.facebook.com/Lammelaartanker

    Utover kvelden skal jeg svare på kommentarene jeg har fått. Det er godt å se at det er et engasjement rundt dette og kanskje kan det føre til at gruppen blir mer enn slaktivisme? Jeg ser at Casa Kaos har et innlegg, etter inspirasjon fra mitt, som er på VG Nettavis nå – det er en bra ting.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Så bra! Og supert at kampanjen har fått i gang en reell debatt om mobbing hos Casa Kaos, da begynner vi jo å bevege oss bort fra slaktivsme :-)

    [Reply]

    Reply
  3. Abelone

    November 13, 2012 21:03

    Fordi noen nå stiller kritiske spørsmål fører kanskje kampanjen til noe likevel? Det vil jo i så fall være en god ting.

    Jeg har som deg også problemer med en del av rådene i kampanjen. Jeg har ikke lyst til å overvåke barna mine i så stor grad som det antydes at jeg kanskje burde.
    Abelones siste bloggpost: GuttelekerMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Det ville jo i så fall vært en svært utilsiktet (hvertfall for min del) men absolutt gledelig konsekvens! :-)

    [Reply]

    Reply
  4. Nina Egersborg

    November 13, 2012 22:10

    Flott innlegg Frøken Makeløs !
    Å romme anderledesheten, å være raus, å se den som er bakenfor er viktig. Trange NORMER favner ikke mangfoldet etter min mening. Den forteller bare hvordan noen har bestemt at det skal være.
    Anerkjennelse av mangfoldet avler respekt for etthvert menneske om det er sånn eller slik.
    ” LIKEsjuka” er ingen aktiv HANDLING , men kan være en enkel måte å vise ett synspunkt for mange, og det er også viktig . Det er ikke alle som får til å ytre seg skriftlig i reflekterte innlegg, og da kan DET være en grei måte å vise sitt synspunkt.

    For å virkelig gjøre noe så må NOE settes i bevegelse- tenker jeg.

    Jeg husker da ” FRAMSNAKKING” var en …..hype- det er uten tvil noe som vi alle kan støtte og stille oss bak, men er det en “bragd” ? Er det ikke en selvfølge ?
    Slik som at en mamma etter beste evne VISER at det er nulltoleranse for mobbing.

    Organisasjonen ” MOT” synes jeg er ett godt eksempel på å GJØRE noe konkret, når en tanke om viktige verdier har oppstått og målsettingen er at det skal BETY noe- noe viktig. At det skal få BETYDNING.
    Nina Egersborgs siste bloggpost: Å skrelle løkMy Profile

    [Reply]

    Reply
  5. Carina

    November 14, 2012 09:58

    Jeg har lurt på hva denne kampanjen egentlig innebærer.. Jeg trodde kanskje de hadde noen spesielle oppgaver, men må vel si meg enig at det til nå virker mest som slaktivisme ja. Men, som Abelone skriver, kanskje kritiske spørsmål fra deg og Lammelåret, og diskusjon inne hos Casa Kaos, allikevel kan bidra til noe mer?
    Carinas siste bloggpost: Prinsesse?My Profile

    [Reply]

    Reply
  6. Magne D. Antonsen

    November 14, 2012 18:06

    Hei!

    Bra innlegg, nå har jeg anbefalt det på Lesernes VG og du ser det nederst på vg.no

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no

    Hilsen Magne i VG

    [Reply]

    Reply
  7. EGEDENNE

    November 14, 2012 18:46

    Jeg vil påsta at det hadde vært mye bedre med en personlig og aktiv holdningsendringskampanje.. Kort sagt at hver og en innser sitt eget ansvar for hvordan vi leve og hva vi gjør. Imot oss selv og andre. Og den kampanjen er det ikke barna som skal lære. Det er de voksne som trenger å oppdra seg selv på nytt igjen.
    EGEDENNEs siste bloggpost: kjøpt og betaltMy Profile

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


five − 3 =

CommentLuv badge