Slik ser en feminist ut

, , 54 Comments

En av de mer uventede konsekvensene av å bli mor, var at jeg ble feminist. Det skjedde helt konkret ved at jeg plutselig oppdaget at de tingene som jeg syns var irriterende og urettferdige knyttet til å være jente, faktisk inngikk i et større mønster. Det fantes strukturer i samfunnet som gjorde at det var andre forventninger, krav og hindringer knyttet til kvinner enn til menn. Ting var faktisk ikke tilfeldig og – viktigere; mye handlet ikke egentlig om meg som person. Jeg var en del av noe større.

I dag skal jeg holde et innlegg på Accentures feiring av kvinnedagen, på Håndverkeren i Oslo, sammen med statsråder, forskere og styregrossister. At jeg skulle stå på en talerstol og snakke om feminisme, var en helt absurd tanke for bare et år siden. Nå føles min tilmålte taletid altfor kort, for jeg har så mye på hjertet og mener så sterkt om så mange av de temaene som er knyttet til feminisme.

Vendepunktet kom i august, da jeg leste boka Diagnose: Dyktig. For der stod det:

Vend kraften utad og protester i stedet for å legge skylden på seg selv. La ingen herse med deg. Gjør det du vil. Lær deg hvordan samfunnet ser ut, analyser din og andre kvinners situasjon og gjør noe med det!

Så jeg begynte å lese. I løpet av det siste året har jeg blant annet lest:

  • Hanna Helseth: Generasjon Sex
  • Marie Laland Ekeli og Lisbeth Michelsen: Bra damer
  • Ingunn Yssen og Marie Simonsen: Bråk
  • Maria Sveland: Bitterfitte
  • Hilde Charlotte Solheim: Råtekst
  • Linda Norrman Skugge: Fittstim
  • Grethe Nestor: Feministhåndboka
  • Anne Enright: Making babies (Stumbling into Motherhood)
  • Rebecca Asher: Shattered – Modern motherhood and the illusion of equality
  • Rachel Cusk. A life’s work on becoming a mother
  • Susan Douglas og Meredith Michaels: The mommy myth (The idealization of motherhood and how it has undermined all women)
  • Karianne Bjellaås Gilje og Tonje Vold: Oppdrag mamma og pappa
  • Elisabeth Badinter: Det naturligste av verden? Om morskjærlighetens historie
  • Tinni Ernsjöö Rappe, Jennie Sjögren og Annika Smajic: Diagnose: Dyktig
  • Ulla-Britt Lilleaas: Kvinnekroppens kår

Noen av dem har jeg slukt fra perm til perm, andre har jeg bare bladd litt i, og atter andre har jeg lest deler av. Mange flere står på leselista.

Etterhvert begynte jeg å blogge litt om feminisme, kjønnsroller og likestilling. Jeg leste hva andre skrev om temaene. Jeg diskuterte litt. Jeg lærte en hel masse. Jeg skjønte at på enkelte områder var jeg grunnleggende uenig med en del av de damene jeg både respekterer og liker, og at det var helt greit. Alle trenger å kjenne folk som mener noe annet enn en selv.

Etter at jeg først fikk feministbrillene på nesa, har det vist seg umulig å ta dem av igjen. Jeg ser skjevheter og urettferdigheter overalt og oppdager igjen og igjen hvor mye som gjenstår før vi faktisk har likestilling i Norge. Og jeg er nærmest sjokkert over at jeg ikke har sett disse tingene klart og tydelig før nå.

For meg handler denne oppdagelsen ikke bare om å forsøke å endre ting på samfunnsnivå – selv om det også er utrolig viktig. Det handler om at da jeg fikk øye på strukturene, så kunne jeg begynne å bli litt snillere med meg selv. For det er jo ikke jeg som er utilstrekkelig, det er kravene som er absurde. Og når man vet det er det lettere å ikke forstrekke seg; faktisk kan jeg være med og sette en standard for meg selv, de som er rundt meg og de som kommer etter meg, som er til å leve med.

Det er viktig med politiske tiltak for å oppnå likestilling men hver og en av oss kan også gjøre en forskjell i våre egne liv, for å frigjøre oss fra trange kjønnsroller og absurde krav. Jeg har droppet interiørbladene som fikk meg til å mistrives i mitt eget hjem,  har sluttet å vaske badet når Helten skal ha sine kompiser på besøk og prøver å bruke bloggen til å vise at det å være mor ikke bare er solskinn og rosa hjerter.

Hvordan påvirker feminismen ditt liv?

 

54 Responses

  1. trompetmor

    March 8, 2012 08:57

    Jeg har alltid slitt og strevd for at ting skal se ordentlig ut, det skal være et visst inntrykk å komme inn døra hos meg, jeg skal til alle tider være gjestfri, jeg skal til enhver tid ha orden i sysakene, barna, regningene, kjøkkenhyllene, se bra ut, kle meg pent, være opplagt, klar for det meste, ha et brukbart yrke jeg kan presentere meg stolt av, jeg skal til enhver tid ha et strikkeprosjekt på gang, jeg skal alltid på ett eller annet forestående kurs..osv osv…det skal være shiny og pent, presentabelt og alltid ha noe å være stolt av… og jeg har fått smake ris på egen bak,.. da jeg startet på jordmorskolen og samtidig mente jeg skulle jobbe 62% nattevaktstilling og i tillegg være mamma, kone og husmor …da gikk jeg på en smell og jeg måtte se min drøm om å bli jordmor smuldre…
    Men dette var en enorm lærdom for meg… skulle jeg bli jordmor fordi jeg virkelig ville det, eller jaget jeg en gammel drøm? hva ville jeg med livet mitt? hvordan ville jeg at mine barn skulle ha det og hva er viktigst for dem? Jeg gjorde noen helomvendinger etterpå, jeg er like stolt fortsatt men har slakket litt på kravene, er litt mindre krevende og opptatt av å hele tiden ha “noe på gang”. Jeg syns vi kvinner skal lære oss å være litt mer stolte av det vi gjør men også nyte det litt mere..Vi er superflinke!
    (oj dette ble langt og enda har jeg mer på hjertet:)

    [Reply]

    Reply
  2. Maja H

    March 8, 2012 09:46

    Jeg har ikke tid til å skrive lang kommentar nå, men jeg ville bare gi tomler opp for kjempebra innlegg for for en super leseliste, ikke minst! Den skal lagres og leses så snart anledningen byr seg :)

    Gratulerer med kvinnedagen! Du er dødsbra!

    [Reply]

    Reply
  3. underveis

    March 8, 2012 10:56

    Jeg tenker nok også at det har vært en “voksende erkjennelse i voksen alder” – dette med å forstå og oppdage strukturer omkring meg som gjorde vilkårene og forventningene annerledes for jenter enn for gutter. Som søttitalls- og åttitalsbarn og ungdom trodde jeg alt var greit, alt var likt og resten var bare opp til meg sjøl. Så kom jeg på Blindern og oppdaget at alle professorer (nesten) var menn, at jentene holdt munn og guttene tok ordet. Og seinere ble det møtet med mang slags “mannevelde” i yrkesliv. Historisk bevissthet gjennom kvinnehistorie og kvinnehistorier gjennom tidene har vært og er også viktig for den bevissheten om hva som kan forandres. Og så er det det å ha en datter – og sønner – og et håp om at de kan leve jenteliv og gutteliv og menneskeliv som frie og ansvarlige mennesker som velger og tar de kampene de mener trengs. Og ønsket om at de skal bli verdsatt som de er – uansett om de velger det ene eller andre.

    [Reply]

    Reply
  4. annikken

    March 8, 2012 11:32

    Lykke til med innlegg! Jeg skal definitivt titte på bøkene på leselista di. Råtekst leste jeg for maaange år siden, kanskje på tide å se på igjen.

    Kan du ikke, om du har tid og gidder, skrive opp noen av hovedpunktene fra innlegget? Dette er interessant… Idag leser jeg fine poster om feminisme på gode blogger.

    [Reply]

    annikken Reply:

    PS. Feminismen påvirker feks. mitt liv om dagen ved at jeg TIL STADIGHET må forklare/forsvare hvorfor jeg ikke skiftet etternavn da jeg giftet meg og hvorfor det ikke er en selvfølge at man gjør det…

    [Reply]

    Tonje Reply:

    Du tuller? Må du forsvare det? At tradisjonen sier at sånn har det blitt gjort lenge er jo en ting. Jeg har egentlig bare blitt møtt med spørsmål om “er det sånn?” og man har svart.. også er det greit. Her bytter kællen til mitt etternavn i april når vi gifter oss. Barna våre har mitt. Har også to vennepar hvor mannfolka har bytta til damenes. Dette fordi damenes etternavn var mer spesielle. Trodde ikke dette var en stor sak i 2012 :S

    [Reply]

    Ege Denne Reply:

    Jo faktisk tror jeg det er større press nå om å ta mannens navn, på grunn av det store fokuset på sukkersøte bryllup i blader og tv-kanaler…

    Dersom du har ett etternavn som er sjeldent, har du det å slå i bordet med dersom noen spør… :) Alternativt kan du ta mannens som mellomnavn.

    bente Reply:

    Det som er interessant er jo at det faktisk ikke er noen lang tradisjon for å ta mannens etternavn. Dette er noe som dukket opp hos borgerskapet i byene på slutten av 1800-tallet. Før dette var det jo vanlig at etternavnet fulgte gårdsnavnet. Dette svarer jeg hvis noen spør om sånt!

    Stine Reply:

    Er det liksom uforenelig å ta mannens etternavn med å være feminist? Er jeg liksom ikke opplyst nok da?

    Jane Reply:

    Ikke uforenlig, men her er vel spørsmålet hvorfor det forventes at man skal gjøre det nærmest automatisk. Og å forvente at kvinnen skal ta mannens navn, er uforenlig med å være feminist, fordi forventningen er basert på ditt kjønn.

    annikken Reply:

    Enig med Jane, mener ikke at det er uforenlig med å være feminist – jeg liker at man er fri til å velge.

    Men jeg liker ikke at det er forventet fra mange at jeg skal bytte! En mann ville jo aldri møtt den forventningen. For all del – mange som ikke spør også, men synes dessverre det har et litt for høyt antall mennesker som har hengt seg opp i dette;)

    Reply
  5. ingis

    March 8, 2012 11:51

    Jeg er også feminist. Dog av typen som også liker cupcakes og motemagasiner. Det kan være en vanskelig balansegang, for kravene til kvinner er enorme. Jeg vil ikke være naiv og ikke tro at f.eks motemagasinene ikke påvirker, men jeg har tro på at det går an å kunne “nyte” estetiske bilder ol. uten å nødvendigvis skulle ønske at man selv må se sånn ut. Jeg har jobbet en del med meg selv, og jobber fortsatt, med dette å ikke skulle sammenlikne seg selv med andre hele tiden. Og dette har faktisk gjort hverdagen min veldig mye bedre. Den dagen jeg føler meg tjukk, stygg og at klærne mine ikke er fine nok etter å ha lest i et motemagasin, vil jeg legge det fra meg med en gang. Jo, det har krevet veldig mye jobbing med meg selv. Det handler selvfølgelig også om at de bladene setter en bestemt standard som alle skal leve etter, og det er problematisk – jeg vil jo ikke egentlig støtte noe som er med på å få jenter til å føle seg dårlig med seg selv. Så får jeg heller prøve å velge de magasinene som jeg synes viser mer mangfold, og som ikke forteller meg hvordan jeg sminker asiatiske øyner så de ser mer vestlige ut, selv om det ikke finnes noen fullgode alternativer per idag. Det er som sagt en vanskelig balansegang, mellom det å finne ut av hva man vil støtte/ønsker å omgi seg selv med, og det å evt. kvitte seg med noe som gir/ikke gir seg glede i hverdagen. Det er vel et valg hver enkelt må føle på, og hva man klarer. Det er ikke cupcaken jeg har noe mot, det er det den representerer. Synes det er litt trist at begrepet feminisme umiddelbart knyttes til det å være en bh-brennende rødstrømpe av folk flest, når alt det handler om rett og slett er likestilling mellom kjønnene.

    [Reply]

    Reply
  6. Trude

    March 8, 2012 16:51

    Hei. Så utrolig spennende det du skriver. Kan du ikke ( når du har tid) utdype dette litt mer? Og det er supert hvis du kan gi noen gode eksempler :-) Og lykke til med foredraget ditt i kveld.

    [Reply]

    Reply
  7. Maia

    March 8, 2012 17:14

    Jeg var ungdom på åttitallet og ble innbildt fra alle kanter at jeg hadde alle muligheter. Til jeg nå som førti og ufør skjønner at mulighetene gjelder bare for dem med velutdanna mødre som tjener godt og har et fra før av stort nettverk.

    Feminisme er det samme som klasseskille.

    [Reply]

    Duck Manson Reply:

    Ufør? Hvor har du vondt? I viljen?

    [Reply]

    Nette Reply:

    Jeg vet at det er skille på mann og dame siden jeg personlig valgte et
    mannsdominert yrke..og helt sikkert hadde nådd høyere opp i gradene dersom jeg hadde vært mann.

    Men å gå fra det til å si at mulighetene bare gjelder dem med velutdannede mødre, og et stort nettverk er vel å dra det litt langt.

    Jeg har ikke hatt et stort nettverk, og min mor var så vist ikke høyt utdannet (hun var alenemor som slet hver dag for å få regningene betalt). Og flere av mine venner som også har valgt samme vei som meg sier det er tøft å være dame i et mannsdominert yrke. Men de har tatt utdanning og fått en brukbar jobb alle selv om de ikke har hatt rike foreldre og stort nettverk.

    [Reply]

    Reply
  8. Ege Denne

    March 8, 2012 18:01

    Hverdagsfeminisme ja ;) Om å gjøre sin egen hverdag enklere og friere, for deg, og dermed blir du ett eksempel for andre :) Godt gjort!

    Jeg syns selv at ukeblader og interiørblader og andre blader osv osv er utrolig slitsomt og forstyrrende for min indre stemme.

    [Reply]

    Ege Denne Reply:

    Men egentlig er jeg ikke glad i ordet feminisme…

    [Reply]

    Reply
  9. Andreas

    March 8, 2012 18:25

    Jeg er jammen glad jeg har god utdannelse og en godt betalt jobb, så jeg har råd til å hente ei jente fra øst.-Europa fremfor å finne meg i det mannsfiendtlige vrøvlet norske damer flaskes opp på. Gud bedre!

    [Reply]

    Undre Reply:

    Og om du får en datter med din øst-europeiske kjæreste så vil du at dattera di skal finne seg en mann som behandler henne som …?

    [Reply]

    Jane Reply:

    “Undre” får sagt det.

    Du henter deg altså en dame fra et land der kvinnene står enda svakere og du har enda mer makt, fordi de norske ikke er undertrykket nok?

    Har du tenkt over at du som hvit mann fra et rikt land er av den lille privilgerte gruppen på kloden som opplever minst undertrykking? Men det skader ikke å forsøke å se verden fra et annet perspektiv. Som feks din fremtidige datters.

    [Reply]

    Reply
  10. ang

    March 8, 2012 18:43

    For et flott innlegg! Jeg pleier ikke å kommentere her, men dette var deilig og befriende å lese. Jeg er utrolig glad for at du skriver slike ting!

    [Reply]

    Reply
  11. Mammadamen

    March 8, 2012 21:05

    Feminisme fikk en ny betydning da jeg ble mor. Så overraskende og trist det var å oppdage at dette fantastiske og viktige moderskapet har så liten anerkjennelse i samfunnet. Og at omsorgsrollen i seg selv er så nedgradert. Når jeg sier dette tror de fleste at jeg vil moderskapet skal overskygge alt, og at jeg for eksempel ikke er for fedrekvote. Det er en misforståelse. Jeg ser ingen motsetninger i en økt anerkjennelse av moderskapet og viktigheten av en far som er med. Akkurat som du påpeker er det viktig å ta ansvar for å utgjøre en forskjell i eget liv. Det er et ansvar jeg mener menn må ta også. I vår familie funker det. Blant annet fordi mannen min sa opp en lederstilling for å prioritere familie.

    Jeg er så usigelig lei denne harselleringen med såkalte typiske kvinnelige verdier, arbeid og interesser. Hvofor må vi angripe så i det små og på individnivå noe som er en stor samfunnsutfordring. Er det virkelig ikke mulig å gi hverandre – kvinner og menn – litt mer rom? Er virkelig likestillingen så skjør at vi ikke engang kan lese et interiørmagasin? Ja, jeg tror faktisk vi er på vei dit. Derfor, for å oppnå en levedyktig likestilling – både i et likestillingsperspektiv og i et større samfunnsperspektiv – må vi nyansere. Likestillingskampen har gitt kvinner makt og deltakelse på områder tidligere forbeholdt menn, og omvendt. Det er bra. Men på veien dit har et av virkemidlene vært å nedgradere tradisjonelt kvinnearbeid, inkludert alt fra dovasken, til å skape familiekos med cupcakes og passe egne barn. Og barna, de er så godt som utelatt i debatten. Jeg mener dette er blant de viktigste feministiske saker i dag.

    Lykke til i kveld, Frøken Makeløs.

    [Reply]

    Anette Reply:

    Jeg lurer veldig: Mener du helt seriøst at “moderskapet” og omsorgsrollen har liten anerkjennelse i vårt samfunn? Når det gjelder statens bidrag finnes det få/ingen andre land enn Norge som gir nybakte mødre så store muligheter til å være hjemme med barnet sitt etter fødsel, enten mødrene ønsker å være hjemme ni måneder eller flere år. Vi har goder på dette området som svært få – hvis noen – land kan matche

    Nettopp de enorme mengdene med blogger som hyller det som skjer i hjemmesfæren, – de mange mødrebloggene, interiørbloggene og matbloggene vitner vel også om at omsorgsrollen er viktigere og mer hyllet enn noensinne i moderne tid. I tillegg fylles avisene over med tips til nybakte mødre, tips til å bedre forholdet og tips til å få et lettere liv med mer fritid. Facebook og sosiale medier generelt flyter over med det samme – barnebilder, kakebakingsbilder, familiekosbilder.

    Jeg lurer også på hva du mener med at såkalte kvinnelige “cupcake-bloggere” angripes på individnivå. Jeg har aldri sett individangrep, jeg har derimot sett mye av det jeg vil kalle kritiske spørsmål til denne trenden. Denne blogg-“retningen” som priser hjemmeliv, kakebaking og tidvis det man kan kalle ren show-off har vokst seg enorm,.og er et fenomen man rettmessig må kunne kritisere på samme måte som man kritiserer andre samfunnsfenomener som ikke er utelukkende positive – f.eks damebladenes fokus på tynne modeller.

    Hvis alle kvinner skulle forsvinne ut av arbeidslivet for å dyrke disse idealene mange av disse bloggene er ambassadører for, ville vi fått et enormt problem. Det er derfor denne trenden må og bør problematiseres. For min egen del forstår jeg ikke at dere som blogger ikke selv ser det?

    [Reply]

    Reply
  12. Jane

    March 8, 2012 22:58

    Veldig bra innlegg. Etter mange år i nærignslivet er det abre å fastslå at det er en lang vei til likestilling. Kvinner i lederstillinger i offentlig sektor og i politikken skaper en falsk ilusjon om ahvor langt vi er kommet.

    Der pengene – og mye av den reelle makten ligger – domineres av menn,. Blar man gjennom Dagens Næringsliv, Finansavisen og Kapital ser man så og si are mannsnavn og bilder – et symptom på hvem som styrer. Ser man på de store selskapene eller finansforetakene i privat sektor, domineres de av menn på toppleder og mellomledernivå, det har nesten ikke endret seg de siste tiårene, til tross for at stadig flere kvinner har tatt merkantil eller teknisk høyskoleutdannelse, juridikum el. tilsvarende. Går du gjennom rønnøysundregistrene, vil man se at menn dominerer totalt mht hvem som eier landet,e nten i fast eiendom, biler og båter og selskaper. Dette er både på grunn av og resultat av strukturene fr Makeløs peker på.

    Og som en kuriositet som er på vei ut, men som fortsatt forekommer ved ooking av reiser: Hvorfor skal en kvinne oppgi (og tituleres) om hun har en mann eller ikke – som fru eler frøken – mens en manns tittel ikke påvirkes av om han er gift eller ei? Formodentlig fordi en kvinne ikke påvirket en manns status elelr verdi, mens en mann påvirket en kvinnes.

    Fr. Jane

    [Reply]

    Reply
  13. Nikolai Hoftun

    March 9, 2012 00:05

    Feminister vil ha barnet for seg selv og faren kan dra til helvete! Gjelder også de få som går rettens vei…
    Påstand basert på mine meninger…..
    Feminister vil ikke basere seg på menneskerettigheter eller andre lover…..
    Ekte Feminist er hatord i min vokabulary….
    Dere vil bare ha det godt for dere selv, som kvinner…..Uansett. Barnet er deres… uansett…..

    [Reply]

    Christina Reply:

    Nonsense!
    Jeg mener at menn og kvinner skal ha like rettigheter! Jeg deler omsorgen med barnas far, og at jeg skilte meg fra ham har gjort ham til en far. Det var han ikke da vi var gift, ungene så ham nesten ikke. NÅ forstår Pappa hva det betyr å ha rene klær, mat og lekser klar hver dag, og har blitt ydmyk nok til at vi har blitt venner. Og barna har fått det godt.
    Når han har barna kan jeg trene, jobbe overtid, sosialisere osv. Annenhver uke jobber jeg det jeg må og er resten bare Mamma. Det virker bra for oss. Er DET feminisme? Likestilling?
    Jeg forteller både gutten og jenta mi at vi er kjempeheldige som bor i et land som hvor gutter og jenter er like mye verdt og at vi kan bli hva vi vil når vi blir store.

    [Reply]

    Reply
  14. Martin

    March 9, 2012 03:13

    hei, bra skrevet artikel må jeg si. Men jeg skjønner fremdeles ikke helt som mann, hva disse “strukturene” kvinner møter i sine liv er for noe. De du sier gjør ting vanskligere for kvinner. Noen eksempler hadde kanskje vært greit. :D

    Fra mitt perspektiv virker det som om ting er mer eller mindre likestillte mellom kjønnene. Men kanskje det er fordi jeg er en delvis hvit mann som lever i Norge, og for allt servert på sølvfatt uten og en gang vite det.

    [Reply]

    Maja H Reply:

    Sitat Derailingfordummies.com:

    If You Won’t Educate Me How Can I Learn

    Whilst seemingly simple on the surface, there is some intertwining subtext embedded within this one.

    First of all, you’re placing responsibility for your education back onto the Marginalised Person™. As they are obviously engaged with these issues, and care about them, they are hopeful that Privileged People® may one day start listening and taking onboard what they have to say. By placing responsibility to educate in their hands, you tug at this yearning. You may even successfully make many question themselves and their selfish expectations that you utilise the hundreds upon hundreds of resources on the subject available to you as a Privileged Person®! After all, anyone who expects you to be able to research a topic by yourself also clearly expects you to be far more of a functioning adult than you’re acting!
    By insisting you can only learn if they right then and there sacrifice further hours of time going over the same ground they have so often in the past, you may also make them give up and go away altogether, enabling you to win by default.

    [Reply]

    Martin Reply:

    Veeeel ja jeg spør dere “marginaliserte” om hva dere syns er problemet, det er deres problem tross allt. Etter hva jeg leser om likestilling i den vestlige verden, og spesielt da Norge, så ser ikke jeg noen spesielle vansker for norske kvinner i det norske samfunnet.

    Ett fakta om Norge er at vi har blitt kåret til verdens beste land for single mødere, og det er ikke tilfeldig. Det kommer av at staten gir masse goder til mødere, og gjør det derfor lettere økonomisk for dem å ha barn.

    Er det på jobb fronten dere mener dere for satt kjepper i hjulene? Mener dere at dere må jobbe enda hardere enn menn for å komme fram i deres valgte yrke? Det har jeg lest at mange “feminister” mener, og det er bullshit.

    Føler dere at dere fremdeles blir tvunget inn i gammle kjønnsroller? i.e : bli gift, få barn, bo på kjøkkenet, ta deg av din manns drifter etc. Hvis så så kan jeg fortelle deg at det er ett valg å bli satt inn i disse rollene. Klart det er mange eksterne kilder som kanskje dytter deg litt i en viss retning, men du er selv herre ove rhva du vil gjøre med livet ditt.

    [Reply]

    Anette Reply:

    Jeg tror faktisk det er andre kvinner – det være seg bestemødre, mødre, venninner – eller andre sosialiseringsfaktorer som media eller nettopp disse cupkakebloggene det er snakk om her som legger størst press på nybakte mødre.

    De fleste av oss i 20- og 30-årene har bestemødre som levde som husmødre – uten å være i jobb utenfor hjemmet. Om disse ikke mener å kritisere tror jeg mange unge jenter føler sterkt på forventninger fra den eldre garde. Og når man nå i dag har fått såpass mange jenter som igjen er villig til å leve opp til disse forventingene og idylliserer det husmorlivet våre bestemødre levde kan det for noen bli vanskelig å være en motkultur. Jeg tror dette skyldes at man blir ekstremt sårbar når man går inn i morsrollen. Å bli beskyldt for å være en dårlig mor, eller føle på at man ikke strekker til på dette området er antagelig verre for de fleste enn å føle at de ikke strekker til på andre områder.

    Reply
  15. Christina

    March 9, 2012 12:19

    Jeg treffer av og til menn som mener det er likestilling i Norge. HAHAHAHAHAHA
    sier jeg da.
    MEN det er mye bedre enn i de aller flest andre land. Jeg jobber for likestilling ved å heve stemmen i diskusjoner blant menn når jeg vet jeg har rett, ved å gå rett i ryggen og ikke vike blikket og å kreve personlig frihet. Min bror hadde helst sett meg ydmyk og i kjøkkenet. Han har mistet en søster og barna hennes. Hvorfor skal HAN eller en kjæreste sette standarden for mitt liv? Det er ikke noe galt med meg, de som synes det kan stikke, jeg klarer meg fint uten dem. Jeg omgir meg med mennesker som setter pris på meg akkurat som jeg er, en sterk, frigjort kvinne som gjør akkurat som jeg vil, som menn har gjort i all tid. Tørr å stå på krava jenter!

    [Reply]

    Duck Manson Reply:

    Likestilling er det ikke så lenge kvinner får barna 95% av tiden ved et forholdsbrudd. Når gutta får barna 50% så kan dere damer få lik lønn som oss.

    [Reply]

    Christina Reply:

    Vi har fifty-fifty, så det var dårlig eksempel!

    [Reply]

    Reply
  16. Duck Manson

    March 9, 2012 13:45

    Likestilling er tull så lenge damer sitter hjemme og doller med ungene sine og får betalt for det. “Lisa er hjemme med sykt barn”. Har du hørt den før? Herregud. Jeg hadde ikke ansatt ei dame under 50 om verden sto på spill. Ubrukelige hukjønn.

    [Reply]

    Reply
  17. Lammelåret

    March 9, 2012 23:16

    Det er gjerne slik at en må erfare for å reagere, men da er det godt at man faktisk reagerer og innhenter kunnskap og ikke nøyer seg med å riste på hodet og tenke på noe annet.

    En bra liste bøker du har vært (mer eller mindre) gjennom der!

    [Reply]

    Reply
  18. Jenny

    March 13, 2012 09:02

    Bra blogg! Og du mangler en bok på din liste. Skamløse damer med Marian Godø. Kvinner bærer på altfor mye skyld og skam. Noe av det er kulturelt og knyttet opp mot kvinnerollen.

    [Reply]

    Reply
  19. Carina

    March 14, 2012 21:57

    Hei, frøkenFeminist. Takk for leseliste! Og for et særdeles reflektert innlegg.
    Jeg mistet visst litt tråden da jeg leste gjennom kommentarene over her..men skal allikevel prøve meg på et svar.
    Etter at jeg ble mamma har feminismen gått fra å være teori til praksis.. Kanskje litt på samme måte som hos deg? Gjennom studier, og egeninteresse, har jeg lest og lest om kjønnsroller, urettferdighet, strukturer og mønstre. Jeg har alltid kalt meg feminist, og jeg har hevdet at jeg har forstått, og at jeg kan “stå i mot”. Men først da jeg ble mamma, merket jeg virkelig hvordan det var andre forventninger og krav knyttet til min rolle, enn til fars. Jeg kjenner at vi, familien, sklir inn allerede opparbeidede mønstre, og jeg lurer på hvordan og hvorfor i all verden det skjer. Jeg mener absolutt ikke å si at man må være mamma for å forstå, men at slik var det for meg.

    [Reply]

    Reply
  20. Ellen

    September 11, 2012 18:52

    Det er veldig interessant hvordan man blir som man blir. Jeg har aldri vasket noe som helst før gjester kommer hverken før jeg fikk en herre i hus, eller etter. Jeg liker å koke og brase og lage god mat og da blir det aldri tid til vaksing, dvs det er ikke viktig for meg.

    Nå skal det innrømmes at jeg setter pris på at min kjære liker at doen enr ren før gjestene kommer. Jeg tror det har å gjøre med at jeg har en tante som alltid hadde tid og var veldig god med oss alle, og hun hadde det ganske subbete til tider. Det var for meg helt annerledes enn hvordan jeg så andre damer da jeg var barn. Hun ble et forbilde for meg.

    Et bra tips er å sette seg ned før man skal ha selskap, skrive ned hva begge ønkser skal gjøres og velge arbeid.
    Ellens siste bloggpost: JEG DELER DETTE FOTOKURSET FRA STUDIO CALICO – OG ET TIL FRA MARIANNE HOPE!My Profile

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


3 + = eight

CommentLuv badge