Sykemeldt

, , 20 Comments

Javel, så har man blitt sykemeldt, førti prosent fra i dag til 3. desember. Det viser seg at lite jern, mye jobbing og en gravid kropp ikke er en særlig god kombinasjon i lengden. On the bright side så var det altså en ganske så konkret forklaring på hvorfor jeg har måttet ta ut egenmeldingsdager hver eneste uke den siste måneden, av ren utslitthet. På den annen side syns jeg jo godt at legekontoret kunne informert meg om at jeg trengte jerntilskudd da de så resultatet av blodprøvene jeg tok hos dem – og ikke ventet til jeg tilfeldigvis bestilte en ny time fire uker seinere.

Dessuten må jeg si at jeg syns det er skikkelig nedtur å bli sykemeldt. Ordentlig ugreit syns jeg det er, nesten litt pinlig. For selv om min sjanse til å være en sånn superkul og avslappa gravid dame antagelig forsvant allerede før den første (av totalt tre) ultralyder – sånn ca i uke 8 – så vil jeg jo likevel gjerne slippe å være en sutrete sippegurete gammelgravid. En sånn som gladelig lar staten betale sykepenger for at man skal få nok tid til å henge på snart-mamma-forumene og bygge rede.

Og det feiler meg jo liksom ingenting, jeg kan ikke skryte på meg hverken bekkenløsning eller ekstrem svangerskapskvalme. Jeg er bare så veldig, veldig sliten.

Illustrasjon: Irisc Agocs

 

20 Responses

  1. fru storlien

    November 10, 2010 00:23

    jamen vet du, da tar du imot sykemeldingen og hviler. For om du kreker deg på jobb til du nærmest kneler, så vil svært få takke deg for det og jobben blir ikke nødvendigvis bedre utført av at du sitter der hver dag og er sliten.
    Den makeløse babyen vil heller ikke takke deg…Dessuten, du vil få noe mindre mulighet for å hvile om noen måneder, så hvil nå du. Lykke , lykke til:)

    [Reply]

    Reply
  2. Heidi

    November 10, 2010 09:54

    Kjenner godt igjen følelsen av nederlag når sykemeldingen var et faktum i min graviditet også.

    Jeg som i lang stund hadde snakket litt hånlig om de som så på graviditet som en sykdom og ikke klarte å jobbe. Så endte jeg opp selv på sykepenger…

    Trøsten er vel at man faktisk ikke gjør det bare for seg selv, det er et annet liv som trenger energien vår og som er avhengig av at vi har og beholder en god fysisk og psykisk helse gjennom svangerskapet.

    [Reply]

    Reply
  3. Ellen

    November 10, 2010 10:01

    Hei!
    Jeg syntes du skal tenke på deg selv og den lille i magen, og prøve å ikke tenke for mye på jobben. Det er ingen som takker for at du kommer og blir totalt utslitt. Jeg har selv opplevd å bli sykemeldt, først 40% og etter ikke altfor lang tid 100% resten av svangerskapet. Jeg hadde riktignok ekstremt smertefullt bekken, og hadde absolutt ingenting på jobb å gjøre, men likevel, det er ikke så lett å slippe tankene om jobben helt. Det skjønner jeg.
    Kos deg og nyt svangerskapet og sov mye og gjør det du kjenner at du får energi av når du har fri. Om en stund får du nemlig verdens beste premie!!! Ha en fiin dag ;) Ellen

    [Reply]

    Reply
  4. Eira

    November 10, 2010 10:45

    Jeg kjenner meg godt igjen. Jeg hadde jo blitt tutet ørene fulle med at graviditet ikke er noen sykdom. Men å være gravid er faktisk ganske tungt og slitsomt, og det er kanskje ikke meningen at man skal klare å både være gravid, jobbe 100% i en krevende stilling, og i tillegg være et intelligent, oppegående og sosialt menneske.

    Selv ble jeg sykmeldt 50% i to måneder i starten av siste graviditeten. Jeg var på jobb i fire timer, og så gikk jeg hjem og sov i fire timer, helt utslitt. Den dårlige samvittigheten ga seg litt etterhvert da jeg innså at jeg overhodet ikke var i stand til å jobbe mer enn jeg gjorde.

    [Reply]

    Reply
  5. underveis

    November 10, 2010 12:26

    Å være gravid er ingen sykdom. Men det er en stor stor jobb. Det erikke alltid en kan gjøre flere jobber oppå hverandre. Du er en superhelt uansett. Kroppen din bærer fram et nytt menneske. Kroppen din sørger for at babyen din får det den trenger. Og så er det bra at kroppen din også sier fra at nå blir det for mye for mammaen, nå trenger hun (DU) litt stell også.
    Helt greit at graviditet ikke er en sykdom, men det er en helt spesiell del av livet, en helt spesielt krevende fase, både mentalt og fysisk. Det kunne gjerne vært andre ordninger for å ta mer hensyn til gravide enn å sykmelde oss, men uansett så trengs det å anerkjenne at dette er krevende, det krever noe spesielt.
    Hvil deg. Stell godt med deg. Ha god samvittighet. Du gjør en kjempejobb!

    [Reply]

    Reply
  6. Rikke

    November 10, 2010 13:51

    Frøken!

    Her må jeg si meg enig med alle kommentarene ovenfor. Akkurat nå er det ikke snakk om at du sutrer eller lever på skattepenger andre betaler, akkurat nå bærer du den makeløse fremtiden som kanskje en dag stiller som statministerkandidat eller velger å jobbe som sykepleier og som selv skal betale skatt (eller som selv opplever å bli supersliten en gang).

    Irriterer meg grenseløst over at det er ok å se ned på “late gravide” som bruker svangerskapet som hvilepute. Jeg tror ingen arbeidsgiver eller lege eller fordomsfulle kollegaer ønsker å “stå til ansvar” for at late gravide skal gå igjennom komplikasjoner eller verre bare fordi de skal spille ut flinke-pike-rollen på jobb. Dermed bør de holde de kjipe holdingene for seg selv og heller prøve å sette seg inn i hva det faktisk innebærer å bære frem et nytt liv. Biologi og kjemi er nok relativ statisk i denne sammenhengen.

    Nyt roen og kos med magen enn så lenge. Prøv å videreformidle mest mulig hvilepuls og harmoni til den lille Mini-Makeløse enn så lenge.

    RikkeRøkke

    [Reply]

    Reply
  7. Amélie

    November 10, 2010 16:01

    Slutt med overhøye idealer og dårlig samvittighet! Det tjener ikke til noen ting :) Jeg kjenner igjen snill-pike-syndromet, og alle med god arbeidsmoral synes så klart det er en nedtur å bli sykmeldt… Men bare du kan bære fram babyen. Og du er ikke uerstattelig på jobb ;-) Veldig enig med alle kommentarene over her. Nei, hvil og sov mye, du fine makeløse frøken. Du gjør en viktig jobb!

    Klem fra Amélie

    [Reply]

    Reply
  8. ~SerendipityCat~

    November 10, 2010 17:14

    Jeg har ikke vært gravid, men hvis legen din sier at du bør sykemeldes og ta det med ro så er det grunn til å høre på det!

    Ingen liker å bli sykemeldt, men det er ikke noen grunn til å kalle sykemeldte gravide for late eller sutrete – det kan fort bli for mye til kroppen, og det er dessverre ikke alt vi kontrollerer selv, uansett hvor sunt vi spiser eller hvor mye vi trener.

    Håper du får den roen og hvilen du trenger!! :-)

    [Reply]

    Reply
  9. Frøken Makeløs

    November 10, 2010 21:41

    Kjære damer, tusen takk for aldeles nydelige kommentarer! Jeg skal ta med meg deres kloke ord og prøve å slappe av, hvile og nyte graviditeten. Det er jo i grunnen magisk at det vokser frem et nytt menneske inni meg – jeg skal prøve å huske på det når flink pike-tankene kommer krypende.

    Dere er så bra! <3

    [Reply]

    Reply
  10. underveis

    November 10, 2010 21:59

    Vet du, da jeg ble sykmeldt under mitt første svangerskap, så tror jeg det var “første gang” (ja, jeg tror det) at jeg tillot meg selv å bremse ned, kjenne etter – og ta ansvar for å ta det med ro – i hele mitt liv! Da var jeg 32 år. Og grunnen til at jeg da omsider tok det ansvaret var jo at jeg plutselig ikke bare hadde ansvar for meg selv, ikke bare kunne kjøre på – levere alt – være flink pike overalt (og slite meg helt ut igjen og igjen). Bare jeg kunne ta vare på den lille inne i meg.
    Det blir et nytt liv nå. Det blir nye dimensjoner over det å stille opp og være “flink”. Selvfølgelig skal du få svinge deg der ute i verden – også. Men det er noe nytt nå. Å bære fram barn og leve med barn stiller nye og store krav og det må vi også stille rakrygget opp for her i verden. Ikke akseptere at det er “latskap” og “unnasluntring” at det merkes at en skal ha barn – eller at en har barn…..

    [Reply]

    Reply
  11. Pia

    November 10, 2010 23:41

    Nei, det feiler deg ingenting. Men du er ikke tjent med å tappe deg helt for krefter nå. Å trappe litt ned i en periode er absolutt intet nederlag! Slapp av og kos deg – UTEN dårlig samvittighet!
    Lykke til videre med graviditeten!

    [Reply]

    Reply
  12. Grace

    November 11, 2010 00:04

    Henger meg på kommentarene over, og legger til noe jeg ble fortalt da jeg motvillig måtte akseptere kaste inn håndkledet mens jeg selv gikk gravid: Det er _legen_ som sykemelder deg, ikke du selv. Og han gjør det jo for en grunn. Det var en mager trøst for denne flinke piken, ihvertfall!

    Slapp av og prøv å hvil. Om ikke lenge (før mini-makeløs melder sin ankomst antakeligvis) sover du din siste hele natts søvn. Nettene blir nå avbrutt av nattlige toilettturer, uelegant snuing i seng, generelt ubehag over egen enorme størrelse, som etterhvert blir avløst av nattmating osv. Det er så verdt det!

    [Reply]

    Reply
  13. Prinsesse Grønn

    November 11, 2010 02:43

    Du har lov å være sliten. Og det er ingen skam i å ta seg tid til å hente seg inn litt. Nyt tiden du er sykemeldt. Gjør ting som får deg til å føle deg vel. Gi deg selv en real energiboost. Og ikke vær superdame hele tiden. Alle og enhver kan bli sliten av slikt. Dessuten har du en spire i magen som trenger at du tar vare på deg selv. Og akkurat nå var det sykemelding du trengte. :)

    [Reply]

    Reply
  14. Delirium

    November 11, 2010 14:01

    Hvis det er noen trøst var min første sykemelding i svangerskapet fordi jeg var så inderlig sliten. Deretter var det for bekkenløsning og ekstreme kynnere – først deltid så 100%.

    Mottoet? Hvis du vil være sykemeldt med noe “skikkelig” er det ikke for sent ;)

    [Reply]

    Reply
  15. Lene

    November 11, 2010 20:33

    Jeg syns du skal lytte til kroppen din når den sier fra at den er sliten. Du skal jo ta vare på deg selv og den lille mageboeren – det er jo ingen andre som gjør det. Jobb er bare jobb. ;) Akkurat nå har du viktigere ting å ta hensyn til. Kos deg, og legg vekk den dårlige samvittigheten.

    Lykke til videre i svangerskapet!

    [Reply]

    Reply
  16. Mammadamen

    November 12, 2010 22:09

    De sier det jo så bra alle de andre damene over her, men jeg har veldig lyst til å si, også, at man ikke skal undervurdere den fantastiske jobben kroppen gjør ved å bære frem et helt nytt barn. Det er klart man blir sliten av det. Og pinlig er vel det definitivt ikke … . Gravide må få lov til å trappe ned, hvis de trenger det. Dumt at det heter “sykmelding” egentlig – det som ofte blir løsningen.

    Ønsker deg en fin helg:-)

    [Reply]

    Reply
  17. what else

    November 13, 2010 20:08

    det er heller ikke så dumt å gå på jobb så lenge en ikke er syk. det er nok altfor mange, både gravide og ikke gravide som lar seg sykemelde på sviktende grunnlag. det står en artikkel om dette i dagens bergens tidende, om hvordan fastlegene ikke klarer å si nei når gravide ikke orker gå på jobb lenger.

    [Reply]

    Reply
  18. Embla

    November 13, 2010 23:46

    Men i all verden, frøken Makeløs, hva er dette for slags før-dommer? :) Skal ikke du, som andre, kunne motta sykemelding når det er god grunn for det? Når du ikke kan være optimal på alle områder i livet ditt? Det er vel greit om du kan ha krefter til å forberede deg til å bli mamma, om det innebærer “å henge på snart-mamma-forumer” eller hvordan du best tar vare på tiden din som blivende mamma …
    Ingen vil vel egentlig være sykemeldt? Men alle kan trenge det en eller annen gang i livet. Noen ganger er det viktig å ta imot muligheten, for når det trengs, er det gjerne litt alvor i det. Sånn at du klarer å være optimal på det ene, viktigste området akkurat nå: å være gravid, blivende mamma.
    God bedring, og lykke til videre! :)
    Klem

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


− 1 = two

CommentLuv badge