Kjære Øya


Kjære Øya. Jeg er en trofast og lojal venn. Ikke bare har jeg besøkt deg hvert eneste år siden 2004 (muligens 2003 også, litt usikker der, men det er tross alt minor details), jeg har heller aldri vært på noen annen musikkfestival (ok, med unntak av min korte karriere som pølseselger på Kalvøyafestivalen i åttisju..). Hvorfor skulle jeg det, når jeg har den beste av dem alle rett utenfor døra?

Men i år lot jeg være å dra. Du skjønner det Øya, at jeg har blitt mamma siden sist. Det var derfor jeg bare drakk Munkholm da jeg besøkte deg i fjor, det husker du kanskje? Uansett. Jeg tok ikke sjansen på en hel dag med striregn kombinert med baby i vogn (for la oss være ærlige; det hender noen ganger at sola ikke skinner i parken din) - dessuten måtte jeg uansett ha gått hjem i femtiden for å legge barnet.

Så jeg lot være å kjøpe billett. Dette ene året har jeg holdt meg hjemme. Og hva gjør du? Du booker Säkert! Og Noah and the whale! Og dessuten lar du Håkan Hellstrøm avslutte hele festivalen, noe du jo pleier å overlate til et eller annet dystert, massivt rockeband. Men i år - det ene året jeg altså ikke er der - får vi endelig en popkonsert til avslutning. Det er dårlig gjort det.

Men neste år, Øya! Da er jeg tilbake. Med eller uten ungen. Og da regner jeg med at du disker opp med noe skikkelige greier. Cure hadde for eksempel vært bra. Eller Nouvelle Vague. Får du det ikke til kan jeg fint akseptere både Magnetic Fields, Regina Spektor og Laura Marling også. Og så kan vi si at vi er skuls.

2 lesere liker denne posten
Nei vent, jeg har ombestemt meg!

5 Comments | In: Makeløs musikk | tags: , , , . | # | By Frøken Makeløs on August 14, 2011



Mitt #oya 2010


Noen ganger er 140 tegn ikke riktig nok og noen ganger har man ikke helt tid til å tvitre alt som skjer. Men så har man blogg og søndagskvelder og da er det plutselig nok av både det ene og det andre. Her er altså min Twitterstrøm (og litt tilleggsinfo) fra Øyafestivalens fredag og lørdag.

FREDAG

17:17 Løper til #oya og håper jeg rekker Marina. Som de har satt opp i lille Vika? Sjokkerende.
(Orket ikke dra tidligere, det regnet jo hunder og katter. Men hvorfor, hvorfor, hvorfor er jeg alltid så seint ute når jeg skal på Øya?)

18:02 Sol på #oya Første år jeg ikke måtte vise leg ved inngangen. Kanskje greit når jeg er blitt 35 år
(Er det meg? Er det dem? Se det får vi aldri vite)

18:57 Synd at Marina mistet stemmen etterhvert. Særlig andre halvdel var topp #oya #jentecrush
(Hun mistet både stemmen og kjolen, men pytt. Jeg lot meg sjarmere og syntes det var riktig fint)

20:21 Energisk og gøy fra john olav. Fjortisjentene på første rad hyler henført uansett hva han sier.
(Jeg hadde av en eller annen grunn sett for meg John Olav som en liten, mørkhåret, nerdete indiefyr. Det er han jo ikke, mildt sagt!)

22:12 Velurshorts, transparent bluse og fire belter. Robyn beviser at sceneantrekk er en egen greie
(Heldigvis spottet jeg ingen i tilsvarende antrekk på festivalområdet dagen etter. Men hipsterne ser jo ut som de har planlagt festival-looken i ukesvis i forveien, så kanskje firebeltersmoten dukker opp etterhvert?)

22:44 Robyn spiser banan, danser, bokser og tøyer ut på scenen. Rart og gøy.

23:03 Den (for) unge blodfansen på første rad helt stumme under gode gamle Show me love. Allsang bakover i rekkene
(Det så ut som de lurte på om dette var en ny hit de ikke hadde hørt før, haha. Jeg på min side var overrasket over hvor mange av sangene hennes jeg kjente. Kanskje jeg er Robyn-fan uten å vite om det?)

LØRDAG

11:30 Safe med fjellstøvler eller sjanse på converse på #oya i dag? Se det er spørsmålet.
(Det gikk fint med converse, bare litt gjørmete midt i handlegata. Syntes veldig synd på dem som hadde tatt på gummiser)

12:20 Er klar for Lillebjørn, sol og kjærestedag på #oya Hurra!

13:59: Hitparade fra Lillebjørn. Solskinn, allsang og generell kooos på #oya
(Allsang av Beethovens niende, det har vel neppe skjedd på Øya før? Riktig stas var det, jeg pleier i grunnen alltid å like den første konserten på Øya-lørdagene)

14:26 Kan informere om at converse er tilstrekkelig sko på #oya i dag. Sandaler kan muligens også gå an.
(Men på det tidspunktet hadde kanskje de fleste kommet seg til Middelalderparken allerede?)

15:34 Cymbals eat guitars er ikke helt min kopp te. Nyter sola på #oya og venter på mer frøkenvennlig musikk (ingeborg selnes)
(Som jeg ikke fikk med meg særlig mye av, ettersom jeg spiste thaimat og slappet av i sengene ved spillestedet ved Sjøsiden. Viktig å ta det litt rolig mellom slagene)

18:59 Tony allen var litt skuff men festival i sol kan liksom ikke bli feil uansett
(Hadde håpet på “hele Sjøsiden danser afrobeat i solsteika” men det skjedde ikke helt. Litt slapt. Oh well).

19:17 Nok et vanskelig valg på #oya Bli på fine local natives eller stikke på karpe diem? Arg.
(Jupp, et skikkelig dilemma der, siden for meg helt ukjente Local Natives viste seg å ha en knallkonsert samtidig som søtnosene i Karpe Diem spilte).

19:34 Sjekket ut karpe. Ikke overbevist. Løper tilbake til local natives.
(Brukte ti minutter på å gå fra Sjøsiden til Enga, lokalisere kjentfolk og innse at jeg hadde prioritert feil).

19:37 For seint! Aaarg!
(Og innen jeg kom tilbake var konserten med Local Natives ferdig. Åh. Så. Bittert. Vel, tilbake til Karpe igjen da).

19:50 Karpe får absolut hele enga til å hoppe i takt. Så stagediver de. Topp stemning på #oya
(Det var gøy! Men spilte de veldig lite fra tidligere plater? Eller var det bare jeg som gikk glipp av det?)

21: 10 Er ikke verdens største Motorpsychofan. håper de spiller the one who went away før jeg stikker på xx
(Ok, avslørte meg som skikkelig Motorpsycho-noobie der, som ikke visste at The one who went away ikke er på Timothy’s Monster-plata. Ble informert om det etterhvert og da stakk jeg videre på Lucy Swann, som bare var sånn helt greit)

22: 20 The xx er utrolig introvert, virker som de syns det er passe kjedelig å holde konsert
(Fin musikk altså, men de var da virkelig et temmelig kjedelig live-band? Hadde de en dårlig dag eller var det en aldri så liten bookingblemme?)

Og så var Øyafestivalen over for i år også. Vi stakk en tur på Pigalle, hvor jeg ganske raskt konstaterte at jeg var for edru og for sliten til å omgås fulle og energiske mennesker. Eneste fornuftige var å stikke hjemover.

I løpet av de neste dagene har jeg tenkte å smøre sammen en Spotifyliste med mine festivalfavoritter som jeg såklart vil dele med dere, fine menneskene!

2 lesere liker denne posten
Nei vent, jeg har ombestemt meg!

8 Comments | In: Livet liksom, Makeløs musikk | tags: , , , . | # | By Frøken Makeløs on August 15, 2010



Bilder fra Øyafestivalen


Fredag var det fint vær og fin musikk og fine folk. Her viser Frøken Fräken frem festivalprogrammet. Hun har møkkete negler fordi hun graver grøfter på jobb for tiden. Nød lærer naken kvinne å spinne, eventuelt så lærer finanskrisetider kontorrotter å ta traktoren fatt. Tøffe damen!

Ferievennen hadde kommet til hovedstaden for å gå på festival. Da han kom til byen på torsdagen syntes han det å ta trikken var skumle greier og at Karl Johan var den koseligste gata, men etter at vi drasset han med fra nord til sør og fra øst til vest i et par dager ble han riktig så storbyvant og ikke redd for noenting lengre.

Selv innbitte vinfrøkner drikker øl i solskinn på festival. Og så danset vi til Frode Fivel og på Hello Saferide-konserten (med verdens søteste jentebassist, hadde jeg vært lesbisk så…) og enda mer på Lily Allen, som ikke var dårlig i det hele tatt selv om noen aviser visst mente det. Der ble jeg til og med observert av Aberlour som også var på festival. Men hun burde jo kommet bort og sagt hei!

Det var kjentfolk overalt og sol og sommer og sandaler på bena. Jenny Wilson var litt kjedelig men Datarock var stas og da de som vanlig avsluttet konserten med The time of my life fra Dirty Dancing sang jeg med så høyt jeg kunne. Doves var koselig, mens Madness - som jeg hadde gleda meg sånn til - var litt skuffende. Dress og solbriller på scena blir liksom så veldig Blues Brothers.

Dagen etter var det grusomt vått, det var liksom ikke fem minutter opplett en gang hele dagen (før vi til slutt ga opp og dro hjem - da sluttet det å regne..). Men jeg hadde kjøpt meg skalljakke akkurat i grevens tid og kunne tørr og varm observere at halvparten av festivalfolket var ikledd regnponcho og klissvåte jeanslegger. For noen er image så åpenbart mye viktigere enn komfort, jeg tipper det blir en del egenmeldte forkjølelser på arbeidsplassene rundt omkring denne uka.

Dessuten var den store trygge Helten min med og passet på og da gjør det ikke så mye med litt dårlig vær. Klining i regnet er jo i grunnen ganske så koselig! Fin musikk var det også; Crystal Castles var enormt energiske og selv om jeg ikke egentlig liker sånn musikk så stod jeg og danset likevel. Dessuten hadde jeg funnet en 15-20 cm høy kant å stå på og kan bekrefte at konserter er langt mer interessante når man faktisk kan se scena. Forøvrig var Frida Hyvönen gøy og Karin Park litt skuff (hvor ble det av pop-prinsessen?) - og etter det gikk vi hjem og snakket om hvor glade vi er i hverandre.

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

8 Comments | In: Livet liksom, Makeløs musikk | tags: , , , , , . | # | By Frøken Makeløs on August 17, 2009



Festivalfrøken


Tralala, i dag skal jeg på Øya. Og i morgen også! I dag skal jeg henge med Ferievennen (som har kommet til Oslo ens ærend for å gå på festival) og Frøken Fräken og en drøss med andre fabelaktige mennesker. Det deilige med festival (hvertfall Øya, jeg har strengt tatt ikke vært på andre festivaler siden jeg solgte pølser på Kalvøya en gang på slutten av åttitallet) er jo å henge rundt og møte kjentfolk og se en konsert med noen av dem og så drikke litt øl med noen andre og så kanskje man møter på noen man ikke visste at var der.. og sånn holder man på til natta kommer og konsertene er slutt. I dag skal jeg minst se Datarock, Hello Saferide (ooh, indiepopheltinne de luxe!), Jenny Wilson, Frode Fivel - og så Madness så klart. Hurra!

På lørdag skal jeg henge med Helten, og da skal jeg være en sånn motbydelig dame som står og kliner og er romantisk med kjæresten på konsert (gawd, jeg pleide å hate sånne..). Den dagen står Bob Hund, Frida Hyvönen, Beirut, Karin Park, Röyksopp og Tommy Tokyo på min festivalliste.

Og så håper jeg å oppdage noen nye finfine band og drikke øl med bra folk og henge rundt i sola. Og blir det ikke sol så går det også bra, for jeg har kjøpt meg en snasen skalljakke og er klar for det meste. Dessuten har jeg ordnet Twitter på mobilen min, så hvis du av ukjente grunner skulle få Frøken-abstinenser burde det være gode muligheter for å følge med på mine oh-so snappy festivalobservasjoner på Twitter.

(Det er rent ut skandaløst at de langt fleste jeg snakker med ikke har hørt annet av Madness enn Our House, derfor gir jeg dere min favorittsang av disse fabelaktige ska-pop-britene. Den som fortsatt sitter stille etter å ha hørt Wings of a dove er en død sild!)

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

5 Comments | In: Livet liksom, Makeløs musikk | tags: , , , , , , . | # | By Frøken Makeløs on August 14, 2009



Danser som en snegle



I 1983 kom plata Juba Juba med Knutsen & Ludvigsen og jeg var akkurat passe gammel til å elske den. Bestevenninnen min hadde LP-en og vi spilte den på endeløs repeat i stua hennes mens vi danset og hoiet. Det var aldri noen voksne som klagde og nå i ettertid ser jeg at det kanskje var fordi de elsket plata de også? Jeg har hvertfall aldri sluttet å elske Juba Juba. I 1983 kopierte jeg min venninnes plate til kassett og tegnet forsiden selv med tusj; rosa bakgrunn og Juba Juba i tjukke bokstaver i gult, grønt og lilla.

I 2006 fikk jeg endelig oppleve heltene mine live på Øya-festivalen. Konserten var en oppvisning i allsang fra begynnelse til slutt, stemningen var elektrisk både på og foran scenen . Jeg så skumle, svartkledte gothere som gliste i solskinnet mens tre generasjoner nordmenn sang ”Dum og deilig – nå går det bra! Juba Juba-ahaha-ahha!”

I går prøvde NRK og Ravi å finne ut hvorfor vi elsker Juba Juba. Fagfolk ga oss pedagogiske, musikalske og litterære analyser på hvorfor sangen har blitt slik en høyt elsket klassiker, og hver av dem hadde sin teori. De har sikkert rett alle sammen. Selv liker jeg optimismen i både tekst og melodi, selv om jeg ikke har tenkt å prøve å finne om det er derfor jeg elsker den. Samme kan det være. For enten elsker man eller så gjør man det ikke!

Dager fins i alle farger, også grå. Men så – den som venter han skal få!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

3 Comments | In: Makeløs musikk | tags: , , , , . | # | By Frøken Makeløs on April 17, 2007