Hvem vil de vi skal få barn med da?
Nok en gang har en ekspert vært ute i media og predikert at norske kvinner får barn for seint. Det er jo så fryktelig lurt å få disse ungene når vi er i begynnelsen av tjueårene, for det er jo da vi er best rustet for det fra naturens side! Og grunnen til at vi venter så forskrekkelig lenge har helt sikkert med økonomi og studier og selvrealisering og sånt å gjøre. Så hvis vi bare blir litt mindre egoistiske og Staten sørger for å gjøre det økonomisk attraktivt å få barn tidligere, vil vi helt sikkert se mange flere unge mødre drassende rundt på barnevogner både hist og her.
Det forbauser meg at samliv og ekteskap aldri kommer opp som forklaringsmodell. Man snakker om at kvinner fikk barn tidligere for førti år siden - og så slår det dem ikke at det har noe som helst med tidspunkt for stabile relasjoner å gjøre? På sekstitallet var kvinner gift når de var 23 - og det er jo strengt tatt litt enklere å bestemme seg for å få barn når man vet hvem man skal få dem med.
Det er klart, jeg kunne jo tatt meg en liten runde på byen da jeg var på den alderen, så skulle jeg nok alltids greid å bli gravid jeg også. Eller så kunne jeg jo overtalt/lurt studentkjæresten min til å få barn med meg. I begge tilfeller snakker vi alenemødring i årevis, pendling av unger, annehver ferie med og uten avkommet - og etterhvert en situasjon med dine/mine/våre barn. Er dette drømmescenariet til fertilitetsekspertene?
Det jeg lurer på er: Hvem i all verden er disse jentene som i 2009 er godt etablert med mannen i sitt liv som 22-åringer, og som deretter velger å vente et drøyt tiår med samme mann før de finner det for godt å stifte familie? Jeg kjenner dem hvertfall ikke.
Illustrasjon: Aspa2006
