La oss anbefale blogger


Det er vel ikke til å stikke under en stol at det kan komme til å bli litt veldig mye gravideblogging her fremover. Da er det fort gjort å bli litt veldig lei hvis man ikke tilfeldigvis slumper til å være over gjennomsnittlig interessert i nettopp graviditet. Så for alle dere har jeg i god føre-vâr-tradisjon funnet frem noen riktig fine blogger som handler om helt andre ting, så dere kan få noe annet å lese om også.

Silje Silje trallala er min nyeste bloggoppdagelse. Hun skriver mest om mat og kosthold, og litt om klær og livet sitt og tilsynelatende det som faller henne inn. Inspirerende oppskrifter og fine bilder. Det viser seg at hun har samme juicemaskin som meg og etter å ha hengt litt inne på bloggen hennes har jeg endelig kommet i gang med grønnsaksjuicing. Nam! Hun har ME og forsøker å spise seg frisk, men man trenger ikke være syk for å ha glede av vegetariske oppskrifter uten gluten, meieriprodukter, gjær og sukker.

♥ Er du ekstra interessert i glutenfritt kosthold er det verdt å svinge innom En glutenfri blogg. Den oppdateres dessverre ganske sjelden, men bloggeren er flink til å anmelde og tipse om relevante produkter. På grunn av denne bloggen dristet jeg meg til å bake brød rett fra Toros Glutenfritt Havrebrød-pose og det gikk i grunnen ganske bra.

♥ En blogg jeg har planlagt å tipse dere om i lang tid er Kongoleser. Jeg vet ikke stort om bloggeren annet enn at hun er en norsk kvinne som bor og jobber (FN) i selveste Kinshasa. Hun skriver om stort og smått fra dagliglivet i Kongo, har fine skråblikk på kulturforskjellene og innimellom kommer det noen (uunngåelige) mer alvorlige poster. I tillegg til å være en underholdende og informativ blogg er dette et unikt innblikk i et for mange ukjent og lukket land.

Ellers så driver mange av favorittbloggerne mine og legger ned bloggene sine og det er jo en dårlig utvikling. Så hvis noen av dere har gjort noen nye oppdagelser i det siste, vil trekke frem gode gamle favoritter eller ganske enkelt skryte litt av dere selv, så blir jeg glad om dere sier det høyt i kommentarfeltet! Ekstra gull hadde det vært hvis noen vet om gode reiseblogger eller blogger skrevet av noen som bor langt hjemmefra. Trenger ikke være på norsk.

Illustrasjon: Benedikte

1 person liker denne posten


Drømmejobben er fanget


Som tidligere nevnt har denne våren blant annet handlet om omorganisering på jobben. Etter mengder av kompetansekartlegginger og interessemeldinger og formelle samtaler og korridorprat har vi denne uken endelig fått vite hvor vi havner alle sammen og hva vi skal bruke tiden vår på etter sommeren. Jeg har ventet på denne omorganiseringen både vinter og votter og latt være å søke andre jobber i håp om at det ville dukke opp noen nye spennende muligheter. Vel, strengt tatt visste jeg jo akkurat hvilken mulighet jeg ville at skulle dukke opp.

Det siste året har jeg nemlig sirklet rundt, hengt over og siklet på et helt spesielt prosjekt; min del av redde-verden-bransjen har laget et helt eget nettsamfunn for våre folk over hele verden. Det er et mildt sagt ambisiøst prosjekt som både skal være verktøy for administrasjonen, vise frem våre aktiviteter og prosjekter for gud og hvermann og i tillegg altså være et sted der både utestasjonerte og hjemvendte kan finne hverandre, snakke sammen, poste bilder og blogge. Blant annet!

Og siden gode ting tydeligvis kommer til dem som venter (og venter, og venter..) så går jeg for tiden rundt og gliser fra øre til øre mens jeg tenker på at det faktisk er jeg som skal få lov til å drive dette prosjektet videre. Plutselig får jeg faktisk bruk for bloggekunnskapene mine på jobb, jeg får jobbe både med datatekniske utfordringer og innholdsproduksjon, jeg får kommet meg ut av kontoret og møtt folk, jeg får holde presentasjoner, være prosjektleder, prioritere og tenke både kort- og langsiktig. Og, kanskje viktigst av alt; finne metoder og strategier for hvordan jeg kan få folk - internt og eksternt - til å skjønne at dette er et vidunderlig sted som de burde bruke masse, masse!

Se det er hva jeg kaller en finfin siste uke på jobb før fem ukers sommerferie! Det eneste skåret i gleden er at jeg ikke kan begynne med dette hundre prosent rett etter ferien - sånne omorganiseringsprosesser kan jammen meg være en prøvelse for utålmodige og übermotiverte frøkner..

Illustrasjon: En klassiker fra xkcd

3 lesere liker denne posten


Kresen Twitterfrøken


Antallet mennesker jeg følger på Twitter har vært relativt uendret i lang tid nå. Det henger såklart sammen med at jeg mener det er en grense for hvor mange det er hensiktsmessig å følge - og at mine drøyt 500 tweeple tilfredsstiller de behovene jeg har for både underholdning og informasjon. I takt med at jeg har blitt en mer blasert tvitrer så har også listen over grunner til å ikke følge folk blitt stadig lengre. Så i tilfelle du lurer, her er grunnene til at jeg ikke følger deg på Twitter:

♥ Du er en spammer.
♥ Du skriver på engelsk.
♥ Du har sperret profilen din.
♥ Ingen av dine tweets er direkte rettet mot noen, du snakker ikke med noen.
♥ Du skriver om ting som ikke interesserer meg.
♥ Du skriver enten bare om personlige ting eller bare om profesjonelle.
♥ Du lenker aldri til interessante sider, eller retvitrer det noen andre har sagt.
♥ Du retvitrer det alle andre sier og kommer aldri med noe eget.
♥ Du skriver for ofte.
♥ Du skriver for sjelden.
♥ Du begynte å følge meg på et tidspunkt jeg ikke hadde tid til å sjekke ut om du er interessant eller ikke. Etter en stund ble jeg lei av å ha mange uleste mailer om nye følgere på Twitter i innboksen og slettet alle sammen. Det har vært mye sånt de siste månedene.
♥ Du følger ikke meg. Og siden jeg er utrolig lat er det tvilsomt at jeg finner fram til deg hvis jeg ikke får vite om din eksistens ved at du begynner å følge meg.

Kjære vene, så sær og vanskelig jeg har blitt. Hvis ikke dette er en effektig stopper av ethvert tilsig av nye følgere, så vet ikke jeg. Er du like kritisk som meg? Hvilke kriterier har du for å følge noen på Twitter?

Illustrasjon: Scott Hampson

4 lesere liker denne posten


Hei verden!


Jeg er her altså. Jeg lever. Jeg har hatt en aldeles strålende og vidunderlig lang juleferie i Thailand sammen med Helten. Vi reiste ned allerede 15. desember, løp rundt i Bangkok i noen dager før vi stakk videre til fabelaktige Chiang Mai. Derfra reiste vi ca halve Thailand rundt (litt dårlig planlegging der, får man si) før vi til slutt kom oss til Koh Lanta, hvor vi kjørte scooter og badet og feiret juleaften på stranda.

Etter en uke i sydenland dro vi tilbake til Bangkok for å feire nyttårsaften der. Og så kommer det triste. For dagen etter nyttårsaften reiste Helten min hjem til Norge og jeg måtte være igjen i Bkk for å jobbe en uke. Men nå er verdens lengste uke endelig over og i kveld reiser jeg hjem til iskalde Norge, etter nesten en måned her nede. Til tross for at jeg må stålsette meg for tjue timers reise og femti graders temperaturforskjell det neste døgnet, så bare gleder jeg meg. For hjemme i Norge venter verdens aller aller aller fineste mann, som på underlig vis ble kjekkere og kjekkere for hver dag som gikk hele ferien. Hvordan går det an? (Synd jeg er pålagt bildeforbud, men dere får bare ta mitt ord for det).

Takk for alle vakre kommentarer som har kommet jevnt og trutt gjennom hele bloggepausen min, det er rørende å se at dere ikke har glemt meg! Så hva har skjedd siden sist? Har jeg gått glipp av noe? Og hvor kan jeg stjele den beste “årets høydepunkter”-lista?



På tide med en pause




Det er på tide med en pause. Ikke fordi jeg er tom for inspirasjon eller mangler ting å blogge om- jeg har tvert i mot massevis av bloggbare idéer og tanker, problemet er bare at jeg ikke har tid eller overskudd til å få dem ut av hodet og inn på pc-en.

Denne hektiske høsten har satt seg fast i kroppen som vedvarende hodepine, svimmelhet og vonde stressknuter fra hårfestet til tåneglene, i tillegg til låsninger i rygg og ribbein (joda, det kan man visst få). Det er nødvendig med knallhard prioritering.

Jobb og hjemmeeksamen kommer jeg ikke unna – og når bloggingen i det siste har blitt mer pliktløp enn moro så er det ikke egentlig så vanskelig å velge. Følgelig skal jeg nå bruke tiden på å bare konsumere – lese bøker og blogger, se filmer og serier – og produsere minst mulig. Dessuten skal jeg dille og dalle, stulle og stelle, fjase og kose. Drikke te og bake kake, gå en søndagstur og se på at det er høst, tenne stearinlys og glede meg til jul, leke med tantebarna og ligge tett inntil Helten min.

Her på bloggen blir det altså svært stille, sånn inntil videre.

(Vil du glede en småfrynsete bloggefrøken, så legger du kanskje igjen en kommentar slik som Sigrid har gjort, hvor du forteller meg hva du har satt mest pris på i denne bloggen i løpet av året som har gått).



Toppbloggere og lenkekjærlighet


I går var jeg på debatt i regi av NONA (nettverk for folk som jobber med nettmedier) med tema Trenger vi regler for journalisters bruk av sosiale medier? Den gjengse oppfatningen var at man i høyden trenger noen kjøreregler/et rammeverk, men at denne typen kommunikasjonskanaler fremdeles er så nytt at man gjør best i å prøve og se, og finne ut etterhvert hva som fungerer.

Uansett. Fra denne frøknas perspektiv var det mest interessant å høre hvordan journalistene og redaktørene skrøt av amatørene (bloggerne) og omtalte dem som de virkelige proffene i det sosiale medielandskapet. En av de tingene man mente å kunne lære av bloggerne, var hyppig lenking og evne til å skape gode og konstruktive debatter i kommentarfeltene ved å være hjertelig til stede i dem selv.

Jeg er litt usikker. Joda, i mylderet av blogger som de færreste nordmenn noen gang har hørt om, så er det god stemning og mye lenkekjærlighet. Men ser man til de store bloggene, de med mange lesere, så er situasjonen en annen. Hvor ofte lenker disse toppbloggerne til andre bloggere (med mindre det er noen de kjenner personlig)? Og hvor mange bloggere med en relativt stor lesermasse er egentlig særlig til stede i sine egne kommentarfelt?

For min egen del prøver jeg å lenke så ofte jeg kan, både til store og små blogger, og å være raus med skryt og komplimenter der det passer. Kommentarfeltet mitt derimot, som jeg pleide å røkte utrettelig (de to første årene svarte jeg sikkert over nitti prosent av kommentarene direkte), lever nå mer sitt eget liv. Det har selvsagt med volum å gjøre - jeg konkluderte etterhvert som lesermengden økte med at det tok altfor mye tid og energi å svare hver enkelt.

Det er forståelig at bloggere med mange lesere ikke tar seg tid til å svare alle (selv om jeg mener man av respekt for dem som kommenterer innimellom bør ta seg tid til å svare på direkte spørsmål - uansett hvor mange tusen lesere man har). Men hva med lenkekjærlighet - det er jo ikke særlig tidkrevende å lenke til andre? Jeg har kikket litt på de bloggene som ligger øverst på topplistene til Nettavisen og blogg.no (som på ingen måte viser sannheten over de største bloggene, men som likevel gir et visst inntrykk) og der er det ikke mye lenkekjærlighet å snakke om. Flere av dem har ikke en bloggrull engang - noe jeg trodde var et absolutt minimum av hva man kunne forvente.

Jeg syns det er litt påfallende dette. Har man få lesere så pleier man kommentarfeltet sitt og lenker ivrig hit og dit, har man mange lesere så er det ikke like viktig. Da blir det nærliggende å konkludere med at bloggernes tilsynelatende forbilledlige oppførsel egentlig handler om nødvendighet og et ønske om å bli sett. Er man liten og vil bli større, så lenker man til andre og håper at de lenker tilbake, og behandler de leserne man har med kjærlighet og omsorg mens man venter på at flere skal komme til. Har man derimot mange lesere, så er man ikke like avhengig av hver enkelt leser og derfor er det lettere å overse dem. Det er heller ikke nødvendig å lenke til andre bloggere i håp om at de lenker tilbake, derfor lar man være.

Er den rause og inkluderende blogge-oppførselen i ferd med å bli utdatert? Blir den borte et sted på veien fra liten til stor blogg, eller har de bloggerne som er store nå aldri vært særlig opptatt av lenkekjærlighet og kommentarfelt?

Illustrasjon: The Nothing Corporation



Mitt budskap til verden


Thomas Moen har et prosjekt gående hvor han utfordrer alle (bloggere) til å skrive sitt budskap til verden på hånden og ta bilde av den. Prosjektet (som etterhvert har vokst seg stort, 130 bloggere er med så langt) er inspirert av denne nydelige videoen - resultatet av en lignende oppfordring som den Thomas nå sender ut i det norske bloggelandet. Planen hans er å samle alle de norske budskapsbildene i en video, den gleder jeg meg til å se!

Jeg syns det er et glimrende tiltak og hvis du ikke allerede har blitt med, så burde du kaste deg rundt og ta bilde av hånden din med noen velvalgte ord. Har du ingen blogg så kan du kanskje laste opp et bilde til Flickr for eksempel - og har du ikke lyst å ta bilde i det hele tatt, så kan du gjerne fortelle meg her i kommentarfeltet hva du vil formidle til verden.



Finalefrøken!


Fyttikatta, jeg vant over NRKbeta! For noen aldeles makeløse lesere dere er, jeg syns vi skal feire alle sammen at vi har kommet til finalen i Den Gyldne Q! Jeg takker-bukker-nikker-neier-snurmegiring for at dere gidder å ta dere tid til å avlegge stemme, og gråter en liten skvett over alle de fine tingene dere sier i kommentarfeltet der borte.

Og nå er det altså finale. Mot Hjartesmil. Som ikke bare har hundre millioner lesere - men hundre millioner dedikerte lesere, som syns at Mariell og bloggen hennes er sånn omtrent det fineste verden har kommet opp med siden kanelte og eplekake, og det kan jeg i grunnen være enig med dem i.

Jeg blir ikke sur og grinete hvis dere velger å stemme på henne altså, jeg vet at mange av dere er Hjartesmil-fans og det er helt greit. Jeg er det jo selv! Samtidig så blir jeg grusomt stolt og glad hvis dere velger å stemme på meg! Vel, uansett hvem dere stemmer på så syns jeg dere burde stemme og det gjør dere her. Og så syns jeg vi skal gi Esquil en stor applaus også, som arrangerer og står på.

Finalen avsluttes tirsdag morgen.

Illustrasjon: Rachel Titiriga



Ups, semifinale mot NRKbeta!


Jippi, jeg har kommet meg helt til semifinalen i Den Gyldne Q! Takk igjen alle nydelige mennesker, for stemmer og heiing!

Nå skal jeg imidlertid konkurrere mot selveste NRKbeta, de flinke folka som skriver om “media, duppeditter, bits, bytes, programmering, foto, video, mediesentre og andre viktige ting her i livet” og har hundre millioner lesere. Hvertfall nesten.

Vil dere se meg videre til finalen så er det altså bare å stemme på harde livet. Motstanderens lesere er visstnok ikke blant de flinkeste til å legge igjen stemmer i kommentarfeltet (som teller dobbelt, sånn cirka) så der ligger kanskje muligheten for å overvinne Goliat?

Vil du fortsette å stemme på meg eller noen av de andre i semifinalen, er dette stedet å gå. Jeg regner med at det går an å stemme både i dag og i morgen.

Illustrasjon: Dukal



Snälla, rösta på mig?


Oioi, det er den tiden på året: Esquil arrangerer den gyldne kua (altså; kåringen av Norges beste blogg) og i dag konkurrerer jeg mot Sitrondrops.

Just nu ser det ganske skummelt ut, mildt sagt - så jeg trenger alle stemmer jeg kan få.

Snälle, løp inn her og stem på meg da vel? Stemmer du i kommentarfeltet (også) så teller det dobbelt.

Illustrasjon: Maureen Crosbie