Svar på spørsmål - alt det andre


Kjerstin: Hvilken utdannelse har du og hvordan endte du opp i redde-verden-bransjen?
Jeg har en bachelor fra universitetet i Bergen og Uppsala, med hovedvekt på samfunnsgeografi og litt sosialantropologi. Har siden tenårene hatt et ønske om å jobbe med noe meningsfyllt og for seks år siden søkte jeg på - og fikk - jobb som sekretær i redde-verden-bransjen. Takket være fabelaktige kolleger og stadig nye utfordringer er jeg fremdeles i samme organisasjon og i sommer sikret jeg meg drømmejobben!

Irene: Hvordan ble du så interessert i Kongo? Har du vært i Latin-Amerika?
Det startet med en tilfeldighet og fordi Kongo er et utrolig interessant land så har det ballet litt på seg. Jeg har skrevet litt om akkurat dette tidligere på bloggen også. Har ikke vært i Latin-Amerika, men det frister!

AM: Da går mitt spørsmål til Helten: Hva tenkte du da du så Frøken Makeløs for første gang?
At det var noe helt spesielt med henne, at jeg absolutt ikke kunne la henne slippe unna. (Du kan lese historien om da vi møttes her)

Amélie78: Er du blid som en sol om morgenen eller er du av den morragretne typen?
Tror i grunnen jeg er ganske blid om morgenen jeg, sånn stort sett. Heh, det hadde ingen trodd for ti år siden..

Litteraturjenta: Tror du at bloggen din i større grad vil gå tilbake til sitt gamle jeg når mammatåken letner?
Hm, hva man regner som bloggens gamle jeg tror jeg kommer an på når man begynte å lese. Den eneste røde tråden her er visst meg og sånn sett er det naturlig at bloggen endrer seg etterhvert som jeg gjør det. Tidligere har jeg for eksempel blogget mye om singletilværelsen, men det har jeg jo ingen planer om å begynne med igjen. Når det er sagt så blir vel både dere og jeg gale hvis ikke horisontene mine blir litt videre etterhvert. Så hold ut, hold ut!

Figenpigen: Synes du noengang det er bittelitt pinlig å fortelle folk du ikke kjenner så godt at du har en blogg?
Nei, men det er vel fordi jeg sjelden forteller det. I den grad folk jeg kjenner får vite at jeg har en blogg så er det enten fordi noen andre forteller dem det eller fordi det på en eller annen måte kommer opp i en samtale. Men sånn ellers syns jeg da ikke blogging er noe å skamme seg over, det er jo så mange som er flinke!

K: Hvilke av gamle-bloggerne savner du mest som ikke skriver lenger? Og hvorfor?
Ah, koselig spørsmål. Da jeg begynte å blogge ble jeg kjent med en gjeng fine folk som dessverre har forlatt Bloggerbyen alle sammen (så vidt jeg vet hvertfall?). Zava Palmer, Egoisten, Gretten, Alter Ego, Ørn.. Good times.

K: Hvor er du fra i landet, og har du slekt på Vestlandet?
Er fra Oslos Suburbia og ja, har masse slekt på vestlandet.

K: Kommer du til å bli boende i Oslo for evig og alltid? Hva er evt så fascinerende med Oslo?
Har ikke planlagt så veldig langt men trives veldig godt her nå hvertfall. Hva kan jeg si, jeg liker det urbane livet, byen rett utenfor vinduet mitt, nærhet til venner og tjue minutter spasertur til jobb.

K: Hvilke tanker hadde du om framtiden for 3 år siden, altså før du traff Helten? Hvordan ser livet ditt ut om fem-ti år fra nå?
Før jeg møtte Helten så drømte jeg om å møte en som han, sånn bortsett fra at det viste seg å bli enda bedre i virkeligheten enn jeg håpet på. Om fem-ti år så bor jeg nok i et hyggelig hus et sted med Helten og lille Bolla. Om det kommer noen søsken er det foreløpig ingen som vet. Og så jobber jeg sikkert med noe interessant og meningsfyllt, kanskje fremdeles med web - kanskje med noe annet?

Og forøvrig:
Fru Vims: Hehe, det er vel sånn det er. Når man har gnagsår på tærne så har man jo ingen andre sorger i hele verden enn akkurat det.

MajaPiraja: Jeg lover, kors på halsen, å ikke bli en sånn en som plutselig bare er opptatt av babyfotografering og shabby chic-innredning og vintage bilderammer. Da kan du komme og slå meg litt.

Cathrine: Yay for barselbesøk i joggebuksa! (Men prøv å si det til Homovennen, han er så streng..)

Illustrasjon: Andrea Sardo

1 person liker denne posten


En sånn spørsmålsrunde


I dag har jeg funnet opp en ny regel, nemlig at når man har mindre enn tre uker igjen til termin så er det lov å ha på joggebukse når man får venner på middag. Med andre ord står komfort relativt høyt oppe på prioriteringslista for tiden, sammen med søvn, mintsjokolade og redebygging. Jada, her går det for seg om dagen.

Så til dagens poeng, nemlig at det tåkete gravidehodet mitt gjerne vil ha litt hjelp med å skrive en post. Derfor kjører vi på med en sånn spørsmålsrunde, hvor dere forhåpentligvis spør meg om ting dere lurer på. Hvis ingen lurer på noenting blir det hele veldig pinlig og jeg må bestikke Helten og Homovennen til å legge igjen en masse spørsmål under ulike alias, noe som antagelig vil koste meg dyrt.

Derfor håper jeg at dere har noen spørsmål, eller tilbakemeldinger av andre slag. Det kan gjerne være om graviditet og bebbiser og denslags, men det kan også gjerne være om noe annet også. Jeg tror jeg fremdeles har nok vett til å svare på spørsmål om både det ene og det andre, men det vil jo vise seg. Kanskje jeg til og med får overtalt Helten til å svare på et spørsmål eller to?

1 person liker denne posten


Sergeant Petter: Geeks R Cool


Åh se, musikkvideo med Sgt Petter! Yay så gøy! Ok, kanskje litt ekstra morsomt når man har studert sammen med mannen - i Bergen way back på nittitallet. Temafester, Doc Martens, Marlboro Light og svart kaffe på Kvarteret. Nattlige raid i Botanisk hage for å finne stenger til bannerne vi skulle lage på demoverksted hos Knut. For selvsagt gikk nittitallets studenter i demonstrasjonstog! Og hørte på grunge og britpop i en salig blanding, men voktet oss vel for hva slags musikk vi spurte etter på strenge Garage. Ja, og så leste vi litt fag da. Sånn innimellom slagene.

En som garantert ikke var student på nittitallet er unge Maren, som jeg konkurrerer mot i dagens kvartfinale i Tordenbloggen (wee, jeg kom videre! Takk igjen, alle fine mennesker!). Spring inn her og stem i pollen eller legg igjen noen pene ord i kommentarfeltet. Da blir jeg så glad, så glad!

1 person liker denne posten


Se min mage: Uke 31


Se min mage! Er den ikke fin? Fineste magen jeg har hatt noen gang hvertfall. Og i tilfelle du lurer, så er den hverken for stor eller for liten, men helt akkurat passe. Bebbisen vår danser og kiler og sparker og bomper rundt inni der, og vokser akkurat som han skal. Særlig aktive tidspunkt er tidlig om morgenen, når jeg skal legge meg, etter at vi har spist og når han hører musikk. En musikalsk matmons med andre ord.

Og forøvrig må jeg bare si; NÆH! Jeg kom videre i Tordenbloggen jo! Tusen hjertelig takk for stemmer og fine ord, dere er bare aller best! I dag er jeg i ny duell, mot de flinke folka bak bokbloggen Bokmerker. Så ikke slutt å stemme da, snälla? I poll eller i kommentarfeltet, eller begge steder.

6 lesere liker denne posten


Frøkna duellerer


Jeg våknet i dag morges med en dårlig følelse, uten helt å kunne sette fingeren på hva det var. Så sjekket jeg Tordenbloggen og oppdaget at jeg har havnet i duell med selveste Virrvarr. Da falt brikkene på plass, kan man si.

Det vil si at du, kjære makeløse leser, har sånn ca dagen i dag (mandag) på deg for å stemme på meg før jeg ryker ut av årets Tordenblogg. Stemmingen foregår slik: Enten kan du rett og slett stemme i pollen, eller så kan du stemme i kommentarfeltet og fortelle hvorfor du stemmer slik du gjør. Er du ekstra ivrig så stemmer du både i pollen og i kommentarfeltet.

Og ettersom Tordenbloggen i stor grad handler om å spre god stemning i bloggerbyen og å skryte av favorittene sine, så teller kommentarstemmene mer enn stemmene i pollen. Så løp inn her og stem, stem, stem!

Illustrasjon: Zarprey

1 person liker denne posten


Interiørblogg for de desillusjonerte


Jeg leser en del interiørblogger og -blader og det pleier å gjøre meg sånn ca femti prosent superinspirert og femti prosent utmattet desillusjonert. På den ene siden er det jo så utrolig mye lurt og fint og genialt som vises frem at det nærmest prikker i hendene mine og bobler i hodet etter å starte en Extreme Make-over Home edition, men på den andre siden så innser jeg samtidig at vår leilighet aldri, aldri kommer til å ligne på de veldresserte hjemmene jeg beundrer i blader og blogger.

Da er det utrolig fint å kjenne folk som Homovennen, som tipser meg om verdens mest avslappa interiørblogg - Kåfjordolga. Hun bobler over av syrlig selvironi og kjølig realisme i forhold til egne interiørprestasjoner. Binders på kanten av en lysestake og andre deilig gjenkjennelige (men ikke særlig dekorative eller planlagte) oppbevaringstips blir presentert som de reneste genistreker. Uttalelsen “Vi har en kjempestor lekekrok i huset. Vi kaller den også for stue. Fungerer også utmerket til lagring av turutstyr” sier i grunnen alt om hvilket interiørnivå Kåfjordolga legger seg på. En aldeles strålende morsom feel-good-blogg for alle oss som trenger å senke interiørskuldrene litt innimellom.

Hvis du imidlertid skulle trenge mer inspirasjon av den gjennomførte, planlagte sorten så vil jeg anbefale deg et besøk på den norske bloggen Ideas to Steal. De skriver ikke om sine egne hjem men viser frem fine ting de finner rundt omkring på nettet. For eksempel skriver de om Therese Sennerholt, som lager de aller fineste svart/hvitt posterne med typografi. Dagens illustrasjon er selvsagt hennes verk. Ja takk til en sånn en under juletreeet i år!

2 lesere liker denne posten


Kan sosiale medier forandre verden?


Denne uka har jeg vært på sørlandet og møtt 85 entusiastiske, engasjerte og reflekterte ungdommer fra hele verden. De står på terskelen til det som fort kan bli en opplevelse for livet; et halvt år i en helt fremmed kultur i et land langt borte, milevis fra venner og familie og alt som er kjent og vanlig og dagligdags. De gjør det fordi de vil oppleve noe annerledes, noe mer enn man opplever som turist. De er opptatt av at verden er urettferdig, nysgjerrige på det som er fremmed og åpne for nye erfaringer. De er virkelig, virkelig toppfolk.

Med disse fine unge menneskene har jeg snakket om sosiale medier, nærmere bestemt hvorvidt sosiale medier kan forandre verden. Er nettet egentlig demokratisk når store deler av verden knapt har stabil tilgang på strøm - langt mindre pc og internett? Gjør sosiale medier det enklere å bli engasjerte i viktige spørsmål - eller blir det en sovepute for engasjementet vårt fordi vi så lett kan slå oss til ro med å støtte en eller annen cause på Facebook? Er mulighetene for å filtrere innhold på nettet et gode fordi det gjør det så enkelt å finne det vi er på jakt etter - eller gjør alle møteplassene med likesinnede oss tvert i mot både enspora og lite tolerante overfor mennesker med andre synspunkter? Og dessuten - når hele verden i teorien kan ha en stemme på nettet blir det umulig å lytte til alle. Så hvem velger vi å lytte til da? De som har noe viktig å si, eller de som er rike, berømte, mektige og kunnskapsrike?

Jo mer jeg leser om og diskuterer dette temaet, jo mer spennende syns jeg det er. Det finnes ingen riktige eller gale svar, men spørsmål som de over setter i gang noen interessante tankerekker. Ikke minst syns jeg at jeg er utrolig heldig som får lov til å diskutere disse tingene med engasjerte og kloke ungdommer. Og det i arbeidstida! Åh som jeg ♥ min nye jobb!

Illustrasjon: Webtreats

4 lesere liker denne posten


La oss anbefale blogger


Det er vel ikke til å stikke under en stol at det kan komme til å bli litt veldig mye gravideblogging her fremover. Da er det fort gjort å bli litt veldig lei hvis man ikke tilfeldigvis slumper til å være over gjennomsnittlig interessert i nettopp graviditet. Så for alle dere har jeg i god føre-vâr-tradisjon funnet frem noen riktig fine blogger som handler om helt andre ting, så dere kan få noe annet å lese om også.

Silje Silje trallala er min nyeste bloggoppdagelse. Hun skriver mest om mat og kosthold, og litt om klær og livet sitt og tilsynelatende det som faller henne inn. Inspirerende oppskrifter og fine bilder. Det viser seg at hun har samme juicemaskin som meg og etter å ha hengt litt inne på bloggen hennes har jeg endelig kommet i gang med grønnsaksjuicing. Nam! Hun har ME og forsøker å spise seg frisk, men man trenger ikke være syk for å ha glede av vegetariske oppskrifter uten gluten, meieriprodukter, gjær og sukker.

♥ Er du ekstra interessert i glutenfritt kosthold er det verdt å svinge innom En glutenfri blogg. Den oppdateres dessverre ganske sjelden, men bloggeren er flink til å anmelde og tipse om relevante produkter. På grunn av denne bloggen dristet jeg meg til å bake brød rett fra Toros Glutenfritt Havrebrød-pose og det gikk i grunnen ganske bra.

♥ En blogg jeg har planlagt å tipse dere om i lang tid er Kongoleser. Jeg vet ikke stort om bloggeren annet enn at hun er en norsk kvinne som bor og jobber (FN) i selveste Kinshasa. Hun skriver om stort og smått fra dagliglivet i Kongo, har fine skråblikk på kulturforskjellene og innimellom kommer det noen (uunngåelige) mer alvorlige poster. I tillegg til å være en underholdende og informativ blogg er dette et unikt innblikk i et for mange ukjent og lukket land.

Ellers så driver mange av favorittbloggerne mine og legger ned bloggene sine og det er jo en dårlig utvikling. Så hvis noen av dere har gjort noen nye oppdagelser i det siste, vil trekke frem gode gamle favoritter eller ganske enkelt skryte litt av dere selv, så blir jeg glad om dere sier det høyt i kommentarfeltet! Ekstra gull hadde det vært hvis noen vet om gode reiseblogger eller blogger skrevet av noen som bor langt hjemmefra. Trenger ikke være på norsk.

Illustrasjon: Benedikte

2 lesere liker denne posten


Drømmejobben er fanget


Som tidligere nevnt har denne våren blant annet handlet om omorganisering på jobben. Etter mengder av kompetansekartlegginger og interessemeldinger og formelle samtaler og korridorprat har vi denne uken endelig fått vite hvor vi havner alle sammen og hva vi skal bruke tiden vår på etter sommeren. Jeg har ventet på denne omorganiseringen både vinter og votter og latt være å søke andre jobber i håp om at det ville dukke opp noen nye spennende muligheter. Vel, strengt tatt visste jeg jo akkurat hvilken mulighet jeg ville at skulle dukke opp.

Det siste året har jeg nemlig sirklet rundt, hengt over og siklet på et helt spesielt prosjekt; min del av redde-verden-bransjen har laget et helt eget nettsamfunn for våre folk over hele verden. Det er et mildt sagt ambisiøst prosjekt som både skal være verktøy for administrasjonen, vise frem våre aktiviteter og prosjekter for gud og hvermann og i tillegg altså være et sted der både utestasjonerte og hjemvendte kan finne hverandre, snakke sammen, poste bilder og blogge. Blant annet!

Og siden gode ting tydeligvis kommer til dem som venter (og venter, og venter..) så går jeg for tiden rundt og gliser fra øre til øre mens jeg tenker på at det faktisk er jeg som skal få lov til å drive dette prosjektet videre. Plutselig får jeg faktisk bruk for bloggekunnskapene mine på jobb, jeg får jobbe både med datatekniske utfordringer og innholdsproduksjon, jeg får kommet meg ut av kontoret og møtt folk, jeg får holde presentasjoner, være prosjektleder, prioritere og tenke både kort- og langsiktig. Og, kanskje viktigst av alt; finne metoder og strategier for hvordan jeg kan få folk - internt og eksternt - til å skjønne at dette er et vidunderlig sted som de burde bruke masse, masse!

Se det er hva jeg kaller en finfin siste uke på jobb før fem ukers sommerferie! Det eneste skåret i gleden er at jeg ikke kan begynne med dette hundre prosent rett etter ferien - sånne omorganiseringsprosesser kan jammen meg være en prøvelse for utålmodige og übermotiverte frøkner..

Illustrasjon: En klassiker fra xkcd

3 lesere liker denne posten


Kresen Twitterfrøken


Antallet mennesker jeg følger på Twitter har vært relativt uendret i lang tid nå. Det henger såklart sammen med at jeg mener det er en grense for hvor mange det er hensiktsmessig å følge - og at mine drøyt 500 tweeple tilfredsstiller de behovene jeg har for både underholdning og informasjon. I takt med at jeg har blitt en mer blasert tvitrer så har også listen over grunner til å ikke følge folk blitt stadig lengre. Så i tilfelle du lurer, her er grunnene til at jeg ikke følger deg på Twitter:

♥ Du er en spammer.
♥ Du skriver på engelsk.
♥ Du har sperret profilen din.
♥ Ingen av dine tweets er direkte rettet mot noen, du snakker ikke med noen.
♥ Du skriver om ting som ikke interesserer meg.
♥ Du skriver enten bare om personlige ting eller bare om profesjonelle.
♥ Du lenker aldri til interessante sider, eller retvitrer det noen andre har sagt.
♥ Du retvitrer det alle andre sier og kommer aldri med noe eget.
♥ Du skriver for ofte.
♥ Du skriver for sjelden.
♥ Du begynte å følge meg på et tidspunkt jeg ikke hadde tid til å sjekke ut om du er interessant eller ikke. Etter en stund ble jeg lei av å ha mange uleste mailer om nye følgere på Twitter i innboksen og slettet alle sammen. Det har vært mye sånt de siste månedene.
♥ Du følger ikke meg. Og siden jeg er utrolig lat er det tvilsomt at jeg finner fram til deg hvis jeg ikke får vite om din eksistens ved at du begynner å følge meg.

Kjære vene, så sær og vanskelig jeg har blitt. Hvis ikke dette er en effektig stopper av ethvert tilsig av nye følgere, så vet ikke jeg. Er du like kritisk som meg? Hvilke kriterier har du for å følge noen på Twitter?

Illustrasjon: Scott Hampson

5 lesere liker denne posten