Søvnregresjon og utviklingssprang
Lille Bolla vår er i voldsom utvikling for tiden. Han lager nye lyder (helst av typen “dør som knirker”) på daglig basis, øver veldig på å rulle fra rygg til mage, klør i gommene, spiser grøt med begge hender - og ansiktet også, inspiserer lekene sine (gjerne med munnen), griper tak i absolutt alt innenfor rekkevidde og har mye større kontroll på armer og bein enn før. I tillegg er han fryktelig opptatt av verden rundt seg, faktisk så mye at det grenser til håpløst å amme andre steder enn hjemme - det er jo så mye spennende å se på, hvem har vel tid til å spise? (Eller slippe puppen til mamma før man snur hodet? Au!) Og så har han begynt å sove dårligere. Arg.
Vi har hatt en grei rutine på å legge han i sjutiden siden begynnelsen av mai, men for noen uker ville han plutselig ikke sove om kvelden. Bare masse hyl og skrik og to ferske foreldre som ikke skjønte noe som helst - hva var galt? Det har roet seg litt siden da men de siste dagene har han begynt å våkne igjen en time etter at han har sovnet - og så kanskje enda en gang før jeg legger meg i ellevetiden. Og så vil han ha mat hver andre-tredje time resten av natten. Det er litt.. eh, slitsomt.
Og da lurer jeg jo på hvorfor. Eller, mest av alt lurer jeg på hvordan jeg kan få fikset problemet, sånn at både han og jeg får sove bedre om natten. Men jeg lurer også på hva problemet faktisk er. Så da leser jeg om søvnassosiasjoner. Lille Bolla vår blir ammet i søvn og det er kanskje ikke så lurt. Men jaggu er det effektivt, altså hvis vi ser bort fra at det muligens gjør at han vekker meg hundre ganger hver natt fordi han trenger pupp for å få sove.
Men så! Så leser jeg om utviklingssprang og påfølgende søvnregresjon. Og det er vittig og fabelaktig og spennende og sprøtt - for plutselig er det akkurat som om noen har skrevet en hel bok om meg! Men først: Hva er utviklingssprang? Nettstedet Sov lille baby forklarer det slik: Med jevne mellomrom vil babyen din gjøre et hopp framover, mentalt og/eller fysisk. I forkant av disse periodene, vil hun gjerne være ekstra sutrete, be om mer fysisk kontakt, spise dårligere - og ha dårligere søvn.
Jeg googler litt mer og finner boka The Wonder Weeks. How to stimulate your baby’s mental development and help him turn his 8 predictable, great, fussy phases into magical leaps forward. Der står det om utviklingssprang som foregår når ungen er 5, 8, 12, 19, 26, 37, 46 og 55 uker gammel. Gjett hvor gammel Bolla er nå? Jups, akkurat 19 uker.
Og bare.. - alt stemmer. Bolla har humørsvingninger, sover dårligere, vil helst underholdes hele tiden, er mer redd for fremmede og vil ha mye fysisk kontakt. Dessuten står det om hvordan disse utviklingssprangene påvirker mor, som kan bli både kvalm og utslitt og få vondt i hodet og rygg. Jeg har konstant vondt overalt, gjør yoga daglig for å prøve å henge sammen overhodet. Her om dagen skulle vi ut på trilletur og jeg ble plutselig helt utrolig svimmel og kvalm, måtte bare gå hjem igjen og la gutta gå på tur alene. Trodde virkelig jeg hadde fått omgangssyke, men så gikk det over etter et par-tre timer.
Mot slutten av et slikt utviklingssprang (som varer noen uker.. sukk) føler mor seg gjerne fullstendig fanget og er temmelig irritert på den kravstore ungen. Jeg har sjekket litt når jeg skrev mine mest desperate tekster her på bloggen, og det stemmer helt latterlig bra. Da jeg skrev Noen dager gråter jeg var Bolla 12 uker gammel og da jeg skrev Om å gå på glass var han 5 uker. Tilfeldig? Hm, nei.
Du kan lese utdrag fra boka på Amazon.com, like siden deres på Facebook eller sjekke ut nettsiden (som er nede akkurat nå..). Eller så kan du bestille boka samme sted og lese hele greia. Det skal jeg!
