Alle vinner
Jeg har tenkt litt på dette med finanskrise, noe annet er jo nær sagt umulig i disse tider. Ta boligmarkedet for eksempel. Hvem er det egentlig som taper på at boligene synker i verdi? Du har selvsagt en del stakkarer som har kjøpt nytt før de har solgt det gamle og for dem er det jo ingen lystig situasjon. Men utover det så må det vel stort sett være boligspekulanter og denslags folk som syns at dette er trist. For selv om jeg bare er sånn passe god i prosentregning, så mener jeg at et gjennomsnittlig verdifall på ti prosent faktisk er gunstig for de fleste - ettersom man stort sett kjøper seg oppover i markedet, og ti prosent jo utgjør mer penger på en stor bolig enn på en liten. Eller er det noe jeg har gått glipp av her?
En annen ting er dette med shopping. Jeg har ikke helt troa på at det løser seg bare vi alle går og flanerer litt opp og ned på Karl Johan med handleposene våre, selv om det er helt åpenbart at mye handler om psykologi i dette greiene. Lavere forbruk er jo bra, men full stopp i markedet er ikke så bra - så derfor tenkte jeg at jeg kunne slå et slag for å kjøpe lite og dyrt. Norsk design for eksempel. Det ser jo fint ut, har god kvalitet og er i tillegg (forhåpentligvis) kortreist - og så støtter vi lokalt næringsliv i samme slengen. Miljø og marked, hånd i hånd på en måte. Det er jo hur bra som helst.
De eneste som nok sliter litt med denne modellen er de kinesiske barnearbeiderne, som - når du slutter å kjøpe alle disse billige genserne fra kjedebutikkene - plutselig ikke tjener de femti ørene hver dag som de har pleid å gjøre på sine tolvtimers skift. Derfor syns jeg at når du kjøper én genser til 700 kroner i stedet for fire gensere til 200 kroner stykket, så kan du gi de siste 100 kronene til noen bra folk som sender de arbeidsledige barnearbeiderne på skole.
Simsalabim - alle vinner!
(Bildet er stjålet fra GFXArtist)

Jeg liker denne posten!