Julegaveføljetongen del 4: En hel familie, takk


En telefonsamtale med en entusiastisk og julestemt Makeløs Niese i forrige uke viste overraskende nok at hun og jeg ønsker oss det samme til jul, nemlig en prins. Riktignok er hennes favoritt laget av plast, kommer i en eske og kan kjøpes i butikk, men hei - minor details.

Ved nærmere ettersyn viser det seg at det faktisk ikke er så vrient å skaffe seg en hel familie til jul som man kanskje skulle tro. Dressmann lurer på om jeg ikke ønsker meg en ny mann (til forandring fra den gamle jeg ikke har da, kanskje?) og til slike tilbud kan jo ikke en single pike si nei såklart. Dessuten kan man søke etter “barn og baby” på QXL, noe som antagelig er en både rimeligere og raskere måte å skaffe seg en unge på enn de metodene jeg tidligere har hørt om.

Forøvrig er det liksom ikke måte på hvordan ting ordner seg for tiden, man rekker jo knapt å rope “flere bryllup vær så snill” på sin egen blogg før det dukker opp gifteklare folk som inviterer til fest. I januar allerede! Det er jo ikke lenge til i det hele tatt (iiih, hva skal jeg ha på meg?).

Så hvis det fortsetter på denne måten skal man jammen ikke se helt bort fra at det dukker opp en prins til jul heller - og da ikke engang en av den plasttypen Niesen synes å foretrekke, men en helt ordentlig en. Enn det!



Jinxa


Hvor mye skal egentlig til for å jinxe bryllupet sitt?

Sett at man kjøper en brukt brudekjole og har den på seg fest. Sett at man glemmer å bære den med ærefrykt og i stedet starter med å spjære den i ryggen, fortsetter med å søle rødvin på den og avslutter med å grine i den.

Sett at man videre lar være å bruke flekkfjerningsspray på den og angrer to minutter etter at man har levert den til rens fordi man syns det ble for dyrt. Sett at man så løper tilbake til renseriet og ber mannen der om å ikke bare glemme å rense kjolen, men også å kaste den fordi man ikke for sitt bare liv kan skjønne hvorfor man skal ha en brukt, rødvinsflekkete brudekjole hengende i skapet.

Sett at man til slutt går ut fra renseriet med en vond klump i magen og en sterk følelse av at dette aldeles ikke er sånn man burde behandle en brudekjole. Har man jinxa sitt eventuelt fremtidige bryllup da?



Brudekjolen min


Hurra hurra, jeg har kjøpt meg brudekjole! Du verden, det gikk da fryktelig fort, tenker du kanskje. Var ikke frøkna single på mandag? Joda, det var hun, og det er hun fortsatt. Hva da, kan man liksom ikke ha brudekjole hvis man ikke skal gifte seg? Vil det virke skremmende på potensielle kjærester, mener du?

Sukk. Jaja, da er det jo bra at jeg har kjøpt den med Halloween-fest for øyet da. Siden mitt eget bryllup mildt sagt lar vente på seg så fant jeg ut at det var en særdeles strålende ide å være Frankensteins brud, for da får man også ha på seg noe langt og hvitt. Det har imidlertid bydd på en del problemer å finne kostyme, det nærmeste jeg har kommet før i går var noen gresselig stygge åttitallskreasjoner som Fretex ville ha 1500 kr for. Uhørt!

Men i går snublet jeg innom de rotete og søte damene på Et Dukkehjem i Markveien. De har nå ryddet så det faktisk er mulig å se hva de har der inne, og det lå intet mindre enn fem lange hvite kjoler og ropte på meg. Jeg valgte den med slep, såklart, og lover å poste bilde fra festen så dere kan få et klart inntrykk av hvordan frøkna ser ut som brud (noe sier meg at jeg kommer til å kle det usedvanlig godt). 250 kr skulle damene ha for kjolen, og med på kjøpet fikk jeg en god klapp på skuldra og en mild oppfordring om å huske mitt Fadervår.

Forøvrig har jeg ingen planer om å kaste/gi bort/selge kjolen etterpå, men ser derimot for meg en hel drøss med All by myself-episoder ala Bridget Jones. Nydumpa, med hovne røde øyne og en stor bøtte soya-is skal jeg sitte i brudekjolen min og se Sex & Singelliv på rerun. Det blir så bra at jeg nesten gleder meg til neste gang noen knuser hjertet mitt.