Krangling på Carl Berner
Nå må de snart bli ferdige med å bygge på Carl Berner, for nå begynner folk å bli kjeftete der oppe. En dag ble jeg skumpet til av en veiarbeidermann som sendte meg strengt av gårde i helt feil retning når jeg skulle krysse krysset, og rett inn i armene på en annen mann i gul refleksvest som skjelte meg ut fordi jeg visstnok gikk midt i gaten. Hei, kom igjen da - det er ikke så lett å se hva som er gate og ikke gate når hele krysset har vært fullstendig kaos i halvannet år og nye gjerder dukker opp annenhver uke.
En annen dag oppdaget jeg at bussen hadde begynt å kjøre en annen vei enn det den har gjort de siste hundre årene og plutselig måtte jeg gå av et stopp før jeg hadde planlagt og rakk ikke å trykke på knappen før bussen stod stille og plukket opp passasjerer på holdeplassen. Det var fullt av folk der inne i alle retninger og noen av dem skjønte at jeg gjerne ville av og begynte å mumle at sjåføren burde åpne døren, men neida. Så til slutt måtte jeg rope alt den pipete jentestemmen min ville bære frem til sjåføren, hvorpå han ropte tilbake (!) at jovisst kunne han åpne dørene bak men bare hvis jeg hadde trykket på knappen før bussen stanset så han skjønte at jeg skulle av. Milde himmel!
Og dette var samme dag som jeg forbarmet meg over en fortapt far og sønn fra bygdenorge, og helt på eget intiativ geleidet dem i retning av XXL fordi Narvesenmannen de egentlig spurte om hjelp (og som var på jobb 150 meter unna sportsbutikken) ikke ante hvor det var. Tanken min var at Oslofolk muligens trenger å forbedre ryktet bittelitt, for tross alt er vi jo egentlig ganske greie. Men det hjelper jo ikke når bussmenn og anleggsarbeidere driver og kjefter sånn!
Illustrasjon: Monettenriquez
Jeg liker denne posten!
