Kjedelige menn versus spennende menn



I dateverden fins det i grunnen bare to typer menn; de kjedelige mennene og de spennende mennene. Kjedelige menn liker meg. Jeg liker spennende menn.

De kjedelige mennene
De kjedelige mennene har snille øyne bak brilleglass. De har lang utdannelse og en trygg jobb og kan føre intelligente og reflekterte samtaler om arkitektur og politikk. De kjedelige mennene gir deg to glass vin – ikke mer – før de i høyden kysser deg dydig god natt på kinnet. De kjedelige mennene er til å stole på, og hvis de liker deg så blir ikke følelsene deres borte over natten. Men hvis du sier til dem at du ikke er interessert så er de borte før du får sukk for deg, for en kjedelig mann er aldri en pågående beiler.

De kjedelige mennene driver ikke med kurtise, det er ingen en kjedelige menn som sender blomster og deklamerer poesi. De kjedelige mennene kan alt om antropologisk teori men de har aldri sovet under stjernene på en strand i Vietnam fordi noen knabbet teltet deres mens de badet nakne i havet. De kjedelige mennene er gjerne litt sjenerte – ikke slik at de er vanskelige å få i tale men de står ikke på et bord og roper ”se på meg!” Derfor er det lett å miste dem av syne.

De kjedelige mennene gir deg ikke store komplimenter. De har god tid og forhaster seg ikke, og de er fornøyde med å møte deg en gang i uken. De kjedelige mennene bærer følelsene sine inni seg som en godt bevart hemmelighet, de roper ikke ut sin forelskelse. De kjedelige mennene har en underfundig og lavmælt humor, men de får deg ikke til å le så tårene spretter. De får deg ikke til å føle deg vakker eller begjært, de er veloppdragne og holder seg på trygg avstand.

De spennende mennene
De spennende mennene har gnistrende øyne og når de ser på deg så vet du at du er den vakreste kvinnen i hele verden. De er kreative og har morsomme og tøffe hobbyer. De står på ski, de klatrer og kjører motorsykkel. De spennende mennene har vært i 38 land i fire verdensdeler og de har dratt avgårde på seks måneders jordomseiling på ren impuls. En date med en spennende mann ender gjerne med at begge blir fulle og glade og sovner i samme seng etter å ha revet av hverandre klærne med tennene.

De spennende mennene er lidenskapelige og utålmodige og de bruser av følelser. De elsker deg etter å ha møtt deg to ganger og overbeviser deg om at dette er helt annerledes enn alt annet de har opplevd noen gang tidligere. De spennende mennene overøser deg med fantasifulle komplimenter og uendelig oppmerksomhet. De gir deg hele sin verden, holder ikke tilbake på noe.

En spennende mann ser deg dypt inn i øynene med brennende blikk til du kjenner at du ikke lengre har fast grunn under føttene. Og da, akkkurat i det du er i ferd med å lette, når du såvidt har rukket å få sommerfugler i magen og lopper i blodet – da trekker de seg. Da tror de ikke at du er den rette likevel. Da blir de selvopptatte og kalde og tomme i blikket.

De perfekte mennene
De perfekte mennene er antagelig en blanding av de spennende mennene og de kjedelige mennene. Jeg vet at det har skjedd at en spennende mann har blitt etablert i et langvarig forhold, men jeg aner ikke hvordan det gikk til. Det er mulig at når en spennende mann treffer kvinnen i sitt liv så mister han etterhvert sin grenseløse og umiddelbare sjarm og blir en kjedelig mann.

Det kan også hende at de kjedelige mennene på sikt blir spennende menn, og hvis det er tilfelle er det jo langt å foretrekke fremfor alternativet. Men jeg har aldri hatt tålmodighet nok til å finne ut av det. Jeg vet jo at all fornuft tilsier at man bør satse på de kjedelige mennene. Men hvor lenge må man vente for å se om gråstein blir til gull?

1 person liker denne posten


Kan kvinner beile?



De fleste liker oppmerksomhet, tror jeg. Da mener jeg ikke sånn bursdagsangoppmerksomhet, men den typen oppmerksomhet du får fra noen som liker deg. Alle liker vel å bli likt?

Det jeg lurer på er hvor grensa går mellom å vise noen at du liker dem å det å bli oppfattet som en full on stalkerbitch. For dem er det jo ingen som liker.

Jeg har hørt historier om menn som har beilet til kvinner som i utgangspunktet sa at de ikke var det dugg interessert, men som likevel ble sjarmert av all oppmerksomheten. Og så ble det happy ending med bryllup og barn og det hele. Jeg er imidlertid litt i tvil om en slik metode er forbeholdt menn eller om vi kvinner også kan oppnå suksess på denne måten.

For hvor mye er for mye oppmerksomhet? Og hvor mye positiv respons må jeg få for at jeg kan fortsette mitt muligens ganske så ukvinnelige beilertokt uten å bli oppfattet som en masete loco? Er det noe jeg får hysterisk noia av så er det tanken på å være pågående. Men samtidig tror jeg bestemt at det er noen menn som er for bra til at man bare kan la dem forsvinne ut av syne uten kamp.

1 person liker denne posten