Jeg er seriøst byens dårligste tipser. Dersom du er servitør i Oslo et sted og håper på noen ekstra slanter når kundene forlater lokalet, så burde du bli skikkelig skuffa når du ser meg komme inn døra. Jeg er en kjiping. Jeg gir ikke tips - sånn stort sett da, for innimellom kan jeg ganske overraskende og helt ulogisk finne på å tipse for eksempel når jeg skal betale for take-away.

Det er ikke fordi jeg er en vanskelig kunde, at jeg aldri er fornøyd eller at jeg syns du gjør en dårlig jobb. Antagelig gjør du en helt ok jobb. Men det er jo faktisk jobben din - og det er ganske sjelden jeg befinner meg på spisesteder hvor servitørene gjør noe ekstraordinært, eller strengt tatt noe utover det som er forventet av dem. De gir meg menyen, tar bestillingen, bringer meg maten og lar meg betale. I tillegg til alt det de gjør som jeg ikke ser såklart. Og nå sier jeg ikke at det hverken enkelt eller uviktig arbeid som utføres, det er bare det at jeg ikke kan forstå hvorfor jeg skal tipse dem for å gjøre jobben sin. For det er så utrolig ulogisk!

Det er jo en hel haug med mennesker som forholder seg til kunder på jobb hele dagen uten at de noen gang forventer å bli tipset. Men det er da ingen god grunn til at jeg skal tipse han som tappet en øl til meg, men ikke han som solgte meg et par perfekte jeans? Hva med optikeren, som tålmodig hjelper meg å prøve det sekstende paret med briller, damen i bokhandelen som finner akkurat den boka jeg lette etter men ikke trodde fantes, eller bussjåføren som faktisk gadd å vente ti sekunder ekstra før han begynte å kjøre sånn at jeg kom meg på jobb i tide den dagen også?

Hvorfor er det bare de som selger mat og drikke som skal tipses? Det ga sikkert en mening en gang, men ikke nå lengre, ikke i Norge. Så da blir jeg litt trassig, og enda mer trassig blir jeg når de kommer rekende med betalingsterminaler som forskutterer tipsing og ber meg om å “taste inn totalbeløpet”. Hmpfr, ikke noe ekstra fra denne damen.

Illustrasjon: Alex Lee

3 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt | tags: Dette vil jeg gjerne ha sagt, funderinger, oslo, trassig. | # | By Frøken Makeløs on March 10, 2010

I dag er det 8. mars og i den anledning blir det et aldri så lite demonstrasjonstog her inne på bloggen. Vi har følgende paroler:

♥ Det skal ikke være nødvendig å bli mannlig for å nå langt i jobben
Jeg gidder ikke være hverken brautende eller pågående. Jeg holder ikke lange monologer. Jeg har ikke en offensiv eller autoritær lederstil. Jeg forbeholder meg retten til å bruke kjoler, høye hæler og sløyfe i håret på kontoret, hvis jeg har lyst til det.

♥ Menn skal ikke ha definisjonsretten på hva som er morsomt og kult, hverken formelt eller uformelt.
Fotball og dataspill er ikke kulere enn interiør og mote, selv om det tilfeldigvis er flest menn som driver med det første og flest kvinner som driver med det siste. Menn er dessuten ikke morsommere enn kvinner.

Vil du være med i toget mitt så blir jeg glad! Har du andre saker du brenner for så kan du jo lage et demonstrasjonstog på din egen blogg? Gjør du det kan du gjerne legge igjen en lenke til 8. mars-posten din i kommentarfeltet her!

Illustrasjon: kkardenc

9 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt | tags: Dette vil jeg gjerne ha sagt, funderinger, kvinner. | # | By Frøken Makeløs on March 8, 2010

NSB altså. For en snodig gjeng! Etter ca tusen år med kritikk fra alle kanter over stadig forsinkete tog, så må det en EU- bestemmelse til før de så smått begynner å vurdere om kanskje passasjerene skal ha krav på noen form for erstatning. Det er fint.

Summen de har kommet opp med er imidlertid fullstendig latterlig. Åtte kroner og trettitre øre for inntil to timers forsinkelse? Det mest horrible er tanken på at dette forslaget må ha blitt diskutert og godkjent av opptil flere grupper voksne mennesker. Hva slags folk er det som jobber i NSB? Hva slags mennesker er det som sitter og - helt seriøst - mener at dette er en passende erstatningssum? Har de gått fullstendig fra vettet?

Etter nærmere ettertanke har jeg kommet frem til at det må har skjedd omtrent slik: NSB har satt seg ned og sett på regnskapet sitt. “Hvor mye penger kan vi gi fra oss hvert år til pendlerne?” har de spurt seg selv. “Hva har vi råd til?” Så har de kommet opp med et beløp, delt det beløpet på antall pendlere, lagt inn noen ukjente X’er og Y’er for årlige prosentvise togforsinkelser - og så kommet frem til det magiske beløpet 8 kroner og 33 øre (bare tallet i seg selv er jo såpass merkelig at det må bety at noen har sittet og virkelig finregnet på ting. Hvordan utbetaler man egentlig 8 kroner og 33 øre? Gjennom nettbank?).

Og så, når tallmesterne i NSB har kalkulert seg frem til erstatningsbeløpet og alle har klappet i hendene, så er det kanskje en eller annen med en viss realitetsorientering som sier at “med et såpass lavt beløp er det nok ikke så mange som kommer til å ta seg bryet med å be om erstatning overhodet”, og plutselig blir det trampeklapp og hurrarop og allsang på styrerommet i NSB. “Ja! Vi tilbyr så dårlig erstatning at ingen gidder å be om den!” jubler de ekstatisk mens de bærer tallmesterne på gullstol og bader i kaffeautomat-polletter. Den gode stemninga varer helt til Forbrukerombudet og departementet og allslags kjipinger kommer og ødelegger med å si at sånn går det ikke an å oppføre seg.

Come rain, come shine - jeg tror aldri jeg har vært gladere for å kunne gå til jobb noen gang.

Illustrasjon: Darkpony

7 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt | tags: Dette vil jeg gjerne ha sagt, erstatning, funderinger, galskap, nsb, oslo, tog. | # | By Frøken Makeløs on January 31, 2010

Da jeg var liten førstis på videregående var alle de tøffe gutta veganere. Eller, det kom nok litt an på hvem man spurte. Men spurte man for eksempel en ung Frøken Makeløs, så hadde de tøffeste gutta dreads, unngikk alkohol (straight edgere, vettu), spilte i band og var så opptatt av dyrevern at de ikke rørte animalske produkter overhodet. Veganere er altså hakket mer intense enn vegetarianere, ettersom de i tillegg til å holde seg unna all mat som kommer fra dyr, også strever for å unngå skinn, pels og ull. De tøffe gutta hadde derfor ikke skinnjakke, men dongerijakke (med Gegen Nazi i store bokstaver på ryggen - åh, så tøft) og de gikk konsekvent med Converse-sko i bomull, noe som må ha vært drittkaldt om vinteren men hei - alt går jo når man er idealist.

Nyttårsaften i første gym havnet jeg på samme fest som disse kjekkasene og brukte store deler av kvelden på å lytte ærbødig mens den ene av dem fortalte meg om dyreplageri, pelsoppdrett og hvordan verden hang sammen sånn mer generelt. Derfra var ikke veien til vegetarianisme (ja, det er et ord) lang, og selv om jeg ikke sluttet med skinn og ull så var det selvsagt helt utenkelig å så mye som se på noen som gikk med pels.

Kort oppsummert; jeg var veggis i fem år (til jeg ble gammel og lat og hørte servelaten rope på meg i kjøleskapet), slukte hele forfatterskapet til Elin Brodin og viste uhyrlige og groteske bilder fra dyrevernboka Kan du ikke tale? til tilfeldige eldre slektninger (som heldigvis tok det pent). I bakgrunnen fantes alltid NOAH - for dyrs rettigheter, som jeg av helt uforståelige grunner aldri somlet meg til å melde meg inn i. Men nå har jeg fått en mail av dem hvor de ber meg pent om å fortelle dere at de arrangerer sitt årlige fakkeltog mot pels i morgen (torsdag 21. januar), så da gjør jeg selvsagt det!

Toget i Oslo vil gå fra Youngstorget kl 18, og tilsvarende arrangementer foregår i Bergen, Trondheim, Kristiansand, Stavanger, Kristiansund, Moss og Ålesund. For mer info kan du sjekke ut NOAHs hjemmesider eller lese om arrangementene på Facebook. Til toget i Oslo kommer blant andre Lise Myhre, Charlotte Thorstvedt, Unni Lindell, Hilde Marstrander og Mina Hadjian. Hva med deg?

(Er du skeptisk til fakkeltog og liker å være varm på føttene, så kan du jo dra på støttekonserten på Revolver på fredag i stedet?)

Illustrasjon: Arimoore

14 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt, Politikk på en måte | tags: Dette vil jeg gjerne ha sagt, fakkeltog, NOAH, Politikk på en måte, veganer, veggis. | # | By Frøken Makeløs on January 20, 2010

Om våren kommer sannheten frem. Når snøen smelter tyter det med hundebæsj og søppel og døde dyr overalt og byen fremstår vemmelig ærlig – helt til kommunen finner frem børstebilene og fjerner restene etter vinteren.

Men jammen kan vinteren være en avslørende tid også. I går krysset jeg Olav Ryes plass og da skjønte jeg plutselig hvorfor det aldri er noen ledige plasser i sykkelstativet der om sommeren. For det er klart, når hele det store stativet er smekkfullt av sykler fulle av snø to uker etter forrige snøfall og midt i det verste kuldehelvetet, så er det nærliggende å anta at det ikke er mye rotering av plassene der. Vi snakker altså et helt sykkelstativ som er permanent opptatt av gamle vrak som ingen bryr seg om. Midt på beste Løkka!

Hvor er tauebilen når man trenger den?

Illustrasjon: Madebymax

2 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt | tags: Dette vil jeg gjerne ha sagt, Løkka, oslo, sykkel, vinter. | # | By Frøken Makeløs on January 15, 2010

Jeg var ikke kul da jeg var liten, hverken på den måten som gjorde meg kul dengang (prinsessa i klassen) eller på den måten som gjør meg kul nå (lekte med gutta, klatret i trær, lommene fulle av spiker).

Jeg skulle nok gjerne vært prinsessa i klassen, men det var liksom ikke sjans i havet. Og at det lønte seg å spille fotball i stedet for å hoppe strikk, det skjønte jeg ikke før lenge etterpå. Jenter er jo ikke egentlig kule, med mindre de for eksempel var guttejenter da de var små.

Jeg derimot, tilbragte uvitende barndommen med glansbilder, jentevenner og strengt sammenknepet munn i forsamlinger. Jeg drømte aldri om å bestige fjell, tvert i mot syntes jeg bergogdalbanen på tivoli var skummel nok. Jeg skrev dagbok og lekte med dukker og sang i kor. Jeg ville bli frisørdame når jeg ble stor, ikke fotballspiller eller brannmann eller statsminister. Jeg ropte ikke høyest, jeg tok ikke ledelsen, jeg hadde sjelden skrubbsår på knærne eller melding med hjem. Jeg var stille og forsiktig, snill og glad, flink og ordentlig.

Jeg burde kanskje skjønt allerede da at det ikke gir kred å være jentejente. Men selv om jeg ikke lenger har problemer med å ta ledelsen eller snakke i forsamlinger, så gidder jeg heller ikke nå late som jeg syns at det guttene holder på med er morsommere enn mine jentegreier. Jeg gidder ikke drikke øl og høre på bråkete rock og se på fotball når jeg kan velge rødvin og popmusikk og koselige filmer. Jeg orker ikke late som jeg syns det er spennende å kjøre fort med bil når jeg egentlig friker ut hvis speedometeret bikker 120 og jeg nekter å venne meg til vold som underholdning – uansett hvor bra filmen er både teknisk og skuespillermessig.

Jeg er nok fremdeles ikke særlig kul, men jeg skryter hvertfall ikke på meg en fortid som guttejente.

24 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt | tags: barndom, Dette vil jeg gjerne ha sagt, funderinger, kvinner, selvopptatt. | # | By Frøken Makeløs on November 12, 2009

Da jeg oppdaget at Oslo Fashion Week hadde åpnet de fleste av visningene sine for hvem-som-helst, ble jeg hoppende glad. I går hadde Världens Sämsta Bassist og jeg tenkt oss på Fam Irvoll og møtte optimistiske opp på DogA en halv time før det hele skulle begynne. En ikke altfor håpløs lang kø førte frem til tre jenter hvis eneste oppgave syntes å være å finne ut om du var på gjestelisten eller ei. Det var vi ikke og ble følgelig henvist opp i andre etasje hvor vi skulle få lov til å stå og se ned på selve visningen. Jeg himlet antagelig temmelig høylydt med øynene over denne beskjeden og fikk derfor med meg et “det er en bar der oppe.. tror jeg” på vei opp trappen.

Rommet som vi vanlig dødelige uten gjestelisteplass ble forvist til, hadde riktignok en bar. Men alkohol er strengt tatt noe av det siste jeg er opptatt av når jeg skal på motevisning - jeg er jo faktisk der for å se på klær. Hadde vi møtt opp en halvtime tidligere (altså en time før showet skulle starte) så hadde vi nok kanskje fått en plass helt fremst i rommet i andre etasje og dermed vært sikret oversikt over det som skulle foregå nede på catwalken. Der fremme var det imidlertid bare plass til maksimalt 20 personer - og hva skulle resten av oss gjøre? Kjøpe en drink og stå og henge umotivert og uinformert ved et av bordene som var plassert bakover i rommet?

Så vidt jeg kan forstå er dette enten forferdelig dårlig organisert (logistikeren i meg gråter) eller så er det et utslag av motebransjens arroganse. Jeg har forståelse for at enkelte av plassene må være reservert for bransjen, men hvis det er sånn at bransjen selv fyller hele lokalet så får man heller kalle en spade for en spade og si at visningen er lukket. Når jeg går på et åpent arrangement så forventer jeg at det er åpent. Å bli forvist til et rom hvor majoriteten av gjestene ikke har mulighet til å få med seg hva som skjer på det arrangementet de deltar på, fremmer absolutt ikke norsk design. Det bidrar tvert i mot til å sementere en innenfor/utenfor-holdning; enten kjenner du de rette folka eller så gjør du det ikke.

Å få oss til å føle oss som annenrangs gjester er ikke måten å behandle potensielle kunder på. Da får man heller la være å invitere oss i utgangspunktet.

(Bildet er stjålet fra Metzypants)

8 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt, Mote og sånn | tags: Dette vil jeg gjerne ha sagt, Mote og sånn, oslo fashion week. | # | By Frøken Makeløs on February 12, 2009

9. - 14. februar er det igjen tid for Oslo Fashion Week. Jeg ser til min store glede at de langt fleste visningene igjen er blitt åpne for hvem-som-helst og planlegger selvsagt å få med meg noen av dem. Inne på OFW sine sider leste jeg at de hadde laget sitt eget magasin som skulle innholde “artikler som omhandler mote og klesdesign, samt viktige nyheter om moteprosjekter som er med å fremme norsk klesdesign internasjonalt”. Strålende. 99 kroner kostet vidunderet - litt dyrt, men hei - norske fagblader om mote er jo ikke hverdagskost akkurat. (Btw; er det noen som har lest Personae? Mulig jeg ikke har lett godt nok, men jeg har ikke sett det til salgs noe sted).

Men du store verden for et katastrofalt og eksepsjonelt elendig blad! Bildene skal jeg ikke uttale meg om, de er sikkert fine nok - men teksten! Teksten! Den ene skribenten skriver så ustrukturert at det er umulig å følge med på hvor teksten hennes hopper, langt mindre få noe fornuftig ut av den. Synd, for temaet er interessant nok (motemagasinenes historie). Den andre skribenten har en så vanvittig tegnsetting og så pinlig elementære skrivefeil at jeg til slutt ikke klarte å konsentrere meg om noe annet enn fortløpende mental språkvask. Nei, det skal faktisk ikke være komma foran og på norsk. (Og dette gjør hun helt konsekvent. Utrolig!)

Etter en halv times lesing var jeg blitt oppriktig deprimert og ikke så rent lite sinna. Ikke bare hadde jeg brukt 99 kroner på en trykksak som sved i øynene på meg, men jeg syns oppriktig talt at motebransjen har et såpass overfladisk og uintelligent rykte i utgangspunktet at dette virkelig ikke var hva de trengte. Trøsten er vel at det ikke er noen andre enn de som allerede er interesserte som kjøper et sånt blad.

(Bildet viser det eneste positive som kom ut av å ha lest bladet. De hadde en artikkel om gjenbruk av bokser og flasker og det viser seg at en tom Rosebud Salve-boks fungerer utmerket til oppbevaring av flisespenner)

8 Comments | In: Mote og sånn | tags: Dette vil jeg gjerne ha sagt, Mote og sånn, oslo fashion week. | # | By Frøken Makeløs on January 27, 2009

I likhet med Stranger in Sweden (fine fine bloggen, løp inn og les!) så jeg Puls på NRK i går da temaet var singlelivet - og alt det der. Til ekspertpanelet sitt så hadde de hentet inn den fantastiske Pernille Dysthe som - som kjent - har tatt ansvar og skrevet bok om alle skumlingene som opererer på nettsjekkestedene. Men dette har vi jo snakket om før.

Dessuten var Preben Z Møller der, som jo skapte furore i Bloggerbyen i fjor med boka Pen søker Trygg (vel, sikkert ikke bare i Bloggebyen, men det er omtrent de eneste nettdebattene jeg følger med på). Han kunne opplyse oss (sånn passe pene) single kvinner i trettiåra om at vi har et oppblåst selvbilde fordi vi har ligget med noen veldig pene menn. Problemet er nemlig at de veldig pene mennene ligger rundt med masse (sånn passe pene) damer men til slutt ender de jo bare opp med én eneste (smellvakker) babe. Og da tror alle vi (sånn passe pene) at vi kan få oss en sånn veldig pen kjæreste og dermed forkaster vi alle de mennene som vil være sammen med oss bare fordi vi tror vi kan få noen bedre (ehm, penere) enn vi egentlig kan. Vi jakter på menn som er out of our league med andre ord - hvertfall når vi snakker om kjærestegreier. (Ligge med oss kan de visst gjøre, de pene jævlene).

Det aller beste var nok likevel den sushispisende, hvitvinsdrikkende single tretti-noe dama de hadde laget illustrasjonsreportasje om og siden hentet inn til studio sånn at hun kunne svare på seernes spørsmål. For hun hadde selvsagt det samme gamle problemet som vi har hørt hundre ganger før, nemlig at hun jobbet så fryktelig mye nå som hun var single.

Altså. Hvis du jobber 24/7 fordi du ikke har en mann, så må du skaffe deg et liv. Det er det du trenger, ikke en mann. Og hvis arbeidsgiveren din tvinger deg til å jobbe 24/7 fordi du ikke har en mann (og lar dine mer familieorienterte kolleger gå tidlig for å hente barn i barnehage) så må du bytte arbeidsgiver.

Makan.

Update: Frøken Detektiv har også latt seg provosere av programmet.

11 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt, Singlesnakk | tags: Dette vil jeg gjerne ha sagt, nrk, provosert, puls, Singlesnakk. | # | By Frøken Makeløs on October 21, 2008

Løkka har forandret seg de siste årene, det er det vel ingen som er uenig i. Hallèn er stengt og nedtagget, boligmeglerne og Deli de Luca har tatt over de beste butikklokalene og Trabant har visstnok planer om å emigrere til Torggata. Thorvald Meyers ligner stadig mer på Bogstadveien - lørdag formiddag er fortauene fulle av folk med dyre, store solbriller som drikker fancy kaffe og snakker høyt med hverandre. Fretex i Markveien selger ferdig sortert second hand til skyhøye priser, perfekt for stilusikre hipstere som ikke har skjønt at selve jakten på en skatt er noe av det beste ved å handle brukte klær.

Men jeg liker Løkka fortsatt. Jeg syns det er hyggelig å henge i Birkelunden og å glane på folk på Fru Hagen. Jeg klarer å overse barnevognmafiaen og det komisk selvmotsigende i at eiendomsmeglerne selv er med på å utradere sine salgsargumenter ved at de inntar lokalene til de butikkene som ligger “et steinkast unna” boligobjektet de skal selge.

Det som irriterer meg er at det er blitt så politisk korrekt blant trendy jenter og gutter å snakke om seg selv som uskyldige ofre for Løkkas forandring. Våkne opp, du er selv i høyeste grad ansvarlig for denne endringen! Ja, det er leit at alle de små, rare butikkene går konkurs - men handler du noen gang i dem? Ja, det er trist at Deli de Luca og 7/11 fins på hvert gatehjørne - men lar du være å kjøpe pølse og is der? Og jada, det er synd at de brune pubene ser seg nødt til å stenge dørene - men det hadde hjulpet hvis du hadde kjøpt ølen din der i stedet for på Parkteateret.

Du kan ikke klage over at nærmiljøet ditt endrer seg som et resultat av de valgene du gjør hver dag. Løkka er ikke noe annet enn et produkt av de som oppholder seg der.

4 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt, Politikk på en måte | tags: Dette vil jeg gjerne ha sagt, Løkka. | # | By Frøken Makeløs on April 15, 2007