Litt skikkelig distriktspolitikk
For noen år siden blåste det sterk distriktpolitisk vind fra høyre da Victor Normann fant ut at det var en god idé å røske opp en masse tilsyn med rota og plante dem ned igjen et helt annet sted. Nå har det vel bare gått sånn måtelig bra med gjennomføringen (sykemeldinger, arbeidsledighet, mangel på kompetanse) men alle skikkelige nordmenn vil selvsagt være enige i at tanken var god.
Jeg mener likevel at dette er et litt for pinglete tiltak. Med våre noe utfordrende geografiske tilstander her til lands, så syns jeg godt at vi kan ta i litt med tanke på distriktspolitikk; skatteletter og flytting av tilsyn er jo på ingen måte nok for å befolke bygdene rundt omkring. Her har vi mye å lære av andre land som virkelig tør å satse for å få folk til å bo på steder som kanskje ikke har så stor umiddelbar appell.
Brasil er et strålende eksempel i så måte. I 1956 bestemte de seg for å iverksette den delen av grunnloven som sa at hovedstaden burde ligge midt i landet og ikke ved kysten. Som tenkt så gjort – i løpet av 41 måneder bygget de en helt ny by (Brasilia) som skulle være mer regionalt nøytral som hovedstad og bidra til å befolke de indre delene av landet. Det eneste som ikke gikk etter planen var at mange flere mennesker enn noen hadde regnet med flyttet til den nye byen – og det er jo strengt tatt et avvik som enhver politiker kan leve godt med.
Burma er et annet eksempel som har våget å ta distriktspolitikken en hel del lengre enn Norge - dog med noe mindre heroiske motiver og en god del dårligere resultat enn Brasil, må man vel kunne si. Frem til 2005 var det Yangon (Rangoon) som var hovedstaden i landet, men klokken 06.37 den 6. november dette året begynte militærjuntaen å pakke sakene for å flytte maktsenteret til Naypyidaw, som inntil da bestod av lite annet enn rismarker og jungel. De burde nok tatt litt lærdom av brasilianerne og brukt noen måneder på å bygge en by før de tok med seg pikkpakket sitt og flyttet dit, men de hadde det åpenbart travelt (dessuten er visstnok det klokkeslettet de begynte flyttingen svært gunstig astrologisk sett, og det skal man jo ikke kimse av).
Juntaen har selv uttalt at hovedstaden ble flyttet lengre inn i landet for å være nærmere folket, noe som er litt underlig med tanke på at det ikke er noen bebyggelse rundt i det hele tatt. Men det er klart at det er veldig praktisk at den er bygget slik at man effektivt kan nekte alle utlendinger å komme inn og at den ligger 35 mil unna kystlinjen så man slipper å bekymre seg for plagsomme angrep fra amerikanere og den slags folk. Dessuten kan nå innbyggerne i Yangoon holde på med demonstrasjoner og protester så mye de orker uten at de er til bry for juntaen overhodet, som jo sitter et helt annet sted i landet.
Med utgangspunkt i disse brave eksemplene vil jeg altså gjerne ta til ordet for litt skikkelig distriktspolitikk her til lands også. Det hjelper ikke at folk i Finnmark får billigere strøm og mindre studielån når det liksom ikke er noe annet enn reinsdyr og mørketid der oppe uansett. Nei, ta og flytt Stortinget til Karasjok og slå det sammen med Sametinget – da blir det ordnings tenker jeg. Først kommer politikerne, så kommer hele organisasjonsgjengen med lenker og plakater og store hjerter og etter dem kommer VG og Dagbladet halsende. Voilá – Finnmark blir landets tettest befolkede fylke og alle er glade (særlig vi som blir igjen i Oslo, som slipper både tabloidpressen, breiale politikere og sinte aksjonister).
(Bildet er stjålet fra Natalie Dee)
Jeg liker denne posten!
