Vår lille gjeng har vært noen dager i Gøteborg - der var vi også en tur i januar mens det fortsatt bare var to av oss. Den gangen befant vi oss i “en rosa liten boble av lykke og kjærlighet og ro” hvor ingenting hastet og hvis man var sliten (og det var man jo, høygravid og fæl som man var) så kunne man bare legge seg nedpå litt til det gikk over.
Denne gangen hadde vi med oss vår vanligvis riktig så blide og sjarmerende unge som samme uke hadde tilbakelagt sine tre aller første hele sovenetter. Vi reiste derfor avgårde med friskt mot og gode forhåpninger om hygge og hvile og kos. Det viste seg imidlertid snart at det ikke er oppskriften på en vellykket miniferie å ha med seg en baby som:
♥ Er plaget av tannfrembrudd
♥ Har snørr herfra til evigheten
♥ Er i ferd med å utvikle lettere separasjonsangst
♥ Trives best hjemme hvor alt er kjent og kjært
♥ Plutselig ikke er særlig interessert i hverken søvn eller mat
♥ Prøver ut stemmen sin og har kommet i fasen hvor lydene høres ut som høylydt kvelning
Det utloves en dusør på hundre millioner pesetas til den som klarer korrekt kobling av de ulike punktene. Hvis man så legger til følgende elementer:
♥ Hotell med felles bad og hvor eneste felles oppholdsrom ble låst for kvelden kl 17
♥ En babycall som nok en gang viste seg å ikke være til å stole på
♥ Elendig vær
Så blir dere kanskje ikke så overrasket når jeg sier at vi alle tre var riktig så glade da vi endelig kom hjem igjen.
Så til overskriften: Dag 2 i Gøteborg våknet lille Bolla hysterisk tidlig og nektet likevel plent å sove formiddagslur innendørs sånn at vi andre også kunne få slappet av litt. Helt som forventet sovnet han selvsagt i vogna da vi hadde gått akkurat så langt at vi ikke gadd i gå tilbake til hotellet - og det var da idéen om foreldrevogna oppstod. For noe sånt burde absolutt finnes, som en slags XL-utgave av søskenvogn i to etasjer. Så kunne Bolla ligget og purket i den øverste køya mens Helten og jeg byttet på å sove i underkøya og å trille vogna. Voksipose burde selvsagt også finnes i voksenstørrelse. Og skinnfell!
Barnevogner er i det hele tatt altfor dårlig tilrettelagt for trøtte foreldre. Her må noen ta et oppgjør med kapitalismen, den har åpenbart sviktet totalt. For det finnes jo helt opplagt et marked for foreldrevogner!
Illustrasjon: Omega
4 lesere liker denne posten
6 Comments | In: Enkle løsninger | tags: Enkle løsninger, ferie, forhold, gøteborg, Mor og far og barn, sliten. | # | By Frøken Makeløs on October 6, 2011
Det viser seg at enkelte mennesker mener at vi som jobber i redde-verden-bransjen bør se litt stort på ting og ikke bare fokusere på de der ute. For eksempel hadde det vært veldig fint om vi innimellom også kunne ta oss tid til å redde en og annen velfødd norsk tenåring på ville veier.
Kanskje ringer det en far som ønsker å undersøke mulighetene for at hans retningsløse og umotiverte datter kan få møte livets harde realiteter blant noen skikkelig fattige mennesker og dermed skjønne litt mer av hvordan verden henger sammen. Eller kanskje ringer en mor og ber pent om at hennes bortskjemte og tiltaksløse sønn kan få se noen som har det litt ordentlig fælt et sted, sånn at han kan forstå hvor godt han egentlig har det selv. Etter videregående har han nemlig ikke giddet å gjøre noenting, han sitter liksom bare i kjellerstua og spiller data hele dagen. Den utakknemlige ungen trenger en skikkelig vekker for å få litt orden på livet sitt. Om ikke vi kunne være så greie å hjelpe med det?
Og det syns jeg jo faktisk at vi burde kunne. Altså, her sitter jo vi på en masse kunnskap om steder i verden hvor folk har det jævlig og da er det vel ikke for mye forlangt at vi kan bruke den kompetansen på å hjelpe noen norske ungdommer til å finne veien ut av en meningsløs tilværelse med dataspill og cola. I grunnen syns jeg vi burde systematisere det hele litt bedre - kanskje man rett og slett kunne lage et slags spørreskjema som kan gjøres tilgjengelig på nettet? Er du mest interessert i krigsområder, slum eller flyktningeleire? Har du geografiske preferanser? På en skala fra en til ti - hvor jævlig skal de folka du møter ha det? Kryss av, så finner vi et sted som passer perfekt for å få drittungen din tilbake på rett kjøl.
Jeg aner en helt ny nisje for redde-verden-bransjen. Og de folka som skal oppsøkes - de som bor i slummen eller i flyktningeleire, lever med krig og vold eller strever med å skaffe seg mat - trenger man vel ikke tenke så mye på i denne sammenhengen. I prosjektet “redd-tenåringen-min” er de jo bare statister uansett.
Illustrasjon: Tom Ledin
8 lesere liker denne posten
15 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt | tags: Dette vil jeg gjerne ha sagt, Enkle løsninger, redde verden-bransjen, Resten av verden. | # | By Frøken Makeløs on October 13, 2010
Jeg har tidligere tatt til orde for at folk skal begynne å gifte seg litt, men ettersom jeg nå befinner meg i en noe annen situasjon så vil jeg gjerne fremme forslag om at folk bør gjøre det slutt litt oftere. Det er ikke det at jeg har sluttet å like bryllup - på ingen måte - men jeg syns samtidig det er en god idé å øke antall free-floaters i samfunnet.
Ok, her er greia: Se for deg en gjeng med atomer som svever rundt. En hel del av dem er imidlertid bundet sammen med et annet atom til et molekyl og er derfor ikke tilgjengelig for de enslige atomene. Legg så til det faktum at ganske mange av molekylene består av to atomer som ikke gjør hverandre lykkelige, så ser du forhåpentligvis logikken i å ha lavere terskel for å gjøre det slutt.
Hvis alle de som ikke gjør hverandre glade kunne gjøre det slutt med hverandre sånn at de i stedet kunne funnet lykken med et annet atom, så ville resultatet vært en hel masse nye konstellasjoner med forelskete og blide molekyler.
Det er altså de som tviholder på et annet atom tross krangler og generell mistrivsel, som binder opp ressursene og ødelegger alt sammen. Jeg derimot, har tatt samfunnsansvar og sluppet mine ekser fri.
1 person liker denne posten
9 Comments | In: Enkle løsninger, Singlesnakk | tags: dating, Enkle løsninger, fysikk, Singlesnakk. | # | By Frøken Makeløs on September 10, 2008
Det er matkrise på gang i verden - folka i Afrika sulter og bøndene i Norge sutrer og det blir ikke akkurat bedre av at det kommer en usaklig syklon og ødelegger rismarkene i Burma og dreper en hel del tusen burmesere.
Dette med mat har vi jo snakket om før her på bloggen. Nå går prisene på ris og soya og hvete og mais til himmels, men potene er så vidt jeg vet fortsatt billige. Alt ligger med andre ord til rette for at vi nå kan bli kvitt de fryktede kaloribombene en gang for alle. Norske bønder er dessuten grinete fordi den beskyttelsen de har hatt mot lave matpriser i resten av verden, nå hindrer dem i å gjøre seg fete på andre folks sultne ulykke. Skikkelig sjarmerende - og norsk distriktspolitikk på sitt beste.
Jeg foreslår at vi kutter ned på subsidiene til norske bønder og heller sender hele gjengen på et aldri så lite entreprenørkurs, sånn at de kan finne på noe annet å produsere enn det alle andre i hele verden gjør. Det har aldri skadet å være litt oppfinnsom, særlig ikke når man fra naturens side strengt tatt ikke har de aller beste forutsetningene. La bøndene i Asia dyrke hvete og så kan vi her i Norge lage rødvinspølser og geitost. Eller noe helt annet.
Og så syns jeg vi skal begynne å ta trikken alle sammen. Bil er litt tøysete, uansett om den går på olje eller mais.
10 Comments | In: Enkle løsninger, Politikk på en måte, Resten av verden | tags: distriktspolitikk, Enkle løsninger, Resten av verden. | # | By Frøken Makeløs on May 7, 2008
Siden jeg reiser til skumle strøk og redder verden og sånn så har jeg ganske nylig vært på sikkerhetskurs hos Politiets Sikkerhetstjeneste. Der lærte jeg at det viktigste man må huske på for å unngå å bli utsatt for terror og kidnapping og overvåkning, er å være uforutsigbar. Tar du samme ruten til jobb hver dag så skjønner jo enhver fjomp med maskingevær ganske fort hvor og når han kan rane/kidnappe/banke deg.
Hemmeligheten er altså å være uforutsigbar i alle situasjoner. Og det var først da jeg lærte dette at jeg skjønte hvor godt norske myndigheter passer på oss. For hvem sørger for at vi aldri er på jobb til samme tid hver dag? NSB. Hvem gir byggetillatelser i hytt og pine sånn at den veien du trodde du kunne kjøre plutselig er stengt? Plan og bygningsetaten. Hvem lar være å måke når det snør sånn at du ikke kommer deg dit du skal? Kommunen.
I tillegg har myndighetene mobilisert store private aktører for å passe på at nordmenn er trygge. Norwegian for eksempel, ser til at du sjelden kommer deg dit du skal når du har tenkt. Netcom legger ned mobilnettet med jevne mellomrom for å passe på at du ikke alltid får gitt de beskjedene du vil. Dessuten sitter det en hel gjeng med folk i Nigeria som er lønnet av den norske stat for å spamme ned e-posten din.
Tror du streikeretten ble innført for å sikre at arbeiderne kan hevde sine rettigheter? Selvsagt ikke. Lærere, bryggeriansatte, helsepersonell, heismontører - de vet det kanskje ikke selv, men noen trekker i trådene for å få dem ut i streik slik at hele Norge blir uforutsigbart. Alt for å unngå at vi blir bortført av skumle menn med finlandshetter og håndgranater.
Tenk på det du, neste gang du skriver et sint leserbrev til lokalavisa for å klage på at et eller annet der ute i samfunnet ikke fungerer som det skal. For nå vet du at det er nettopp det det gjør – og det er for å verne deg mot terror. Se det er myndighetene sine, det!
13 Comments | In: Enkle løsninger, Politikk på en måte, Ting jeg ikke visste | tags: Enkle løsninger, jobb, nsb, redde verden-bransjen, seminar, staten. | # | By Frøken Makeløs on March 26, 2008
Her om dagen var jeg på seminar med jobb. Siden jeg er i den herlige redde-verden-bransjen så handlet seminaret også om dette. Hvordan vi skal redde verden altså. Som vanlig fant de ikke helt ut av det, men desto mer flaks er det jo at jeg faktisk har funnet løsningen!
Som så ofte før ble det snakket om at vi må være greie og ønske verdens sultne og forfulgte velkommmen hit til oss, og at vi ikke må glemme at vanvittig mange nordmenn dro til Amerika da potethøsten feilet her hjemme. Potethøsten! Er det det som er greia? Herregud, Fedon har jo snakket i årevis om at vi må spise mindre poteter, så hvis det er det de der afrikanerne vil ha, så kan vi da alltids sende ned noen kasser!
Poteter er billige, de er ikke kravstore hva gjelder jordsmonn og kan brukes til nesten alt. Eneste negative er jo at de gjør oss tjukke og det er jo faktisk akkurat det de der negrene trenger. Så enkelt og så genialt; vi blir tynnere og de blir tjukkere og vips så har vi alle sammen en lykkelig BMI på 22.
Ta en potet liksom.
9 Comments | In: Enkle løsninger, Politikk på en måte, Resten av verden | tags: Enkle løsninger, jobb, redde verden-bransjen, seminar. | # | By Frøken Makeløs on October 18, 2007
I går var jeg på kino og så Knocked Up. Kall meg gjerne shallow og teit men jeg er utrolig glad i sånne romantiske komedier, så bortsett fra at den var i overkant lang og hadde litt for mye guttete kroppshumor for min smak, så var jeg storfornøyd.
Det som var så bra med den filmen var at den la frem en helt ny fremgangsmåte for realisering av mitt ønske om mann og barn. Dumme meg har gått rundt og trodd at jeg først må finne en bra mann og så eventuelt få barn med han, men det er jo slett ikke nødvendig. Hvis man skal tro på filmen (og det skal man jo, Hollywood juger da aldri) så er det en vel så god strategi å dra på fylla og ha ubeskyttet sex med en eller annen hasjrøykende looser, sånn at det resulterer i en uplanlagt graviditet. For da har man ni måneder på seg hvor man strengt tatt er forpliktet til å prøve å få et forhold til å fungere, og det er jo å gi folk en atskillig bedre sjanse enn den tilmålte halvannen timen man vanligvis har for å gjøre et romantisk inntrykk på noen.
Det som også er så bra er at selv om barnets far i utgangspunktet er en dust uten sosiale antenner og ambisjoner så er tanken på at han skal bli pappa såpass overveldende at han garantert kommer til å skjerpe seg og begynne et ansvarsfullt ni-til-fire-liv. Dermed er det jo definitivt enklere å finne en passende mann; han trenger i grunnen ikke være noe i nærheten av det du kunne tenke deg fordi han kommer til å bli det.
15 Comments | In: Gravidegreier, Singlesnakk | tags: Enkle løsninger, familie, gravid, Singlesnakk. | # | By Frøken Makeløs on August 20, 2007
