Makeløs julefeiring
Etter en noe hektisk førjulsuke ble det jul til slutt. Det blir det jo i grunnen alltid - for uansett om man er klar eller ei så kommer 24. desember dagen etter den 23. Banna bein.
I år feiret Helten og jeg julaften hver for oss, for siste gang - og forsåvidt også første, hvis man ikke regner med jula 2008 og det syns jeg ikke man skal for da hadde vi bare kjent hverandre i en eneste måned. I fjor tilbragte vi julaften sammen på en strand i Thailandland og neste år har vi blitt en familie på tre med alt det det innebærer. Men i år spiste vi altså middag og åpnet gaver med hver vår slekt. Heldigvis hadde Helten tid til å bli med en tur ut til Suburbia og spise julegrøt med svigers på formiddagen. Vi ankom barndomshjemmet i vår splitter nye, ni år gamle Suzuki Baleno - med meg bak rattet! Wee, nå nærmer det seg oppkjøring med stormskritt! Og ok, så er det ikke verdens kuleste bil (min makeløse søster påstår at jeg nå har blitt det folkelige alibiet i familien, og en kompis av Helten mener Baleno er den ultimate gubbebilen..), men jeg har tross alt fyllt 35 og skal bli mamma. Glem kul, liksom.
Så ble det julekveld med søster og svoger og mor og far og tre aldeles makeløse tantebarn. Tross sykemelding og lite energi og travle tider viste det seg at jeg hadde truffet usedvanlig bra på julegavefronten i år (vel, til barna hvertfall). Og det er så stas! Fem minutter etter at Makeløs Nevø hadde åpnet Baybladen han fikk av oss (ikke spør meg hva det er) informerte han om at han ønsket seg mer Bayblade til bursdagen. Det må kalles suksess. Makeløs Niese beundret sin nye rosa lavalampe og perleøredobber og Makeløs Mini virket heller ikke misfornøyd med polvottene, selv om de nok måtte se seg slått av en annen gave; kosedyrversjonen av favoritten Timmy Time. Og blir man ikke sjarmert av en nesten-to-åring med skjorte og slips som på julaften rusler rundt på stuegulvet og kysser sin nye bestevenn på hodet, så har man et hjerte av is.
Forøvrig viser det seg at denne samboingen gjør at det fort baller på seg med juleselskaper. Ikke bare skal man delta i selskapene hos svigerslekta, men antall selskaper i egen familie blir også plutselig langt flere. For eksempel har jeg i alle år problemfritt sneket meg unna lutefiskmiddagen i barndomshjemmet, men så kommer plutselig Helten på banen og informerer om at han liker lutefisk. Så da er det jo bare å møte opp. I tillegg liker han visst smalahove (gisp), noe som fører til umiddelbare ekstrapoeng hos svigers og nok en tur til Suburbia. Så der jeg tidligere har sluppet unna med ett eneste juleselskap, er vi nå oppe i fem familieselskaper i løpet av romjula. Det er heftige greier! Da er det jo griseflaks at familiene på begge sider er sånne fabelaktige mennesker som det er en ren fryd å tilbringe tid sammen med (heihei, kjære tanter og onkler, svigers og svogers, kusiner og nieser og andre familiefolk som visstnok har begynt å henge her inne..)
Og hvis dere lurer, så fikk jeg klokke av Helten til jul. Med diamanter, for tenk. Heldige meg! Lille Bolla i magen fikk også gaver; saueskinn til å ha i vogna, body med mariusmønster og ullpysj. Det er så vidunderlig merkelig å tenke på at kulen på magen min inneholder et helt ordentlig lite menneske. At han som bomper rundt inni der, som skviser seg plass helt oppunder ribbeina mine, klemmer på blæra mi og får meg til å smile fordi han har hikke, skal komme ut i verden og være en helt ekte person. Det er strengt tatt ikke til å fatte, omtrent som at universet aldri slutter.
Illustrasjon: Christmasstock Images
