Ferie og jobbstart


Ja altså, godt nytt år! Og god jul og i det hele tatt - jeg ramlet litt ut der en periode. Mer om det en annen gang, kanskje.

Vi begynte det nye året med to uker på Tenerife. Avreise hjemmefra klokka 0600 første januar, kjøretur gjennom snøstorm til Gardermoen, boarding klokka 0840, avreise klokka 1100. Jepp, vi satt over to timer inne i flyet og ventet på måking og avising og whatnot. Det var mildt sagt ikke verdens beste start på ferie med barn. Da vi skulle hjem reiste vi om ettermiddagen/kvelden og hadde et håp om at Bolla skulle sove en del av turen. Det lille englebarnet sovnet til vanlig tid klokka 19, sov vakkert på sin fars fang i førti minutter og ble deretter vekket av at personalet reklamerte vel og lenge over høyttaleranlegget for hva slags kremer, solbriller og parfymer som var til salgs ombord. Seriøst, jeg kunne kverket dem.

Men, alt i alt så var alle enige om at det hadde vært en fin tur. Ikke så mye å fortelle egentlig, vi hang stort sett rundt på hotellområdet. Bolla fikk to nye tenner, sov ikke en hel natt så lenge vi var der og smittet sin far med en heftig forkjølelse. Og så hadde vi utsikt til solnedgang over Atlanterhavet fra balkongen og fint vær nesten hver dag. Kommer muligens tilbake med litt praktiske råd for andre som skal til Kanariøyene med småbarn, hvis det er interesse for det?

I dag var første dag tilbake på jobb etter permisjon. Det føles veldig fint og litt overveldende - plutselig skal man sitte i møter og si lure ting og ha meninger om både det ene og det andre. Og så var det veldig stas å komme hjem til gutta mine etter å ha vært ute i den store verden. Helten skal være hjemme frem til august, når Bolla begynner i barnehage. (For dere som teller og ikke får dette regnestykket til å gå helt opp; han skal ha litt foreldrepermisjon, litt ulønnet permisjon og litt ferie. Til sammen blir det sju og en halv måned med hjemmeværende pappa).

Til slutt; det kom inn vanvittig mange kommentarer på posten om kvinner og blogging, og debatten er ført videre i mange andre blogger. Jeg skal lage en liten oppsummering for dere som ikke har rukket å lese alt sammen, for det kom fram veldig mange kloke og viktige tanker og poenger. Regner med å få skrevet det i løpet av de nærmeste dagene.

Illustrasjon: Suesue Skyhorsebook

2 lesere liker denne posten


Foreldrevogn søkes


Vår lille gjeng har vært noen dager i Gøteborg - der var vi også en tur i januar mens det fortsatt bare var to av oss. Den gangen befant vi oss i “en rosa liten boble av lykke og kjærlighet og ro” hvor ingenting hastet og hvis man var sliten (og det var man jo, høygravid og fæl som man var) så kunne man bare legge seg nedpå litt til det gikk over.

Denne gangen hadde vi med oss vår vanligvis riktig så blide og sjarmerende unge som samme uke hadde tilbakelagt sine tre aller første hele sovenetter. Vi reiste derfor avgårde med friskt mot og gode forhåpninger om hygge og hvile og kos. Det viste seg imidlertid snart at det ikke er oppskriften på en vellykket miniferie å ha med seg en baby som:

♥ Er plaget av tannfrembrudd
♥ Har snørr herfra til evigheten
♥ Er i ferd med å utvikle lettere separasjonsangst
♥ Trives best hjemme hvor alt er kjent og kjært
♥ Plutselig ikke er særlig interessert i hverken søvn eller mat
♥ Prøver ut stemmen sin og har kommet i fasen hvor lydene høres ut som høylydt kvelning

Det utloves en dusør på hundre millioner pesetas til den som klarer korrekt kobling av de ulike punktene. Hvis man så legger til følgende elementer:

♥ Hotell med felles bad og hvor eneste felles oppholdsrom ble låst for kvelden kl 17
♥ En babycall som nok en gang viste seg å ikke være til å stole på
♥ Elendig vær

Så blir dere kanskje ikke så overrasket når jeg sier at vi alle tre var riktig så glade da vi endelig kom hjem igjen.

Så til overskriften: Dag 2 i Gøteborg våknet lille Bolla hysterisk tidlig og nektet likevel plent å sove formiddagslur innendørs sånn at vi andre også kunne få slappet av litt. Helt som forventet sovnet han selvsagt i vogna da vi hadde gått akkurat så langt at vi ikke gadd i gå tilbake til hotellet - og det var da idéen om foreldrevogna oppstod. For noe sånt burde absolutt finnes, som en slags XL-utgave av søskenvogn i to etasjer. Så kunne Bolla ligget og purket i den øverste køya mens Helten og jeg byttet på å sove i underkøya og å trille vogna. Voksipose burde selvsagt også finnes i voksenstørrelse. Og skinnfell!

Barnevogner er i det hele tatt altfor dårlig tilrettelagt for trøtte foreldre. Her må noen ta et oppgjør med kapitalismen, den har åpenbart sviktet totalt. For det finnes jo helt opplagt et marked for foreldrevogner!

Illustrasjon: Omega

4 lesere liker denne posten


Sommer på hytta


Vi har vært en tur på vestlandet i sommer også, hovedmålet var hytta vår utenfor Bergen. Der har jeg vært hver eneste sommer siden jeg var baby så det var veldig, veldig stas å ha med vår egen lille Bolle dit i år. Ettersom både vi og den makeløse søster-familien kastet oss i bilen straks værmeldingen lovet litt sol, var det temmelig stappfullt på hytta noen dager. Men det er jo bare kos så lenge det er vær til å være ute i. Og både morshjertet og tantehjertet ble behørig sjarmert av å se hvor opptatte de makeløse tantebarna er av sin lille fetter. Kanskje særlig den makeløse minien, som nå har rukket å bli to og et halvt. Han hentet stadig leker til Bolla, koset og klappet på han og ville gjerne at de to skulle se Timmy Tid sammen på iPaden.

På en av trilleturene tok vi en liten stopp ved denne fossen. Det var det aller mest interessante Bolla så den dagen, han satt med halvåpen munn og stirret intenst fascinert på alt vannet så lenge vi satt der. Selv pupp var helt uinteressant. Men nå må det sies at gutten også kan sitte i vippestolen sin og se på at vaskemaskinen går i en halvtime uten å kjede seg det minste. Foreløpig relativt lave krav til underholdningen, med andre ord.

De to eldste tantebarna lekte restaurant med mose og gress. Såklart! For det er jo noe man bare gjør når man er liten og det er sommer. Jeg listet meg nær nok til å høre hva de snakket om, det var omtrent som følger: Niesen var kokk/servitør/selvutnevnt lekesjef i egenskap av å være eldst, nevøen var bursdagsbarn på hennes restaurant. Han bestilte bursdagsnudler, foreldrene hans skulle få salat. Niesen lurte på om det skulle være vanlig salat, italiensk salat - eller kanskje portugisisk salat? Fnis.

Her er et sjelden bilde av Frøkna (både på bloggen men også fordi jeg er familiens fotograf og det følgelig fins hundre tusen bilder av Bolla, femti tusen av Helten og ca tre av meg) med poden i Mei Tai. Det tok litt tid å få skikkelig sving på knytingen, men da jeg første skjønte det (i vår en gang) ble den helt uvurderlig. Luv it!

På vei hjem til Oslo stoppet vi et par dager på Doktergarden i fine, fine Ulvik. Vi var på Doktergarden for første gang i fjor og etterpå skrev jeg en hel post om det fabelaktige stedet. Anbefalingen derfra gjelder så definitivt fortsatt - vi ble tatt imot som gamle kjente og har allerede avtalt å komme igjen til neste år. Kjære Bjørg og Bjørnar, tusen takk for god atmosfære, gode jordbær, nydelig interiør, utmerket service og fantastisk mat. Det er så godt å være på besøk hos dere!

2 lesere liker denne posten


Sommer i Son


Denne helgen har jeg vært på hyttetur i Son sammen med fine folk. Det øsregnet da vi kom fredag, tørket opp på lørdag og da vi våknet søndag morgen var det strålende sol.

Denne helgen har jeg drukket morgenkaffe på svabergene, lest noen sider i en ny bok og skravlet masse. Jeg har ledd og lekt og spist bringebærsorbet. Og så har jeg ligget i armkroken til Helten min, helt nede ved sjøen, mens ungen vår sov. Det klukket hyggelig fra små bølger, solen prikket i ansiktet mitt og jeg kjente lykken som kilte meg under tærne.

Denne helgen har vært årets aller lyseste og selv om jeg ikke har vært ute og dinglet halve natten som jeg pleide å gjøre, så sørger en nattesulten liten gutt for at jeg hvertfall ikke sover bort hele sumernatta heller.

Håper dere også har en deilig sommer!

7 lesere liker denne posten


Hva kan man ønske seg fra London?


Helten skal noen dager til London (business and pleasure) og jeg skal forsøke meg som alenemor. Det blir sikkert både ensomt og hektisk, så det er åpenbart at jeg fortjener en gave fra det store utlandet når far i huset kommer hjem. Men spørsmålet er bare hva?

Det beste hadde jo vært om han hadde klart å finne noe fint helt på egenhånd men ettersom Helten er av den type mann som nærmest er allergisk mot butikker og liker best gaver som er rene bestillinger, er det antagelig best å sende med ønskeliste. Det må være noe jeg vet at finnes i London, som ikke finnes her eller som i det minste er adskillig billigere der borte. I tillegg må det kunne fraktes hjem på en fornuftig måte, så ny sofa eller noen liter fancy iskrem må nok dessverre utgå.

Kloke tanker og gode idéer mottas med stor takk!

Illustrasjon: Catounette



Hva kan man gjøre i Gøteborg?


Helten og jeg skal på helgetur til Gøteborg - en siste kjærestetur før Bolla ankommer verden. Men hva skal vi gjøre der? Jeg har forsøkt å finne oversikt på nettet over hva som skjer, av typen Underskog eller Oslopuls, men har ikke klart å grave frem noe.

Ingen av oss er kjent i Gøteborg, så jeg håper jeg at dere makeløse lesere nok en gang kan komme til unnsetning. Alle tips om hyggelige, interessante, morsomme, spennende steder og ting å gjøre - pluss andre nyttige råd og info - er veldig velkomne!

Illustrasjon: Kup Kup Land



Hei verden!


Jeg er her altså. Jeg lever. Jeg har hatt en aldeles strålende og vidunderlig lang juleferie i Thailand sammen med Helten. Vi reiste ned allerede 15. desember, løp rundt i Bangkok i noen dager før vi stakk videre til fabelaktige Chiang Mai. Derfra reiste vi ca halve Thailand rundt (litt dårlig planlegging der, får man si) før vi til slutt kom oss til Koh Lanta, hvor vi kjørte scooter og badet og feiret juleaften på stranda.

Etter en uke i sydenland dro vi tilbake til Bangkok for å feire nyttårsaften der. Og så kommer det triste. For dagen etter nyttårsaften reiste Helten min hjem til Norge og jeg måtte være igjen i Bkk for å jobbe en uke. Men nå er verdens lengste uke endelig over og i kveld reiser jeg hjem til iskalde Norge, etter nesten en måned her nede. Til tross for at jeg må stålsette meg for tjue timers reise og femti graders temperaturforskjell det neste døgnet, så bare gleder jeg meg. For hjemme i Norge venter verdens aller aller aller fineste mann, som på underlig vis ble kjekkere og kjekkere for hver dag som gikk hele ferien. Hvordan går det an? (Synd jeg er pålagt bildeforbud, men dere får bare ta mitt ord for det).

Takk for alle vakre kommentarer som har kommet jevnt og trutt gjennom hele bloggepausen min, det er rørende å se at dere ikke har glemt meg! Så hva har skjedd siden sist? Har jeg gått glipp av noe? Og hvor kan jeg stjele den beste “årets høydepunkter”-lista?



Bilder fra Nice




Bilder fra Øyafestivalen


Fredag var det fint vær og fin musikk og fine folk. Her viser Frøken Fräken frem festivalprogrammet. Hun har møkkete negler fordi hun graver grøfter på jobb for tiden. Nød lærer naken kvinne å spinne, eventuelt så lærer finanskrisetider kontorrotter å ta traktoren fatt. Tøffe damen!

Ferievennen hadde kommet til hovedstaden for å gå på festival. Da han kom til byen på torsdagen syntes han det å ta trikken var skumle greier og at Karl Johan var den koseligste gata, men etter at vi drasset han med fra nord til sør og fra øst til vest i et par dager ble han riktig så storbyvant og ikke redd for noenting lengre.

Selv innbitte vinfrøkner drikker øl i solskinn på festival. Og så danset vi til Frode Fivel og på Hello Saferide-konserten (med verdens søteste jentebassist, hadde jeg vært lesbisk så…) og enda mer på Lily Allen, som ikke var dårlig i det hele tatt selv om noen aviser visst mente det. Der ble jeg til og med observert av Aberlour som også var på festival. Men hun burde jo kommet bort og sagt hei!

Det var kjentfolk overalt og sol og sommer og sandaler på bena. Jenny Wilson var litt kjedelig men Datarock var stas og da de som vanlig avsluttet konserten med The time of my life fra Dirty Dancing sang jeg med så høyt jeg kunne. Doves var koselig, mens Madness - som jeg hadde gleda meg sånn til - var litt skuffende. Dress og solbriller på scena blir liksom så veldig Blues Brothers.

Dagen etter var det grusomt vått, det var liksom ikke fem minutter opplett en gang hele dagen (før vi til slutt ga opp og dro hjem - da sluttet det å regne..). Men jeg hadde kjøpt meg skalljakke akkurat i grevens tid og kunne tørr og varm observere at halvparten av festivalfolket var ikledd regnponcho og klissvåte jeanslegger. For noen er image så åpenbart mye viktigere enn komfort, jeg tipper det blir en del egenmeldte forkjølelser på arbeidsplassene rundt omkring denne uka.

Dessuten var den store trygge Helten min med og passet på og da gjør det ikke så mye med litt dårlig vær. Klining i regnet er jo i grunnen ganske så koselig! Fin musikk var det også; Crystal Castles var enormt energiske og selv om jeg ikke egentlig liker sånn musikk så stod jeg og danset likevel. Dessuten hadde jeg funnet en 15-20 cm høy kant å stå på og kan bekrefte at konserter er langt mer interessante når man faktisk kan se scena. Forøvrig var Frida Hyvönen gøy og Karin Park litt skuff (hvor ble det av pop-prinsessen?) - og etter det gikk vi hjem og snakket om hvor glade vi er i hverandre.



Sankthans på Fulekuk fyr


Årets lyseste helg reiste jeg til Fulehuk fyr sammen med åtte fabelaktige mennesker.
Fyret er nedlagt men man kan leie overnattingsplass der. Det ligger ensomt til utenfor
Nøtterøy, man trenger taxibåt for å komme seg dit. Her ser dere huset vi bodde i, og
spiseplassen utenfor. Å spise frokost her er ikke det dummeste man kan tenke seg.

Alle var der. Frøken Fräken, Världens sämsta (men coolaste) bassist, Helten, Beate,
Homovennen, Prinsessevennen og Mannen i hans liv - pluss (let me introduce you to!)
Kompisen til Helten. For en fantastisk samling mennesker!

Vi fikk omvisning i selve fyret og satte antagelig ny rekord i antall bilder tatt på
en halvtime. Her står vi på toppen av fyret og tar bilder av skyggene våre.
Världens sämsta bassist med armene i været. Ukjent fugl.

Helten og jeg benyttet enhver mulighet til klinings.

Lørdag kveld og natt var det en fantastisk solnedgang som etterhvert gikk
direkte over i soloppgangen. Natten var så lys så lys, og Frøken Fräken og jeg
benyttet sjansen til litt nattlig yoga på svabergene. Om vi gjorde solhilsen? Selvsagt!

Den andre gruppen som var på øya hadde laget Sankthansbål og vi ble også invitert.
Her står Världens sämsta bassist med armene i været igjen (aner vi en signature pose?),
Kompisen til Helten ved siden av - og så vi to som kliner igjen til venstre..

Sånn i firetiden søndag morgen hadde alle de andre gått og lagt seg.
Da klatret Helten og jeg helt til toppen av fyrtårnet og beundret soloppgangen
med 360 graders utsikt. Oh, how romantic!

Dagen etter var det aldeles strålende solskinn. Frøken Fräken leste en bok av
Arne Næss om possibilisme; idéen om at hva som helst kan skje når som helst.
Världens sämsta bassist mente at det var en deprimerende teori; å måtte
bli skuffet igjen og igjen over at til tross for at hva som helst kan skje,
så skjer det absolutt ingenting.

Frøken Fräken og Kompisen til Helten ser ut som de ikke er venner, men det er de altså.
Pc med mobilt bredbånd må med når urbane folk drar på tur til utkanten av verden.


Og så tok vi taxibåt tilbake igjen. Det var ikke bare den aller fineste Sankthanshelgen
jeg har hatt noen gang, men også en av de fineste helgene ever. For tenk.