Hei verden!


Jeg er her altså. Jeg lever. Jeg har hatt en aldeles strålende og vidunderlig lang juleferie i Thailand sammen med Helten. Vi reiste ned allerede 15. desember, løp rundt i Bangkok i noen dager før vi stakk videre til fabelaktige Chiang Mai. Derfra reiste vi ca halve Thailand rundt (litt dårlig planlegging der, får man si) før vi til slutt kom oss til Koh Lanta, hvor vi kjørte scooter og badet og feiret juleaften på stranda.

Etter en uke i sydenland dro vi tilbake til Bangkok for å feire nyttårsaften der. Og så kommer det triste. For dagen etter nyttårsaften reiste Helten min hjem til Norge og jeg måtte være igjen i Bkk for å jobbe en uke. Men nå er verdens lengste uke endelig over og i kveld reiser jeg hjem til iskalde Norge, etter nesten en måned her nede. Til tross for at jeg må stålsette meg for tjue timers reise og femti graders temperaturforskjell det neste døgnet, så bare gleder jeg meg. For hjemme i Norge venter verdens aller aller aller fineste mann, som på underlig vis ble kjekkere og kjekkere for hver dag som gikk hele ferien. Hvordan går det an? (Synd jeg er pålagt bildeforbud, men dere får bare ta mitt ord for det).

Takk for alle vakre kommentarer som har kommet jevnt og trutt gjennom hele bloggepausen min, det er rørende å se at dere ikke har glemt meg! Så hva har skjedd siden sist? Har jeg gått glipp av noe? Og hvor kan jeg stjele den beste “årets høydepunkter”-lista?



Bilder fra Nice




Bilder fra Øyafestivalen


Fredag var det fint vær og fin musikk og fine folk. Her viser Frøken Fräken frem festivalprogrammet. Hun har møkkete negler fordi hun graver grøfter på jobb for tiden. Nød lærer naken kvinne å spinne, eventuelt så lærer finanskrisetider kontorrotter å ta traktoren fatt. Tøffe damen!

Ferievennen hadde kommet til hovedstaden for å gå på festival. Da han kom til byen på torsdagen syntes han det å ta trikken var skumle greier og at Karl Johan var den koseligste gata, men etter at vi drasset han med fra nord til sør og fra øst til vest i et par dager ble han riktig så storbyvant og ikke redd for noenting lengre.

Selv innbitte vinfrøkner drikker øl i solskinn på festival. Og så danset vi til Frode Fivel og på Hello Saferide-konserten (med verdens søteste jentebassist, hadde jeg vært lesbisk så…) og enda mer på Lily Allen, som ikke var dårlig i det hele tatt selv om noen aviser visst mente det. Der ble jeg til og med observert av Aberlour som også var på festival. Men hun burde jo kommet bort og sagt hei!

Det var kjentfolk overalt og sol og sommer og sandaler på bena. Jenny Wilson var litt kjedelig men Datarock var stas og da de som vanlig avsluttet konserten med The time of my life fra Dirty Dancing sang jeg med så høyt jeg kunne. Doves var koselig, mens Madness - som jeg hadde gleda meg sånn til - var litt skuffende. Dress og solbriller på scena blir liksom så veldig Blues Brothers.

Dagen etter var det grusomt vått, det var liksom ikke fem minutter opplett en gang hele dagen (før vi til slutt ga opp og dro hjem - da sluttet det å regne..). Men jeg hadde kjøpt meg skalljakke akkurat i grevens tid og kunne tørr og varm observere at halvparten av festivalfolket var ikledd regnponcho og klissvåte jeanslegger. For noen er image så åpenbart mye viktigere enn komfort, jeg tipper det blir en del egenmeldte forkjølelser på arbeidsplassene rundt omkring denne uka.

Dessuten var den store trygge Helten min med og passet på og da gjør det ikke så mye med litt dårlig vær. Klining i regnet er jo i grunnen ganske så koselig! Fin musikk var det også; Crystal Castles var enormt energiske og selv om jeg ikke egentlig liker sånn musikk så stod jeg og danset likevel. Dessuten hadde jeg funnet en 15-20 cm høy kant å stå på og kan bekrefte at konserter er langt mer interessante når man faktisk kan se scena. Forøvrig var Frida Hyvönen gøy og Karin Park litt skuff (hvor ble det av pop-prinsessen?) - og etter det gikk vi hjem og snakket om hvor glade vi er i hverandre.



Sankthans på Fulekuk fyr


Årets lyseste helg reiste jeg til Fulehuk fyr sammen med åtte fabelaktige mennesker.
Fyret er nedlagt men man kan leie overnattingsplass der. Det ligger ensomt til utenfor
Nøtterøy, man trenger taxibåt for å komme seg dit. Her ser dere huset vi bodde i, og
spiseplassen utenfor. Å spise frokost her er ikke det dummeste man kan tenke seg.

Alle var der. Frøken Fräken, Världens sämsta (men coolaste) bassist, Helten, Beate,
Homovennen, Prinsessevennen og Mannen i hans liv - pluss (let me introduce you to!)
Kompisen til Helten. For en fantastisk samling mennesker!

Vi fikk omvisning i selve fyret og satte antagelig ny rekord i antall bilder tatt på
en halvtime. Her står vi på toppen av fyret og tar bilder av skyggene våre.
Världens sämsta bassist med armene i været. Ukjent fugl.

Helten og jeg benyttet enhver mulighet til klinings.

Lørdag kveld og natt var det en fantastisk solnedgang som etterhvert gikk
direkte over i soloppgangen. Natten var så lys så lys, og Frøken Fräken og jeg
benyttet sjansen til litt nattlig yoga på svabergene. Om vi gjorde solhilsen? Selvsagt!

Den andre gruppen som var på øya hadde laget Sankthansbål og vi ble også invitert.
Her står Världens sämsta bassist med armene i været igjen (aner vi en signature pose?),
Kompisen til Helten ved siden av - og så vi to som kliner igjen til venstre..

Sånn i firetiden søndag morgen hadde alle de andre gått og lagt seg.
Da klatret Helten og jeg helt til toppen av fyrtårnet og beundret soloppgangen
med 360 graders utsikt. Oh, how romantic!

Dagen etter var det aldeles strålende solskinn. Frøken Fräken leste en bok av
Arne Næss om possibilisme; idéen om at hva som helst kan skje når som helst.
Världens sämsta bassist mente at det var en deprimerende teori; å måtte
bli skuffet igjen og igjen over at til tross for at hva som helst kan skje,
så skjer det absolutt ingenting.

Frøken Fräken og Kompisen til Helten ser ut som de ikke er venner, men det er de altså.
Pc med mobilt bredbånd må med når urbane folk drar på tur til utkanten av verden.


Og så tok vi taxibåt tilbake igjen. Det var ikke bare den aller fineste Sankthanshelgen
jeg har hatt noen gang, men også en av de fineste helgene ever. For tenk.



Iskald hyttetur i vintereventyrland


I helga inviterte Homovennen seks heldige folk med på hyttetur til Kvitfjell,
hvor familien hans eier en seter. Jeps, han er faktisk odelsgutt. Hvem hadde gjetta det?

Prinsessevennen, Mannen i hans liv, tre søte lesber og jeg fikk være med på tur.
Når rominndelingen genereres ut fra kjønn og seksualitet er det en klar fordel å være
den eneste heteroen i forsamlingen. Voilá - alenerom.

Mindre flaks var det at jeg ble syk omtrent i samme øyeblikk som jeg entret
hytta. Feber, vondt i kroppen og kjip hoste = mine ekspedisjonener begrenset
seg til distansen mellom hytta og utedoen.

Imidlertid var det ikke nødvendig å gå noe lengre enn den lille strekningen for å få tatt fine
bilder. Jeg elsker kameraet mitt. Disse bildene har ikke vært i nærheten av Photoshop!

Mens de andre sporty menneskene var ute og gikk på ski i tre og en halv time i
minus hundre grader, satt jeg inne i hytta grundig innpakket ulltøy, pledd og sovepose
mens jeg kikket på vintereventyret utenfor hyttevinduet og savnet Helten.

Men likevel, til tross for sykdom og frost og savn så er dette sånn ca den vakreste
vinternaturen jeg har sett noen gang. Postkortidyll herfra til evigheten! Bra folk, fin vin og
latterlige mengder mat er heller ikke feil når man skal spikke sammen en vellykket helg.



Bilder fra Amsterdam



Øverst fra venstre: Hus, veldig blid Frøken, sykkel og kanal

Midten: Blomster og kanal, båt og kanal, Ferievennen drikker kaffe
Nederst fra venstre: Veldig blid Frøken, hus, vi matcher i striper (akkurat som David og Victoria - unntatt kjærestegreia og et par andre småting)



Tilbake fra Amsterdam


Da er jeg tilbake etter noen strålende dager i Amsterdam. Jeg må si jeg ble positivt overrasket over den byen - og særlig føler jeg at norske byplanleggere bør ta seg en studietur eller to ned dit. For en fantastisk tilrettelagt by for syklister! - jeg blir helt euforisk bare av å tenke på det. Så får det heller være at nederlandske syklister er omtrent like aggressive i trafikken som det norske bilister er og hvis du som dum fotgjengerturist surrer deg ut i sykkelveien må du regne med å få slengt til deg et “fuck off” eller to fra irriterte menn på to hjul.

Forøvrig har vi unngått mange av turistfellene; ikke røyka marihuana (det nærmeste vi kom var da jeg spurte om den italienske restauranten hadde glutenfri pizza og kelneren trodde jeg spurte om jeg kunne få marihuana som ekstra fyll), ikke vært inne i Anne Franks hus og jeg har ikke en gang vært i Red light district (jeg syntes ikke jeg trengte det etter at Kjæresten sendte melding og sa at han var like glad i meg selv om jeg ikke kan skyte pingpongballer med underlivet, sånn som horene i RLD kan). Derimot har vi fått med oss to konserter; Bob Mould (tidligere Hüsker Du og Sugar) spilte på kulturhuset Melkweg og Isobel Campel (tidligere Belle & Sebastian) & Mark Flanigan* spilte på Paradiso - en gammel kirke som er bygd om til konsertlokale. Vi hadde egentlig tenkt oss på en tredje konsert med et band ingen av oss hadde hørt om før (The Dodos), men den dagen tok sommerforkjølelsen min overhånd så vi endte opp på kino i stedet.

Tilfeldigvis var Frøken Fräken i Amsterdam samtidig som oss, så vi fikk hengt litt med henne og jeg fikk selskap på den obligatoriske shoppingrunden min (Ferievennen er som menn flest bare sånn måtelig interessert i shopping). Ellers har det vært mye dilling rundt omkring, Amsterdam er en utrolig fin by å bare vandre rundt i, med store, deilige parker og koselige gater. Anbefales!

*Update: Isobell Campbell og Mark Lanegan heter de, når man skriver navnene deres riktig.



Feriebilder


Øverste rad fra venstre:
1. Ferievennen klatret opp sykt mange trappetrinn til toppen av Stephansdomen og tok bilde av Wien ovenifra
2. Fra parken ved Schloss Schönbrunn, hvor alt var gigantisk stort.
3. Ferievennen ved Schloss Schönnbrunn. Yaaahh.
4. Gamlebyen i Bratislava
5. Himmelen i Slovakia var så blå, så blå!

Nederste rad fra venstre:
1. Vi besøkte en halvskummel krypt
2. Slovakiske statuer på rad og rekke
3. Frøkna is striking a pose ved fontenen der Julie Andrews synger I have confidence (infoen kommer selvsagt fra min eksellente SoM-guidebok)
4. Utsikt over vakre Salzburg fra byens fort
5. Hadde bare alle McDonald’s-skilt vært like fine som denne!



Sommer, det er det som er bra!


Da er jeg tilbake fra vakre og varme (38 grader) Wien og rekker såvidt en snartur innom bloggen før jeg klyver ombord på toget til vestlandet og familieidyll i morgen.

Jeg har hatt en særdeles hyggelig byferie, og det viser seg at jeg er langt mindre trollete på tur når jeg bare ikke spiser sånn mat jeg ikke tåler. Jeg har nemlig vært en liten kjiping på ferie før, noe som kanskje ikke er så rart ettersom jeg har drasset rundt på en misfornøyd kropp. Men nå!
Wien var altså vakker og varm med hyggelige folk og mye kokt kjøtt som vi unngikk etter beste evne (kjøttet, ikke folkene). På mandag tok vi båten til Bratislava og brukte pinlig mange hjerneceller på å finne ut at det er hovedstaden i Slovakia. Slovakisk Cola kan visstnok ikke anbefales men ellers er det et storartet land med helt sykt mange vindmøller.
I går flyktet vi fra heten i Wien og tok toget til Salzburg. Utrolig nok er folk der åpenbart ikke særlig stolte av at die wunderschöne Sound of Music ble spilt inn i og rundt byen, alt turistfokus er på han der semikjente Mozart-fyren. Det fins en (èn!!) Sound of Music-tour daglig som tar fire timer og som vi aldeles ikke rakk på dagsturen vår. Men min snille ferievenn kjøpte SoM-guidebok til meg så da var alt i grunnen ganske fint likevel.
Ellers har det vært to røde tråder i denne ferien; den ene er keiser Franz Josef som poppet opp både her og der (ikke i levende live altså) og den andre er Frøken Fotomodell. Tror det fins noe sånt som 150 bilder av meg på min ferievenns kamera og dere skal vel ikke se helt bort fra at et par av dem muligens dukker opp her. O lykke..?
I morgen stoler jeg altså på at NSB sender meg rett i armene på storfamilien Makeløs som oppholder seg på en hytte en god del lengre vest enn Oslo. Sommer altså! Det er så bra!


Leaving on a jet plane


Frøkna forlater nå landet og setter kursen mot Wien. Skal henge rundt der en liten uke med en kompis, det blir enormt bra! Har booket oss inn på en fancy suite faktisk, og mast meg til en dagstur til Salzburg. Alle kultiverte mennesker vet jo at Sound of Music ble spilt inn der og siden jeg er blodfan skal jeg selvsagt på SoM-tour. The hills are alive!

Etterpå blir det intens familieidyll på hytta, så det blir svært stille i denne bloggen en stund fremover. God sommer alle sammen!