Babytweetup! Og hjelp til Halloweenkostyme


For det første. Vi gjentar suksessen med babytweetup! Forrige gang var vi fem mammaer, en pappa og seks barn i alderen fire uker til halvannet år - og nesten ingen av oss kjente noen av de andre før. Og vi hadde det superhyggelig! Nå har pappaen (viidar på Twitter) og den ene mammaen (Bente som skriver Grønne tanker) begynt å jobbe igjen, så vi har god plass til dere som ikke kunne/turte forrige gang. Jeg lover at vi er hyggelige folk, så det er ingenting å være redd for. Kom, kom, kom! Mandag 31. oktober klokken 14 på Nazar på Sagene, eventuelt med trilletur i forkant for dem som vil. Mammadamen har opprettet et Facebook-event for babytweetupen, så løp inn der og meld deg på!

For det andre. Så skal jeg på Halloweenfest på lørdag. Det er en sånn årlig greie som jeg har vært på et par ganger før, noe som har blitt behørig omtalt på bloggen. Er du relativt fersk her inne så kan du jo kanskje ta deg tid til å lese om den gangen jeg var utkledt som Frankensteins brud (det fins bilder!) og etter en del glass rødvin endte opp som en annen drama queen innerst i en stol mens jeg gråt mine modige tårer over en eller annen random guy som ikke fortjente det (av en eller annen grunn liker Helten den historien veldig godt). Og la meg si det sånn; det er ikke så lurt å begynne å grine når man har et halvt kilo svart sminke i ansiktet. Homovennen lurer på om han i år skal kle seg ut som meg som er kledt ut som Frankensteins brud og sitter og griner over en eller annen dust. Hoho.

En annen gang var jeg Tingeling, jeg mener å huske jeg gjorde en noe mer verdi sorti den gangen. Hva som skjer nå på lørdag kan jeg ikke helt love, ettersom det vel er min første fest på cirka hundre år (hvertfall ett) og jeg tåler vel sånn omtrent to glass vin før jeg stuper. Men grining skal det hvertfall ikke bli noe av.

Men! Poenget her var egentlig spørsmålet: Hva skal jeg kle meg ut som? Her har jeg to alternativer og håper dere kan hjelpe meg å spinne videre på dem:

Enten: Sliten småbarnsmor. Homovennen mener at da trenger jeg nesten ikke kle meg ut i det hele tatt. Og det er ganske frekt og bare litt riktig. For selv om jeg eier type joggebukse med knær i, genser med babysnørrflekker og utgåtte Ugg-kopier, så ville jeg jo normalt ikke valgt akkurat det når jeg skulle på fest. Men hva skal jeg gjøre med håret? Sminken? Ingen sminke? Rekvisitter? En dukke kanskje? Som skriker? Andre ting?

Eller: Rødstrømpe. Det er jo gøy, siden jeg er sylferst feminist og enkelte syns rødstrømper er litt skumle. Men hva skal jeg ha på meg? Burde hatt en gigantisk rød kropps-sokk, men det har jeg jo ikke. Forslag?

Plis hjelp, jeg vet jo at dere er så smarte og kloke og morsomme og kreative som bare det. Plis?

Illustrasjon: Riptheskull

2 lesere liker denne posten


Litt svinn må man regne med


Sånn, nå er barnet døpt. Jada, i kirken faktisk. Og det er visst såpass uvanlig i disse dager at opptil flere av gjestene lurte på når de skulle møte i kirken. Ikke bare klokkeslettet, men også hvilken ukedag. Men hallo da! Gudstjenester er på søndager klokka elleve, alltid.

Når man holder dåp må det også velges faddere, og det skal være minst to maks åtte. Åtte føltes litt rojalt, bare to ble for vanskelig å velge, så vi endte på fire. Alle disse fire møtte opp i riktig tid, altså søndag klokka elleve - og tre av dem møtte også i riktig kirke. Den siste hadde av ukjente årsaker funnet det naturlig å møte opp i den kirken som er nærmest der han bor, og ikke nærmest der vi bor. Jeg antar at han ante ugler i mosen da han ikke kjente igjen noen i kirken, men det er ikke godt å si. Kanskje stilte han seg bare opp ved døpefontenen og endte dermed opp med å bli fadder for en helt ukjent unge den dagen?

Gudstjenesten som resten av oss deltok på var av type familie. Det var fint, for da slapp Makeløs Niese og Makeløs Nevø å kjede seg så altfor mye. Vel, det var nok kanskje særlig viktig for Nevøen. Han ville mye heller tilbringe tiden på lekeplassen utenfor kirken, men lot seg (noe motvillig) overtale til å bli med til nattverd i steden - som ren tidtrøyte. Og da presten samlet alle barna oppe ved alterringen, og tok seg en liten prat med dem og spurte hvor de trodde Gud holdt til - i himmelen kanskje? Så svarte min Makeløse Nevø høyt og fra hjertet “jeg aaaner ikke, jeg har aldri sett han”.

Hans farmor snudde seg sporenstreks mot sin mann og hvisket med overbevisning “han er sin fars sønn”. Familiens ære ble imidlertid reddet av en ekte søndagsskolegutt som mot bedre viten svarte presten at “han Gud, han er det bare du som ser!” og dermed ødela hennes (åjada, en kvinnelig prest. Vi leker jo ikke politisk korrekt heller) retoriske poeng om at Gud er alle steder og ikke bare på en trone i Himmelen.

Resten av dåpen gikk relativt smertefritt og nå er den festlige mai endelig over med nasjonaldag og bursdag og dåpsdag og suprisefest og ferie til Frankrike. I morgen er det juni og jeg har for anledningen tenkt å pakke nylonstrømpene lengst bak i skapet og håpe det er lenge til jeg ser dem neste gang.

Illustrasjon: Chris Olson

5 lesere liker denne posten


Ingenting er som en spontanfest


Fredag ettermiddag sendte Homovennen en sms og lurte på om vi skulle ta en kaffe etter jobb. Jeg sa han kunne komme hjem til meg og spise middag i stedet. Så spurte han om han skulle ta med en flaske vin. Jeg sa ja. Etter det tok den ene tingen den andre, kan man si.

En annen kompis dukket opp (homo han også så klart) med min navnesøster og etterhvert kom Helten med en kartong rødvin. Et stykke nedi den kartongen virket det veldig riktig å begynne å spille nittitallssanger, og da vi hadde sunget oss gjennom Glasnost og Tubthumbing og What’s up (4 Non Blondes) så slang jeg ut et spørsmål på Twitter om noen hadde forslag til andre slagere fra forrige tiår. Det hadde de; forslagene raste så og si inn og jeg erklærte høylydt hvor mye jeg elsker Twitter. Så gikk vi på Robinet og glante på Marit Larsen og danset til Paul Simon og Laura Nyro. Til slutt fikk vi også overtalt Frøken Fräken til å forlate sine prior engagements og komme til byen og drikke øl med oss i stedet.

Ut på natten gikk Helten og jeg hjem gjennom sommer-Oslo. Han spiste ettelengtet kebabnattmat, jeg formante fulle jenter vi møtte på veien om å ta vare på seg selv. Du verden så impulsive vi er av oss. Og så i vår alder! Og apropos det; i morgen har Helten bursdag. Hurra!

Illustrasjon: Wayne Harris



Bilder fra Halloween


Backpacker og tepose.

Finanskrise og drept ektemann (eller noe i den retningen). Legg merke til den blodige gaffelen som stikker ut fra halsen!

Homovennen var krokodillen i Peter Pan og imponerte med selvlaget kostyme.

Four Horsemen of the Apocalypse og noe veldig skummelt fra Ringenes Herre.

Frøken Fräken var selveste Peter Pan og jeg fikk utløp for min prinsessefetisj som Tingeling. Den heftige gullmedaljen er resultatet av at Homovennen, Frøken Fräken og jeg kapret tredjeplass i kostymekonkurransen.

Frøken M fra topp til tå, med tryllestav.



Halloween i Neverland


I dag er det klart for den årlige Halloweenfesten, hurra! Riktignok endte det i katastrofe for min del i fjor, men friskt mot; det skal nok gå bedre i år. En ørliten utfordring er at jeg skal på en annen fest først (for jeg klarer ikke å velge bare en av dem) - hvor man ikke skal kle seg ut. Planen er å ta på kostymet når jeg skal forlate den første festen, men jeg ser nok for meg at det kan bli ørlite pinlig å ta trikken alene fullt utkledd.

Homovennen, Frøken Fräken og jeg satser friskt på tematisk utkledning; vi er alle figurer fra Peter Pan. Men hvem er hva? Se det kan dere få spekulere på til i morgen, da får jeg forhåpentligvis lagt ut noen fabelaktige bilder her.



Frøkna gifter seg


I går var den tidligere omtalte Halloween-festen, og her får dere som lovet bilder av frøkna i brudekjole. Dessverre har jeg ikke noe bilde av slepet, men det går fra livet og ned og laangt ut bak meg. Og så syns det kanskje ikke helt, men kjolen går helt opp til halsen, veldig victoriansk. Planen var å bære kjolen med en viss ærefrykt, det er jo tross alt temmelig sannsynlig at noen faktisk har giftet seg i den en eller annen gang. Men det viser seg at når ølen går inn så går ærefrykten ut, og nå er kjolen full av rødvinsflekker og noen grønne streker som jeg strengt tatt ikke aner hva er eller hvordan de havnet der.

Det var kåring av kveldens beste kostyme og han som vant var rett og slett en busk. En prydbusk faktisk, antagelig en tuja. Utrolig bra. På en velfortjent andreplass kom min kollega (mannlig) som var en særdeles spretten og pr-kåt Pippi. Mens vi andre fikk vise oss frem en gang hver i konkurransens første runde så rakk Pippi å stjele oppmerksomheten tre ganger med hoppetauet sitt. Forøvrig viser det seg at de på taxisentralen har mer humor enn man kanskje skulle tro, det var hvertfall ikke noe problem å bestille taxi i Pippi Langstrømpes navn.

Og så var det Norgesmesterskap i stein, saks, papir og til min store forbauselse vant jeg faktisk! Premien var en usaklig mengde svarte svettebånd med logo fra stein, saks, papir-NM i 2005. Noen som vil ha? Jeg har sikkert tjue, minst.

Kvelden endte dessverre ikke så bra er jeg redd, det ble grining og høy drama queen-faktor. Da er det bra at man har verdens aller beste venner som først trøster, så tar meg med hjem, trøster litt til, tar av meg brudekjolen, kler på meg en litt for liten joggedress, trøster enda mer, fjerner sminken min og putter meg til sengs. Takk dere vidunderlige mennesker, jeg lover å aldri mer si at dere er ubrukelige!