Jakten på brudekjole


Til sommeren blir jeg fru Helten! Og selv om lille Bolla er levende bevis på at jeg temmelig sikkert ikke er særlig jomfruelig lengre, så vil jeg likevel gifte meg i hvitt. Basta. Derfor har jeg nå begynt jakten på Kjolen.

Litt sliten (men veldig blid!) småbarnsmor i staselig kjole.

I forrige uke drasset jeg med meg Frøken Fräken, Homovennen og lille Bolla til salongen Brudekjolen i Øvre Slottsgate. Der fikk vi hjelp av en ansatt som så ut som hun var cirka søtten, med Uggs og hettegenser. Vi fikk umiddelbart bange anelser, noe som viste seg å være helt unødvendig for hun var virkelig både dyktig og hyggelig. I det hele tatt ble prøveseansen langt morsommere enn noen av oss hadde trodd (særlig Homovennen var litt skeptisk på forhånd). Og det syns jeg fotograf Fräken har klart å fange på disse bildene!

Kjære vene, for en absurd følelse å få på seg et sånt digert, stivt plagg!

Etterpå ble Homovennen sendt tilbake på jobb mens de to permisjonerende damene (Frøken Fräken er svært gravid for tiden) med Bolla på slep spiste en laang lunsj før vi stakk innom en salong til i samme gate. Der var de hyggelige inntil de innså at vi nok ikke kom til å kjøpe kjole den dagen.

Mandag denne uka var vi tre makeløse generasjoner på Romeo & Julie i Asker. Mormor passet på lille Bolla (som for tiden bare vil gå, gå, gå - alle voksne han møter pådrar seg ryggprolaps etter å ha assistert han på alle hans spaserturer) og knipset bilder av meg og Makeløs Niese. Niesen skal selvsagt være verdens fineste brudepike og forelsket seg fullstendig i en av kjolene der. Men siden vi ikke vil risikere at hun vokser ut av drømmekjolen før bryllupet, så venter vi litt med å kjøpe til henne. Jeg syntes også de hadde mye fint der og er ganske sikker på at jeg nå har funnet Den Riktige Kjolen. Skal bare en liten tur til Abelone på Frogner i Akershus i morgen. Der har de salg nå og jeg har spottet en lovende modell på nettet. Uansett hvordan det blir så regner jeg med at kjolekjøpet er i boks i løpet av kort tid. Hurra hurra!

Oi, så moro vi har det på brudekjoleprøving!

(I tilfelle noen skulle lure, så er ikke Kjolen på noen av bildene over. Jeg har verken riktig personlighet, alder eller type bryllup for å være en sånn Disneyprinsesse-brud. Men det var morsomt - og ganske absurd - å prøve dem!)

2 lesere liker denne posten


Bli med på #babytweetup!


Lille Bolla vår sover stadig bedre om natten og jeg begynner så smått å løfte blikket over bleiebøtta og babygrøten. Innimellom tenker jeg på ting som ikke direkte har med baby å gjøre. Og innimellom kommer jeg på at det kanskje kunne vært fint å prate litt voksenprat på dagtid også.

Dessuten har jeg kommet på at denne permisjonstiden jo egentlig er en glimrende anledning til å treffe andre bloggende småbarnsforeldre - eller andre blogglesende/twitrende/generelt hyggelige og oppegående småbarnsforeldre. Det er jo så mange bra folk der ute! Så nå har jeg alliert meg med den fine og kloke og superhyggelige Mammadamen, og vi har avtalt å møtes på Nazar kafé på Sagene mandag 26. september klokka 14. Og da håper vi å se noen av dere der også!

Jeg har opprettet et event på Facebook, det heter #babytweetup men kunne like gjerne hett for eksempel Blogg&Baby eller Barseltreff på Sagene for alle som har lyst. I grunnen er det jo bare et kaffeslabberas med babyer, og sikkert skravling om bleieutslett og våkenetter, feminisme, blogging og krig&fred. Eller om helt andre ting. Og (det burde være unødvendig å si, men:) pappaer i permisjon er selvsagt også hjertelig velkomne!

Jeg gleder meg til å møte Mammadamen og babyen - og jeg håper jeg får møte flere av dere også. Hjelp oss gjerne med å spre ordet om babytweetupen gjennom blogg og på Twitter, så vi blir vi kanskje en hel liten gjeng som møtes på Nazar. Det hadde vært stas!

Illustrasjon: Xkcd

1 person liker denne posten


Kjære Øya


Kjære Øya. Jeg er en trofast og lojal venn. Ikke bare har jeg besøkt deg hvert eneste år siden 2004 (muligens 2003 også, litt usikker der, men det er tross alt minor details), jeg har heller aldri vært på noen annen musikkfestival (ok, med unntak av min korte karriere som pølseselger på Kalvøyafestivalen i åttisju..). Hvorfor skulle jeg det, når jeg har den beste av dem alle rett utenfor døra?

Men i år lot jeg være å dra. Du skjønner det Øya, at jeg har blitt mamma siden sist. Det var derfor jeg bare drakk Munkholm da jeg besøkte deg i fjor, det husker du kanskje? Uansett. Jeg tok ikke sjansen på en hel dag med striregn kombinert med baby i vogn (for la oss være ærlige; det hender noen ganger at sola ikke skinner i parken din) - dessuten måtte jeg uansett ha gått hjem i femtiden for å legge barnet.

Så jeg lot være å kjøpe billett. Dette ene året har jeg holdt meg hjemme. Og hva gjør du? Du booker Säkert! Og Noah and the whale! Og dessuten lar du Håkan Hellstrøm avslutte hele festivalen, noe du jo pleier å overlate til et eller annet dystert, massivt rockeband. Men i år - det ene året jeg altså ikke er der - får vi endelig en popkonsert til avslutning. Det er dårlig gjort det.

Men neste år, Øya! Da er jeg tilbake. Med eller uten ungen. Og da regner jeg med at du disker opp med noe skikkelige greier. Cure hadde for eksempel vært bra. Eller Nouvelle Vague. Får du det ikke til kan jeg fint akseptere både Magnetic Fields, Regina Spektor og Laura Marling også. Og så kan vi si at vi er skuls.

2 lesere liker denne posten


Frøkna ♥ nittitallet


Først må jeg bare si at jeg følger med på nye serier og sånn. Her i huset ser vi både 30 Rock og Mad Men og True Blood og Big Bang Theory. Blant annet. Det er ikke det liksom, at jeg har blitt så gamlis at jeg ikke følger med på det som er nytt. Men sant. Det er noe med det gamle. Og i mitt tilfelle snakker vi da om nittitallet.

For eksempel viser de Friends på tv for tiden, jeg tror det er Tv2? Spiller ingen rolle, jeg har det på serieopptak og ser hver eneste episode. Og ler og ler og ler. Disse nye showene får meg jo også til å humre sånn innimellom, men Friends - da ler jeg høyt hver eneste gang. Jeg vet ikke om det reelt sett er morsommere replikker eller det at rollefigurene rakk å få litt dybde gjennom alle de årene de lagde showet eller om det bare er det at det føles som jeg kjenner disse folka, vi har jo vært - eh, venner - siden 1996.

Dessuten har jeg lastet ned tre hele sesonger med Felicity. Hun der smått nevrotiske, temmelig strebete, surrete 17 år gamle hobbypsykologen med det store krøllete håret, som fulgte etter sin high school-avstandsforelskelse til New York for å gå på college der hvor han skulle gå. Det håret gjorde visstnok, da det ble klippet kort, at masse folk ikke gadd å se serien lengre (og akkurat det har blitt en pop-kulturell referanse i andre tv-serier, som for eksempel Gilmore Girls og 30 Rock).

Og det er jo så gøy! Dessuten slår det meg hvor utrolig komfortabel nittitallsmoten var, altså når vi snakker grønsj-delen av den. Ikke neon og bar mage og Buffalosko, åpenbart.

Hvilke serier savner du fra nittitallet?

3 lesere liker denne posten


Søvnregresjon og utviklingssprang


Lille Bolla vår er i voldsom utvikling for tiden. Han lager nye lyder (helst av typen “dør som knirker”) på daglig basis, øver veldig på å rulle fra rygg til mage, klør i gommene, spiser grøt med begge hender - og ansiktet også, inspiserer lekene sine (gjerne med munnen), griper tak i absolutt alt innenfor rekkevidde og har mye større kontroll på armer og bein enn før. I tillegg er han fryktelig opptatt av verden rundt seg, faktisk så mye at det grenser til håpløst å amme andre steder enn hjemme - det er jo så mye spennende å se på, hvem har vel tid til å spise? (Eller slippe puppen til mamma før man snur hodet? Au!) Og så har han begynt å sove dårligere. Arg.

Vi har hatt en grei rutine på å legge han i sjutiden siden begynnelsen av mai, men for noen uker ville han plutselig ikke sove om kvelden. Bare masse hyl og skrik og to ferske foreldre som ikke skjønte noe som helst - hva var galt? Det har roet seg litt siden da men de siste dagene har han begynt å våkne igjen en time etter at han har sovnet - og så kanskje enda en gang før jeg legger meg i ellevetiden. Og så vil han ha mat hver andre-tredje time resten av natten. Det er litt.. eh, slitsomt.

Og da lurer jeg jo på hvorfor. Eller, mest av alt lurer jeg på hvordan jeg kan få fikset problemet, sånn at både han og jeg får sove bedre om natten. Men jeg lurer også på hva problemet faktisk er. Så da leser jeg om søvnassosiasjoner. Lille Bolla vår blir ammet i søvn og det er kanskje ikke så lurt. Men jaggu er det effektivt, altså hvis vi ser bort fra at det muligens gjør at han vekker meg hundre ganger hver natt fordi han trenger pupp for å få sove.

Men så! Så leser jeg om utviklingssprang og påfølgende søvnregresjon. Og det er vittig og fabelaktig og spennende og sprøtt - for plutselig er det akkurat som om noen har skrevet en hel bok om meg! Men først: Hva er utviklingssprang? Nettstedet Sov lille baby forklarer det slik: Med jevne mellomrom vil babyen din gjøre et hopp framover, mentalt og/eller fysisk. I forkant av disse periodene, vil hun gjerne være ekstra sutrete, be om mer fysisk kontakt, spise dårligere - og ha dårligere søvn.

Jeg googler litt mer og finner boka The Wonder Weeks. How to stimulate your baby’s mental development and help him turn his 8 predictable, great, fussy phases into magical leaps forward. Der står det om utviklingssprang som foregår når ungen er 5, 8, 12, 19, 26, 37, 46 og 55 uker gammel. Gjett hvor gammel Bolla er nå? Jups, akkurat 19 uker.

Og bare.. - alt stemmer. Bolla har humørsvingninger, sover dårligere, vil helst underholdes hele tiden, er mer redd for fremmede og vil ha mye fysisk kontakt. Dessuten står det om hvordan disse utviklingssprangene påvirker mor, som kan bli både kvalm og utslitt og få vondt i hodet og rygg. Jeg har konstant vondt overalt, gjør yoga daglig for å prøve å henge sammen overhodet. Her om dagen skulle vi ut på trilletur og jeg ble plutselig helt utrolig svimmel og kvalm, måtte bare gå hjem igjen og la gutta gå på tur alene. Trodde virkelig jeg hadde fått omgangssyke, men så gikk det over etter et par-tre timer.

Mot slutten av et slikt utviklingssprang (som varer noen uker.. sukk) føler mor seg gjerne fullstendig fanget og er temmelig irritert på den kravstore ungen. Jeg har sjekket litt når jeg skrev mine mest desperate tekster her på bloggen, og det stemmer helt latterlig bra. Da jeg skrev Noen dager gråter jeg var Bolla 12 uker gammel og da jeg skrev Om å gå på glass var han 5 uker. Tilfeldig? Hm, nei.

Du kan lese utdrag fra boka på Amazon.com, like siden deres på Facebook eller sjekke ut nettsiden (som er nede akkurat nå..). Eller så kan du bestille boka samme sted og lese hele greia. Det skal jeg!

3 lesere liker denne posten


Fine mammablogger


Jeg har fått spørsmål om jeg vet om noen “oppegående mennesker som deler tanker rundt graviditet og barn” - og det gjør jeg jo! Og så tenkte jeg at det kanskje var flere av dere som kan ha glede av tips om andre mamma-blogger, så da lager jeg like godt en hel post om det.

En blogg jeg veldig nylig har oppdaget selv er Her på Sandaker. Den må dere lese, for den er så fin! Carina skriver gjenkjennelig og morsomt og rørende om livet som nybakt mamma, les for eksempel Lille store deg, Bæsj. Og sånn og Daddy Cool.

Pias verden er det sikkert mange av dere som kjenner fra før, men kanskje ikke alle? Hun har fire barn og har opprettet blogg for å lære mer om blogging før hun skal veilede egne barn i den digitale verdenen. Veldig lurt! Hun deler ut tips og råd, forteller vittig om bekymringer og selvironisk om søvnmangel. (Hei min kjære makeløse trebarnsmamma-søster - denne bloggen tror jeg du vil like!)

Frøken Paris er mammaen til vakre Ava, som er akkurat en dag eldre enn vår lille Bolle. Hun tar nydelige bilder og gir oss små glimt fra et liv tilsynelatende blottet for både babybæsj, gråteanfall og sliten mor i joggebukse, hvor alt matcher og er rent og velstelt og velorganisert og pip stille hele tiden. Det hele blir ikke akkurat mindre sjarmerende av at alle postene har et sammendrag på fransk. En blogg for inspirasjon og glede og pause fra hverdagen!

Mammadamen er nybakt tobarnsmor som - tatt i betraktning av at lillebror bare er fire uker gammel - opprettholder en imponerende bloggfrekvens. Hun skriver blant annet om mote og litteratur og feminisme og sosiale medier - og reflekterer over livet som mamma. En blogg med substans!

Amélie har også en veldig fin mammablogg. Akkurat nå sørger hun over tapet av sin lille datter, det er sterk lesning som gjør noe med deg. Jeg anbefaler deg å lese disse postene og å gi Amélie en avstandsklem i kommentarfeltet, hun kan ikke få mange nok sånne! Og så anbefaler jeg deg også å bla deg bakover i arkivet hennes, der finnes det fine tekster om livskvalitet og prioriteringer, diskusjoner om praktiske ting og søte historier om toåringen.

I tillegg finnes det jo en drøss av fine interiørbloggere som i større eller mindre grad også skriver litt om barna sine. For eksempel Emmeline, mali-mo, Den gode Feen og Fru Fly.

Har du tips om andre fine mammablogger? Syng ut i kommentarfeltet!

Illustrasjon: XKCD

1 person liker denne posten


Anbefaling: Happy endings


Helten er soleklar underholdningssjef hjemme hos oss, men det hender - en veldig sjelden gang - at jeg finner en film eller serie vi begge liker. Nå har jeg funnet Happy Endings og den er så fin at jeg vil dele med dere også. Utgangspunktet er seks venner i Chicago, Dave og Alex har vært kjærester i årevis men når de endelig skal gifte seg stikker Alex av i beste Runawaybride-stil. Det kunne blitt en kjedelig serie, men det er det ikke. Fordi den er full av kjappe, morsomme kommentarer og fordi den har veldig, veldig fine karakterer. Min favoritt er Max, som i likhet med Homovennen min egentlig er en hetero fyr som tilfeldigvis liker menn. Og så syns jeg det er helt strålende at de har latt en av hovedrollene (Casey Wilson som spiller Penny) ha litt former. Hurra hurra for kvinnelige skuespillere som ikke ser anorektiske ut!

Løp og se!



En post som (nesten) ikke handler om baby


Jeg har fått helt dilla på smoothier, spiser gjerne flere om dagen. Eneste problemet er at frukt er tungt å bære, vi bor i femte etasje uten heis og jeg har i grunnen nok med å drasse ungen, vognbagen og stellebagen opp og ned alle trappene. Dessuten blir jo frukten dårlig ganske fort, så man må liksom kjøpe litt stadig vekk.

Men neida! For jeg kom på at det går jo an å fryse ned frukten! Så her om dagen stakk jeg på butikken etter at Bolla hadde sovnet (det tok et par uker før han aksepterte det, men nå sovner han klokka sju hver kveld uten klaging. Yay for det!) og handlet så mye frukt jeg kunne bære. Så delte jeg den opp og puttet i fryseren og nå har jeg fiks ferdige brødposer med frossen banan, druer, melon, ananas… Må bare passe på å bruke litt frossen og litt fersk frukt sammen, ellers tror jeg blenderen min kneler helt. Og så hiver jeg litt solsikkekjerner og linfrø oppi mot slutten, for da blir det litt sånn krønsji og godt.

I grunnen kunne jeg godt tenke meg å bruke litt mer grønnsaker i smoothiene, til nå har jeg bare prøvd meg på spinat og lime (er det en grønnsak mon tro?). I følge blant andre Opplysningskontoret for frukt og grønt skal både gulrøtter og broccoli og paprika kunne funke, men jeg er ørlite skeptisk. Har noen av dere prøvd dette? Eller har dere andre lure smoothie-tips eller oppskrifter?

Illustrasjon: Terriseethings

(Oppskriften på smoothien som er på bildet finner du her)

1 person liker denne posten


De gode hjelperne


Dette er en reklamepost. Ikke fordi noen har sponset meg, men fordi jeg de siste månedene har møtt en drøss flinke folk som har hjulpet meg på ulikt vis og som fortjener heder og ære og skryt i bøtter og lass.

♥ Heldige meg som kjenner den flinke fotografen Liz Palm. En lørdag i januar kom hun på besøk til oss og foreviget magen min - resultatet ble blant annet bildet over. Noen finfine familiebilder tok hun også, men siden Helten insisterer på sin visuelle anonymitet på bloggen får jeg dessverre ikke vist dem frem her.

♥ Selv om jeg ikke gruet meg så veldig til fødselen så var jeg ganske klar for at den ikke skulle ta lengre tid enn nødvendig. Dessuten var jeg veldig lite keen på å gå lenge over termin, derfor virket det som en god idé med modningsakupunktur. Jeg var hos den dyktige og hyggelige Andy Fritsch på Vika Fysikalske Institutt tre-fire ganger i ukene før fødselen. (Andy er forøvrig venn med selveste Homovennen og har dessuten fått ordnings på musearmen min tidligere). Nå er det jo sånn at man ikke kan vite hvordan fødselen hadde gått hvis jeg ikke hadde hatt modningsakupunktur, men Bolla kom hvertfall dagen før termin og fødselen var visstnok tidsmessig helt gjennomsnittlig for førstegangsfødende (12 timer fra 4 cm. Puh!)

♥ Rundt juletider begynte ryggen, nakken og hodet mitt å gjøre så vondt at det holdt meg våken om natten. Noe måtte gjøres så jeg samlet mot og dro til en sånn skummel kiropraktor hos Bekken og barn på Skøyen. Klinikken har spesialisert seg på gravide og barn (det var der jeg var med lille Bolla også) og det viste seg at kiropraktorer slett ikke er særlig skumle, faktisk kan de være riktig hyggelige. Og viktigst av alt; kiropraktor-Cecilia fikk orden på alle mine vonde låsninger. Hurra!

♥ Amme-bh må man ha når man skal bli ammende mor, men utvalget på Lindex og dets like passer dessverre ikke min kropp. Jeg tok derfor turen innom damene på Change på Oslo City. De er av typen som følger etter deg inn i prøverommet for å sjekke om bh-en sitter som den skal. Det føles kansje litt overveldende første gang, men til gjengjeld kommer man alltid ut med en bh (eller to) som passer. I dette tilfellet to perfekte amme-bher. De har forøvrig også nettbutikk.

♥ Jeg har arvet en ringslynge men ikke helt fått den til å funke, så denne uken har jeg vært på kurs i nyfødtbæring hos butikken Bæreglede på St. Hanshaugen. Det holdes hver tirsdag klokka tolv og er helt gratis. Ikke like gratis er det hvis man - som jeg - blir overbevist om at man bør kjøpe et nytt sjal etter kurset, men selv om jeg endte opp med å kjøpe det dyreste de hadde (en håndsydd Mei Tai) så er det så veldig verdt det. Senere samme dag tuslet Helten og jeg til byen med Bolla i sjal og jeg følte meg fri som fuglen uten den digre barnevogna. Bolla sov i sjalet og vi satt på uteservering og dinglet med bena. Dessuten viser det seg at det er superenkelt å amme veldig veldig diskret i Mei Taien. Jeg elsker den!

8 lesere liker denne posten


I was blind but now I see


På torsdag denne uka satt jeg med puppen ute fra klokka 15 til 22 og holdt på å gå fullstendig fra konseptene - hvis fredagen hadde vært på samme måte tror jeg nesten jeg hadde mistet vettet permanent. Noe måtte gjøres og Google er min venn.

Dermed oppdaget jeg Dunstan Baby Language, som jeg såvidt hadde lest om - og avskrevet - på noen av disse uunngåelige mammaforumene rundt omkring. Greia er at en australsk dame (Priscilla Dunstan) mener å ha avdekket fem ulike babylyder som har hver sin unike betydning; sulten, må rape, luft i magen, trøtt, ukomfortabel. Disse lydene lager visstnok alle babyer fra 0-3 måneder og er egentlig bare reflekser på lik linje med suge, gripe osv. Min første reaksjon var at det hørtes ut som new age mumbo jumbo.

Men når man blir desperat nok så prøver man jo alt. Og jeg er jo heller ikke kommunikasjonsrådgiver for ingenting - tanken på å kunne skjønne hva poden prøver å fortelle meg var så veldig forlokkende. Så i helgen har vi testet det ut og gjett hva? Det funker!! Jeg føler meg som Helen Keller ved vannpumpa. Ikke bare har vi nå en adskillig mer fornøyd baby, men det er også aldeles nydelig for slitne mammaer å ha i det minste en illusjon av at man forstår hva ungen vil.

Ok, jeg skjønner hvis du ikke er overbevist - det hele høres jo ørlite fishy ut. På den annen side; alle erfarne mammaer og andre eksperter er tilsynelatende skjønt enige om at etterhvert som man blir kjent med babyen sin så vil man også forstå hva den skriker for. Det er med andre ord utbredt aksept for at babylydkoden faktisk kan knekkes. Så hvorfor skulle det ikke kunne være én kode for alle nyfødte? De fleste bevegelsene de gjør på den alderen er jo temmelig like - da kan vel lydene de lager være det også?

Nei, jeg vet ikke jeg - og egentlig må jeg innrømme at jeg gir litt blanke. Så lenge det funker, spiller det i grunnen mindre rolle om det sånn rent vitenskapelig er sant eller ei.

2 lesere liker denne posten