Anbefaling: Happy endings


Helten er soleklar underholdningssjef hjemme hos oss, men det hender - en veldig sjelden gang - at jeg finner en film eller serie vi begge liker. Nå har jeg funnet Happy Endings og den er så fin at jeg vil dele med dere også. Utgangspunktet er seks venner i Chicago, Dave og Alex har vært kjærester i årevis men når de endelig skal gifte seg stikker Alex av i beste Runawaybride-stil. Det kunne blitt en kjedelig serie, men det er det ikke. Fordi den er full av kjappe, morsomme kommentarer og fordi den har veldig, veldig fine karakterer. Min favoritt er Max, som i likhet med Homovennen min egentlig er en hetero fyr som tilfeldigvis liker menn. Og så syns jeg det er helt strålende at de har latt en av hovedrollene (Casey Wilson som spiller Penny) ha litt former. Hurra hurra for kvinnelige skuespillere som ikke ser anorektiske ut!

Løp og se!



En post som (nesten) ikke handler om baby


Jeg har fått helt dilla på smoothier, spiser gjerne flere om dagen. Eneste problemet er at frukt er tungt å bære, vi bor i femte etasje uten heis og jeg har i grunnen nok med å drasse ungen, vognbagen og stellebagen opp og ned alle trappene. Dessuten blir jo frukten dårlig ganske fort, så man må liksom kjøpe litt stadig vekk.

Men neida! For jeg kom på at det går jo an å fryse ned frukten! Så her om dagen stakk jeg på butikken etter at Bolla hadde sovnet (det tok et par uker før han aksepterte det, men nå sovner han klokka sju hver kveld uten klaging. Yay for det!) og handlet så mye frukt jeg kunne bære. Så delte jeg den opp og puttet i fryseren og nå har jeg fiks ferdige brødposer med frossen banan, druer, melon, ananas… Må bare passe på å bruke litt frossen og litt fersk frukt sammen, ellers tror jeg blenderen min kneler helt. Og så hiver jeg litt solsikkekjerner og linfrø oppi mot slutten, for da blir det litt sånn krønsji og godt.

I grunnen kunne jeg godt tenke meg å bruke litt mer grønnsaker i smoothiene, til nå har jeg bare prøvd meg på spinat og lime (er det en grønnsak mon tro?). I følge blant andre Opplysningskontoret for frukt og grønt skal både gulrøtter og broccoli og paprika kunne funke, men jeg er ørlite skeptisk. Har noen av dere prøvd dette? Eller har dere andre lure smoothie-tips eller oppskrifter?

Illustrasjon: Terriseethings

(Oppskriften på smoothien som er på bildet finner du her)

1 person liker denne posten


De gode hjelperne


Dette er en reklamepost. Ikke fordi noen har sponset meg, men fordi jeg de siste månedene har møtt en drøss flinke folk som har hjulpet meg på ulikt vis og som fortjener heder og ære og skryt i bøtter og lass.

♥ Heldige meg som kjenner den flinke fotografen Liz Palm. En lørdag i januar kom hun på besøk til oss og foreviget magen min - resultatet ble blant annet bildet over. Noen finfine familiebilder tok hun også, men siden Helten insisterer på sin visuelle anonymitet på bloggen får jeg dessverre ikke vist dem frem her.

♥ Selv om jeg ikke gruet meg så veldig til fødselen så var jeg ganske klar for at den ikke skulle ta lengre tid enn nødvendig. Dessuten var jeg veldig lite keen på å gå lenge over termin, derfor virket det som en god idé med modningsakupunktur. Jeg var hos den dyktige og hyggelige Andy Fritsch på Vika Fysikalske Institutt tre-fire ganger i ukene før fødselen. (Andy er forøvrig venn med selveste Homovennen og har dessuten fått ordnings på musearmen min tidligere). Nå er det jo sånn at man ikke kan vite hvordan fødselen hadde gått hvis jeg ikke hadde hatt modningsakupunktur, men Bolla kom hvertfall dagen før termin og fødselen var visstnok tidsmessig helt gjennomsnittlig for førstegangsfødende (12 timer fra 4 cm. Puh!)

♥ Rundt juletider begynte ryggen, nakken og hodet mitt å gjøre så vondt at det holdt meg våken om natten. Noe måtte gjøres så jeg samlet mot og dro til en sånn skummel kiropraktor hos Bekken og barn på Skøyen. Klinikken har spesialisert seg på gravide og barn (det var der jeg var med lille Bolla også) og det viste seg at kiropraktorer slett ikke er særlig skumle, faktisk kan de være riktig hyggelige. Og viktigst av alt; kiropraktor-Cecilia fikk orden på alle mine vonde låsninger. Hurra!

♥ Amme-bh må man ha når man skal bli ammende mor, men utvalget på Lindex og dets like passer dessverre ikke min kropp. Jeg tok derfor turen innom damene på Change på Oslo City. De er av typen som følger etter deg inn i prøverommet for å sjekke om bh-en sitter som den skal. Det føles kansje litt overveldende første gang, men til gjengjeld kommer man alltid ut med en bh (eller to) som passer. I dette tilfellet to perfekte amme-bher. De har forøvrig også nettbutikk.

♥ Jeg har arvet en ringslynge men ikke helt fått den til å funke, så denne uken har jeg vært på kurs i nyfødtbæring hos butikken Bæreglede på St. Hanshaugen. Det holdes hver tirsdag klokka tolv og er helt gratis. Ikke like gratis er det hvis man - som jeg - blir overbevist om at man bør kjøpe et nytt sjal etter kurset, men selv om jeg endte opp med å kjøpe det dyreste de hadde (en håndsydd Mei Tai) så er det så veldig verdt det. Senere samme dag tuslet Helten og jeg til byen med Bolla i sjal og jeg følte meg fri som fuglen uten den digre barnevogna. Bolla sov i sjalet og vi satt på uteservering og dinglet med bena. Dessuten viser det seg at det er superenkelt å amme veldig veldig diskret i Mei Taien. Jeg elsker den!

8 lesere liker denne posten


I was blind but now I see


På torsdag denne uka satt jeg med puppen ute fra klokka 15 til 22 og holdt på å gå fullstendig fra konseptene - hvis fredagen hadde vært på samme måte tror jeg nesten jeg hadde mistet vettet permanent. Noe måtte gjøres og Google er min venn.

Dermed oppdaget jeg Dunstan Baby Language, som jeg såvidt hadde lest om - og avskrevet - på noen av disse uunngåelige mammaforumene rundt omkring. Greia er at en australsk dame (Priscilla Dunstan) mener å ha avdekket fem ulike babylyder som har hver sin unike betydning; sulten, må rape, luft i magen, trøtt, ukomfortabel. Disse lydene lager visstnok alle babyer fra 0-3 måneder og er egentlig bare reflekser på lik linje med suge, gripe osv. Min første reaksjon var at det hørtes ut som new age mumbo jumbo.

Men når man blir desperat nok så prøver man jo alt. Og jeg er jo heller ikke kommunikasjonsrådgiver for ingenting - tanken på å kunne skjønne hva poden prøver å fortelle meg var så veldig forlokkende. Så i helgen har vi testet det ut og gjett hva? Det funker!! Jeg føler meg som Helen Keller ved vannpumpa. Ikke bare har vi nå en adskillig mer fornøyd baby, men det er også aldeles nydelig for slitne mammaer å ha i det minste en illusjon av at man forstår hva ungen vil.

Ok, jeg skjønner hvis du ikke er overbevist - det hele høres jo ørlite fishy ut. På den annen side; alle erfarne mammaer og andre eksperter er tilsynelatende skjønt enige om at etterhvert som man blir kjent med babyen sin så vil man også forstå hva den skriker for. Det er med andre ord utbredt aksept for at babylydkoden faktisk kan knekkes. Så hvorfor skulle det ikke kunne være én kode for alle nyfødte? De fleste bevegelsene de gjør på den alderen er jo temmelig like - da kan vel lydene de lager være det også?

Nei, jeg vet ikke jeg - og egentlig må jeg innrømme at jeg gir litt blanke. Så lenge det funker, spiller det i grunnen mindre rolle om det sånn rent vitenskapelig er sant eller ei.

2 lesere liker denne posten


Oppdatering fra tåkeheimen


For det første: Lille Bolla har fått navn, han heter Sverre. Sverre er helt objektivt verdens aller fineste gutt. Han liker å kjøre vogn, bil og trikk, for da rister og humper hele verden så deilig. Dessuten liker han å bade - og så er han veldig glad i å være på spa med pappaen sin. Da blir han skylt i vasken på badet etter alle kunstens regler og så er det bare å legge seg godt tilrette på stellebordet for å bli fønet tørr. Faktisk viser det at det holder å bare skru på hårføneren, så ligger lille Sverre der og koser seg. Og det er jo et veldig praktisk triks for mammaer som for eksempel gjerne vil sminke seg litt før man skal ut på trilletur.

For det andre: Vi har hatt noen urolige kvelder fordi det nyeste tilskuddet i familien har vondt i magen. Da blir det skrik og hyl og det er jo slitsomt for alle, så i går var Sverre og jeg en tur hos kiropraktor. Det skal visst kunne være en slags vidunderkur for knøttinger med magevondt, men vi får se. Hun fant ikke noen låsninger eller skjevheter men han hadde noen spenninger øverst i nakken som hun prøvde å løse opp i. I går kveld sovnet poden og jeg i nitiden, men om det var takket være kiropraktikken eller om han ganske enkelt var happy med å få sove inntil meg er litt usikkert. Jeg mistenker nemlig at han er en sosial liten fyr som helst vil være mest mulig tett inntil oss, så vi får nok prøve å finne mer ut av dette med bæresjal. De gode intensjonene om at babyer skal sove i egen seng er foreløpig satt på vent..

For det tredje: Han smiler! Ja, helt sant - jeg lover at det ikke er grimaser. Åh, så stas det er! Åh, så vidunderlig søt han er!

Illustrasjon: Yael Miller

9 lesere liker denne posten


Pur lykke


Jeg ser det snør ute, men det angår ikke meg. Alt utenfor vinduene våre er ganske uinteressant; her inne har jeg alt jeg trenger. En snill kjæreste og nybakt pappa - og verdens aller fineste lille gutt.

Tiden er ikke lenger våkne dager og netter med søvn, tiden er døgn som flyter inn i hverandre. Vi sover når vi kan og er våkne når det trengs. Livet er babygulp, babypromp og babyskrik. Melkespreng, såre brystvorter og barseltårer. En liten gutt som sover så uendelig fredelig og en lykke så stor at det nesten ikke går an.

Helten fyrer i ovnen, skifter bleier, handler mat og lager middag - og jeg ammer, ammer og ammer. Sammen prøver vi å bli kjent med det nydeligste mennesket vi noen gang har møtt.

Lille venn, mamma elsker deg sånn.

53 lesere liker denne posten


Sergeant Petter: Geeks R Cool


Åh se, musikkvideo med Sgt Petter! Yay så gøy! Ok, kanskje litt ekstra morsomt når man har studert sammen med mannen - i Bergen way back på nittitallet. Temafester, Doc Martens, Marlboro Light og svart kaffe på Kvarteret. Nattlige raid i Botanisk hage for å finne stenger til bannerne vi skulle lage på demoverksted hos Knut. For selvsagt gikk nittitallets studenter i demonstrasjonstog! Og hørte på grunge og britpop i en salig blanding, men voktet oss vel for hva slags musikk vi spurte etter på strenge Garage. Ja, og så leste vi litt fag da. Sånn innimellom slagene.

En som garantert ikke var student på nittitallet er unge Maren, som jeg konkurrerer mot i dagens kvartfinale i Tordenbloggen (wee, jeg kom videre! Takk igjen, alle fine mennesker!). Spring inn her og stem i pollen eller legg igjen noen pene ord i kommentarfeltet. Da blir jeg så glad, så glad!

1 person liker denne posten


Tordenblogg og Kongogjeld


Hjernen min krymper for tiden, jeg blir jo ikke akkurat smartere av denne graviditeten. For eksempel forsikrer jeg meg hundre ganger om at Ikea-bussen jeg sitter i er på vei til Furuset - før det plutselig åpnes en sluse i hodet mitt og jeg kommer på at det jo var til Slependen jeg skulle. Heldigvis er bussjåføren snill og setter meg av midt i trafikkmaskinen.

Men selv om jeg blir stadig dummere og horisontene mine snevres inn, så skjer det jo fortsatt ting der ute i verden. Jeg har tenkt å spare dere for tåkekommentarer om Wikileaks og Fredsprisen og heller opplyse om at en av bloggerbyens hyggeligste adventtradisjoner er i gang; for femte år på rad inviteres alle innbyggere og besøkende til å stemme frem den bloggen de liker best. Heia Hjorthen og Saccarina som tar seg tid til å arrangere Tordenbloggen i år også!

Dette er altså din mulighet til å stemme på og skryte av favorittbloggene dine - pluss kanskje årets beste anledning til å oppdage nye favoritter. Er vi ekstra heldige så disker Hjorten opp med podcast med direktetrekninger av cupkampene, ingenting sier vel desember i bloggerby mer enn det? For tre år siden var jeg på jobbreise i Bangkok og Dhaka og fulgte spent med på podcastene derfra via dårlige linjer. Good times! Konkurransen begynte denne uka og nye blogger konkurrerer daglig.

Forøvrig noterer jeg at fine, fine mennesker allerede har sendt meg videre til andre runde. Takk for stemmer og vakre ord - og se opp for makeløs stemmefisking etter hvert! Dessuten har jeg sett at gamle kjente som Kristin Storrusten og Geir Ertzgaard muligens kunne ønske seg noe større variasjon i temaer her på bloggen enn hva som har vært tilfellet i det siste - og det må jeg i grunnen si meg enig i.

For eksempel er det rent ut skandale at Norge har gått hen og ettergitt hele Kongos gjeld uten at det har blitt det minste kommentert her på bloggen (jeg twitret om det, men det tells nesten ikke). Og enda mer hårreisende er det at Morten Furuholmen - advokaten til gutta våre i Kongo - mener gjeldsslettingen er dårlig timing og at Norge nå kanskje har mistet en viktig brikke i forhandlingene for å få Moland og French hjem til fedrelandet. For som alltid er et par nordmenn på villmannseventyr mye viktigere enn velferden til de 70 millioner kongoleserne som dessverre ble født i feil land. Åh, jeg gremmes.

Illustrasjon: Rogue3w

1 person liker denne posten


Interiørblogg for de desillusjonerte


Jeg leser en del interiørblogger og -blader og det pleier å gjøre meg sånn ca femti prosent superinspirert og femti prosent utmattet desillusjonert. På den ene siden er det jo så utrolig mye lurt og fint og genialt som vises frem at det nærmest prikker i hendene mine og bobler i hodet etter å starte en Extreme Make-over Home edition, men på den andre siden så innser jeg samtidig at vår leilighet aldri, aldri kommer til å ligne på de veldresserte hjemmene jeg beundrer i blader og blogger.

Da er det utrolig fint å kjenne folk som Homovennen, som tipser meg om verdens mest avslappa interiørblogg - Kåfjordolga. Hun bobler over av syrlig selvironi og kjølig realisme i forhold til egne interiørprestasjoner. Binders på kanten av en lysestake og andre deilig gjenkjennelige (men ikke særlig dekorative eller planlagte) oppbevaringstips blir presentert som de reneste genistreker. Uttalelsen “Vi har en kjempestor lekekrok i huset. Vi kaller den også for stue. Fungerer også utmerket til lagring av turutstyr” sier i grunnen alt om hvilket interiørnivå Kåfjordolga legger seg på. En aldeles strålende morsom feel-good-blogg for alle oss som trenger å senke interiørskuldrene litt innimellom.

Hvis du imidlertid skulle trenge mer inspirasjon av den gjennomførte, planlagte sorten så vil jeg anbefale deg et besøk på den norske bloggen Ideas to Steal. De skriver ikke om sine egne hjem men viser frem fine ting de finner rundt omkring på nettet. For eksempel skriver de om Therese Sennerholt, som lager de aller fineste svart/hvitt posterne med typografi. Dagens illustrasjon er selvsagt hennes verk. Ja takk til en sånn en under juletreeet i år!

2 lesere liker denne posten


La oss anbefale blogger


Det er vel ikke til å stikke under en stol at det kan komme til å bli litt veldig mye gravideblogging her fremover. Da er det fort gjort å bli litt veldig lei hvis man ikke tilfeldigvis slumper til å være over gjennomsnittlig interessert i nettopp graviditet. Så for alle dere har jeg i god føre-vâr-tradisjon funnet frem noen riktig fine blogger som handler om helt andre ting, så dere kan få noe annet å lese om også.

Silje Silje trallala er min nyeste bloggoppdagelse. Hun skriver mest om mat og kosthold, og litt om klær og livet sitt og tilsynelatende det som faller henne inn. Inspirerende oppskrifter og fine bilder. Det viser seg at hun har samme juicemaskin som meg og etter å ha hengt litt inne på bloggen hennes har jeg endelig kommet i gang med grønnsaksjuicing. Nam! Hun har ME og forsøker å spise seg frisk, men man trenger ikke være syk for å ha glede av vegetariske oppskrifter uten gluten, meieriprodukter, gjær og sukker.

♥ Er du ekstra interessert i glutenfritt kosthold er det verdt å svinge innom En glutenfri blogg. Den oppdateres dessverre ganske sjelden, men bloggeren er flink til å anmelde og tipse om relevante produkter. På grunn av denne bloggen dristet jeg meg til å bake brød rett fra Toros Glutenfritt Havrebrød-pose og det gikk i grunnen ganske bra.

♥ En blogg jeg har planlagt å tipse dere om i lang tid er Kongoleser. Jeg vet ikke stort om bloggeren annet enn at hun er en norsk kvinne som bor og jobber (FN) i selveste Kinshasa. Hun skriver om stort og smått fra dagliglivet i Kongo, har fine skråblikk på kulturforskjellene og innimellom kommer det noen (uunngåelige) mer alvorlige poster. I tillegg til å være en underholdende og informativ blogg er dette et unikt innblikk i et for mange ukjent og lukket land.

Ellers så driver mange av favorittbloggerne mine og legger ned bloggene sine og det er jo en dårlig utvikling. Så hvis noen av dere har gjort noen nye oppdagelser i det siste, vil trekke frem gode gamle favoritter eller ganske enkelt skryte litt av dere selv, så blir jeg glad om dere sier det høyt i kommentarfeltet! Ekstra gull hadde det vært hvis noen vet om gode reiseblogger eller blogger skrevet av noen som bor langt hjemmefra. Trenger ikke være på norsk.

Illustrasjon: Benedikte

2 lesere liker denne posten