Dere som følger meg på Facebook eller på Twitter har allerede fått med dere at jeg tok lappen på i går (fredag). Men jeg må jo skryte av det her også. Wohoo! Jeg sov fire timer natten før, svetta som en sil underveis og var minst like euforisk som attenåringene etterpå, til tross for at jeg jo er dobbelt så gammel som dem og muligens burde være mer avbalansert og cool.

Enden på kjørevisa ble oppkjøring i Asker og Bærum, både fordi det var lettere å ordne barnevakt der og fordi jeg håpet på en enklere rute på oppkjøringen. Det fikk jeg (landevei i Bærum er easy-peasy-lemon-squeezy sammenlignet med Ryenkrysset og Alnahelvetet) og siden jeg hadde oppkjøring gjennom Sandvika er jeg nå selvutnevnt dronning av rundkjøringer.

Forøvrig var både sensor, kjørelærer og kjøreskolen hyggelige, flinke og hjelpsomme folk - og jeg fikk virkelig følelsen av at de oppriktig ønsket at jeg skulle stå på førerprøven. Jeg kan altså med hele mitt hjerte anbefale et lignende stunt for andre i tilsvarende situasjon - (opp)kjøring i Oslo er rett og slett ikke for amatører.

Foreløpig har jeg ikke rukket noen solo-biltur ennå, men det begynner å synke inn at jeg faktisk bare kan ta bilen og kjøre avgårde hvorsomhelst, helt på egen hånd. Syke greier!

(I dag er det tre år siden Helten og jeg møttes! Vi feiret det i går, da var Homovennen barnevakt for Bolla mens vi dro på kino og drakk vin samme sted som på vår aller første date. Helten var kjekkas med skjorte og skjegg og jeg ble fnisete og forelska igjen. Livet liksom. Det er jo ikke så verst, sånn egentlig!)

Illustrasjon: Maureen Crosbie

8 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

12 Comments | In: Livet liksom | tags: bil, forhold, Helten, kjærlighet, lappen, Livet liksom, øvelseskjøre. | # | By Frøken Makeløs on November 26, 2011

Vår lille gjeng har vært noen dager i Gøteborg - der var vi også en tur i januar mens det fortsatt bare var to av oss. Den gangen befant vi oss i “en rosa liten boble av lykke og kjærlighet og ro” hvor ingenting hastet og hvis man var sliten (og det var man jo, høygravid og fæl som man var) så kunne man bare legge seg nedpå litt til det gikk over.

Denne gangen hadde vi med oss vår vanligvis riktig så blide og sjarmerende unge som samme uke hadde tilbakelagt sine tre aller første hele sovenetter. Vi reiste derfor avgårde med friskt mot og gode forhåpninger om hygge og hvile og kos. Det viste seg imidlertid snart at det ikke er oppskriften på en vellykket miniferie å ha med seg en baby som:

♥ Er plaget av tannfrembrudd
♥ Har snørr herfra til evigheten
♥ Er i ferd med å utvikle lettere separasjonsangst
♥ Trives best hjemme hvor alt er kjent og kjært
♥ Plutselig ikke er særlig interessert i hverken søvn eller mat
♥ Prøver ut stemmen sin og har kommet i fasen hvor lydene høres ut som høylydt kvelning

Det utloves en dusør på hundre millioner pesetas til den som klarer korrekt kobling av de ulike punktene. Hvis man så legger til følgende elementer:

♥ Hotell med felles bad og hvor eneste felles oppholdsrom ble låst for kvelden kl 17
♥ En babycall som nok en gang viste seg å ikke være til å stole på
♥ Elendig vær

Så blir dere kanskje ikke så overrasket når jeg sier at vi alle tre var riktig så glade da vi endelig kom hjem igjen.

Så til overskriften: Dag 2 i Gøteborg våknet lille Bolla hysterisk tidlig og nektet likevel plent å sove formiddagslur innendørs sånn at vi andre også kunne få slappet av litt. Helt som forventet sovnet han selvsagt i vogna da vi hadde gått akkurat så langt at vi ikke gadd i gå tilbake til hotellet - og det var da idéen om foreldrevogna oppstod. For noe sånt burde absolutt finnes, som en slags XL-utgave av søskenvogn i to etasjer. Så kunne Bolla ligget og purket i den øverste køya mens Helten og jeg byttet på å sove i underkøya og å trille vogna. Voksipose burde selvsagt også finnes i voksenstørrelse. Og skinnfell!

Barnevogner er i det hele tatt altfor dårlig tilrettelagt for trøtte foreldre. Her må noen ta et oppgjør med kapitalismen, den har åpenbart sviktet totalt. For det finnes jo helt opplagt et marked for foreldrevogner!

Illustrasjon: Omega

4 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

6 Comments | In: Enkle løsninger | tags: Enkle løsninger, ferie, forhold, gøteborg, Mor og far og barn, sliten. | # | By Frøken Makeløs on October 6, 2011

“Du må huske på at vi to er på lag nå”, sier Helten min. “Og vi kan hjelpe hverandre sånn at begge har det best mulig”.

Det er fint. Det er bare det at jeg ikke er vant til å være på lag, jeg er vant til å være alene. Jeg var stort sett single i ti år, fra 22 til 32, og i de ti årene handlet det om å klare seg selv. Det jeg ikke gjorde selv, ble jo stort sett ikke gjort, derfor har jeg utviklet en veldig evne til å finne måter å få ting til å funke på. Og det er veldig mye som går an å klare alene, hvis man bare vil. Eventuelt må. Dessuten hater jeg å være til bry. Følgelig er jeg veldig flink til å si “joda, det går greit” og tilsvarende dårlig på å be om hjelp.

Men nå må jeg ikke klare alt selv lengre, for nå er Helten og jeg et lag som kan hjelpe hverandre. Og det er altså veldig fint, men overraskende vanskelig å huske, særlig når det røyner litt på og jeg trenger å mobilisere noen ekstra krefter. Jeg har veldig mye ekstra krefter å mobilisere når det trengs, minst tre ekstragir, men det koster meg jo litt. Og ofte er det helt unødvendig - jeg kan jo bare be om hjelp fra laget mitt.

Så som en start har jeg laget en liste som Helten har fått, en slags oversikt over mine behov når jeg er sliten. Siden jeg er så flink til å si at det går bra, også når det egentlig ikke går sånn kjempebra, er det jo veldig kjekt å ha sagt fra på forhånd hva man trenger og ønsker seg. Så altså, når jeg er skikkelig sliten så…

♥ Trenger jeg: Tid helt for meg selv, uten forstyrrelser.
♥ Blir jeg veldig glad for: Litt sjokolade (-kake), en soya latte, en liten blomst, en kopp med te, en mild massasje eller en omtenksom overraskelse.

Hva trenger du når du er ordentlig sliten? Dagens oppfordring er å si akkurat det til den du er på lag med - og så spørre hva han eller hun trenger når de er utslitte. Så vet dere det til en regnværsdag!

Illustrasjon: David Whittaker

12 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

10 Comments | In: Livet liksom, Singlesnakk | tags: forhold, Helten, kjærlighet, Livet liksom, selvinnsikt, Singlesnakk. | # | By Frøken Makeløs on July 12, 2011

Tilbake fra Gøteborg! Hjertelig takk for alle fine tips og råd, men jeg må dessverre rapportere om at vi ikke brukte noe av det i denne omgang. Det er jo både synd og skam og ørlite pinlig, ikke minst med tanke på hva vi faktisk endte opp med å gjøre - nemlig å valse rundt på det der digre kjøpesenteret ved togstasjonen halve lørdagen. Men til tross for at vi har sett omtrent nada av byen så har jeg likevel klart å få veldig troa på Gøteborg og håper at vi kan ta turen tilbake en sommerdag, med eller uten Bolla på slep.

Det hadde seg nemlig sånn at værgudene bestemte seg for å sende det aller kjipeste januarpissregnet over byen hele lørdagen, i den grad at bussene kjørte omveier rundt sentrum og folk ble bedt om å la bilene stå. I kombinasjon med litt deilig svensk kuling og en ikke særlig mobil norsk frøken, så var det i grunnen ikke så fristende å vandre gatelangs i Haga. Så da gikk vi på rea på Nordens visstnok største kjøpesenter i stedet, hvor Helten fikk unnagjort sitt annethvertårlige jeansinnkjøp og jeg fikk nye gummiser.

Nå høres det jo ut som vi har hatt en sånn passe begredelig helg, men det er altså ikke tilfelle. Tvert i mot føles det som om vi har vært inne i en rosa liten boble av lykke og kjærlighet og ro, bare vi to i hele den store verden. Ingenting hastet, vi hadde ingen planer, ingen avtaler og ikke noe vi skulle rekke, og Helten ble - som han alltid blir når vi er på ferie sammen - kjekkere og kjekkere for hver time som gikk. Vi har pratet sammen, gledet oss til å bli mamma og pappa, kikket på folk, slappet av og spist god mat - og hvis det er noen som lurer så kan jeg informere om at det går helt fint an å være sammen i to år og fortsatt være veldig forelsket i hverandre.

En uke som starter nitrist med oppkjøringsstryk på mandagen og fortsatter i samme retning med omgangssyke på onsdag og torsdag og besøk hos kiropraktor på fredag (åjada), kan altså ende godt. Man må bare velge sitt reisefølge med omhu.

Illustrasjon: Jeremiah Ketner

5 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

6 Comments | In: Livet liksom | tags: forelska, forhold, gøteborg, Helten, kjærlighet, reise. | # | By Frøken Makeløs on January 11, 2011

Helten og jeg skal på helgetur til Gøteborg - en siste kjærestetur før Bolla ankommer verden. Men hva skal vi gjøre der? Jeg har forsøkt å finne oversikt på nettet over hva som skjer, av typen Underskog eller Oslopuls, men har ikke klart å grave frem noe.

Ingen av oss er kjent i Gøteborg, så jeg håper jeg at dere makeløse lesere nok en gang kan komme til unnsetning. Alle tips om hyggelige, interessante, morsomme, spennende steder og ting å gjøre - pluss andre nyttige råd og info - er veldig velkomne!

Illustrasjon: Kup Kup Land

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

11 Comments | In: Livet liksom | tags: ferie, forhold, Helten, Livet liksom, reise. | # | By Frøken Makeløs on January 6, 2011

Magen min vokser for tiden. Egentlig syns jeg den minner mistenkelig om sånn den ser ut etter at jeg har fått i meg litt for mye laktose, men tre ultralyder har overbevist meg om at det faktisk er en sprell levende og helt ekte bebbis der inne. De siste ukene har jeg merket stadig mer hvordan han driver og turner og holder på, og jeg må si at det er mer enn litt magisk å faktisk kjenne at det er noen der inne. Det ene øyeblikket sitter man i jobbmøte og deltar fokusert og forhåpentligvis intelligent i den pågående diskusjonen og i det neste øyeblikket gliser man fårete og 120 prosent opptatt av hva som foregår inne i en selv. Jeg kan bare forestille meg hvor smart jeg blir når ammetåka slår inn over meg.

Helten har også fått kjenne de ørsmå sparkene fra sin bittelille sønn in spe, men foreløpig ikke så mange ganger ettersom det kan være vanskelig å time hånd på magen med de kraftigste babysparkene. Dessuten kjennes det jo annerledes inni magen min enn utenpå, så det nye pappa-emnet ville gjerne at jeg skulle forklare hvordan det føltes.

Frøkna: Folk snakker jo om fiskehaler som slår og sommerfuglvinger og sånn, men jeg syns egentlig det kjennes mest som luftbobler i vann.
Helten: Hvordan da?
Frøkna: Jo, hvis du for eksempel har et glass vann med sugerør i, og så blåser du luft gjennom sugerøret og ned i vannet. Sånn føles det.
Helten: Aha, omtrent som en promp i et badekar altså.

Vi er ikke så poetiske hjemme hos oss, ikke til hverdags hvertfall. Så vår lille gutt beveger seg foreløpig som en promp i et badekar.

Illustrasjon: Behance Network

11 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

6 Comments | In: Gravidegreier | tags: forhold, gravid, Helten, hverdag. | # | By Frøken Makeløs on October 6, 2010

Jeg må si at det er overraskende mange likhetstrekk mellom graviditet og det å være i puberteten. De første tre månedene av graviditeten var jeg for eksempel helt latterlig humørsyk, vi snakker hormoner på ville veier i PMS ganger tjue-varianten. Stakkars Helten levde et usikkert liv på den tiden – en velment spøk kunne fort slå feil dersom Hormonheksa var i dårlig lune og oppdaget at det kunne spores en promille eller to med sleivspark og potensielle fornærmelser i uttalelsen hans. Eller spøken kunne bli mottatt med en hyggelig latter, det var aldri godt å si. Omtrent som å bo med en kranglete og ustabil fjortenåring, med andre ord.

En annen ting er at disse puppene etter noen rolige år har begynt å vokse igjen, med tilhørende plager. Det var ømt og ubehagelig da de først dukket opp under genseren min en gang på slutten av åttitallet og jeg kunne fint klart meg uten en sånn periode til. Dessuten kan jeg nå enda mindre enn før forstå hvorfor folk frivillig betaler for å få store pupper. Det er jo så upraktisk! Mitt seneste bh-innkjøp var i størrelse 70G (sykt!), og når ungen kommer blir det vel enda verre. Sukk.

Og så kom kvisene. Den ene hadde knapt roet seg før den neste dukket opp igjen rett ved siden av. Av en eller annen grunn trivdes de nemlig best på haken min alle sammen – helt til jeg klaget litt over akkurat det og umiddelbart etterpå fikk et fyrtårn midt i panna som svar. Takk skarruha.

Akkurat nå ser det ut til at kvisetendenesene har gitt seg litt – pluss at hormonene er langt mer under kontroll – så nå lurer jeg på hva slags andre pubertale flashbacks jeg har i vente. Begynner jeg å rødme i tide og utide? Får panikk ved tanken på å snakke i forsamlinger? Blir flau av å møte mamma ute blant folk?

Jeg lever i spenning.

Illustrasjon: Doodlepress

4 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

8 Comments | In: Gravidegreier | tags: forhold, gravid, Livet liksom, Ting jeg ikke visste. | # | By Frøken Makeløs on September 22, 2010

Et nytt moment har dukket opp i mitt daglige morgenrutine; kleskrise. Altså, her har man brukt årevis på å perfeksjonere garderoben slik at den både reflekterer smak og stil og i tillegg skjuler og fremhever akkurat det den skal skjule og fremheve.

Så blir man smelt på tjukka og vips har man en helt annen kropp som skal kles på. Den nye kroppen passer slett ikke inn i de gamle favorittklærne, som dermed må forvises til en ensom tilværelse i en trang og mørk loftsbod. Kjoler som har blitt for trange over puppene (foreløpig skriver jeg tre bh-størrelser større, det er faktisk sykt) må følge skjørt som ikke lenger passer over magen og topper som brått har blitt altfor korte.

Dermed sitter man igjen med et usselt restelager av klær som aldri har vært og aldri kommer til å bli favoritter som man forsøker å smøre sammen til noe presentabelt hver morgen før man går på jobb. Det er for seint å kjøpe nye klær i vanlige butikker og for tidlig å kjøpe mammaklær (jeg har listet meg gjennom mamma-avdelingen på H&M et par ganger, liksom tilfeldig, og sjelden følt meg så patetisk. Hva gjør hun her, liksom). At man - tidligere dronning av maratonshopping - plutselig blir besvimelsestrøtt etter bare en liten halvtime i klesbutikker, gjør heller ikke saken noe bedre.

Så da står man der enda en morgen foran speilet og gjennomgår sin daglige kleskrise hvor man forkaster det ene plagget etter det andre til det bygger seg opp en gigantisk kleshaug på senga, mens man klyper seg selv litt i magen og innser at det neppe er mulig å komme lengre inn i den urkjipe “feit eller gravid”-fasen.

Og mens tårene presser på og det liksom ikke er noen i hele verden som ser verre ut og som det er mer synd på enn en selv så har man likevel fremdeles akkurat nok selvinnsikt til at man klarer å tenke stakkars dem som er alene. Stakkars, stakkars dem som, midt i den verste graviditetshysteriske selvopptatthetskrisa, ikke har noen som tar seg tid til å holde rundt dem, kysse bort tårene og hviske med overbevisning: Du er nydelig.

Illustrasjon: Chadou Yama

6 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

30 Comments | In: Gravidegreier | tags: forhold, gravid, Helten, kjærlighet, Livet liksom, Mote og sånn. | # | By Frøken Makeløs on August 26, 2010

I dag har Helten og jeg tatt en sniktitt inn i fremtiden vår. Det er det vakreste jeg har sett noen gang. Akkurat nå er fremtiden 82 millimeter fra hode til rumpe og svømmer trygg og glad rundt i magen min.

På forhånd var jeg så nervøs at jeg holdt på å dø. Jeg har sovet elendig i natt, vært våken hundre ganger og var stressa fra det øyeblikket jeg sto opp. På venterommet var jeg kvalm og svimmel, utslitt og på nippet til å begynne å grine. Jeg har aldri før håpet så intenst på at noe skulle være normalt - bare helt, helt vanlig liksom. Og så var det det. Helt normalt. Akkurat som det skal være. “Tilsynelantende velskapt”, som legen skrev i notatene sine.

Bebbisen selv var visst ikke like fornøyd med å bli beundret; den knyttet de ørsmå hendene sine og tok noen reale bokseslag mot den ukjente inntrengeren. Det er greit det vennen min, vi skal la deg være i fred så du kan vokse deg stor og sterk. Vi ville bare vite at alt var bra med deg først.

Ultralyd er mektige greier. Magisk. Tenk at man kan bli så stolt og rørt av noe så bittelite? Tenk at et ørlite menneske på litt over åtte centimeter kan få to voksne mennesker til å bli så glade og letta at de sitter på et legekontor og fniser til hverandre. Tenk at vi har laget noe så fantastisk. Tenk at verden plutselig er rosa.

Alle klisjéer er sanne.

Illustrasjon: Doodlepress

31 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

49 Comments | In: Gravidegreier | tags: forhold, gravid, Helten, kjærlighet, Livet liksom, lykkelig, ultralyd. | # | By Frøken Makeløs on August 23, 2010

Jeg er nok ikke fullt så koppegal som for eksempel Emmeline (som bor sammen med en mann, fire barn og tohundre tusen prikkete kopper), men det er likevel ikke likegyldig hvilken kopp jeg drikken kaffen min av. På jobb har jeg forlengst forkastet de nitriste koppene i kantina og har mitt eget lille lager av nydelige blåblomstrete krus på kontoret. Hjemme har jeg også mine soleklare favoritter i skapet - og hvis de ikke er rene når jeg skal spise frokost i helgene så vasker jeg dem opp. For sånn er det; å våkne en helgemorgen og tusle ut på et helt rent og ryddig kjøkken gjør meg veldig glad. Hvis det er friske blomster på det kjøkkenet blir jeg enda gladere. Og kronen på verket er en god frokost som serveres fra et fint servise.

Helten derimot, har ikke den samme forståelsen for betydningen av pene tallerkner. Det fører for eksempel til at når vi har middagsgjester og jeg har dekket bordet med det aller fineste arvet-av-mormor-serviset, så oppdager jeg gjerne når vi har satt oss at maten har spasert ut fra grytene og rett opp i de aller tristeste Ikea-bollene, mens arvet-av-mormor-fatene står ubrukte inni skapet. Snakk om å spolere den estetiske helheten jeg har lagt opp til! ((Hva mener du - at gjestene ikke primært kommer på grunn av serviset? Pøh).

Her om dagen hadde jeg vært innom en av våre favoritt thai-restauranter og plukket med meg take-away på vei hjem. Vel hjemme tok en lynsulten Helt maten med inn på kjøkkenet, hentet fram to tallerkener fra skapet og la sin egen stekte ris over på den ene tallerkenen. Alt vel, hadde det ikke vært for at det var den siste rene av mine fabelaktige Egersund-tallerkener. Da jeg innså at jeg var stuck med - la oss være litt diplomatiske og kalle den en ikke-Egersund-tallerken, kom selvsagt furteleppa fram umiddelbart. Helten bare lo og syntes nok kanskje at jeg var bittelitt usaklig, ettersom det da ikke kunne spille noen som helst rolle hvilken tallerken man spiser maten av? Neivel, sa jeg og skrapte maten hans over på den ikke-Egersundske tallerkenen sånn at det var plass til min Gai Phad Med Mamuang på Egersunderen.

Så satte vi oss ned og nøt maten. Og serviset (hvertfall en av oss).

Illustrasjon: m-c

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

6 Comments | In: Hjemme hos, Livet liksom | tags: forhold, Hjemme hos, kjønnstereotypier, kvinner, Livet liksom, menn, samboer. | # | By Frøken Makeløs on March 7, 2010