Merkelig hvordan livet endrer seg
For et år siden var jeg nysingle og med min track record var det ganske sannsynlig at det kom til å ta en god stund før jeg igjen ville møte noen som var verdt å bruke litt tid på. Å avslutte et forhold som var påbegynt etter fyllte tredve hadde aldri vært en del av planen, tvert imot hadde jeg lenge sett for meg at når jeg først møtte noen så skulle det være Det store.
Men så ble det ikke det, og dermed gikk jeg høsten 2008 i møte noe betuttet men samtidig overraskende lettet. Det er bedre å være alene enn i et forhold som ikke fungerer.
Og så, plutselig ut av ingenting, en kveld ingenting spesielt egentlig skulle skje - så skjer alt; begynnelsen på det neste kapittelet, starten på alt jeg alltid har ønsket meg. Det visste jeg jo ikke den novemberkvelden i fjor, da jeg stod og danset på Internasjonalen - helt uvitende om at verdens mest fantastiske mann stod i hjørnet og fulgte med og motet seg opp for å gå bort og si hei. Vi vet jo alle hvordan den historien endte.
Helten påstår at han visste hvor spesiell jeg var allerede før vi hadde snakket sammen, og det tok ikke så lang tid før jeg også skjønte hvor stort dette var.
Når jeg skriver dette sitter jeg på vårt nye, ikke helt ferdige kjøkken - i vår nye, ikke helt ferdige leilighet. Jeg vet at folk finner hverandre hele tiden, jeg vet at de flytter sammen og elsker hverandre og trenger hverandre og oppdager nye verdener sammen. Men det hjelper ikke, for nå så skjer det med meg og da spiller det ingen rolle hvor ofte det skjer med andre mennesker andre steder i verden.
For akkurat dette er magisk. Og akkurat dette har jeg ventet på bestandig.
