♥ Frøken Fräken er lykkelig nyforelska
♥ Jeg har gjestelisteplass til to av visningene på Oslo Fashion Week
♥ Det er lyst både når jeg går til jobb om morgenen og når jeg går hjem om ettermiddagen
♥ På søndag fikk jeg frokost på senga, fordi jeg var pjuskete og trengte å bli tatt litt vare på
♥ Neste uke skal jeg begynne på afrodans
♥ Jeg har klart å koke perfekt brun ris (legger ut oppskrift senere i uka)
♥ Hjemme hos meg bor verdens fineste mann. Utrolig nok syns han at jeg er verdens fineste jente også
Det er ikke bare jeg og Helten som har vært i Thailand nylig, Frøken Fräken og Homovennen tok seg også en tur (og etter dem kom Prinsessevennen og Mannen i hans liv - det var liksom ikke måte på dominoreising heller). Faktisk fikk jeg en helg sammen med dem i Bangkok etter at Helten reiste hjem til Norge. Stas! Seinere på turen kom Fräkna over denne fantastiske apen (og mange andre fine dyr) på et marked og på onsdag fikk den bli med meg hjem. Hurra for snille venninner! Lysestaken (hvis man kan kalle den det) som apen sitter på er forøvrig kjøpt på ROOM i hine hårde dager.
Og så har jeg oppdaget Jeu de Paume, som er noen helt geniale japanske interiørbøker og som jeg umiddelbart ble helt overbevist om at er skrevet bare for meg. Sånn bortsett fra at resten av internett også elsker dem, da.
De fins i flere varianter og har utgangspunkt i en av fem byer (København, Stockholm, London, Paris og San Fransisco). Jeg har foreløpig bestilt den ene fra København men noe sier meg at jeg kommer til å bestille flere ganske snart. Man må jo ikke betale toll på bøker engang!
Jeg har bestilt min herfra. Sjekk ut bloggen hennes også! Dessuten kan jeg anbefale en tur innom gruppa Jeu de Paume inspired på Flickr. Der er det mye gull! (Jeg klarte ikke å finne bilder der inne med CC-lisens, så da kan jeg dessverre ikke legge ut noen på bloggen).
Før eller siden måtte det jo skje; at alt septemberstresset satte seg fast et sted i kroppen min og gjorde vondt. Det utvalgte stedet ble nakken, som i helgen har vært så stiv og vond at jeg knapt har klart å bevege meg - med lystige forgreininger til hodevondt, ømme armer og stive skuldre. Typisk nok begynte elendigheten på vei hjem fra jobb på fredag, da øynet vel den dumme kroppen min endelig litt rolig helgetid og slapp dermed ned alle forsvarsmekanismer som har holdt meg sånn noenlunde flytende de siste ukene.
Heldigvis hadde jeg rukket å invitere Frøken Fräken på besøk før nakken min takket for seg, så hun fikk æren av å være vår aller første gjest og ble pent nødt til å spille en svært sentral rolle i middagslagingen (Helten lå under et pledd på sofaen og var forkjølelsessyk på femte dagen). På bildet holder den heldige gjesten på å lage den aller første middagen på vårt nye, fab, diiigre kjøkken - samtidig som hun snakker med en fin mann i telefonen.
Bildet er blurry fordi vi foreløpig har svært begrenset med lys på kjøkkenet (og på badet og i gangen og..) men i dag kommer elektrikeren på besøk så da er det forhåpentligvis gode muligheter for litt bedre bilder av leiligheten fremover. Interiørblogging altså. Er dere klare for det mon tro?
Fredag var det fint vær og fin musikk og fine folk. Her viser Frøken Fräken frem festivalprogrammet. Hun har møkkete negler fordi hun graver grøfter på jobb for tiden. Nød lærer naken kvinne å spinne, eventuelt så lærer finanskrisetider kontorrotter å ta traktoren fatt. Tøffe damen!
Ferievennen hadde kommet til hovedstaden for å gå på festival. Da han kom til byen på torsdagen syntes han det å ta trikken var skumle greier og at Karl Johan var den koseligste gata, men etter at vi drasset han med fra nord til sør og fra øst til vest i et par dager ble han riktig så storbyvant og ikke redd for noenting lengre.
Selv innbitte vinfrøkner drikker øl i solskinn på festival. Og så danset vi til Frode Fivel og på Hello Saferide-konserten (med verdens søteste jentebassist, hadde jeg vært lesbisk så…) og enda mer på Lily Allen, som ikke var dårlig i det hele tatt selv om noen aviser visst mente det. Der ble jeg til og med observert av Aberlour som også var på festival. Men hun burde jo kommet bort og sagt hei!
Det var kjentfolk overalt og sol og sommer og sandaler på bena. Jenny Wilson var litt kjedelig men Datarock var stas og da de som vanlig avsluttet konserten med The time of my life fra Dirty Dancing sang jeg med så høyt jeg kunne. Doves var koselig, mens Madness - som jeg hadde gleda meg sånn til - var litt skuffende. Dress og solbriller på scena blir liksom så veldig Blues Brothers.
Dagen etter var det grusomt vått, det var liksom ikke fem minutter opplett en gang hele dagen (før vi til slutt ga opp og dro hjem - da sluttet det å regne..). Men jeg hadde kjøpt meg skalljakke akkurat i grevens tid og kunne tørr og varm observere at halvparten av festivalfolket var ikledd regnponcho og klissvåte jeanslegger. For noen er image så åpenbart mye viktigere enn komfort, jeg tipper det blir en del egenmeldte forkjølelser på arbeidsplassene rundt omkring denne uka.
Dessuten var den store trygge Helten min med og passet på og da gjør det ikke så mye med litt dårlig vær. Klining i regnet er jo i grunnen ganske så koselig! Fin musikk var det også; Crystal Castles var enormt energiske og selv om jeg ikke egentlig liker sånn musikk så stod jeg og danset likevel. Dessuten hadde jeg funnet en 15-20 cm høy kant å stå på og kan bekrefte at konserter er langt mer interessante når man faktisk kan se scena. Forøvrig var Frida Hyvönen gøy og Karin Park litt skuff (hvor ble det av pop-prinsessen?) - og etter det gikk vi hjem og snakket om hvor glade vi er i hverandre.
Tralala, i dag skal jeg på Øya. Og i morgen også! I dag skal jeg henge med Ferievennen (som har kommet til Oslo ens ærend for å gå på festival) og Frøken Fräken og en drøss med andre fabelaktige mennesker. Det deilige med festival (hvertfall Øya, jeg har strengt tatt ikke vært på andre festivaler siden jeg solgte pølser på Kalvøya en gang på slutten av åttitallet) er jo å henge rundt og møte kjentfolk og se en konsert med noen av dem og så drikke litt øl med noen andre og så kanskje man møter på noen man ikke visste at var der.. og sånn holder man på til natta kommer og konsertene er slutt. I dag skal jeg minst se Datarock, Hello Saferide (ooh, indiepopheltinne de luxe!), Jenny Wilson, Frode Fivel - og så Madness så klart. Hurra!
På lørdag skal jeg henge med Helten, og da skal jeg være en sånn motbydelig dame som står og kliner og er romantisk med kjæresten på konsert (gawd, jeg pleide å hate sånne..). Den dagen står Bob Hund, Frida Hyvönen, Beirut, Karin Park, Röyksopp og Tommy Tokyo på min festivalliste.
Og så håper jeg å oppdage noen nye finfine band og drikke øl med bra folk og henge rundt i sola. Og blir det ikke sol så går det også bra, for jeg har kjøpt meg en snasen skalljakke og er klar for det meste. Dessuten har jeg ordnet Twitter på mobilen min, så hvis du av ukjente grunner skulle få Frøken-abstinenser burde det være gode muligheter for å følge med på mine oh-so snappy festivalobservasjoner på Twitter.
(Det er rent ut skandaløst at de langt fleste jeg snakker med ikke har hørt annet av Madness enn Our House, derfor gir jeg dere min favorittsang av disse fabelaktige ska-pop-britene. Den som fortsatt sitter stille etter å ha hørt Wings of a dove er en død sild!)
En av de tingene jeg har savnet etter at jeg fant ut at jeg ikke tåler laktose og gluten, er potetsalat. Ikke den kjipe majonessuppa som du kjøper på boks i butikken, men den hjemmelagde som ingen grillkveld egentlig er komplett uten. Men en sommerdag i hagen til Frøken Fräken så tryllet hun plutselig frem en oppskrift som gjorde at ingen så mye som tenkte på å savne hverken rømme eller kefir eller majones (som ikke inneholder laktose men som bare ikke smaker særlig godt..). Og siden dere er verdens søteste lesere, så får dere selvsagt vite oppskriften:
♥ En god bolle kokte poteter
♥ Litt godt med olivenolje
♥ Masse ferske urter, særlig koriander
♥ Så mye hvitløk du orker
♥ Noen verv pepper
♥ En dæsj sterk sennep (dijon)
♥ Et halvt passe stort syrlig eple
♥ En purre eller noen vårløk
♥ En skvulp eplecidereddik
(Det halve eplet er dedikert til alle dere som friker ut når dere ser en oppskrift som ikke inneholder andre mål enn slumper og passelige mengder).
En dag under tropevarmen kom Frøken Fräken på spontant grillbesøk. Etter å ha fortært kylling, salat og maiskolber overlot vi Helten til fotballkampen på tv og kjørte en tur ut på Ormøya (eller deromkring.. jeg er - host - ikke så kjent utenfor ring 2). Og der tok jeg jammen mitt første bad for i år. Frøken Fräken er en knalltøff badeengel og hadde selvsagt hoppet uti under langt kjøligere forhold en ukes tid tidligere.
Her sitter den fine damen og speider utover solnedgangen. Jeg har sagt det før altså, men.. sommer i Oslo. Det er bare greia liksom.
Homovennen er en organisert mann. Det hviskes fremdeles i krokene om det Excel-arket han lagde da han og jeg og Frøken Fräken dro på bilferie sammen for to år siden, det som inneholdt informasjon om dager, strekninger, kilometre, tidsbruk, overnattingssteder og hvor og når vi skulle stoppe for å bedrive sightseeing. Det eneste som ikke var lagt inn var hvor vi skulle ha tissepauser, ellers tror jeg alt var nøye planlagt på forhånd. At vi kom tilbake til Oslo to dager før vi skulle uten at noen skjønte hvorfor, er en annen sak.
Uansett. I tillegg til å være organisert så er han også en punktlig mann. Det vil si, han pleide å være. Som så mange andre har han tillagt seg noe dårligere vaner på dette området med årene, han påstår til og med at det er jeg som har stjålet punktligheten hans. (Den idéen må antagelig ha oppstått den ene gangen jeg var presis, vanligvis er jeg jo minst like forsinket som alle andre).
Selv har jeg også merket en skummel utvikling den siste tiden. Jeg som alltid har hatt superkoll på hva jeg har hvor og aldri har hverken mistet eller blitt frastjålet så mye som en trykknapp, har i løpet av kort tid mistet både husnøkler og mobiltelefon. Det er så utypisk meg at jeg begynner å lure på om det rett og slett er noen som har smittet meg med sosingen sin. Ufint er det!
I den grad det finnes noe sånt som en misteliste, så regner jeg med at etter nøkler og mobiltelefon så kommer lommebok. Derfor bærer jeg min mellom tennene inntil videre og håper det snart dukker opp en eller annen som kan smitte meg tilbake til mitt vanlige, ryddige jeg.
Ingenting er som litt fransk popmusikk om sommeren og Frøken Fräken er forbilledlig i så måte. Kommer man på besøk til hennes nydelige retrohjem en sommerdag når døren til hagen står på vidt gap og France Gall spilles på anlegget så er følelsen av å være heltinnen i en fransk film aldri særlig langt unna. Og den følelsen er slett ikke den verste man kan ha. Så får man servert kaffe i små sekstitallskopper som inntas på trappen i hagen mens man skravler om alt mellom himmel og jord og ser på at katten Max sover i sommersola. Ah, sommer i Oslo.
I helgen hadde Frøken Fräken og jeg besøk av hver vår niese. Fräkna og jeg er født med en ukes mellomrom og stor var derfor gleden da da viste seg at det bare var en ukes aldersforskjell på seksåringene også. (Vi konkluderte selvsagt med at universet vil det slik at vi skal få barn med en ukes mellomrom også, så nå er det bare timingen som gjenstår). Makeløs Niese erklærte allerede før møtet at hun og Fräken-niesen kom til å bli bestevenninner, så da var jo det greit. Først bedrev vi litt bonding på loppis og så dro vi hjem og perlet alle sammen.
Så tegnet vi litt (vel, to av oss tegnet og to av oss drakk kaffe..). Dette fargerike mesterverket henger nå på kjøleskapet mitt og gjør mine morgener litt gladere.
Det er ukesvis siden Makeløs Niese og jeg kikket i hennes Hobbybok for små prinsesser og ble enige om å lage prinsesse-spå når hun kom på besøk. Her har damen skrevet ned spådommene med sin ytterst sjarmerende seksårings-håndskrift. Til opplysning så så er jeg både grei og kan tegne fint. (Det ble ikke mindre sjarmis da hun skulle spå meg og måtte stave seg gjennom sine egne spådommer: “D-U du E-R er G-R-E-I grei. Du er grei!”) Som den prinsessen hun er ville hun egentlig bare ha fine spådommer, men hun lot seg overtale til å ha en tøyse-slem spådom også; Du er dom.
Dagen etter hadde de små damene ennå ikke fått nok av hverandre (de store damene får visst aldri nok), så da gikk vi alle sammen en tur i Botanisk Hage og spiste verdens største is (vel, de av oss uten laktoseintolarnse, that is. Sukk). Fräken-niesen ville gjerne kjøre trikk, så da gjorde vi det og siden vi først var på Torshov så passet det jo veldig bra å gå på kafe og drikke kakao med krem.
Etterpå var det utdeling av noen veldig lange og gode klemmer, før Makeløs Niese og jeg dro hjem til meg og slappet av i (te-)skje på sofaen mens vi så (nok en) Barbiefilm. Og før damen ble hentet så hadde vi i tillegg rukket å skrive kort til mamma og pappa og Makeløs Nevø og Mini som jeg lovet å poste dagen etter, kaste i oss en hamburger hver og filosofere litt rundt dette med hvorfor noen ting er moderne.
Oppsummert kan vi si at:
♥ Makeløs Niese kan mye mer enn jeg tror (sånn har det i grunnen vært helt siden hun ble født)
♥ Jeg skal visst snart få barn og når jeg gifter meg skal Makeløs Niese være brudepike
♥ Det finnes spørsmål som det ikke er ett riktig svar på. Selv voksne vet ikke svaret på alt
♥ Barn har helt uforståelig store floker i håret sitt
