Frøken Fräkens potetsalat


En av de tingene jeg har savnet etter at jeg fant ut at jeg ikke tåler laktose og gluten, er potetsalat. Ikke den kjipe majonessuppa som du kjøper på boks i butikken, men den hjemmelagde som ingen grillkveld egentlig er komplett uten. Men en sommerdag i hagen til Frøken Fräken så tryllet hun plutselig frem en oppskrift som gjorde at ingen så mye som tenkte på å savne hverken rømme eller kefir eller majones (som ikke inneholder laktose men som bare ikke smaker særlig godt..). Og siden dere er verdens søteste lesere, så får dere selvsagt vite oppskriften:

♥ En god bolle kokte poteter
♥ Litt godt med olivenolje
♥ Masse ferske urter, særlig koriander
♥ Så mye hvitløk du orker
♥ Noen verv pepper
♥ En dæsj sterk sennep (dijon)
♥ Et halvt passe stort syrlig eple
♥ En purre eller noen vårløk
♥ En skvulp eplecidereddik

(Det halve eplet er dedikert til alle dere som friker ut når dere ser en oppskrift som ikke inneholder andre mål enn slumper og passelige mengder).

Illustrasjon: Memyselfandkai

2 lesere liker denne posten


Badetur med Frøken Fräken


En dag under tropevarmen kom Frøken Fräken på spontant grillbesøk. Etter å ha fortært kylling, salat og maiskolber overlot vi Helten til fotballkampen på tv og kjørte en tur ut på Ormøya (eller deromkring.. jeg er - host - ikke så kjent utenfor ring 2). Og der tok jeg jammen mitt første bad for i år. Frøken Fräken er en knalltøff badeengel og hadde selvsagt hoppet uti under langt kjøligere forhold en ukes tid tidligere.

Her sitter den fine damen og speider utover solnedgangen. Jeg har sagt det før altså, men.. sommer i Oslo. Det er bare greia liksom.



Hvem har smittet meg med sosingen sin?


Homovennen er en organisert mann. Det hviskes fremdeles i krokene om det Excel-arket han lagde da han og jeg og Frøken Fräken dro på bilferie sammen for to år siden, det som inneholdt informasjon om dager, strekninger, kilometre, tidsbruk, overnattingssteder og hvor og når vi skulle stoppe for å bedrive sightseeing. Det eneste som ikke var lagt inn var hvor vi skulle ha tissepauser, ellers tror jeg alt var nøye planlagt på forhånd. At vi kom tilbake til Oslo to dager før vi skulle uten at noen skjønte hvorfor, er en annen sak.

Uansett. I tillegg til å være organisert så er han også en punktlig mann. Det vil si, han pleide å være. Som så mange andre har han tillagt seg noe dårligere vaner på dette området med årene, han påstår til og med at det er jeg som har stjålet punktligheten hans. (Den idéen må antagelig ha oppstått den ene gangen jeg var presis, vanligvis er jeg jo minst like forsinket som alle andre).

Selv har jeg også merket en skummel utvikling den siste tiden. Jeg som alltid har hatt superkoll på hva jeg har hvor og aldri har hverken mistet eller blitt frastjålet så mye som en trykknapp, har i løpet av kort tid mistet både husnøkler og mobiltelefon. Det er så utypisk meg at jeg begynner å lure på om det rett og slett er noen som har smittet meg med sosingen sin. Ufint er det!

I den grad det finnes noe sånt som en misteliste, så regner jeg med at etter nøkler og mobiltelefon så kommer lommebok. Derfor bærer jeg min mellom tennene inntil videre og håper det snart dukker opp en eller annen som kan smitte meg tilbake til mitt vanlige, ryddige jeg.

Illustrasjon: Franckie



France Gall: Laisse tomber les filles


Ingenting er som litt fransk popmusikk om sommeren og Frøken Fräken er forbilledlig i så måte. Kommer man på besøk til hennes nydelige retrohjem en sommerdag når døren til hagen står på vidt gap og France Gall spilles på anlegget så er følelsen av å være heltinnen i en fransk film aldri særlig langt unna. Og den følelsen er slett ikke den verste man kan ha. Så får man servert kaffe i små sekstitallskopper som inntas på trappen i hagen mens man skravler om alt mellom himmel og jord og ser på at katten Max sover i sommersola. Ah, sommer i Oslo.



Dobbel tantehelg


I helgen hadde Frøken Fräken og jeg besøk av hver vår niese. Fräkna og jeg er født med en ukes mellomrom og stor var derfor gleden da da viste seg at det bare var en ukes aldersforskjell på seksåringene også. (Vi konkluderte selvsagt med at universet vil det slik at vi skal få barn med en ukes mellomrom også, så nå er det bare timingen som gjenstår). Makeløs Niese erklærte allerede før møtet at hun og Fräken-niesen kom til å bli bestevenninner, så da var jo det greit. Først bedrev vi litt bonding på loppis og så dro vi hjem og perlet alle sammen.

Så tegnet vi litt (vel, to av oss tegnet og to av oss drakk kaffe..). Dette fargerike mesterverket henger nå på kjøleskapet mitt og gjør mine morgener litt gladere.

Det er ukesvis siden Makeløs Niese og jeg kikket i hennes Hobbybok for små prinsesser og ble enige om å lage prinsesse-spå når hun kom på besøk. Her har damen skrevet ned spådommene med sin ytterst sjarmerende seksårings-håndskrift. Til opplysning så så er jeg både grei og kan tegne fint. (Det ble ikke mindre sjarmis da hun skulle spå meg og måtte stave seg gjennom sine egne spådommer: “D-U du E-R er G-R-E-I grei. Du er grei!”) Som den prinsessen hun er ville hun egentlig bare ha fine spådommer, men hun lot seg overtale til å ha en tøyse-slem spådom også; Du er dom.

Dagen etter hadde de små damene ennå ikke fått nok av hverandre (de store damene får visst aldri nok), så da gikk vi alle sammen en tur i Botanisk Hage og spiste verdens største is (vel, de av oss uten laktoseintolarnse, that is. Sukk). Fräken-niesen ville gjerne kjøre trikk, så da gjorde vi det og siden vi først var på Torshov så passet det jo veldig bra å gå på kafe og drikke kakao med krem.

Etterpå var det utdeling av noen veldig lange og gode klemmer, før Makeløs Niese og jeg dro hjem til meg og slappet av i (te-)skje på sofaen mens vi så (nok en) Barbiefilm. Og før damen ble hentet så hadde vi i tillegg rukket å skrive kort til mamma og pappa og Makeløs Nevø og Mini som jeg lovet å poste dagen etter, kaste i oss en hamburger hver og filosofere litt rundt dette med hvorfor noen ting er moderne.

Oppsummert kan vi si at:
♥ Makeløs Niese kan mye mer enn jeg tror (sånn har det i grunnen vært helt siden hun ble født)
♥ Jeg skal visst snart få barn og når jeg gifter meg skal Makeløs Niese være brudepike
♥ Det finnes spørsmål som det ikke er ett riktig svar på. Selv voksne vet ikke svaret på alt
♥ Barn har helt uforståelig store floker i håret sitt



Halloween i Neverland


I dag er det klart for den årlige Halloweenfesten, hurra! Riktignok endte det i katastrofe for min del i fjor, men friskt mot; det skal nok gå bedre i år. En ørliten utfordring er at jeg skal på en annen fest først (for jeg klarer ikke å velge bare en av dem) - hvor man ikke skal kle seg ut. Planen er å ta på kostymet når jeg skal forlate den første festen, men jeg ser nok for meg at det kan bli ørlite pinlig å ta trikken alene fullt utkledd.

Homovennen, Frøken Fräken og jeg satser friskt på tematisk utkledning; vi er alle figurer fra Peter Pan. Men hvem er hva? Se det kan dere få spekulere på til i morgen, da får jeg forhåpentligvis lagt ut noen fabelaktige bilder her.



Frøkna gifter seg


I går var den tidligere omtalte Halloween-festen, og her får dere som lovet bilder av frøkna i brudekjole. Dessverre har jeg ikke noe bilde av slepet, men det går fra livet og ned og laangt ut bak meg. Og så syns det kanskje ikke helt, men kjolen går helt opp til halsen, veldig victoriansk. Planen var å bære kjolen med en viss ærefrykt, det er jo tross alt temmelig sannsynlig at noen faktisk har giftet seg i den en eller annen gang. Men det viser seg at når ølen går inn så går ærefrykten ut, og nå er kjolen full av rødvinsflekker og noen grønne streker som jeg strengt tatt ikke aner hva er eller hvordan de havnet der.

Det var kåring av kveldens beste kostyme og han som vant var rett og slett en busk. En prydbusk faktisk, antagelig en tuja. Utrolig bra. På en velfortjent andreplass kom min kollega (mannlig) som var en særdeles spretten og pr-kåt Pippi. Mens vi andre fikk vise oss frem en gang hver i konkurransens første runde så rakk Pippi å stjele oppmerksomheten tre ganger med hoppetauet sitt. Forøvrig viser det seg at de på taxisentralen har mer humor enn man kanskje skulle tro, det var hvertfall ikke noe problem å bestille taxi i Pippi Langstrømpes navn.

Og så var det Norgesmesterskap i stein, saks, papir og til min store forbauselse vant jeg faktisk! Premien var en usaklig mengde svarte svettebånd med logo fra stein, saks, papir-NM i 2005. Noen som vil ha? Jeg har sikkert tjue, minst.

Kvelden endte dessverre ikke så bra er jeg redd, det ble grining og høy drama queen-faktor. Da er det bra at man har verdens aller beste venner som først trøster, så tar meg med hjem, trøster litt til, tar av meg brudekjolen, kler på meg en litt for liten joggedress, trøster enda mer, fjerner sminken min og putter meg til sengs. Takk dere vidunderlige mennesker, jeg lover å aldri mer si at dere er ubrukelige!