Frokostfavoritt: Hjemmelaget granola


På tide med en skikkelig triviell bloggpost herfra, så derfor: I går lagde jeg granola for første gang. Og siden det ble supergodt og var overraskende enkelt å lage, så tenkte jeg å dele det med dere. Helt kort så kan man si at granola er musli som er rullet i honning og stekt i ovn, sånn at det blir crunchy og godt og hakket mer spennende enn dens bleke fetter musli.

Det kryr av oppskrifter på hjemmelaget granola rundt omkring på nettet, men prinsippet er omtrent som dette:

♥ En mengde musli (havregryn er sentralt, ellers er ”tager-hva-man-haver”metoden helt ypperlig. Bland sammen diverse gryn, flak, frø og hakkete nøtter etter egne preferanser).

♥ En mengde vått (det skal være litt fett og litt søtt. Fett kan være smelta smør, olje eller kokosfett. Søtt kan være for eksempel honning, sirup eller eplejuice. Jeg brukte et par teskjeer honning, men poenget er jo at her kan du styre selv hvor søt du vil at granolaen skal være. Honning og sirup må varmes til det er rennende).

♥ Hvis du vil være avansert kan du blande inn ekstra smak/krydder, for eksempel kanel, vanilje, kokos, brunt sukker, salt..

Bland muslien med det våte, sånn at alt blir fuktig. Bre det utover en langpanne eller noe lignende. Stek i ovnen på for eksempel 150 grader til det er ferdig (det tok en drøy halvtime da jeg gjorde det, men har sett steketider på alt fra 20 til 50 minutter). Vend på det innimellom slik at alt blir ferdig stekt.

Når granolaen er ferdig kan du blande inn rosiner og annen tørket frukt hvis du vil. Og så er det bare å spise, med melk eller youghurt eller frukt eller hva du vil. Namnam!

1 person liker denne posten


Frøkna ♥ epler


Opplysningskontoret for frukt og grønt har bestemt at i dag - 17. oktober - er den store epledagen. Og jeg elsker epler, det er min soleklare favorittfrukt! Den makeløse frokostenen er rett og slett ikke komplett uten en eple-avslutning. Visstnok skal epler kunne rense avfallsstoffer ut av kroppen og dermed bidra til å gi bedre hud og friskere hudfarge. Du verden. Dessuten hjelper det på fordøyelsen og motvirker forstoppelse. Og det siste er kanskje særlig verdt å notere seg for dere gravide damer der ute, ettersom treg mage er en veldig vanlig plage i svangerskapet (oh, the joys..).

Jeg har vokst opp med epletrær i hagen og etter et besøk hos min makeløse mamma for et par uker siden, kom vi hjem med en bærepose full av egenproduserte epler av ukjent merke. De smakte barndomshjem og klare høstdager og håpefulle forventninger til et liv som bare såvidt var påbegynt. Skinnransel og ungdomsskole og håpløse avstandsforelskelser.

Den makeløse mammaen er flink til å bruke epler i matlagingen også. Heldigvis for meg er for eksempel eplekake faktisk ganske enkelt å lage gluten- og laktosefritt, man bare bytter ut vanlig mel med glutenfritt og melka/smøret med laktosefrie varianter.

Da mikrobølgeovnen kom i hus i barndomshjemmet en gang på åttitallet, ble mikroepler raskt en favoritt som hverdagsdessert. Da skreller du et passelig antall epler og skjærer dem i båter, strør sukker og kanel over og lar dem stå et par minutter i mikroen. Vil du flotte deg litt så tar du en liten klatt smør på også - og vil du flotte deg litt mer serverer du mikroeplene sammen med vaniljeis. Nam!

Hvordan spiser du helst eplene dine?

Illustrasjon: Deutsche Pomologie

3 lesere liker denne posten


Quinoagrøt med eple og kanel


 Jeg er en skikkelig frokostjente, en sånn som helt oppriktig er lykkelig over det faktum at dagens første måltid også er det viktigste. Middag er ikke viktig, men frokost må jeg ha. Helst massevis!

Denne quinoagrøten er ikke for frokostpingler, men hvis du som meg er glad i frokost og i tillegg gjerne vil ha noe som er sunt og mettende, så er den aldeles strålende. Jeg er ikke så opptatt av at alt skal smake så veldig søtt så for meg er grøten bra som den er, men liker du sukker kan du gjerne hive på litt på slutten.

Jeg bruker en halv desiliter quinoa som jeg koker i dobbelt så mye vann (vanlig quinoa-prosedyre). Når det er ferdigkokt hiver jeg oppi litt usøtet soyamelk (jeg måler ikke, men tipper det er ca en halv desiliter) og så får det koke en stund til på svak varme. Når nesten all melken har trukket inn i quinoaen så tar jeg oppi en liten spiseskje linfrø, en neve rosiner og noen dryss med kanel og lar det koke ferdig.

Når grøten er vel plassert på tallerkenen min så drysser jeg over solsikkekjerner og et halvt eple i biter. Og mer kanel, for det er så godt. Til slutt litt kald soyamelk. Ferdig. Yummi!