Gamla snakker om mote


Nylig har jeg blitt gammel og klok. Ja, det er faktisk sant - jeg har hatt bursdag og er nå offisielt halvveis til søtti. Det er litt deprimerende å tenke på fordi jeg tror den neste halvdelen kommer til å gå så sinnsykt fort men så kommer jeg på at det jo er nøyaktig like langt som hele livet mitt til nå, og det syns jeg i grunnen har vart ganske lenge og inneholdt en hel masse forskjellige greier. Så da er det bare om å gjøre å ikke la de neste 35 årene swushe forbi i ren rutine, for det er jo da tiden virkelig løper fort. Ferievennens beste triks for å hindre at tiden løper fra han er å kjede seg - for da går jo tiden dødssakte. Samtidig er jeg usikker på om jeg egentlig er så keen på å kjede meg i 35 år bare for at årene skal vare lengst mulig, så vi får se hva jeg ender opp med å gjøre.

Men tilbake til dette med klok. Jeg innser stadig mer at jeg de siste tiårene har gjentatt meg selv med påstander om trender jeg aldri noensinne vil gi etter for. Det begynte allerede på barneskolen da jeg friskt proklamerte at jeg aldri noengang kom til å iføre meg slengbukser. Det var jo SÅ stygt. Enter: frikeperiode på gymnaset og plutselig stod jeg der en dag iført cordbukser med udiskutabel sleng. Akk. Siden har det gått slag i slag.

I disse dager er min soleklare favorittbukse - etter uansvarlig mange bomkjøp - saggejeans med klaustrofobisk trange bein. Det er en passe weird kombinasjon som utrolig nok funker som bare det. Hvertfall akkurat nå. For jeg innser at buksa er langt mer kul, praktisk og comfy enn den er kledelig - og at jeg ganske sikkert kommer til å se tilbake på den med like stor stolthet som jeg nå minnes klumpete nittitallsko og dongeribukser med innsydde stoffremser i sidene.

Så i alderdommens klokhet: Jeg ser ikke lenger noen grunn til å tro at jeg vil klare å motstå det neste noen bestemmer at er trendy. Og det neste. Og det neste. Det er vel i grunnen bare å velte seg over på siden og la de ukledelige motebølgene skylle over meg. Onepiece, anyone?

Illustrasjon: Natalie Dee

11 lesere liker denne posten


Frøkna eldes (og ikke med verdighet)


Jeg begynner å dra på åra nå merker jeg. I dag er det lørdag og jeg våknet første gang klokka kvart på sju og lurte på om det ikke var på tide å stå opp snart. Det var det definitivt ikke. Så jeg puttet meg selv til sengs igjen og slumret til ca åtte, men da var det ikke sjans i havet for å få sove mer for min del. Og siden det bare er sånn måtelig underholdende i lengden å ligge våken ved siden av en sovende mann, så sto jeg opp. Frivillig. Uten at jeg skulle rekke noe som helst. På en lørdag! Og det samme skjedde gjennom hele påsken. Argh!

Som om det ikke er urovekkende nok at jeg plutselig har mistet evnen til å sove ti timer i strekk og å snu døgnrytmen totalt fra en dag til en annen, så har jeg også begynt å høre på dårlig gamlismusikk. I går var vi på quiz og quizmasteren på denne quizen er som alle andre quizmastere; han har dårlig musikksmak (det er vel en grunn til at han fikk jobb som qm og ikke som dj, tenker jeg). Dette fører selvsagt til helt håpløse musikkspørsmål av den typen det i grunnen er litt pinlig å vite svaret på. I går handlet det blant annet om Bobbysocks og deres Waiting for the morning. Jeg mente likevel å huske at det var en ganske fin liten melodi så jeg bestemte meg for å søke den opp på Spotify når jeg likevel satt her og dinglet på kjøkkenet grytidlig om morgenen. Nå viste det seg at den nok ikke var riktig så fin som jeg husket at den var, men det skumle med Spotify er jo at en ting ofte fører til en annen og før jeg visste ordet av det så satt jeg der og hørte på Finn Kalvik og Anita Skorgan. Hva i all verden??

I mellomtiden ligger Helten fortsatt og sover og er det noe som hvertfall er sant i dag, så er det at den som sover ikke synder. Hadde jeg bare blitt liggende i senga jeg også hadde ingenting at dette skjedd. Musikkpolitiet, kom og ta meg!

Update kl 12.16: Det vil visst ingen ende ta. Nå har jeg tatt Oslotesten for å finne ut hva slags språk jeg har. Resultatet ble “tradisjonell vest”, i samme kategori som Kåre Willoch og Wenche Foss. Åh-så-misunnelig på Helten som ble hipp, moderne og tilpasningsdyktig (”urban Oslo”).

Illustrasjon: Doodlepress



Gamla på Bik Bok


Jeg liker Bik Bok, det er en finfin butikk med en hel del fine klær inni - særlig hvis du passer på å styre unne hullete bukser og asymmetriske gensere og nettingstrømper. Dessuten har de verdens blideste ansatte, det er liksom ikke måte på. Riktignok mistenker jeg ledelsen for å ha en seksti kilos-grense når de ansetter nye folk, for det finnes jo ikke en eneste av dem som er noe annet enn sjokkerende åleslank, men når betjeningen er så hyggelige og glade så er de liksom tilgitt likevel.

Det eneste problemet med Bik Bok er i grunnen meg. Hver gang jeg kommer inn der så tenker jeg at Frøkna, nå begynner du å bli altfor gammel til å handle klær her inne. På samme måte som at russen snart ser ut som de kommer direkte fra barnehagen, så blir småjentene på Bik Bok yngre og yngre for hver gang jeg er der, det er så jeg har lyst til å hente en liten kost og feie dem på dør i retning Wow. Seriøst liksom, det fins jo en egen butikk for sånne ørsmå tweens, de trenger vel ikke abslutt henge der hvor jeg er og få meg til å føle meg eldgammel? En sjelden gang ser jeg en dame eller to der inne som er eldre enn meg, men gleden varer ikke lengre enn til jeg oppdager at hun er der med sin datter.

En tidligere kollega av meg handlet som en galning på Bik Bok i ukene før hun fyllte 30, for hun syntes at det var den absolutte øvre aldersgrensen. Etter 30 burde man finne andre steder å kjøpe klær, jeg vet ikke hvor hun gikk - Kappahl kanskje? Der er det vel hvertfall ingen øvre aldersgrense.

Men ikke jeg. Jeg lurker meg inn døra, stirrer intest på stativene og unngår enhver blikkontakt med fjortisene og mødrene deres. Jeg later som at de er like aldersblinde som betjeningen på Vinmonopolet og klamrer meg til håpet om at jeg blender inn, sånn bittelitt hvertfall. Og hvis de ikke vil handle på samme sted som en sånn gammel røy som meg, så kan de jo gjerne få gå på Kappahl hvis de vil? Vi kan bytte?

Illustrasjon: Doodlexpress