Min overaktive gaydar
Dette med gaydar er fishy greier. Jeg har i min omgangskrets tilgang på en rekke mennesker som i teorien burde kunne være fullt i stand til å forklare meg hva det hele egentlig går ut på, men neida. På direkte spørsmål så lirer de av seg et eller annet med en følelse de får av at en person er homo, men det er en svært lite konkret vitenskap. De innrømmer dessuten gladelig å ha tatt feil opptil flere ganger.
Når ikke homoene selv klarer å spotte hverandre med sikkerhet, så er det jammen ikke rart at vi uvitende heteroer bommer innimellom. Jeg har for eksempel en særdeles overutviklet gaydar, som slår ut både i hytt og pine. I hine hårde dager, den gangen Homovennen og jeg rocket dansegulvene i hovedstaden, hendte det flere ganger at jeg pekte ut det jeg mente var et passende mannebein for han. Han kunne derimot med brennsikkerhet fortelle at det var meg det aktuelle mannebeinet var interessert i.
Nå fant vi vel strengt tatt aldri ut hvem av oss som hadde rett i disse tilfellene (jeg tror vi er like skeptiske til bier begge to, enten får man være det ene eller det andre liksom). I andre tilfeller er det derimot ingen tvil om at jeg har tatt feil. For eksempel når den nye kollegaen jeg trodde var homo plutselig viser seg å ha jentekjæreste. Da skjønner jeg plutselig hvor fornuftig det er at jeg generelt sett kjører en “først-tenke-så-snakke”-strategi i jobbsammenheng.
(I hemmelighet håper jeg egentlig på at de bare ikke har kommet ut av skapet ennå. Litt fordi homoer er så fine men mest fordi jeg er så veldig glad i å ha rett).
Illustrasjon: Gerngesehen
Jeg liker denne posten!
