Bloggere, vær rause med hverandre!


ElisabethIC har skrevet en post om det hun mener er bloggmiljøets fall og ettersom jeg er hoppende og inderlig uenig med henne så var det ikke nok å bare kommentere i hennes blogg, jeg ble nødt til å skrive en post om temaet selv. Vil forøvrig gjerne få presisere at denne posten ikke er skrevet til ElisabethIC, men som en generell kommentar til det temaet hun tar opp.

Hennes poeng er at bloggmiljøet har endret seg det siste året og at motebloggene/bildebloggene stjeler oppmerksomheten fra tekstbloggene, som utgjorde kjernen i bloggemiljøet den gangen hun selv begynte å blogge. Nå som “alle” blogger og motebloggene er de som får oppmerksomhet i media, er hun regelrett flau over å fortelle at hun blogger.

Dette skjønner jeg ingenting av. At motebloggerne har kommet feiende inn på banen og stjålet medias oppmerksomhet fra de mer tekstbaserte bloggene, tror jeg ikke er tilfelle. Før 2008 figurerte bloggere i media i svært liten grad (jeg har ingen konkrete tall på dette dessverre, det er basert på min subjektive oppfatning. Korriger meg gjerne!) og bloggemiljøet var relativt oversiktelig. Bloggerne selv utgjorde en solid andel av det totale antallet blogglesere og det var viktig å pleie bloggnettverket for å opparbeide seg en leserbase. Miljøet var preget av en holdning om at “jeg kommenterer hos deg, så kommenterer du hos meg” og det var få store blogger som ikke fulgte denne praksisen i noen grad (Glamourbibliotekaren er et åpenbart unntak).

Nå som det er stadig flere som blogger så er det også stadig flere som leser og som vet hva en blogg er, selv om de ikke skriver selv. Hjorthen forteller om økende lesertall på sin blogg og jeg opplever det samme hos meg. Det kan selvsagt være tilfeldig men det er nærliggende å anta at det skyldes at stadig flere mennesker leser blogger generelt og at dette er noe vi hvertfall delvis kan takke motebloggerne for, ettersom de har vært viktige for å bringe blogging ut til folket.

At det er stadig flere som bruker blogging som et verktøy for å uttrykke seg og bli hørt syns jeg er strålende og jeg ser aldeles ikke problemet i at en del av dem kanskje faller gjennom hva gjelder kvalitet eller at mange av bloggene har svært korte liv. Internett er stappfullt av sider som jeg syns er særdeles uinteressante, men det er da den enkleste sak i verden å styre unna dem. Og når det generelle antall blogger øker, så øker også antallet blogger som jeg synes er interessante og bra.

Det kan ikke være sånn at de som tar i bruk et verktøy først får lov til å definere hva som er den riktige måten å bruke det på. Det nytter ikke å insistere på at alt var bedre før; verden går ugjenkallelig fremover og vil du være med så får du henge på. Hvis Bloggrevyens toppliste ikke lenger viser bloggposter som du er interessert i, så får du bruke andre kanaler i stedet. Det geniale med web 2.0 er jo nettopp at alle brukerne bestemmer i fellesskap i stedet for at definisjonsmakten er overlatt til noen få.

Vi må slutte med denne oss-og-dem-tankegangen som har en tendens til å prege bloggeverden, det er det virkelig ingen som er tjent med. Det finnes gode og dårlige blogger innenfor alle sjangre, det finnes velkjente og ukjente blogger, og hyggelige og kjipe mennesker i alle miljøer. Media skriver om dem som har mange lesere, jeg tror faktisk ikke at det er vanskeligere enn det. Hvis målet ditt som blogger er å bli omtalt i media så må du sørge for å ha en blogg som blir lest av mange nok. Hvilken metode du velger for å skaffe deg lesere er opp til deg selv, men jeg kan love deg at det hvertfall ikke hjelper å skrive poster hvor du sutrer over at det er så få som kommenterer hos deg.

At motebloggerne nå figurerer i media er en fordel for alle oss andre, ikke en ulempe - noen har gått foran og banet veien. Og så må vi være rause med hverandre og unne andre bloggere den oppmerksomheten og suksessen de klarer å oppnå, uansett om vi personlig liker det de skriver eller ei.