Dette er en reklamepost. Ikke fordi noen har sponset meg, men fordi jeg de siste månedene har møtt en drøss flinke folk som har hjulpet meg på ulikt vis og som fortjener heder og ære og skryt i bøtter og lass.

♥ Heldige meg som kjenner den flinke fotografen Liz Palm. En lørdag i januar kom hun på besøk til oss og foreviget magen min - resultatet ble blant annet bildet over. Noen finfine familiebilder tok hun også, men siden Helten insisterer på sin visuelle anonymitet på bloggen får jeg dessverre ikke vist dem frem her.

♥ Selv om jeg ikke gruet meg så veldig til fødselen så var jeg ganske klar for at den ikke skulle ta lengre tid enn nødvendig. Dessuten var jeg veldig lite keen på å gå lenge over termin, derfor virket det som en god idé med modningsakupunktur. Jeg var hos den dyktige og hyggelige Andy Fritsch på Vika Fysikalske Institutt tre-fire ganger i ukene før fødselen. (Andy er forøvrig venn med selveste Homovennen og har dessuten fått ordnings på musearmen min tidligere). Nå er det jo sånn at man ikke kan vite hvordan fødselen hadde gått hvis jeg ikke hadde hatt modningsakupunktur, men Bolla kom hvertfall dagen før termin og fødselen var visstnok tidsmessig helt gjennomsnittlig for førstegangsfødende (12 timer fra 4 cm. Puh!)

♥ Rundt juletider begynte ryggen, nakken og hodet mitt å gjøre så vondt at det holdt meg våken om natten. Noe måtte gjøres så jeg samlet mot og dro til en sånn skummel kiropraktor hos Bekken og barn på Skøyen. Klinikken har spesialisert seg på gravide og barn (det var der jeg var med lille Bolla også) og det viste seg at kiropraktorer slett ikke er særlig skumle, faktisk kan de være riktig hyggelige. Og viktigst av alt; kiropraktor-Cecilia fikk orden på alle mine vonde låsninger. Hurra!

♥ Amme-bh må man ha når man skal bli ammende mor, men utvalget på Lindex og dets like passer dessverre ikke min kropp. Jeg tok derfor turen innom damene på Change på Oslo City. De er av typen som følger etter deg inn i prøverommet for å sjekke om bh-en sitter som den skal. Det føles kansje litt overveldende første gang, men til gjengjeld kommer man alltid ut med en bh (eller to) som passer. I dette tilfellet to perfekte amme-bher. De har forøvrig også nettbutikk.

♥ Jeg har arvet en ringslynge men ikke helt fått den til å funke, så denne uken har jeg vært på kurs i nyfødtbæring hos butikken Bæreglede på St. Hanshaugen. Det holdes hver tirsdag klokka tolv og er helt gratis. Ikke like gratis er det hvis man - som jeg - blir overbevist om at man bør kjøpe et nytt sjal etter kurset, men selv om jeg endte opp med å kjøpe det dyreste de hadde (en håndsydd Mei Tai) så er det så veldig verdt det. Senere samme dag tuslet Helten og jeg til byen med Bolla i sjal og jeg følte meg fri som fuglen uten den digre barnevogna. Bolla sov i sjalet og vi satt på uteservering og dinglet med bena. Dessuten viser det seg at det er superenkelt å amme veldig veldig diskret i Mei Taien. Jeg elsker den!

8 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

5 Comments | In: Gravidegreier, Mor og far og barn | tags: amme-bh, anbefale, bekken og barn, bæresjal, fine ting, gravid, Gravidegreier, magebilde, modningsakupuktur, Mor og far og barn. | # | By Frøken Makeløs on April 8, 2011

Jeg ser det snør ute, men det angår ikke meg. Alt utenfor vinduene våre er ganske uinteressant; her inne har jeg alt jeg trenger. En snill kjæreste og nybakt pappa - og verdens aller fineste lille gutt.

Tiden er ikke lenger våkne dager og netter med søvn, tiden er døgn som flyter inn i hverandre. Vi sover når vi kan og er våkne når det trengs. Livet er babygulp, babypromp og babyskrik. Melkespreng, såre brystvorter og barseltårer. En liten gutt som sover så uendelig fredelig og en lykke så stor at det nesten ikke går an.

Helten fyrer i ovnen, skifter bleier, handler mat og lager middag - og jeg ammer, ammer og ammer. Sammen prøver vi å bli kjent med det nydeligste mennesket vi noen gang har møtt.

Lille venn, mamma elsker deg sånn.

53 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

77 Comments | In: Gravidegreier, Mor og far og barn | tags: familie, fine ting, gravid, Gravidegreier, Livet liksom, lykkelig, Mor og far og barn. | # | By Frøken Makeløs on March 1, 2011

I spørsmålsrunden fikk jeg blant annet spørsmål om hva jeg mener om obligatorisk fedrekvote - og det mener jeg i grunnen så mye om at det måtte bli en egen post. Den kommer her.

Først og fremst: Fedrekvoten er ikke obligatorisk. Den er et tilbud til deg fra velferdsstaten Norge som du kan velge å takke ja eller nei til. Hvis far ikke vil eller (mener at han) ikke kan være borte fra jobb i de ti ukene som er forbeholdt han, så er det ingen som tvinger han til det. Hvis foreldrene ønsker det kan mor uansett være hjemme i permisjon i enten 36 uker med 100 prosent lønn eller 46 uker med 80 prosent lønn. I internasjonal sammenheng (med unntak av de nordiske landene) er dette faktisk et temmelig enestående godt tilbud. Antall permisjonsuker har økt jevnt og trutt siden søttitallet, ikke som en naturlov men basert på politisk vilje. Det er jo faktisk ikke slik at mor fra naturens side har krav på det totale antall permisjonsuker som vi til enhver tid har i Norge - og så kommer den slemme Staten og gir bort noen av disse ukene til far.

Både foreldrepenger og fedrekvote er jo politiske virkemidler som vi i Norge tar oss råd til å dekke fordi vi mener det er verdt det. Vi har mange slike politiske virkemidler som i større eller mindre grad er med på å styre landet i den retningen vi ønsker. For eksempel kan jeg, hvis jeg vil, flytte til Nordnorge og få lavere skatt, mindre studielån og billigere strøm - men siden jeg trives i Oslo så velger jeg å stå over det tilbudet fra Regjeringen.  Fedrekvote derimot, sier jeg hjertelig og rungende ja til.

Det er det ikke alle som gjør - og det er forsåvidt helt greit. Og for ordens skyld; ordningen er ikke perfekt, det finnes en masse tilfeller der det er upraktisk eller umulig for far å ta ut ti uker permisjon og selvsagt skal ingen tvinges til å være hjemme med egne barn. Det er det da heller ingen som blir. Men hvis vi ser bort fra spesialtilfellene så er det en del argumenter som går igjen i diskusjonene om fedrekvote. Blant annet disse:

♥ Far er helt uunnværlig på jobben.
Jeg kjenner den følelsen! Hvordan i all verden skal de klare seg uten meg? Men så gjør de jo det, faktisk går det overraskende bra. Kirkegårdene er fulle av uerstattelige mennesker, og så videre. Er det ikke i grunnen litt morsomt at det er så mange menn som er så helt forskrekkelig uunnværlige i arbeidslivet?
Men ok, ti uker permisjon er kanskje ikke helt optimal fraværslengde, jeg ser den. Litt for lenge til at ting bare kan få vente, og litt for kort til å få inn en vikar. Da er det jo flaks at det finnes muligheter for fleksibelt uttak og at det dessuten ikke er noe i veien for at far tar ut lengre permisjon enn de ti ukene som er forbeholdt han.

♥ Barnet trenger mor.
Det er bare mor som kan amme, men bortsett fra det er far faktisk ganske så brukbar. Dessuten tror jeg alle adoptivforeldre der ute kan skrive under på at barn kan ha det aldeles utmerket også helt uten sitt biologiske opphav. Stabil og kjærlig omsorg må vel være poenget her?

♥ Far syns ikke det er så spennende med babyer, han liker bedre litt større barn.
Vel, far kan ta ut sin del av permisjonen helt frem til barnet er tre år gammelt. Da er det kanskje ikke tenåring ennå, men ikke spebarn heller.

For egen del så har Helten og jeg fordelt permisjonen slik at jeg tar åtte måneder og han tar fem, med åtti prosent lønn. Grunnen til at jeg bare (?) tar åtte måneder er ikke at jeg ikke gjerne ville vært hjemme lengst mulig, for det vil jeg - men det vil han også. Jeg tenker at foreldrepermisjonen er vår, ikke min - og føler meg riktig riktig heldig som har en kjæreste som ønsker å være hjemme med vårt felles barn. Og selv om det sikkert kommer til å røske hardt i mammahjertet mitt den dagen jeg må gå tilbake på jobb, så er jeg helt overbevist om at poden vil ha det utmerket hjemme med sin far. I tillegg er jeg helt overbevist om at en slik fordeling vil være bra for oss alle tre, både på kort og på lang sikt.

Alle i vår lille familie er tjent med at Helten er hjemme i permisjon så lenge at han rekker å bli noe annet enn en mammavikar, min karriere er tjent med at jeg ikke er altfor lenge borte fra jobb - og samfunnet er tjent med at menn og kvinner deler likere på omsorgsansvaret for barn. Og mønsteret for hvem som tar ansvaret for barna starter i permisjonstiden.

Når det er sagt så skal jeg ikke legge meg borti at andre familier velger å gjøre det på andre måter. Det er selvsagt opp til dem. Men fedrekvoten er definitivt ikke obligatorisk!

Illustrasjon: Doodlepress

26 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

17 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt, Gravidegreier, Politikk på en måte | tags: Dette vil jeg gjerne ha sagt, feminisme, gravid, Gravidegreier, Helten, likestilling i praksis, Politikk på en måte. | # | By Frøken Makeløs on February 21, 2011

♥ Libris i Grensen er den ultimate gravidebokhandelen. Når du først har karret deg opp til tredje etasje (easy-peasy-lemon-squeezy for folk som daglig forserer fem etasjer med trapper før man er vel hjemme) så vil du se at de har plassert en finfin sofa/seng rett ved hylla med alle bøkene om graviditet og barn. Der kan man sitte i fred og ro og lese alt hjertet begjærer om halsbrann og fødselsangst og barneoppdragelse. To meter til venstre for sofaen finnes et toalett til fri avnyttelse, hvis du trenger å tisse. Og det gjør du jo, stadig vekk.

♥ Folk reiser seg ikke for gravide på buss-bane-trikk i Oslo. Det har hvertfall ikke skjedd meg en eneste gang i løpet av graviditeten. Men jeg legger godvilja til og tenker at folk er mer blinde enn slemme, siden jeg for tiden traver rundt med en diger svart jakke som tross alt skjuler den ikke-altfor-store gravidemagen min ganske godt.

♥ Blindhet og ikke vond vilje må også ha vært grunnen til at butikkdamen på tidligere nevnte Libris lurte på om boken jeg kjøpte skulle være en gave. Det var en bok om fødsel. Jeg var da tre uker unna termin. Doh!

♥ Hvorfor-hvorfor-hvorfor gidder noen menn å ha store kulemager? Det er jo så helt utrolig upraktisk, jeg kan ikke forstå hvordan noen kan orke å ha det frivillig og på permanent basis. Jeg får knapt på meg sko uten hjelp, kommer ikke inntil spisebordet når vi skal spise middag og frykter at jeg ser ut som jungelkvinnen fordi magen og vaskeservanten kræsjer når jeg prøver å lene meg inntil speilet for å nappe øyenbrynene.

♥ Til info: Det viser seg at nedtellingen på NRK faktisk ikke dreier seg om min termindato men om et eller annet ubetydelig VM. Jeg vet, det er sjokkerende.

Illustrasjon: Paola Mattera

13 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

19 Comments | In: Gravidegreier | tags: gravid, Gravidegreier, Livet liksom. | # | By Frøken Makeløs on February 15, 2011

Yay, dere spurte om ting! Det var stas. Jeg deler svarene i to og tar baby-og-gravide-svarene i dag og resten litt seinere i uka (får se hvor kjapp jeg er, men tiden med daglige oppdateringer på denne bloggen er nok forbi er jeg redd).

Ine: Hva var det første du tenkte da du fant ut at du var gravid? Og hva sa Helten da du fortalte ham det?
Jeg tenkte antagelig noe i retning av “Hurra!” Og så: “Håper det går bra denne gangen..” Hva Helten sa husker jeg ikke, men vi var begge glade og litt avventende.

Amélie78: Hva slags vogn har du kjøpt? Og har du handlet mye babytøy enda?
Vi har arvet veldig mye babyutstyr fra min makeløse søster, deriblant vogn. Det er en brun duovogn fra Teutonia, som de kjøpte da Makeløs Mini kom til verden. Veldig kjekt, så slapp vi å sette oss inn i barnevognjungelen der ute. Jeg har handlet litt babytøy men ikke veldig mye, siden vi altså har arvet en del.

Bergmynte: Hvordan skal du og Helten fordele permisjonen? Hva mener du om obligatorisk fedrekvote? Har du andre tanker om likestilling og feminisme nå enn du hadde for ti år siden?
Jeg skal ha permisjon i åtte måneder (pluss en måned ferie, så jeg blir borte fra jobb i ni måneder) og så skal Helten ha fem måneder. Når det gjelder likestilling og feminisme så tror jeg at jeg har relativt like idealer nå som for ti år siden men nå har jeg nok større forståelse for at andre mennesker kan ha gode grunner til å gjøre andre valg enn meg. I tillegg var jeg nok mer naiv som 25-åring - det er lettere å se skjevhetene etter noen år i arbeidslivet enn det var da jeg studerte. Og om fedrekvoter mener jeg så mye at det må visst bli en egen bloggpost..

Lene: Hva er den største forandringene du (eller Helten) ser ved deg selv etter at du ble gravid?
Helten mener jeg har blitt litt roligere og det kan nok stemme, hvertfall etter at jeg klarte å gi litt slipp på tanken på alt jeg ville, men ikke orket, å utrette på jobb. Ellers tenker jeg vel at de største forandringene kommer etter at barnet har kommet?

Eliette: Snakker du mye med Makeløs Niese og Nevø om babyen?
Litt, men ikke kjempemye. Jeg tenker at det er de som skal være i fokus når jeg er sammen med dem, ikke en ufødt liten fetter. Hadde imidlertid en fin liten prat med dem i jula, da Niesen forsøkte å invitere seg selv hjem til oss. Det passet ikke så bra og jeg forsøkte å forklare at det nok kunne drøye litt til neste gang de kunne komme på overnattingsbesøk også, nå som babyen kommer snart. Det er Nevøen sin tur til å overnatte neste gang, “men du syns kanskje ikke det blir like morsomt å overnatte når det er en liten baby der?” sa jeg. Joda, det trodde han nok at han syntes - for “det kan jo hende babyen er søt”. Fnis.

Figenpigen: Snakker du med babyen?
Det hender, men ikke sånn på daglig basis. Føler meg liksom litt dum når jeg snakker med min egen mage. Forøvrig har Helten begynt å snakke litt til babyen de siste ukene, men hva de prater om aner jeg ikke. Det er visst veldig hemmelige greier.

Mariann: Hva tenker du om fødselen? Redd? Nervøs? Glede seg?
Jeg er spent, men ikke redd. Lurer på hvor vondt det kommer til å være, om alt går som det skal, hvor lang tid det kommer til å ta, om jeg klarer å jobbe med kroppen og ikke mot og om jeg får like god bruk for mange års yogapraksis som jeg tror jeg får. Og så gleder jeg meg veldig til å møte verdens fineste lille gutt!

Snåta: Hva vil du si til sønnen din når han kommer hjem og sier “dumming”?
Hm, det er så lenge til så det har jeg ikke tenkt på gitt. Den tid, den sorg..

Illustrasjon: Erika Hastings

2 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

2 Comments | In: Blogging og andre sosiale medier, Gravidegreier | tags: gravid, Gravidegreier, spørretime. | # | By Frøken Makeløs on February 9, 2011

Ååååh, jeg er så lei av å være sliten og trøtt hele tiden. Jeg får jo ikke gjort noesomhelst, bare suller rundt og sover og prøver å rydde litt og får vondt i ryggen og må legge meg ned og se enda en episode av Unge Mødre, Teenage Mom, Jordmødrene eller Barnet i magen (jada, jeg ser absolutt alt). Her om dagen var jeg ute i to og en halv time; to halvtimer på trikken, en halvtime hos kiropraktor, en halvtime på Kaffebrenneriet, et kvarter i bokhandel og et kvarter på bussen og da jeg kom hjem kræsjlandet jeg i senga, helt utslitt. Det var det jeg fikk gjort den dagen.

Til vanlig er jeg utstyrt med en over gjennomsnittlig porsjon viljestyrke og gjennomføringsevne, i tillegg til at jeg har vært single og aleneboende i ca hundre år og er vant til å ordne opp i ting selv. Nå kan jeg bestemme meg for å gjøre ting så mye jeg vil, men så får jeg ikke gjort det likevel for jeg orker bare ikke. Jada, jeg vet at jeg holder på å vokse et menneske og at det er superviktig og stort og fantastisk, men det er jo ikke akkurat viljestyrt. Jeg gjør jo ingenting for det, Lille Bolla vokser og gror helt av seg selv han.

Den er så irriterende, denne dumme gravide kroppen som jeg må bevege så sakte, så sakte rundt omkring, for ikke å fremprovosere unødvendige kynnere, ryggvondt eller bekkenløsning. Plutselig må jeg ta trikken overalt fordi det tar hundre tusen år å gå noe sted, pluss at jeg etterpå er garantert minst en natt med dårlig rygg og dårlig søvn. Men jeg liker jo å gå! Å løpe etter trikken er et blekt minne fra gode gamle dager og det å ta på seg skoene er blitt en kamp, med patetisk pusting, pesing og stønning.

Jeg savner å sove på magen, å snu meg uten å bruke en halvtime på å rearrangere de førti putene som støtter meg opp i senga, å krølle meg inntil Helten i sofaen og å sitte som en dame og ikke som en bredbent slugger. Jeg savner de fine kjolene mine, høye hæler, rødvin og myke oster. Jeg savner å bruke kroppen uten å være så himla forsiktig hele tiden, uten å tenke på at den er vond - eller kommer til å bli det snart hvis jeg ikke passer på.

Min makeløse søster sier at det er riktig og viktig at jeg er lei nå, jo leiere jeg er jo bedre er det for da blir jeg så herlig motivert for fødsel. Det er sikkert sant, naturen er sikkert smartere enn meg på dette også. Og selv om jeg fortsatt ikke helt skjønner at jeg faktisk skal bli mamma veldig snart, så satser jeg jo på at jeg om noen uker kan konstatere at resultatet var verdt alle frustrasjonene underveis.

Illustrasjon: Doodlepress

8 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

17 Comments | In: Gravidegreier | tags: gravid, Gravidegreier. | # | By Frøken Makeløs on February 2, 2011

For et par uker siden forvillet jeg meg inn på undertøysbutikken på Steen og Strøm på jakt etter en amme-bh eller to, og der møtte jeg tilfeldigvis en dame jeg kjenner. Det viste seg at hun også var gravid og nylig hadde våknet opp etter første-trimester-komaen. Den nyfunnede energien brukte hun på å lete etter en neglisjé. En neglisjé! Kan man bruke neglisjé når man er gravid? Når bruker man egentlig neglisjéer? Og hvorfor? Jeg aner ikke, men jeg vet hvertfall at om jeg noen gang skulle brukt en neglisjé så er det definitivt ikke mens jeg har vært gravid. Men hei, hver sin lyst. Bare fordi jeg ikke har hatt hverken interesse av eller overskudd til å springe rundt i sexy undertøy på hjemmebane de siste månedene, så betyr jo ikke det at ingen andre gravide kan gjøre det. Den med størst mage er ingen ekspert på andres graviditeter.

Litt senere samme dag møtte jeg en annen dame jeg kjenner, som fikk sitt første barn for tre måneder siden. Det er på en måte både litt pinlig og litt rørende å se normale, smarte, fornuftige damer bli midlertidig forvandlet til lite annet enn Småbarnsmamma. De erkjenner uten blygsel at de ikke klarer å følge med på nyhetsbildet lengre og mener oppriktig at diskusjoner om morsrollen i historisk perspektiv er et eksempel på at barselgruppa ikke bare snakker om babyrelaterte temaer.

Jaja, tenkte jeg med meg selv. Riktignok er jeg ikke ute og handler neglisjéer, men hjernen min er i det minste ikke fullstendig tåkelagt ennå.

Vel. Noen dager senere hadde jeg prøveoppkjøring med kjøreskolen. Det gikk skikkelig, skikkelig dårlig. Helten påpekte allerede før jul at jeg muligens ikke lengre hadde den progresjonen man kunne regne med, og det har han visst mer rett i enn jeg har hatt lyst til å innrømme. Jeg følger ikke med, er ukonsentrert og uoppmerksom. Jeg er dårlig på å planlegge kjøringen, får ikke med meg trafikkbildet og er usikker og nølende. Jeg merker det selv også. Hormoner og andre usakligheter gjør at jeg rett og slett kjører stadig dårligere.

Det er litt bittert, men jeg har innsett at hvis jeg kjører opp nå er faren skummelt stor for at jeg stryker igjen. Og siden det er dyrt å stryke og dessuten ingen direkte boost for selvtilliten min som bilfører, så jeg har bestemt meg for å utsette oppkjøringen litt. Forhåpentligvis er hodet mitt litt mer på plass til våren/sommeren en gang - og før hodet er sånn noenlunde på plass bør jeg vel strengt tatt ikke kjøre bil alene uansett.

Illustrasjon: Artfulblogger

2 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

19 Comments | In: Gravidegreier | tags: gravid, Gravidegreier, lappen, øvelseskjøre. | # | By Frøken Makeløs on January 29, 2011

I går var min makeløse mamma og jeg ute og shoppet babygreier. Primært skulle vi finne dunpose til Lille Bolla, men så ballet det litt på seg med klær også gitt. Det var jo salg. Og så er jo babytøy så veldig søtt! Og selv om det er bittelitt slitsomt å vagge rundt på kjøpesentre for tiden, så må jeg jo si at det likevel er helt ekstraordinært koselig å handle babyutstyr sammen med mammaen sin. Det hører liksom litt med når man er gravid syns jeg.

Helgen brukte vi på å male det kommende barnerommet, hurra! Jeg hadde innkalt til en aldri så liten dugnad, og både Homovennen og Frøken Fräken med samboer og to av Heltens kompiser stilte opp og malte i vei. Eller, de dukket opp hvertfall. Men hva er greia med med heteromenn og maling, mon tro? Hvorfor klarer de ikke å holde på mer enn en halvtime før de begynner å klage over at det er kjedelig? Maling er jo en veldig konkret arbeidsoppgave, man ser forandringer med en gang, det er temmelig enkelt og dessuten helt stille sånn at man samtidig kan skravle eller høre på radio eller til og med se en fotballkamp hvis man har denslags interesser og befinner seg i nærheten av en tv. Men neida, heteromennene sutrer, tar jevnlige pauser, finner på unnskyldninger og sniker seg unna.

Jaja, nå er hvertfall barnerommet malt og jeg kan krysse av en ting til på to-do-lista. Tregulvet, som vi slipte og lakket da vi overtok leiligheten for halvannet år siden, overlevde faktisk også helga. Jammen snartenkt av meg å rulle ut gråpapir langs veggene før jeg presterte å velte et trelitersspann med maling utover gulvet.. Hm, er bare bittelitt klumsete for tiden? Men det gikk jo bra - og kvelden endte riktig godt med Monopolspilling og øldrikking (for noen..) og en utslitt men fornøyd frøken dagen derpå.

Og sånn går nu dagan, med nesting på høyt nivå. Fire uker og én dag til termin..

Illustrasjon: Paulo Pivato

4 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

7 Comments | In: Gravidegreier | tags: gravid, Gravidegreier, Hjemme hos, pusse opp. | # | By Frøken Makeløs on January 25, 2011

Det kryr av gravidebloggere som lager sånne lister for status i graviditeten sin og det er jo litt moro. Er det ikke det da? Joda, visst er det det vel!

♥ Termin : 23. februar 2011
♥ På vei : 34 uker 3 dager i dag.
♥ Igjen til termin: Fem uker og fem dager. Hjelp!
♥ Kjønn: Gutt. Familien til Helten lager visst bare gutter, vi snakker fire-fem generasjoner uten jenter..
♥ Utålmodig: Litt delt. På den ene siden begynner jeg å bli litt lei av å være gravid, på den andre siden er jeg helt “nei nei -vent litt, vi er ikke klare ennå!”
♥ Hodet ned: Han hadde rumpa ned på forrige kontroll - jeg håper han har tatt til vett og snudd seg nå.
♥ Aktivitet innenfra: Jupp, han bumper rundt, hikker, sparker og holder på.
♥ Navn: Tror vi nærmer oss en konklusjon, men kanskje greit å hilse på han først?
♥ Vektøkning: Ca ni kilo. Veldig fornøyd med at jeg fortsatt har midje, wee!
♥ Barnerom ferdig: Nei, ikke påbegynt engang. Vurderer å innkalle fine venner til dugnad for å få malt over den skrekkelige Hvit Narciss-fargen der inne, men babyen skal uansett sove inne hos oss i begynnelsen.
♥ Utstyr kjøpt: Vi kommer til å arve masse klær og utstyr etter makeløse tantebarn, pluss vugge fra Heltens familie, så har ikke kjøpt noe annet enn litt klær foreløpig.
♥ Mangler utstyr: Ikke helt oversikt, men badebalje og bæresjal står hvertfall på lista.
♥ Strekkmerker: Nei, ikke foreløpig.
♥ Melk i brystene: Nei.
♥ Om fødselen: Jeg har alltid tenkt at fødsel er veldig skummelt, men etter at jeg ble gravid har jeg plutselig blitt frøken cool. Så lenge han ligger riktig vei skal det nok gå bra.
♥ Plager: Låsninger i bekken og korsrygg, spenningshodepine, sliten, kynnere.. The list goes on.
♥ Oppegående: Varierende, men har senket tempoet betraktelig så det går stort sett bra med noen innlagte lurer her og der.
♥ Sulten: Nei, ikke spesielt. Dessuten virker det som det begynner å bli dårlig plass til mat der inne. Lille Bolla vår breier seg!
♥ Dilla på: Ikke noe spesielt. Hadde noen uker i høst hvor kokosboller var veldig godt, men det gikk over.
♥ Hodet festet: Tror ikke det.
♥ Kynnere: Åjada.
♥ Tungt: Det begynner å bli tungt nå, jeg er stort sett ubrukelig til bæring og løfting. Men jeg går fortsatt trappene opp til leiligheten i femte etasje uten stopp, det er da ganske bra?
♥ Høygravid: Ja, fra i dag av visst. Oi, grattis til meg?
♥ Vann i kroppen: I går var første dag med hovne føtter, så kan ikke si jeg er særlig plaget.
♥ Neste kontroll: 20. januar 2011.
♥ Sykehusbagen: Er ikke pakket, ikke påtenkt engang.
♥ Humør: Tror jeg er stort sett både tilregnelig og ganske blid og snill, bortsett fra når jeg er veldig sliten og har vondt, da er det veldig synd på meg.

5 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

21 Comments | In: Gravidegreier | tags: gravid, Gravidegreier, liste, magebilde, uke 35. | # | By Frøken Makeløs on January 14, 2011

Jeg skjønner ikke helt greia med denne gravide-bondingen. Etter gravideyogatimene står damene der og diskuterer termindato og svangerskapsplager og fødested mens de kler på seg gravideklærne sine. Jeg bare kler på meg, og så går jeg hjem. Jeg er jo der for å gjøre yoga, så hvorfor skal jeg diskutere vondter med random damer som tilfeldigvis også har stor mage?

På jobb er vi to gravide. Vi diskuterer jobb. I høst var jeg på kurs og ble sittende ved siden av en annen gravid dame og da diskuterte vi kursrelaterte tema, ikke sykehusvalg og epidural (selv om vi stadig ble referert til som “barselgruppa”. Aaargh). Det er ikke det at jeg ikke er opptatt av graviditeten - hallo, sjekk bloggen min liksom - men jeg er jo interessert i å snakke om andre ting også. Dessuten forstår jeg ikke hvorfor jeg plutselig skal begynne å diskutere helsa mi med fremmede folk.

Verden er full av gravide damer, men det betyr ikke at jeg umiddelbart har så fryktelig mye til felles med dem. Eller er det jeg som er helt fjern her?

Illustrasjon: Pomegranates

6 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

18 Comments | In: Gravidegreier | tags: funderinger, gravid, Gravidegreier, kvinner, Yoga. | # | By Frøken Makeløs on December 21, 2010