Sommer på hytta


Vi har vært en tur på vestlandet i sommer også, hovedmålet var hytta vår utenfor Bergen. Der har jeg vært hver eneste sommer siden jeg var baby så det var veldig, veldig stas å ha med vår egen lille Bolle dit i år. Ettersom både vi og den makeløse søster-familien kastet oss i bilen straks værmeldingen lovet litt sol, var det temmelig stappfullt på hytta noen dager. Men det er jo bare kos så lenge det er vær til å være ute i. Og både morshjertet og tantehjertet ble behørig sjarmert av å se hvor opptatte de makeløse tantebarna er av sin lille fetter. Kanskje særlig den makeløse minien, som nå har rukket å bli to og et halvt. Han hentet stadig leker til Bolla, koset og klappet på han og ville gjerne at de to skulle se Timmy Tid sammen på iPaden.

På en av trilleturene tok vi en liten stopp ved denne fossen. Det var det aller mest interessante Bolla så den dagen, han satt med halvåpen munn og stirret intenst fascinert på alt vannet så lenge vi satt der. Selv pupp var helt uinteressant. Men nå må det sies at gutten også kan sitte i vippestolen sin og se på at vaskemaskinen går i en halvtime uten å kjede seg det minste. Foreløpig relativt lave krav til underholdningen, med andre ord.

De to eldste tantebarna lekte restaurant med mose og gress. Såklart! For det er jo noe man bare gjør når man er liten og det er sommer. Jeg listet meg nær nok til å høre hva de snakket om, det var omtrent som følger: Niesen var kokk/servitør/selvutnevnt lekesjef i egenskap av å være eldst, nevøen var bursdagsbarn på hennes restaurant. Han bestilte bursdagsnudler, foreldrene hans skulle få salat. Niesen lurte på om det skulle være vanlig salat, italiensk salat - eller kanskje portugisisk salat? Fnis.

Her er et sjelden bilde av Frøkna (både på bloggen men også fordi jeg er familiens fotograf og det følgelig fins hundre tusen bilder av Bolla, femti tusen av Helten og ca tre av meg) med poden i Mei Tai. Det tok litt tid å få skikkelig sving på knytingen, men da jeg første skjønte det (i vår en gang) ble den helt uvurderlig. Luv it!

På vei hjem til Oslo stoppet vi et par dager på Doktergarden i fine, fine Ulvik. Vi var på Doktergarden for første gang i fjor og etterpå skrev jeg en hel post om det fabelaktige stedet. Anbefalingen derfra gjelder så definitivt fortsatt - vi ble tatt imot som gamle kjente og har allerede avtalt å komme igjen til neste år. Kjære Bjørg og Bjørnar, tusen takk for god atmosfære, gode jordbær, nydelig interiør, utmerket service og fantastisk mat. Det er så godt å være på besøk hos dere!

2 lesere liker denne posten


Fantastiske Doktergarden


I forrige uke reiste Helten og jeg på en spontan liten tur til Hardanger. Vi endte opp på
Doktergarden i Ulvik
- og der hadde vi det så fint at vi ble en dag ekstra bare fordi.

Bjørnar Sæther og Bjørg Djuvsland (verdens nydeligste mennesker!) har brukt de siste
tre årene på å pusse opp den gamle legeboligen. I mai i år åpnet de huset for gjester og
kan tilby overnatting i fem dobbeltrom - ingen er like, alle er supersjarmerende.
De er opptatt av gjenbruk og har restaurert huset i gammel, nostalgisk sjarm.

Vi var heldige og fikk innstallert oss på det rommet som har balkong. Utsikten mot fjorden
var mildt sagt upåklagelig. Er det fint vær i Ulvik kan man sitte ute i hagen på Doktergarden og
lese bok under en parasoll, er det dårlig vær kan man drikke lokal eplemost og spise soya-is
(utrolig nok!) under markisen på Drøs kafe. Eller man kan gjøre noe helt annet.

Frokosten er et kapittel for seg selv, med hjemmelaget, økologisk og lokal mat.
Fantastisk hjemmebakt brød, bringebærsyltetøy som er rørt samme dag som du
spiser det, egenprodusert saft og honning fra egne bier. And the list goes on. Alt nytes i
den vakre stuen med en utsikt som kan få nasjonalfølelsen til å blomstre hos noen og enhver.

Jeg tror aldri jeg har kjent meg så velkommen på et overnattingssted noen gang -
vi følte det mer som at vi var på besøk hos noen enn på hotell. Begrepet god service
får liksom en ny mening når det virker som vertskapet er helt oppriktig glade for at
akkurat du har tatt turen til dem. I tillegg har de vært smarte nok til å legge inn treats
som gratis trådløst nett og muligheter for aromaterapi og massasje, noe som
gleder urbane hjerter litt ekstra.

I det store og det hele; skal du til Hardanger så er Doktergarden stedet å overnatte.
Og skal du ikke til Hardanger så burde du dra dit likevel, bare fordi det er så fint.

12 lesere liker denne posten