♥ Frøken Fräken er lykkelig nyforelska
♥ Jeg har gjestelisteplass til to av visningene på Oslo Fashion Week
♥ Det er lyst både når jeg går til jobb om morgenen og når jeg går hjem om ettermiddagen
♥ På søndag fikk jeg frokost på senga, fordi jeg var pjuskete og trengte å bli tatt litt vare på
♥ Neste uke skal jeg begynne på afrodans
♥ Jeg har klart å koke perfekt brun ris (legger ut oppskrift senere i uka)
♥ Hjemme hos meg bor verdens fineste mann. Utrolig nok syns han at jeg er verdens fineste jente også

Illustrasjon: Traffik [US]

9 Comments | In: Livet liksom | tags: fine ting, Frøken Fraken, Helten, Livet liksom. | # | By admin on February 15, 2010

I sju og et halvt år har jeg alene bestemt hva tantebarna mine skal få av meg til jul og bursdager. Og ettersom jeg er litt over middels politisk korrekt av meg med tanker for både miljøet, forbruk, kjønnsroller og krig og fred, så har det gått mye i bøker, filmer, brettspill, hyggelige leker og en og annen morsom t-skjorte. Som en hovedregel har jeg bestemt holdt meg langt unna krigsleker, plastikkdingser og ting med batteri.

Nå er den moralske idyllen imidlertid over, for nå har Helten begynt å bidra til gaveidèer. Følgelig fikk Makeløs Nevø, fire og et halvt år, en skikkelig armbrøst i tre av oss til jul, kjøpt for slikk og ingenting oppe i fjellene ved Chiang Mai. Jeg må innrømme at jeg var noe skeptisk i begynnelsen (”det er jo et våpen!”), men jeg lot meg overtale.

I helga hadde vi forsinket julefeiring med de søte små, og det er bare å legge seg flat. Sjelden har jeg sett en gladere unge enn Makeløs Nevø da han skjønte hva han hadde fått, og sjelden har vel noen raskere blitt favorittonkel her i verden enn det Helten har blitt nå. Nevøen suste rundt på stuegulvet og prøvde å ikke treffe lillebror med pilene (som riktignok har gummispiss, men likevel) mens han jublet - and i quote - “denne rocker asså!!”.

Så mye for gode tanteintensjoner og koselige bøker. Store gutter vet ganske enkelt hva små gutter ønsker seg - for det er det de store guttene ikke fikk selv da de var små.

Illustrasjon: Fragmented

9 Comments | In: Stolt tante | tags: Helten, jul, makeløs nevø, Stolt tante. | # | By Frøken Makeløs on January 18, 2010

Jeg er her altså. Jeg lever. Jeg har hatt en aldeles strålende og vidunderlig lang juleferie i Thailand sammen med Helten. Vi reiste ned allerede 15. desember, løp rundt i Bangkok i noen dager før vi stakk videre til fabelaktige Chiang Mai. Derfra reiste vi ca halve Thailand rundt (litt dårlig planlegging der, får man si) før vi til slutt kom oss til Koh Lanta, hvor vi kjørte scooter og badet og feiret juleaften på stranda.

Etter en uke i sydenland dro vi tilbake til Bangkok for å feire nyttårsaften der. Og så kommer det triste. For dagen etter nyttårsaften reiste Helten min hjem til Norge og jeg måtte være igjen i Bkk for å jobbe en uke. Men nå er verdens lengste uke endelig over og i kveld reiser jeg hjem til iskalde Norge, etter nesten en måned her nede. Til tross for at jeg må stålsette meg for tjue timers reise og femti graders temperaturforskjell det neste døgnet, så bare gleder jeg meg. For hjemme i Norge venter verdens aller aller aller fineste mann, som på underlig vis ble kjekkere og kjekkere for hver dag som gikk hele ferien. Hvordan går det an? (Synd jeg er pålagt bildeforbud, men dere får bare ta mitt ord for det).

Takk for alle vakre kommentarer som har kommet jevnt og trutt gjennom hele bloggepausen min, det er rørende å se at dere ikke har glemt meg! Så hva har skjedd siden sist? Har jeg gått glipp av noe? Og hvor kan jeg stjele den beste “årets høydepunkter”-lista?

23 Comments | In: Livet liksom | tags: Blogging og andre sosiale medier, ferie, Helten, thailand. | # | By Frøken Makeløs on January 8, 2010

Jeg liker dataprogrammer. Jeg liker å lære meg å bruke dem sånn at de kan gjøre hverdagen min enklere eller bedre eller mer interessant. Jeg liker å finne ut hvordan de fungerer eller eventuelt hvorfor de ikke fungerer og jeg kan fint komme i flyt-modus av å jobbe med både Excel-ark, bildebehandling og webredigering, eller i administratorgrensesnittet i CRM-systemer (geeky, I know).

Hardware derimot, syns jeg som regel er et stort gjesp. De gangene det ikke er et gjesp er når jeg blir så sinna på pc-en fordi den ikke fungerer at jeg aller helst vil hoppe på den eller hive den ut av vinduet.

Helten syns imidlertid at hardware er spennende saker. Han er den typen mann som bygger sin egen pc og kjøper minnepinner på nettet bare fordi han finner en som er bitteliten og har enorm lagringskapasitet. Det er veldig merkelig syns jeg. Minnepinner kjøper man vel fordi man trenger det, ikke fordi man blir fascinert over lagringskapasiteten deres?

I forlengelsen av dette er han selvsagt veldig opptatt av alle slags dingser og dangser, for eksempel har jeg aldri møtt noen med en så imponerende samling skjøteledninger. Det er jo så kjekt å ha - for plutselig står man der og har bruk for ti-tolv skjøteledninger på rappen og er det noen som kan hjelpe da, så er det Helten.

Her om dagen var vi på Ikea. Det er mildt sagt ikke drømmestedet til Helten, men heldigvis er det sånn at Ikea har noe for enhver smak. I dette tilfellet skjøteledninger. En pakke med to stykker med åtte uttak på hver, til slikk og ingenting. Hvilken lykke! Og etterpå fant vi en timer - en sånn dings du kan koble på alt elektrisk sånn at det slår seg på av seg selv på et gitt tidspunkt. Det er første gang jeg har sett Helten med stjerner i øynene på Ikea, så den fikk bli med oss hjem til tross for at vi ikke aner hvor vi skal ha den hen.

Men siden det noe umotiverte skjøteledningsimpulskjøpet har kommet til nytte allerede (ledningskaoset ved tv-en er blitt redusert), så regner jeg med at det ikke er så lenge før timeren er i fornuftig bruk også.

Illustrasjon: Xkcd

8 Comments | In: Livet liksom | tags: Helten, kjønnstereotypier, menn, samboer. | # | By Frøken Makeløs on October 21, 2009

For et år siden var jeg nysingle og med min track record var det ganske sannsynlig at det kom til å ta en god stund før jeg igjen ville møte noen som var verdt å bruke litt tid på. Å avslutte et forhold som var påbegynt etter fyllte tredve hadde aldri vært en del av planen, tvert imot hadde jeg lenge sett for meg at når jeg først møtte noen så skulle det være Det store.

Men så ble det ikke det, og dermed gikk jeg høsten 2008 i møte noe betuttet men samtidig overraskende lettet. Det er bedre å være alene enn i et forhold som ikke fungerer.

Og så, plutselig ut av ingenting, en kveld ingenting spesielt egentlig skulle skje - så skjer alt; begynnelsen på det neste kapittelet, starten på alt jeg alltid har ønsket meg. Det visste jeg jo ikke den novemberkvelden i fjor, da jeg stod og danset på Internasjonalen - helt uvitende om at verdens mest fantastiske mann stod i hjørnet og fulgte med og motet seg opp for å gå bort og si hei. Vi vet jo alle hvordan den historien endte.

Helten påstår at han visste hvor spesiell jeg var allerede før vi hadde snakket sammen, og det tok ikke så lang tid før jeg også skjønte hvor stort dette var.

Når jeg skriver dette sitter jeg på vårt nye, ikke helt ferdige kjøkken - i vår nye, ikke helt ferdige leilighet. Jeg vet at folk finner hverandre hele tiden, jeg vet at de flytter sammen og elsker hverandre og trenger hverandre og oppdager nye verdener sammen. Men det hjelper ikke, for nå så skjer det med meg og da spiller det ingen rolle hvor ofte det skjer med andre mennesker andre steder i verden.

For akkurat dette er magisk. Og akkurat dette har jeg ventet på bestandig.

15 Comments | In: Uncategorized | tags: flytte, forhold, Helten, kjærlighet, kjøpe leilighet, Livet liksom. | # | By admin on October 6, 2009

Blomster er sikkert hyggelig nok. Middag med stearinlys, overraskelsespresanger og egenskrevne dikt er nok også fint. Men jeg har funnet en helt ny type romantikk, som mye vakrere.

Det er når NRK ringer og opplyser om at vi nå er registrert med samboerlisens. Jeg syns det er nydelig. Eller når vi skriver under på lånepapirer, og det føles som at vi er bundet sammen i evigheten gjennom et banklån vi aldri komme til å klare å nedbetale. Når vi vandrer i solskinnet gjennom Birkelunden på vei til vår egen leilighet, og den har vært vår i bare en eneste dag. Vår leilighet. Sammen.

Når vi tegner kjøkkenet vårt i Ikeas kjøkkenprogram og når vi planlegger tur til malebutikken for å bestemme hva slags lakk vi skal ha på det nyslipte gulvet vårt.

Og det er når jeg sitter på flytoget på vei til en ukes studiesamling i Bodø og syns det er litt trist å reise hjemmefra. For da kommer det en melding på telefonen min, fra han jeg kysset god morgen og hadet fint bare en liten time tidligere, hvor det bare står to ord: Savner deg.

Illustrasjon: I’m not sure yet

15 Comments | In: Livet liksom | tags: Bodø, flytte, forhold, Helten, kjærlighet, romantisk, student. | # | By Frøken Makeløs on September 8, 2009

Fredag var det fint vær og fin musikk og fine folk. Her viser Frøken Fräken frem festivalprogrammet. Hun har møkkete negler fordi hun graver grøfter på jobb for tiden. Nød lærer naken kvinne å spinne, eventuelt så lærer finanskrisetider kontorrotter å ta traktoren fatt. Tøffe damen!

Ferievennen hadde kommet til hovedstaden for å gå på festival. Da han kom til byen på torsdagen syntes han det å ta trikken var skumle greier og at Karl Johan var den koseligste gata, men etter at vi drasset han med fra nord til sør og fra øst til vest i et par dager ble han riktig så storbyvant og ikke redd for noenting lengre.

Selv innbitte vinfrøkner drikker øl i solskinn på festival. Og så danset vi til Frode Fivel og på Hello Saferide-konserten (med verdens søteste jentebassist, hadde jeg vært lesbisk så…) og enda mer på Lily Allen, som ikke var dårlig i det hele tatt selv om noen aviser visst mente det. Der ble jeg til og med observert av Aberlour som også var på festival. Men hun burde jo kommet bort og sagt hei!

Det var kjentfolk overalt og sol og sommer og sandaler på bena. Jenny Wilson var litt kjedelig men Datarock var stas og da de som vanlig avsluttet konserten med The time of my life fra Dirty Dancing sang jeg med så høyt jeg kunne. Doves var koselig, mens Madness - som jeg hadde gleda meg sånn til - var litt skuffende. Dress og solbriller på scena blir liksom så veldig Blues Brothers.

Dagen etter var det grusomt vått, det var liksom ikke fem minutter opplett en gang hele dagen (før vi til slutt ga opp og dro hjem - da sluttet det å regne..). Men jeg hadde kjøpt meg skalljakke akkurat i grevens tid og kunne tørr og varm observere at halvparten av festivalfolket var ikledd regnponcho og klissvåte jeanslegger. For noen er image så åpenbart mye viktigere enn komfort, jeg tipper det blir en del egenmeldte forkjølelser på arbeidsplassene rundt omkring denne uka.

Dessuten var den store trygge Helten min med og passet på og da gjør det ikke så mye med litt dårlig vær. Klining i regnet er jo i grunnen ganske så koselig! Fin musikk var det også; Crystal Castles var enormt energiske og selv om jeg ikke egentlig liker sånn musikk så stod jeg og danset likevel. Dessuten hadde jeg funnet en 15-20 cm høy kant å stå på og kan bekrefte at konserter er langt mer interessante når man faktisk kan se scena. Forøvrig var Frida Hyvönen gøy og Karin Park litt skuff (hvor ble det av pop-prinsessen?) - og etter det gikk vi hjem og snakket om hvor glade vi er i hverandre.

8 Comments | In: Livet liksom, Makeløs musikk | tags: bilder, ferie, ferievennen, Frøken Fraken, Helten, Øyafestivalen. | # | By Frøken Makeløs on August 17, 2009

Helten er ikke så opptatt av at det ser fint ut rundt han, så lenge ting (les: pc, tv, høyttalere, blabla) fungerer. Jeg derimot, er veldig opptatt av at det ser fint ut rundt meg. Jeg blir sur og stressa av rot og møkk, og blid som en sol av nytt sengetøy og ryddige bord.

Det sier seg selv at dette er en - ehm, liten utfordring. For tiden bor vi i hans leide leilighet mens vi venter på å overta Slottet vårt, og jeg befinner meg i et slags håpløst limboland hvor jeg veksler mellom å lukke øynene så godt jeg kan for alt rotet som hamster-Helten min har samlet opp de siste åtte årene og en frenetisk vaske-rydde-kaste-modus.

Helten forstår ikke dette. Det er ikke av vond vilje, men han ser det bare ikke. Han skjønner ikke vitsen. Hvorfor skal man rydde inni skapet? Det som er der synes jo ikke når skapdørene er lukket. Hvorfor gidder jeg å rydde og kaste hans ting? Hvorfor skal jeg vaske nedi kjøkkenskuffene? Hvorfor skal vi ha nytt sengetøy når vi har massevis av gammelt vi kan sove i?

Etter å ha forsøkt i månedsvis å forklare hvorfor dette er viktig for meg, så har jeg endelig funnet en sammenlikning som gir mening for menn med tekniske interesser og ingen sans for estetikk: HD. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om vi ser film i HD eller ikke, men for Helten er det superviktig. Han ser heller en middelmådig film i HD enn en god film i vanlig kvalitet. Jeg kan se forskjell hvis jeg ser etter, men det spiller ingen rolle for meg.

Så nå har vi sånne samtaler:

-Hva skal vi med nytt sengetøy?
-HD-film!

-Har du ryddet inni skapet? Hvorfor?
-HD-film!

-Det gamle glasshåndkleet var da vel helt greit?*
-HD-film!

Metoden fungerer riktig bra og kan på det sterkeste anbefales. Jeg regner med at den lett kan overføres til for eksempel situasjoner i forbindelse med oppussing også.

*Jeg overdriver litt nå, han ville jo aldri i livet brukt et ord som glasshåndkle. Men sant.

11 Comments | In: Livet liksom | tags: forhold, Helten, menn, samboer. | # | By Frøken Makeløs on July 28, 2009

Jippi og hurra, nå har vi kjøpt slottet vårt! Nesten nitti vakre kvadratmetre på Løkka tilhører Helten og meg fra september av. Jeg kan nesten ikke vente med å flytte og ligger våken hver kveld mens jeg fabulerer og planlegger og tenker på hvor fint det skal bli i hver eneste krik og krok.

Gjennomgående? Check. Hjørneleilighet? Check. Toppetasjen? Check!

I tillegg er vi så grusomt heldige at vi har en vaskeekte interiørarkitekt i familien, som nå sitter i sitt lille chateau i Frankrike og tegner nytt kjøkken til leiligheten vår på harde livet. Ulempen slæsj fordelen med sånne folk er at de sjelden tar utgangspunkt i hvordan ting fremstår pr i dag, men i stedet tenker optimale løsninger. Resultatet er at vi sannsynligvis ender opp med å snu opp ned på halve leiligheten, men hei: et digert kjøkken med stukkatur i taket, svartovn i hjørnet og spiseplass til ti personer er da ingenting å gråte over?

Så nå er det vel bare å se opp for interiørbloggeren Frøken Makeløs tenker jeg. Denne bloggen har jo fullstendig mistet retning og tema, nå er det bare katteblogging som mangler så har det blitt en komplett all-in-one blogg. Men det kan jo kanskje også være en slags nisje?

Illustrasjon: Monettenriquez

22 Comments | In: Livet liksom | tags: Helten, interiørblogg, kjøpe leilighet, pusse opp. | # | By Frøken Makeløs on July 14, 2009

I går var jeg og snobbet meg med en lang kjærestelunsj på Frogner. Det vil si, det kunne vært snobbing hadde det ikke vært for at maten var den mest begredelige unnskyldningen av en salat jeg har sett i mitt liv. Når man først forlanger en drøy hundrings for en lunsjsalat, så bør den strengt tatt bestå av noe mer enn salat og agurk og tomat. Nei vent, det var noen ringer rødløk der også. Sånn dandert ved siden av hverandre du vet, som om man er redd for at grønnsakene skal smitte hverandre med noe.

Men det aller tristeste kapittelet (og grunnen til at jeg nektet å spise noe i det hele tatt) var det de kalte kylling. Hva i all verden var det greiene der? Det så ut som industriavfall som var blitt klemt sammen igjen i små biter til noe som hverken smakte eller så ut som fjærkre overhodet. Yaikes! Kyllingsalat på Bagel & Juice avbefales herved på det sterkeste (jeg tror brødet som fulgte med smakte ok, men det kunne jo ikke jeg spise..)

Og som om ikke det var sørgelig nok i seg selv, så var det også siste gang jeg så Helten på EN HEL UKE! Det virker fryktelig lenge. Heldigvis har han lagt igjen en t-skjorte hjemme hos seg som jeg kan komme på besøk og lukte på hvis jeg føler meg veldig ensom. Fine mannen.

9 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt, Livet liksom | tags: Bagel & Juice, forhold, gressenke, Helten, kyllingsalat. | # | By Frøken Makeløs on July 8, 2009