Frøken Fräken har som kjent avsluttet singletilværelsen relativt nylig og som seg hør og bør følger det da en del nye innsikter med på lasset. Som at det faktisk ikke er like interessant å gå på byen lengre. Det er jo trist å si det så klart, men likevel et faktum - når man får kjæreste mister byen en del av sin umiddelbare appell. Men den appellen som byen har til to single heterofrøkner har uansett aldri vært gyldig på homosteder, derfor takket vi begge strålende ja til å bli med Homovennen og hans folk på glitter-og-stas-fest på selveste Eurovisionkvelden. Litt fag hag-ing akkurat sånn som i gamle dager!
Sånn bortsett fra at vi gikk glipp av både Didriks sure toner og Jimmy Jumps forstyrrelser på grunn av tekniske problemer, var det et finfint arrangement. Og faktisk må jeg si at det også har en viss underholdningsverdi å se en håndfull Eurovision-stylede, overstressa og småhysteriske homoer uten noen form for teknisk innsikt forsøke å få liv i en prosjektor som nekter å samarbeide - mens en del hundre betalende gjester kikker på klokka og innser at Norge synger mens skjermen fremdeles er svart. Det var så man fikk lyst til å gripe tak i en mikrofon og rope til forsamlingen “Is there a heterosexual man in the audience??”. Men på den annen side - sjansen for at noen hadde ropt ja var vel relativt begrenset.
Og etterpå danset vi til La det swinge og Fairytale og Madonna og selvsagt et par-tre ganger til årets vinnersang som jo må sies å ha en viss sjarm. Om det er homoene eller Per Sundnes eller Idol som har skylda/æren vet jeg ikke, men Grand Prix har jammen tatt seg opp siden nittitallet.
Test
Test
5 lesere liker denne posten
No Comments | In: Livet liksom | tags: eurovision, fag hag, Frøken Fraken, Homovennen. | # | By Frøken Makeløs on May 30, 2010
Jeg har i flere år hatt Rwanda på listen over ønskereisemål. Faktisk siden litt før Homovennens hadde innflytningsfest i den forrige leiligheten (og hvis ikke det er tidemerke godt som noe så vet ikke jeg). Da møtte jeg en kar som kunne fortelle at han hadde hovedfag i fransk, hvorpå jeg i min ferske Rwanda-rus sporenstreks anbefalte han å reise dit. Alle vet jo at man får en helt annen reiseopplevelse hvis man snakker språket. Det ene tok det andre og et stykke nede i rødvinsflaska hadde vi plutselig blitt enige om å dra på ferie til Rwanda sammen.
Jeg mener bestemt at den slags avgjørelser sjelden står seg lengre enn til festen tar slutt, men enkelte har tydeligvis en ganske annen oppfatning. Nå er det sånn omtrent fire år siden den famøse innflytningsfesten, men hver gang jeg treffer Rwanda-mannen så sørger han for å minne meg på hvordan jeg sviktet han da jeg et par uker etter festen overrasket så meg nødt til å informere han om at vi nok ikke skulle på Afrikaferie sammen. Det har faktisk gått så langt som å bli et aldri så lite ritual - hvis vi nå hadde møttes og han ikke hadde poengtert at han fortsatt har et horn i siden til meg, så var det vel antagelig jeg som hadde blitt litt snurt.
Og hvis du tenker at Rwanda er et veldig merkelig sted å ønske seg til, så kan jeg opplyse om at det nå er 16 år siden folkemordet og at landet på mange måter er en aldri så liten suksesshistorie. For eksempel blir det nå regnet som et av de mest stabile landene i Sentral-Afrika, er ledende på IT i Øst-Afrika og kan vise til sterk økonomisk vekst de siste årene. Dessverre har Rwandas ledere en lei tendens til å blande seg inn i problemene til nabolandet DR Kongo, og har i årevis hatt både politiske og økonomiske interesser der. Så da spørs det vel kanskje om Kongonerder som meg heller bør legge ferien vår til et annet land sånn foreløpig.
Illustrasjon: International Center for Tropical Agriculture
10 Comments | In: Kongonerd, Resten av verden | tags: DR Kongo, Homovennen, Kongonerd, Resten av verden, Rwanda. | # | By Frøken Makeløs on March 21, 2010
Ting er veldig hektiske og veldig morsomme for tiden og jeg er oppriktig lei meg for at jeg ikke kan dokumentere alt som skjer for dere. På onsdag var Homovennen på besøk for å hjelpe meg med en skoleoppgave; å lage en kort video om to som er uenige om et eller annet. Vi havnet seriøst på fjortisknisekjøret - så mye at jeg ble helt nødt til å lage en egen “Homovennen ler”-video, som er helt fantastisk. Resultatet av oppgaven ble også bra, der argumenterer Homovennen sterkt og tilkneppet for hvor viktig det er med skikkelig ferieplanlegging (på Excel-nivå) mens Helten laidback forteller om hvor viktig det er å slappe av og koble ut i feriesammenheng.
Jeg skulle selvsagt gjerne publisert begge filmene her på bloggen, men når kildene ønsker å beholde sin anonymitet så må man jo i anstendighetens navn respekterere det.
På torsdag var jeg på Twittertreff og de greiene der blir jo bare hyggeligere for hver gang (ok, så hadde jeg sittet på kontoret og drukket vin med kolleger i noen timer først denne gangen, men likevel). Endelig fikk jeg for eksempel møte Virrvarr, som jo er like strålende positiv og entusiastisk og hyggelig og imøtekommende som man forestiller seg at hun skal være. Dessuten fikk jeg møte HvaHunSa - en gammel bloggevenn som jeg i grunnen alltid har tenkt at er litt sånn “streng men rettferdig”, men som tvert i mot var både søt og hyggelig og blid - og ikke streng i det hele tatt.
Fine IRL-venner og fine bloggevenner og fin høst og fine studier og fint på jobb. Bare bittelitt for mye av alt akkurat denne høsten, men hei - pluss og pluss blir vel fortsatt pluss, gjør det ikke?
Illustrasjon: Monettenriquez
No Comments | In: Livet liksom | tags: bloggmiljøet, Bodø, Homovennen, Livet liksom, student, travelt, tweetup, twitter. | # | By Frøken Makeløs on November 1, 2009
Homovennen er en organisert mann. Det hviskes fremdeles i krokene om det Excel-arket han lagde da han og jeg og Frøken Fräken dro på bilferie sammen for to år siden, det som inneholdt informasjon om dager, strekninger, kilometre, tidsbruk, overnattingssteder og hvor og når vi skulle stoppe for å bedrive sightseeing. Det eneste som ikke var lagt inn var hvor vi skulle ha tissepauser, ellers tror jeg alt var nøye planlagt på forhånd. At vi kom tilbake til Oslo to dager før vi skulle uten at noen skjønte hvorfor, er en annen sak.
Uansett. I tillegg til å være organisert så er han også en punktlig mann. Det vil si, han pleide å være. Som så mange andre har han tillagt seg noe dårligere vaner på dette området med årene, han påstår til og med at det er jeg som har stjålet punktligheten hans. (Den idéen må antagelig ha oppstått den ene gangen jeg var presis, vanligvis er jeg jo minst like forsinket som alle andre).
Selv har jeg også merket en skummel utvikling den siste tiden. Jeg som alltid har hatt superkoll på hva jeg har hvor og aldri har hverken mistet eller blitt frastjålet så mye som en trykknapp, har i løpet av kort tid mistet både husnøkler og mobiltelefon. Det er så utypisk meg at jeg begynner å lure på om det rett og slett er noen som har smittet meg med sosingen sin. Ufint er det!
I den grad det finnes noe sånt som en misteliste, så regner jeg med at etter nøkler og mobiltelefon så kommer lommebok. Derfor bærer jeg min mellom tennene inntil videre og håper det snart dukker opp en eller annen som kan smitte meg tilbake til mitt vanlige, ryddige jeg.
Illustrasjon: Franckie
2 Comments | In: Livet liksom | tags: Frøken Fraken, Homovennen. | # | By Frøken Makeløs on June 19, 2009
Fredag ettermiddag sendte Homovennen en sms og lurte på om vi skulle ta en kaffe etter jobb. Jeg sa han kunne komme hjem til meg og spise middag i stedet. Så spurte han om han skulle ta med en flaske vin. Jeg sa ja. Etter det tok den ene tingen den andre, kan man si.
En annen kompis dukket opp (homo han også så klart) med min navnesøster og etterhvert kom Helten med en kartong rødvin. Et stykke nedi den kartongen virket det veldig riktig å begynne å spille nittitallssanger, og da vi hadde sunget oss gjennom Glasnost og Tubthumbing og What’s up (4 Non Blondes) så slang jeg ut et spørsmål på Twitter om noen hadde forslag til andre slagere fra forrige tiår. Det hadde de; forslagene raste så og si inn og jeg erklærte høylydt hvor mye jeg elsker Twitter. Så gikk vi på Robinet og glante på Marit Larsen og danset til Paul Simon og Laura Nyro. Til slutt fikk vi også overtalt Frøken Fräken til å forlate sine prior engagements og komme til byen og drikke øl med oss i stedet.
Ut på natten gikk Helten og jeg hjem gjennom sommer-Oslo. Han spiste ettelengtet kebabnattmat, jeg formante fulle jenter vi møtte på veien om å ta vare på seg selv. Du verden så impulsive vi er av oss. Og så i vår alder! Og apropos det; i morgen har Helten bursdag. Hurra!
Illustrasjon: Wayne Harris
14 Comments | In: Livet liksom | tags: fest, Helten, Homovennen, twitter. | # | By Frøken Makeløs on June 6, 2009
I helga inviterte Homovennen seks heldige folk med på hyttetur til Kvitfjell,
hvor familien hans eier en seter. Jeps, han er faktisk odelsgutt. Hvem hadde gjetta det?
Prinsessevennen, Mannen i hans liv, tre søte lesber og jeg fikk være med på tur.
Når rominndelingen genereres ut fra kjønn og seksualitet er det en klar fordel å være
den eneste heteroen i forsamlingen. Voilá - alenerom.
Mindre flaks var det at jeg ble syk omtrent i samme øyeblikk som jeg entret
hytta. Feber, vondt i kroppen og kjip hoste = mine ekspedisjonener begrenset
seg til distansen mellom hytta og utedoen.
Imidlertid var det ikke nødvendig å gå noe lengre enn den lille strekningen for å få tatt fine
bilder. Jeg elsker kameraet mitt. Disse bildene har ikke vært i nærheten av Photoshop!
Mens de andre sporty menneskene var ute og gikk på ski i tre og en halv time i
minus hundre grader, satt jeg inne i hytta grundig innpakket ulltøy, pledd og sovepose
mens jeg kikket på vintereventyret utenfor hyttevinduet og savnet Helten.
Men likevel, til tross for sykdom og frost og savn så er dette sånn ca den vakreste
vinternaturen jeg har sett noen gang. Postkortidyll herfra til evigheten! Bra folk, fin vin og
latterlige mengder mat er heller ikke feil når man skal spikke sammen en vellykket helg.
8 Comments | In: Livet liksom | tags: bilder, ferie, Homovennen. | # | By Frøken Makeløs on February 3, 2009
