I går fikk jeg en mail fra Homovennen, der han skrev at han hadde sittet og kjedet seg på toget og skriblet ned et gjesteinnlegg til denne bloggen. Han mente nemlig at “bloggfrekvensen din nå har blitt så sjokkerende lav at du trenger en husmorvikar”.

Det er jeg helt enig i! Dessuten er jeg syk for tiden og i tillegg ganske grinete fordi jeg har gått glipp av julebord og fagdager med jobben denne uka, hvor jeg skulle få være jobbe-frøken og tenke lange voksentanker og så spise god mat og skravle med fine kolleger og toppen av kransekaka var at jeg skulle få ha min aller første natt uten baby siden Bolla ble født. Overnatting på hotell, garantert ubrudt søvn hele natten. Men neida, jeg satt hjemme med influensa-skjegget i postkassa i stedet. Hulk.

Men nå snakker jeg meg helt bort, hysj på meg. La meg heller gi ordet til den fine Homovennen min:

Husmorvikaren: Tips til barnløse venner av nybakte småbarnsmødre

Mitt første innlegg som husmorvikar på bloggen til Frøken Makeløs må uunngåelig dreie seg om barn. Jeg har hatt gleden av å bli godt kjent med Bolla. Det første han gjorde da jeg møtte ham, 1 uke etter ankomst, var å høflig rekke fram hånden. Mor Makeløs var ikke helt overbevist om at dette var en særlig gjennomtenkt gest, og det påfølgende håndtrykket var sant nok en smule ukoordinert og spasmeaktig, men jeg er overbevist om at dette viste hvilken flott fyr dette kommer til å bli. Vårt forhold har blitt betydelig mer avslappet og uformelt etter dette, i stedet for å håndhilse har han nå begynt å dra meg i ørene. Men det er bare fordi vi har blitt kåmpisar.

Det er ikke bare Bolla som har eglet seg inn i vennekretsen min i det siste. I tillegg til å være nybakt onkel, har det i den siste tiden poppet ut unger som fra en hvilken som helst vannspreder både her og der. Bare den siste måneden har det ankommet 6(!) nye verdensborgere, og jeg er seriøst på etterskudd når det gjelder barselbesøk og fødselsgaver.

Selv om jeg er uten evne, lyst og behov på reproduksjonsfronten, så synes jeg tross alt at unger er et ålreit konsept, og tar ofte meg sjøl i å delta oppriktig engasjert i diskusjoner om disse småttisene (som om jeg har et valg lenger, liksom…). Min kompetanse på barnevogner, riktige leker, ullbodyer og sovetider er nå skyhøy til barnløs å være. Så her er noen tips til dere der ute som knapt har begynt tilværelsen som venn av barnefamilier:

Ammetåke er IKKE en myte. En nybakt mor (heretter forkortet NBM), skulle lage festmiddag i anledning fersk datter, og ba meg om en oppskrift på en kyllingrett jeg lager. Dagen etter fikk jeg en sur sms om at jeg måtte ha skrevet opp feil type eddik. Et eller annet sted i den hormoninfiserte NBM-hjernen hadde 5 dl eplesider blitt til 5 dl epleeddik. Det burde jo ha ringt en bjelle på et eller annet tidspunkt, kanskje da hun lettet på grytelokket og nesten fikk svidd av øyenbrynene, men nei… Så vær t-y-d-e-l-i-g overfor NBM. Gjenta ofte. Gi dem en liste over gode take-away-steder.

Prioriteringer endrer seg. Partneren til en annen NBM så ut til å miste balansen med fersk sønn i armene, hvorpå NBM lynraskt ”reddet” barnet og ga for sikkerhets skyld kjæresten, tidligere varmt omtalt som hennes livs lys, et spark i beste Jean Claude van Damme-stil. Så ikke forvent å komme først i køen lenger. Og vurder tannbeskyttere i julegaver til NBM-partnere.

Sushi er super holde-sovende-baby-mat. Dette av egen erfaring. Man kan nemlig sitte lett bakoverlent med en sovende baby på brystet samtidig som man spiser sushi med den ledige hånden. Dette fordrer naturligvis kontroll på spisepinnene, samt stø nok hånd til ikke å søle wasabi på englebarnet. Krever også bunnløs tillit fra NBM.

Sist, men ikke minst: NBM vil veldig gjerne være sammen med deg. Det passer ikke alltid, avtaler kan avlyses i siste liten og plutselig prosjektilgulping (forhåpentligvis fra barnet, ikke moren) kan ødelegge stemningen, men husk at du som barnløs venn (BLV) av NBM har en superkraft som dere begge bør kunne nyte godt av: fleksibilitet. Gjør en innsats for å trekke NBM inn i voksenverden av og til. Det er verdt det.

Illustrasjon: Diana Köhne

37 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

6 Comments | In: Husmorvikaren | tags: barn, Dette vil jeg gjerne ha sagt, familie, foreldre, gjesteblogger, Homovennen, husmorvikar, selvinnsikt. | # | By Frøken Makeløs on December 8, 2011

Til sommeren blir jeg fru Helten! Og selv om lille Bolla er levende bevis på at jeg temmelig sikkert ikke er særlig jomfruelig lengre, så vil jeg likevel gifte meg i hvitt. Basta. Derfor har jeg nå begynt jakten på Kjolen.

Litt sliten (men veldig blid!) småbarnsmor i staselig kjole.

I forrige uke drasset jeg med meg Frøken Fräken, Homovennen og lille Bolla til salongen Brudekjolen i Øvre Slottsgate. Der fikk vi hjelp av en ansatt som så ut som hun var cirka søtten, med Uggs og hettegenser. Vi fikk umiddelbart bange anelser, noe som viste seg å være helt unødvendig for hun var virkelig både dyktig og hyggelig. I det hele tatt ble prøveseansen langt morsommere enn noen av oss hadde trodd (særlig Homovennen var litt skeptisk på forhånd). Og det syns jeg fotograf Fräken har klart å fange på disse bildene!

Kjære vene, for en absurd følelse å få på seg et sånt digert, stivt plagg!

Etterpå ble Homovennen sendt tilbake på jobb mens de to permisjonerende damene (Frøken Fräken er svært gravid for tiden) med Bolla på slep spiste en laang lunsj før vi stakk innom en salong til i samme gate. Der var de hyggelige inntil de innså at vi nok ikke kom til å kjøpe kjole den dagen.

Mandag denne uka var vi tre makeløse generasjoner på Romeo & Julie i Asker. Mormor passet på lille Bolla (som for tiden bare vil gå, gå, gå - alle voksne han møter pådrar seg ryggprolaps etter å ha assistert han på alle hans spaserturer) og knipset bilder av meg og Makeløs Niese. Niesen skal selvsagt være verdens fineste brudepike og forelsket seg fullstendig i en av kjolene der. Men siden vi ikke vil risikere at hun vokser ut av drømmekjolen før bryllupet, så venter vi litt med å kjøpe til henne. Jeg syntes også de hadde mye fint der og er ganske sikker på at jeg nå har funnet Den Riktige Kjolen. Skal bare en liten tur til Abelone på Frogner i Akershus i morgen. Der har de salg nå og jeg har spottet en lovende modell på nettet. Uansett hvordan det blir så regner jeg med at kjolekjøpet er i boks i løpet av kort tid. Hurra hurra!

Oi, så moro vi har det på brudekjoleprøving!

(I tilfelle noen skulle lure, så er ikke Kjolen på noen av bildene over. Jeg har verken riktig personlighet, alder eller type bryllup for å være en sånn Disneyprinsesse-brud. Men det var morsomt - og ganske absurd - å prøve dem!)

2 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

12 Comments | In: Livet liksom | tags: brudekjole, bryllup, fine ting, Frøken Fraken, Homovennen, Livet liksom, makeløs niese, selvopptatt. | # | By Frøken Makeløs on November 7, 2011

For det første. Vi gjentar suksessen med babytweetup! Forrige gang var vi fem mammaer, en pappa og seks barn i alderen fire uker til halvannet år - og nesten ingen av oss kjente noen av de andre før. Og vi hadde det superhyggelig! Nå har pappaen (viidar på Twitter) og den ene mammaen (Bente som skriver Grønne tanker) begynt å jobbe igjen, så vi har god plass til dere som ikke kunne/turte forrige gang. Jeg lover at vi er hyggelige folk, så det er ingenting å være redd for. Kom, kom, kom! Mandag 31. oktober klokken 14 på Nazar på Sagene, eventuelt med trilletur i forkant for dem som vil. Mammadamen har opprettet et Facebook-event for babytweetupen, så løp inn der og meld deg på!

For det andre. Så skal jeg på Halloweenfest på lørdag. Det er en sånn årlig greie som jeg har vært på et par ganger før, noe som har blitt behørig omtalt på bloggen. Er du relativt fersk her inne så kan du jo kanskje ta deg tid til å lese om den gangen jeg var utkledt som Frankensteins brud (det fins bilder!) og etter en del glass rødvin endte opp som en annen drama queen innerst i en stol mens jeg gråt mine modige tårer over en eller annen random guy som ikke fortjente det (av en eller annen grunn liker Helten den historien veldig godt). Og la meg si det sånn; det er ikke så lurt å begynne å grine når man har et halvt kilo svart sminke i ansiktet. Homovennen lurer på om han i år skal kle seg ut som meg som er kledt ut som Frankensteins brud og sitter og griner over en eller annen dust. Hoho.

En annen gang var jeg Tingeling, jeg mener å huske jeg gjorde en noe mer verdi sorti den gangen. Hva som skjer nå på lørdag kan jeg ikke helt love, ettersom det vel er min første fest på cirka hundre år (hvertfall ett) og jeg tåler vel sånn omtrent to glass vin før jeg stuper. Men grining skal det hvertfall ikke bli noe av.

Men! Poenget her var egentlig spørsmålet: Hva skal jeg kle meg ut som? Her har jeg to alternativer og håper dere kan hjelpe meg å spinne videre på dem:

Enten: Sliten småbarnsmor. Homovennen mener at da trenger jeg nesten ikke kle meg ut i det hele tatt. Og det er ganske frekt og bare litt riktig. For selv om jeg eier type joggebukse med knær i, genser med babysnørrflekker og utgåtte Ugg-kopier, så ville jeg jo normalt ikke valgt akkurat det når jeg skulle på fest. Men hva skal jeg gjøre med håret? Sminken? Ingen sminke? Rekvisitter? En dukke kanskje? Som skriker? Andre ting?

Eller: Rødstrømpe. Det er jo gøy, siden jeg er sylferst feminist og enkelte syns rødstrømper er litt skumle. Men hva skal jeg ha på meg? Burde hatt en gigantisk rød kropps-sokk, men det har jeg jo ikke. Forslag?

Plis hjelp, jeg vet jo at dere er så smarte og kloke og morsomme og kreative som bare det. Plis?

Illustrasjon: Riptheskull

2 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

13 Comments | In: Livet liksom | tags: fest, Halloween, Homovennen. | # | By Frøken Makeløs on October 24, 2011

Frøken Fräken har som kjent avsluttet singletilværelsen relativt nylig og som seg hør og bør følger det da en del nye innsikter med på lasset. Som at det faktisk ikke er like interessant å gå på byen lengre. Det er jo trist å si det så klart, men likevel et faktum - når man får kjæreste mister byen en del av sin umiddelbare appell. Men den appellen som byen har til to single heterofrøkner har uansett aldri vært gyldig på homosteder, derfor takket vi begge strålende ja til å bli med Homovennen og hans folk på glitter-og-stas-fest på selveste Eurovisionkvelden. Litt fag hag-ing akkurat sånn som i gamle dager!

Sånn bortsett fra at vi gikk glipp av både Didriks sure toner og Jimmy Jumps forstyrrelser på grunn av tekniske problemer, var det et finfint arrangement. Og faktisk må jeg si at det også har en viss underholdningsverdi å se en håndfull Eurovision-stylede, overstressa og småhysteriske homoer uten noen form for teknisk innsikt forsøke å få liv i en prosjektor som nekter å samarbeide - mens en del hundre betalende gjester kikker på klokka og innser at Norge synger mens skjermen fremdeles er svart. Det var så man fikk lyst til å gripe tak i en mikrofon og rope til forsamlingen “Is there a heterosexual man in the audience??”. Men på den annen side - sjansen for at noen hadde ropt ja var vel relativt begrenset.

Og etterpå danset vi til La det swinge og Fairytale og Madonna og selvsagt et par-tre ganger til årets vinnersang som jo må sies å ha en viss sjarm. Om det er homoene eller Per Sundnes eller Idol som har skylda/æren vet jeg ikke, men Grand Prix har jammen tatt seg opp siden nittitallet.

Test
Test

5 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

No Comments | In: Livet liksom | tags: eurovision, fag hag, Frøken Fraken, Homovennen. | # | By Frøken Makeløs on May 30, 2010

Jeg har i flere år hatt Rwanda på listen over ønskereisemål. Faktisk siden litt før Homovennens hadde innflytningsfest i den forrige leiligheten (og hvis ikke det er tidemerke godt som noe så vet ikke jeg). Da møtte jeg en kar som kunne fortelle at han hadde hovedfag i fransk, hvorpå jeg i min ferske Rwanda-rus sporenstreks anbefalte han å reise dit. Alle vet jo at man får en helt annen reiseopplevelse hvis man snakker språket. Det ene tok det andre og et stykke nede i rødvinsflaska hadde vi plutselig blitt enige om å dra på ferie til Rwanda sammen.

Jeg mener bestemt at den slags avgjørelser sjelden står seg lengre enn til festen tar slutt, men enkelte har tydeligvis en ganske annen oppfatning. Nå er det sånn omtrent fire år siden den famøse innflytningsfesten, men hver gang jeg treffer Rwanda-mannen så sørger han for å minne meg på hvordan jeg sviktet han da jeg et par uker etter festen overrasket så meg nødt til å informere han om at vi nok ikke skulle på Afrikaferie sammen. Det har faktisk gått så langt som å bli et aldri så lite ritual - hvis vi nå hadde møttes og han ikke hadde poengtert at han fortsatt har et horn i siden til meg, så var det vel antagelig jeg som hadde blitt litt snurt.

Og hvis du tenker at Rwanda er et veldig merkelig sted å ønske seg til, så kan jeg opplyse om at det nå er 16 år siden folkemordet og at landet på mange måter er en aldri så liten suksesshistorie. For eksempel blir det nå regnet som et av de mest stabile landene i Sentral-Afrika, er ledende på IT i Øst-Afrika og kan vise til sterk økonomisk vekst de siste årene. Dessverre har Rwandas ledere en lei tendens til å blande seg inn i problemene til nabolandet DR Kongo, og har i årevis hatt både politiske og økonomiske interesser der. Så da spørs det vel kanskje om Kongonerder som meg heller bør legge ferien vår til et annet land sånn foreløpig.

Illustrasjon: International Center for Tropical Agriculture

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

10 Comments | In: Kongonerd, Resten av verden | tags: DR Kongo, Homovennen, Kongonerd, Resten av verden, Rwanda. | # | By Frøken Makeløs on March 21, 2010

Ting er veldig hektiske og veldig morsomme for tiden og jeg er oppriktig lei meg for at jeg ikke kan dokumentere alt som skjer for dere. På onsdag var Homovennen på besøk for å hjelpe meg med en skoleoppgave; å lage en kort video om to som er uenige om et eller annet. Vi havnet seriøst på fjortisknisekjøret - så mye at jeg ble helt nødt til å lage en egen “Homovennen ler”-video, som er helt fantastisk. Resultatet av oppgaven ble også bra, der argumenterer Homovennen sterkt og tilkneppet for hvor viktig det er med skikkelig ferieplanlegging (på Excel-nivå) mens Helten laidback forteller om hvor viktig det er å slappe av og koble ut i feriesammenheng.

Jeg skulle selvsagt gjerne publisert begge filmene her på bloggen, men når kildene ønsker å beholde sin anonymitet så må man jo i anstendighetens navn respekterere det.

På torsdag var jeg på Twittertreff og de greiene der blir jo bare hyggeligere for hver gang (ok, så hadde jeg sittet på kontoret og drukket vin med kolleger i noen timer først denne gangen, men likevel). Endelig fikk jeg for eksempel møte Virrvarr, som jo er like strålende positiv og entusiastisk og hyggelig og imøtekommende som man forestiller seg at hun skal være. Dessuten fikk jeg møte HvaHunSa - en gammel bloggevenn som jeg i grunnen alltid har tenkt at er litt sånn “streng men rettferdig”, men som tvert i mot var både søt og hyggelig og blid - og ikke streng i det hele tatt.

Fine IRL-venner og fine bloggevenner og fin høst og fine studier og fint på jobb. Bare bittelitt for mye av alt akkurat denne høsten, men hei - pluss og pluss blir vel fortsatt pluss, gjør det ikke?

Illustrasjon: Monettenriquez

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

No Comments | In: Livet liksom | tags: bloggmiljøet, Bodø, Homovennen, Livet liksom, student, travelt, tweetup, twitter. | # | By Frøken Makeløs on November 1, 2009

Homovennen er en organisert mann. Det hviskes fremdeles i krokene om det Excel-arket han lagde da han og jeg og Frøken Fräken dro på bilferie sammen for to år siden, det som inneholdt informasjon om dager, strekninger, kilometre, tidsbruk, overnattingssteder og hvor og når vi skulle stoppe for å bedrive sightseeing. Det eneste som ikke var lagt inn var hvor vi skulle ha tissepauser, ellers tror jeg alt var nøye planlagt på forhånd. At vi kom tilbake til Oslo to dager før vi skulle uten at noen skjønte hvorfor, er en annen sak.

Uansett. I tillegg til å være organisert så er han også en punktlig mann. Det vil si, han pleide å være. Som så mange andre har han tillagt seg noe dårligere vaner på dette området med årene, han påstår til og med at det er jeg som har stjålet punktligheten hans. (Den idéen må antagelig ha oppstått den ene gangen jeg var presis, vanligvis er jeg jo minst like forsinket som alle andre).

Selv har jeg også merket en skummel utvikling den siste tiden. Jeg som alltid har hatt superkoll på hva jeg har hvor og aldri har hverken mistet eller blitt frastjålet så mye som en trykknapp, har i løpet av kort tid mistet både husnøkler og mobiltelefon. Det er så utypisk meg at jeg begynner å lure på om det rett og slett er noen som har smittet meg med sosingen sin. Ufint er det!

I den grad det finnes noe sånt som en misteliste, så regner jeg med at etter nøkler og mobiltelefon så kommer lommebok. Derfor bærer jeg min mellom tennene inntil videre og håper det snart dukker opp en eller annen som kan smitte meg tilbake til mitt vanlige, ryddige jeg.

Illustrasjon: Franckie

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

2 Comments | In: Livet liksom | tags: Frøken Fraken, Homovennen. | # | By Frøken Makeløs on June 19, 2009

Fredag ettermiddag sendte Homovennen en sms og lurte på om vi skulle ta en kaffe etter jobb. Jeg sa han kunne komme hjem til meg og spise middag i stedet. Så spurte han om han skulle ta med en flaske vin. Jeg sa ja. Etter det tok den ene tingen den andre, kan man si.

En annen kompis dukket opp (homo han også så klart) med min navnesøster og etterhvert kom Helten med en kartong rødvin. Et stykke nedi den kartongen virket det veldig riktig å begynne å spille nittitallssanger, og da vi hadde sunget oss gjennom Glasnost og Tubthumbing og What’s up (4 Non Blondes) så slang jeg ut et spørsmål på Twitter om noen hadde forslag til andre slagere fra forrige tiår. Det hadde de; forslagene raste så og si inn og jeg erklærte høylydt hvor mye jeg elsker Twitter. Så gikk vi på Robinet og glante på Marit Larsen og danset til Paul Simon og Laura Nyro. Til slutt fikk vi også overtalt Frøken Fräken til å forlate sine prior engagements og komme til byen og drikke øl med oss i stedet.

Ut på natten gikk Helten og jeg hjem gjennom sommer-Oslo. Han spiste ettelengtet kebabnattmat, jeg formante fulle jenter vi møtte på veien om å ta vare på seg selv. Du verden så impulsive vi er av oss. Og så i vår alder! Og apropos det; i morgen har Helten bursdag. Hurra!

Illustrasjon: Wayne Harris

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

14 Comments | In: Livet liksom | tags: fest, Helten, Homovennen, twitter. | # | By Frøken Makeløs on June 6, 2009

I helga inviterte Homovennen seks heldige folk med på hyttetur til Kvitfjell,
hvor familien hans eier en seter. Jeps, han er faktisk odelsgutt. Hvem hadde gjetta det?

Prinsessevennen, Mannen i hans liv, tre søte lesber og jeg fikk være med på tur.
Når rominndelingen genereres ut fra kjønn og seksualitet er det en klar fordel å være
den eneste heteroen i forsamlingen. Voilá - alenerom.

Mindre flaks var det at jeg ble syk omtrent i samme øyeblikk som jeg entret
hytta. Feber, vondt i kroppen og kjip hoste = mine ekspedisjonener begrenset
seg til distansen mellom hytta og utedoen.

Imidlertid var det ikke nødvendig å gå noe lengre enn den lille strekningen for å få tatt fine
bilder. Jeg elsker kameraet mitt. Disse bildene har ikke vært i nærheten av Photoshop!

Mens de andre sporty menneskene var ute og gikk på ski i tre og en halv time i
minus hundre grader, satt jeg inne i hytta grundig innpakket ulltøy, pledd og sovepose
mens jeg kikket på vintereventyret utenfor hyttevinduet og savnet Helten.

Men likevel, til tross for sykdom og frost og savn så er dette sånn ca den vakreste
vinternaturen jeg har sett noen gang. Postkortidyll herfra til evigheten! Bra folk, fin vin og
latterlige mengder mat er heller ikke feil når man skal spikke sammen en vellykket helg.

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

8 Comments | In: Livet liksom | tags: bilder, ferie, Homovennen. | # | By Frøken Makeløs on February 3, 2009

Backpacker og tepose.

Finanskrise og drept ektemann (eller noe i den retningen). Legg merke til den blodige gaffelen som stikker ut fra halsen!

Homovennen var krokodillen i Peter Pan og imponerte med selvlaget kostyme.

Four Horsemen of the Apocalypse og noe veldig skummelt fra Ringenes Herre.

Frøken Fräken var selveste Peter Pan og jeg fikk utløp for min prinsessefetisj som Tingeling. Den heftige gullmedaljen er resultatet av at Homovennen, Frøken Fräken og jeg kapret tredjeplass i kostymekonkurransen.

Frøken M fra topp til tå, med tryllestav.

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

15 Comments | In: Livet liksom | tags: fest, Halloween, Homovennen, kostymer. | # | By Frøken Makeløs on November 9, 2008