Med irriterende lite energi ble det etterhvert åpenbart for meg at jeg aldri i verden kom til å hverken orke eller rekke å gjøre alle de tingene jeg hadde lyst til før jul. Og siden nyttårsforsettet mitt i år er å være mindre flink pike, så tenkte jeg å benytte sjansen til å fortelle dere om alle de tingene jeg ikke fikk gjort.
Riktignok er det enkelte ting på lista jeg faktisk gjerne skulle ha rukket, som å drikke kaffe med Homovennen og Frøken Fräken, men alt i alt syns jeg det er en god start på det nye året at jeg for eksempel lot være å pynte til jul, med hederlig unntak av adventstake og en julestjerne i vinduet som jeg gleder meg over hver morgen. Dessuten har jeg ikke skrevet et eneste julekort i år og har hatt minst et døgns responstid på sms.
På døren vår henger det ingen julekrans og vi kom aldri så langt som til å kjøpe det planlagte juletreet. Det lukter ikke jul hos oss og ingen fikk julekalender. Jeg har ikke vært på julemarked, ikke hatt juleverksted, ikke pusset sølvtøy eller strøket en eneste duk. Årets julespilleliste finnes bare på Spotify og ble altså ikke brent på cd og gitt bort til kreti og pleti med egendesignet cover. Jeg har ikke laget julekonfekt eller marsipan eller bakt brød og kaker, men takket være min makeløse mamma ligger det fem sorter hjemmebakst i kakeboksene våre likevel. Og pepperkaker rakk vi faktisk å lage selv, både hus og menn og hjerter. Det er kanskje ikke det aller vakreste huset i pepperkakebyen, men det er laget med kjærlighet og av glutenfri deig.
Dessuten rakk jeg jo å kjøpe julegaver til alle, og vi har hatt julebord med gode venner og deltatt i en hel bråte familieselskaper. I morgen får vi besøk til nyttårsmiddagen - og så er jammen jula nesten over og da slipper jeg hvertfall å bruke tiden på å rydde julepynt og støvsuge barnåler. Hei hurra for det!
Hva med deg? Rakk du alt du hadde planlagt å gjøre til jul - eller måtte du innse dine begrensninger og la ting seile sin egen sjø?
4 lesere liker denne posten
9 Comments | In: Livet liksom | tags: flink pike, hverdag, jul, Livet liksom. | # | By Frøken Makeløs on December 30, 2010
Se min mage! Er den ikke fin? Fineste magen jeg har hatt noen gang hvertfall. Og i tilfelle du lurer, så er den hverken for stor eller for liten, men helt akkurat passe. Bebbisen vår danser og kiler og sparker og bomper rundt inni der, og vokser akkurat som han skal. Særlig aktive tidspunkt er tidlig om morgenen, når jeg skal legge meg, etter at vi har spist og når han hører musikk. En musikalsk matmons med andre ord.
Og forøvrig må jeg bare si; NÆH! Jeg kom videre i Tordenbloggen jo! Tusen hjertelig takk for stemmer og fine ord, dere er bare aller best! I dag er jeg i ny duell, mot de flinke folka bak bokbloggen Bokmerker. Så ikke slutt å stemme da, snälla? I poll eller i kommentarfeltet, eller begge steder.
6 lesere liker denne posten
10 Comments | In: Blogging og andre sosiale medier, Gravidegreier | tags: Blogging og andre sosiale medier, bloggkonkurranse, Gravidegreier, hverdag, magebilde, Tordenbloggen, uke 31. | # | By Frøken Makeløs on December 15, 2010
Som sagt har magen begynt å gjøre sin entre i det siste, så nå syns det at jeg er gravid. Det er stas! Og så er det omtrent komplett uforståelig at det bor en liten gutt inni meg som om bare fire måneder skal komme ut i verden og bli et helt ekte menneske som man kan kose med og skifte bleier på og være glad i og irritere seg over. Det er som å prøve å fatte at verdensrommet aldri slutter. Eller, verre egentlig.
Her kan dere forøvrig skimte forlovelsesringen også, så vidt det er. Den er fin! Og for dere som lurer så er jeg nå omtrent halvveis (uke 21). Termin er 23. februar. Og det er vel antagelig kortere til enn jeg tror?
8 lesere liker denne posten
31 Comments | In: Gravidegreier, Mote og sånn | tags: gravid, hverdag, Livet liksom, magebilde, uke 21. | # | By Frøken Makeløs on October 10, 2010
Magen min vokser for tiden. Egentlig syns jeg den minner mistenkelig om sånn den ser ut etter at jeg har fått i meg litt for mye laktose, men tre ultralyder har overbevist meg om at det faktisk er en sprell levende og helt ekte bebbis der inne. De siste ukene har jeg merket stadig mer hvordan han driver og turner og holder på, og jeg må si at det er mer enn litt magisk å faktisk kjenne at det er noen der inne. Det ene øyeblikket sitter man i jobbmøte og deltar fokusert og forhåpentligvis intelligent i den pågående diskusjonen og i det neste øyeblikket gliser man fårete og 120 prosent opptatt av hva som foregår inne i en selv. Jeg kan bare forestille meg hvor smart jeg blir når ammetåka slår inn over meg.
Helten har også fått kjenne de ørsmå sparkene fra sin bittelille sønn in spe, men foreløpig ikke så mange ganger ettersom det kan være vanskelig å time hånd på magen med de kraftigste babysparkene. Dessuten kjennes det jo annerledes inni magen min enn utenpå, så det nye pappa-emnet ville gjerne at jeg skulle forklare hvordan det føltes.
Frøkna: Folk snakker jo om fiskehaler som slår og sommerfuglvinger og sånn, men jeg syns egentlig det kjennes mest som luftbobler i vann.
Helten: Hvordan da?
Frøkna: Jo, hvis du for eksempel har et glass vann med sugerør i, og så blåser du luft gjennom sugerøret og ned i vannet. Sånn føles det.
Helten: Aha, omtrent som en promp i et badekar altså.
Vi er ikke så poetiske hjemme hos oss, ikke til hverdags hvertfall. Så vår lille gutt beveger seg foreløpig som en promp i et badekar.
Illustrasjon: Behance Network
11 lesere liker denne posten
6 Comments | In: Gravidegreier | tags: forhold, gravid, Helten, hverdag. | # | By Frøken Makeløs on October 6, 2010
Når Helten og jeg er hjemme og livet er fint og alle er glade, så sitter vi ikke ytterst på kanten av sofaen og konverserer med hverandre. Vel, det gjør vi i grunnen aldri uansett, men sant. Poenget her er at det er mye tøys og fjas og tull og silly walking og latterkramper i det makeløse hjem. Merkelige gestikuleringer, malplasserte fraser og hysterisk kroppsspråk. En liten sang her, en liten dans der. Hvis noen hadde vært flue på veggen en helt vanlig kveld hadde de kanskje trodd vi var splitter pine gale.
Men det er vi jo ikke. Og dessuten nekter jeg å tro at det finnes særlig mange som faktisk sitter ytterst på sofaen og konverserer når de er hjemme hos seg selv. Man er da vel ikke alltid like voksen og fornuftig og saklig -tegner aldri hjerte i duggen på dusjdøren og leker aldri rockestjerne når man vasker opp?
Hva gjør du når du er hjemme hos deg selv?
Illustrasjon: Mindful One
16 Comments | In: Livet liksom | tags: Helten, Hjemme hos, hverdag, Livet liksom. | # | By Frøken Makeløs on May 16, 2010
Mens resten av internettet diskuterer bloggplakater så busta fyker (og resten av verden prater om non-stop om OL), så syns jeg at vi her inne i stedet kan snakke litt om brun ris.
For en del år siden oppdaget jeg hvor elendig vanlig hvit ris egentlig er, sånn ernæringsmessig. Ris er jo egentlig finfin mat som både smaker og metter og dessuten inneholder blant annet fiber, proteiner, b-vitaminer og jern. Men ettersom alt dette befinner seg i kliet, som er den delen av risen man fjerner når man lager hvit ris, så inneholder vanlig middagsris i grunnen ikke så mye annet enn stivelse. Det er som å spise loff til middag. Og det vil vi ikke, vi vil jo ha grovbrød!
Problemet har imidlertid vært at brun ris (naturris) er litt vrient å koke. Den må koke lengre enn hvit ris, men selv om jeg har holdt på og kokt og kokt så ble den liksom ikke særlig bra likevel. Inntil nå, for nå har jeg funnet en en idiotsikker måte å koke perfekt brun ris:
- Ha risen i en sil og skyll den i kaldt vann
- Kok opp en del vann (som om du skulle koke pasta)
- Ha risen oppi vannet når det koker og rør én gang
- La risen koke uten lokket på i 30 minutter
- Hell risen tilbake i sila og la den lufte seg i 30 sekunder
- Hell den tilbake i den tomme gryta, sett på lokket og ta gryta bort fra den varme platen.
- La den stå sånn i ti minutter
Funker hur bra som hälst. Nam!
Illustrasjon: Axelrose
4 lesere liker denne posten
26 Comments | In: Ting jeg ikke visste | tags: brun ris, ernæring, hverdag, kosthold, mat, oppskrift, Ting jeg ikke visste. | # | By Frøken Makeløs on February 18, 2010
