Det er ikke bare jeg og Helten som har vært i Thailand nylig, Frøken Fräken og Homovennen tok seg også en tur (og etter dem kom Prinsessevennen og Mannen i hans liv - det var liksom ikke måte på dominoreising heller). Faktisk fikk jeg en helg sammen med dem i Bangkok etter at Helten reiste hjem til Norge. Stas! Seinere på turen kom Fräkna over denne fantastiske apen (og mange andre fine dyr) på et marked og på onsdag fikk den bli med meg hjem. Hurra for snille venninner! Lysestaken (hvis man kan kalle den det) som apen sitter på er forøvrig kjøpt på ROOM i hine hårde dager.
Og så har jeg oppdaget Jeu de Paume, som er noen helt geniale japanske interiørbøker og som jeg umiddelbart ble helt overbevist om at er skrevet bare for meg. Sånn bortsett fra at resten av internett også elsker dem, da.
De fins i flere varianter og har utgangspunkt i en av fem byer (København, Stockholm, London, Paris og San Fransisco). Jeg har foreløpig bestilt den ene fra København men noe sier meg at jeg kommer til å bestille flere ganske snart. Man må jo ikke betale toll på bøker engang!
Jeg har bestilt min herfra. Sjekk ut bloggen hennes også! Dessuten kan jeg anbefale en tur innom gruppa Jeu de Paume inspired på Flickr. Der er det mye gull! (Jeg klarte ikke å finne bilder der inne med CC-lisens, så da kan jeg dessverre ikke legge ut noen på bloggen).
Dette har skjedd: Kjøpte lampe på loppis for førti kroner - det er en sånn med en lyspære oppover og to nedover. Sekstitall-ish. Byttet støpsel så den nå passer til sånne moderne jorda kontakter. Spraymalte foten svart (grunning først). Kjøpte stoff til å trekke om skjermen (som i anstendighetens navn må sies at faktisk ble omtrukket av min makeløse mamma, vel å merke etter at hun i beste mening nærmest hadde ramponert utgangspunktet).
Og voilá!
Update: Jeg har karret meg videre til kvartfinalen i Den Gyldne Q, tusen millioner takk for alle vakre stemmer! Vil du fortsette å heie på meg så kan du stemme på meg her i dag (og kanskje i morgen?), enten i pollen eller i kommentarfeltet - eller begge steder.
Her er det rommet vi har laget til kjøkken slik det så ut da vi overtok. De forrige eierne (sikkert i mange ledd bakover) hadde brukt det til soverom. Vi ville heller ha et digert spisekjøkken (det er drøyt fire * fire meter), hvor vi kan spise og danse og skravle og være glade.
Det første vi gjorde var å slipe det gamle furugulvet. Det ble helt fantastisk mye finere, så nå passer vi på gulvet vårt som hauker. (”Iiik, har du sett her?? Et HAKK!!”) I grunnen veldig merkelig, syns vi begge - det er jo bare et gulv? Likevel, på innflytningsfesten blir det soleklart skoforbud!
Så lagde vi større åpning mellom kjøkkenet og stua. En god porsjon flaks gjorde at vi fant dobbeltdører på finn.no til en brøkdel av nypris. Jeg elsker finn.no Virkelig. Det er Norges beste nettside!
Så lukket vi igjen døra mellom kjøkkenet og gangen. Og hvis det er noen som lurer; “vi” betyr i dette tilfellet ikke at det er Helten og jeg som har stått og hamra og banka. Hoho, syns jeg ser oss liksom. Snille og flinke håndverkere er tingen.
Her begynner det å ligne på noe. Og neida, vi skal ikke ha blått kjøkken, det er plast som dekker til de hvite skapfrontene. Noe nyere bilde av kjøkkenet har jeg foreløpig ikke (derfor heter også posten “Kjøkkenet før og underveis”). Men det kommer nok, skal dere se.
Nåh, vad tycks? Blir kjøkkenet fint? Og hvordan egner jeg meg som interiørblogger?
Før eller siden måtte det jo skje; at alt septemberstresset satte seg fast et sted i kroppen min og gjorde vondt. Det utvalgte stedet ble nakken, som i helgen har vært så stiv og vond at jeg knapt har klart å bevege meg - med lystige forgreininger til hodevondt, ømme armer og stive skuldre. Typisk nok begynte elendigheten på vei hjem fra jobb på fredag, da øynet vel den dumme kroppen min endelig litt rolig helgetid og slapp dermed ned alle forsvarsmekanismer som har holdt meg sånn noenlunde flytende de siste ukene.
Heldigvis hadde jeg rukket å invitere Frøken Fräken på besøk før nakken min takket for seg, så hun fikk æren av å være vår aller første gjest og ble pent nødt til å spille en svært sentral rolle i middagslagingen (Helten lå under et pledd på sofaen og var forkjølelsessyk på femte dagen). På bildet holder den heldige gjesten på å lage den aller første middagen på vårt nye, fab, diiigre kjøkken - samtidig som hun snakker med en fin mann i telefonen.
Bildet er blurry fordi vi foreløpig har svært begrenset med lys på kjøkkenet (og på badet og i gangen og..) men i dag kommer elektrikeren på besøk så da er det forhåpentligvis gode muligheter for litt bedre bilder av leiligheten fremover. Interiørblogging altså. Er dere klare for det mon tro?
Helten og jeg har noe ulik tilnærming til innredning og interiør. Han tenker funksjon, jeg tenker estetikk. Han er fornøyd så lenge det er en sti mellom møbler, klesstabler og rot, jeg blir stressa og uvel av alt annet enn rene overflater. Han syns dessuten at pappesker er utmerkede innredningselementer, og da jeg fjernet en av dem fordi den ikke lengre hadde noen funksjon der den sto så lurte han på hva jeg hadde tenkt å sette der i stedet. Som om alle gulvflater som en hovedregel bør være okkupert av et eller annet, så lenge den tidligere nevnte stien er på plass så man kan navigere seg dit man skal. Og som om ikke alt dette var ille nok, så har han begynt å mumle i skjegget at det hadde vært digg med en stressless. Hallo!
Men så er han jo så fin likevel da, at jeg tolererer (nesten) alt sammen. Her om dagen fortalte han drømmende og med solid innlevelse om Wallace and Gromit-sekvensen i filmen over, der Wallace (eller er det Gromit mon tro?) er ute av sengen, påkledd og med brødskive i hånda i løpet av 30 sekunder. Så denne er til deg, Helten min. Bortsett fra totalt fravær av innredningssans så er du jo verdens aller aller beste!
