Her kommer endelig noen bilder fra kjøkkenet vårt. Da vi overtok leiligheten for et år siden
flyttet vi kjøkkenet inn der soverommet hadde vært og åpnet opp mot stua med doble
glassdører. Resultatet ble et digert kjøkken med stukkatur og rosett, pluss mye lys og luft.
At vi senere oppdaget at vårt nye soverom var det mørkeste, kjøligste og stilleste rommet
i leiligheten, var jo heller ingen ulempe.
Men sånn bortsett fra romplassering og denslags blir jeg visst aldri riktig fornøyd. I tillegg til
den planlagte tapetseringen av en vegg står også nytt (dvs gammelt, som i brukt) spisebord
på ønskelisten min. Veggen som skal tapetseres ser dere til høyre på bildet. Den ble
følgelig ikke malt i sommer og lyser grelt mot meg hver morgen i all sin hvit narciss-heslighet. Akk.
Nåværende spisebord er inntil videre dekket av en prikkete voksduk fra Stoff og Stil, og
har plass til ti personer når begge innleggsplatene er i bruk. Til hverdags nøyer vi oss med
sitteplass til åtte. De hvite stolene er egentlig teakstoler som jeg har arvet fra barndomshjemmet
og malt og trukket om. Liker dem veldig godt, bare synd halvparten av dem
er ødelagt og at de tydeligvis har sluttet å selge den beslagdelen jeg mangler en gang
på søttitallet. Den grønne stolen er fra loppis - og skal males. En gang.
Etter at jeg ble sammen med Helten har det nær sagt regnet krydderbøsser. Søstern uttrykte
pur glede ved at hun nå endelig kunne gi meg pepperbøsse uten at jeg kom til å bli fornærmet.
Som om det å gi bort pepperbøsser er noe man går og gleder seg til?
Kjære vene, dette ble jo bare klaging. Over et så fint kjøkken? Hva i all verden er det jeg tenker på?
Beklager det altså, jeg syns faktisk kjøkkenet vårt er aldeles fantastisk. Problemet er bare at jeg ser
så veldig tydelig det jeg vil endre på, det som ikke er ferdig ennå. Og da blir jeg litt sånn
som skoleunger fort kan bli når de sitter og tegner og noen kommer bort og vil kikke. Er man ikke
hundre prosent fornøyd med resultatet - eller ikke helt ferdig ennå - får man veldig lyst til å legge
armene over tegningen og sutre “ikke seee!“
I høst kjøpte jeg en stol på loppis. Jeg likte formen men trekket var gammelt og slitt.
Etter noen måneder med skuling gikk jeg løs med hammer og syl.
Til slutt stod stolen igjen, helt splitter naken.
Så da måtte den kles på igjen. Det var et langt heftigere prosjekt enn antatt.
Hvis du har planer om det samme vil jeg råde deg til å ta bilder og notere ned prosessen når
du stripper av det gamle trekket, sånn at du har noe å gå etter når du skal sette på det nye.
Det tok omtrent åtte uker fra jeg begynte restaureringen til stolen var ferdig -
nypusset, nylakket og med nytt trekk. Om det var verdt det? Hm. Men den ble ble fin da!
Det er ikke bare jeg og Helten som har vært i Thailand nylig, Frøken Fräken og Homovennen tok seg også en tur (og etter dem kom Prinsessevennen og Mannen i hans liv - det var liksom ikke måte på dominoreising heller). Faktisk fikk jeg en helg sammen med dem i Bangkok etter at Helten reiste hjem til Norge. Stas! Seinere på turen kom Fräkna over denne fantastiske apen (og mange andre fine dyr) på et marked og på onsdag fikk den bli med meg hjem. Hurra for snille venninner! Lysestaken (hvis man kan kalle den det) som apen sitter på er forøvrig kjøpt på ROOM i hine hårde dager.
Og så har jeg oppdaget Jeu de Paume, som er noen helt geniale japanske interiørbøker og som jeg umiddelbart ble helt overbevist om at er skrevet bare for meg. Sånn bortsett fra at resten av internett også elsker dem, da.
De fins i flere varianter og har utgangspunkt i en av fem byer (København, Stockholm, London, Paris og San Fransisco). Jeg har foreløpig bestilt den ene fra København men noe sier meg at jeg kommer til å bestille flere ganske snart. Man må jo ikke betale toll på bøker engang!
Jeg har bestilt min herfra. Sjekk ut bloggen hennes også! Dessuten kan jeg anbefale en tur innom gruppa Jeu de Paume inspired på Flickr. Der er det mye gull! (Jeg klarte ikke å finne bilder der inne med CC-lisens, så da kan jeg dessverre ikke legge ut noen på bloggen).
Dette har skjedd: Kjøpte lampe på loppis for førti kroner - det er en sånn med en lyspære oppover og to nedover. Sekstitall-ish. Byttet støpsel så den nå passer til sånne moderne jorda kontakter. Spraymalte foten svart (grunning først). Kjøpte stoff til å trekke om skjermen (som i anstendighetens navn må sies at faktisk ble omtrukket av min makeløse mamma, vel å merke etter at hun i beste mening nærmest hadde ramponert utgangspunktet).
Og voilá!
Update: Jeg har karret meg videre til kvartfinalen i Den Gyldne Q, tusen millioner takk for alle vakre stemmer! Vil du fortsette å heie på meg så kan du stemme på meg her i dag (og kanskje i morgen?), enten i pollen eller i kommentarfeltet - eller begge steder.
Her er det rommet vi har laget til kjøkken slik det så ut da vi overtok. De forrige eierne (sikkert i mange ledd bakover) hadde brukt det til soverom. Vi ville heller ha et digert spisekjøkken (det er drøyt fire * fire meter), hvor vi kan spise og danse og skravle og være glade.
Det første vi gjorde var å slipe det gamle furugulvet. Det ble helt fantastisk mye finere, så nå passer vi på gulvet vårt som hauker. (”Iiik, har du sett her?? Et HAKK!!”) I grunnen veldig merkelig, syns vi begge - det er jo bare et gulv? Likevel, på innflytningsfesten blir det soleklart skoforbud!
Så lagde vi større åpning mellom kjøkkenet og stua. En god porsjon flaks gjorde at vi fant dobbeltdører på finn.no til en brøkdel av nypris. Jeg elsker finn.no Virkelig. Det er Norges beste nettside!
Så lukket vi igjen døra mellom kjøkkenet og gangen. Og hvis det er noen som lurer; “vi” betyr i dette tilfellet ikke at det er Helten og jeg som har stått og hamra og banka. Hoho, syns jeg ser oss liksom. Snille og flinke håndverkere er tingen.
Her begynner det å ligne på noe. Og neida, vi skal ikke ha blått kjøkken, det er plast som dekker til de hvite skapfrontene. Noe nyere bilde av kjøkkenet har jeg foreløpig ikke (derfor heter også posten “Kjøkkenet før og underveis”). Men det kommer nok, skal dere se.
Nåh, vad tycks? Blir kjøkkenet fint? Og hvordan egner jeg meg som interiørblogger?
Før eller siden måtte det jo skje; at alt septemberstresset satte seg fast et sted i kroppen min og gjorde vondt. Det utvalgte stedet ble nakken, som i helgen har vært så stiv og vond at jeg knapt har klart å bevege meg - med lystige forgreininger til hodevondt, ømme armer og stive skuldre. Typisk nok begynte elendigheten på vei hjem fra jobb på fredag, da øynet vel den dumme kroppen min endelig litt rolig helgetid og slapp dermed ned alle forsvarsmekanismer som har holdt meg sånn noenlunde flytende de siste ukene.
Heldigvis hadde jeg rukket å invitere Frøken Fräken på besøk før nakken min takket for seg, så hun fikk æren av å være vår aller første gjest og ble pent nødt til å spille en svært sentral rolle i middagslagingen (Helten lå under et pledd på sofaen og var forkjølelsessyk på femte dagen). På bildet holder den heldige gjesten på å lage den aller første middagen på vårt nye, fab, diiigre kjøkken - samtidig som hun snakker med en fin mann i telefonen.
Bildet er blurry fordi vi foreløpig har svært begrenset med lys på kjøkkenet (og på badet og i gangen og..) men i dag kommer elektrikeren på besøk så da er det forhåpentligvis gode muligheter for litt bedre bilder av leiligheten fremover. Interiørblogging altså. Er dere klare for det mon tro?
Helten og jeg har noe ulik tilnærming til innredning og interiør. Han tenker funksjon, jeg tenker estetikk. Han er fornøyd så lenge det er en sti mellom møbler, klesstabler og rot, jeg blir stressa og uvel av alt annet enn rene overflater. Han syns dessuten at pappesker er utmerkede innredningselementer, og da jeg fjernet en av dem fordi den ikke lengre hadde noen funksjon der den sto så lurte han på hva jeg hadde tenkt å sette der i stedet. Som om alle gulvflater som en hovedregel bør være okkupert av et eller annet, så lenge den tidligere nevnte stien er på plass så man kan navigere seg dit man skal. Og som om ikke alt dette var ille nok, så har han begynt å mumle i skjegget at det hadde vært digg med en stressless. Hallo!
Men så er han jo så fin likevel da, at jeg tolererer (nesten) alt sammen. Her om dagen fortalte han drømmende og med solid innlevelse om Wallace and Gromit-sekvensen i filmen over, der Wallace (eller er det Gromit mon tro?) er ute av sengen, påkledd og med brødskive i hånda i løpet av 30 sekunder. Så denne er til deg, Helten min. Bortsett fra totalt fravær av innredningssans så er du jo verdens aller aller beste!
