Jeg har kommet frem til en fryktelig erkjennelse - en konklusjon som frarøver meg mitt mentale balansepunkt og får meg til å famle etter alternative utveier. Jeg har nemlig ryddet klesskapet og blitt tvunget til å se den stygge sannheten i øynene; jeg har så mye klær at jeg hverken trenger eller bør shoppe noe mer på flere tiår fremover. Da snakker vi altså om klær jeg liker og bruker - alt det andre gis bort til Fretex.
Dette er mildt sagt litt krise, ettersom klær ikke bare er noe jeg har på meg men også gir utløp for kreativitet og forfengelighet, i tillegg til at selve shoppingopplevelsen er rekreasjon på linje med luksusspa og en god natts søvn. Jada jada, jeg vet at en del av dere aldri kommer til å forstå det siste der og at det selvsagt er en forferdelig lite miljøvennlig form for rekreasjon men hei; noen laster må man jo ha?
Så etter å ha tenkt og tenkt, har jeg kommet frem til følgende mulige løsninger:
1. Jeg kan gjøre sånn som foreldre gjør med barnas leker; pakke bort halvparten en stund og så reintrodusere dem etter noen måneder sånn at ungene tror de har fått masse nye ting. Problemet er bare at jeg, i motsetning til småbarn, har egen økonomi og i tillegg er fullt i stand til å glemme den halvparten av garderoben som er bortgjemt og dermed konkludere med at jeg bør kjøpe meg flere klær (siden klesskapet ser så tomt ut).
Vurdering: Dårlig for meg, dårlig for mijøet
2. Jeg kan slå meg til ro med at jeg har mer enn nok fabelaktige klær og begynne å male bilder i stedet (det med malingen er Heltens forslag, og selv ikke trusler om å tapetsere vår fremtidige felles leilighet med mine amatørmessige kunstverk så ut til å affisere han. Merkelig). Forslaget medfører stor sannsynlighet for mental ubalanse, dårlig humør, tynnslitte nerver, alt for mye fritid og pinlig hjemmedekorasjon.
Vurdering: Bra for miljøet, dårlig for meg.
3. Jeg kan håpe på en brå endring av enten kroppsfasong eller moten som gjør at jeg blir tvunget til å kjøpe nye klær. Eventuelt så kan jeg legge om stilen og bli gother eller noe. Imidlertid tror jeg ikke egentlig at det å legge på meg ti kilo-ish eller å gå rundt og se deprimert ut hele tiden er særlig bra for min mentale balanse det heller.
Vurdering: Dårlig for meg, relativt dårlig for mijøet.
4. Jeg kan finne et hull i garderoben. Mitt hull er definitivt turklær, jeg er ekstremt dårlig utstyrt på den fronten. Ikke bare åpner dette for nye shoppingmuligheter, det er i tillegg shopping av den fornuftige sorten. Alle liker jo friluftsfolk? Familien min kommer til å juble av lykke når jeg viser frem min nye allværsjakke i stedet for nok en kjole.
Vurdering: Bra for meg og bra for miljøet. Nesten hvertfall. Hurra!
18 Comments | In: Livet liksom, Mote og sånn | tags: jentegreier, jenteproblemer, klær, shopping. | # | By Frøken Makeløs on June 17, 2009
Mat og følelser henger sammen, sånn er det jo bare. Det er en naturlov som har bestemt at man er nødt til å spise når man er lei seg, og spise når man er glad, og få dårlig samvittighet når man har spist for mye og føle seg flink når man har spist (litt for) lite. Er det ikke?
Jeg liker denne posten!
