Om turisme, politikk, mat og fugler


Kampala er kanskje ikke akkurat en turistmagnet, men turistinformasjon har de likevel i tilfelle
noen skulle dukke opp. Og det burde de, for Uganda er et vakkert land med hyggelige
mennesker og Kampala har dessuten et glimrende uteliv!

Her er parlamentet, som blir voktet av menn med gevær. Det hender ganske ofte at man møter på uniformerte menn med gevær i gatene også, og jeg friker bittelitt ut hver gang. Yoweri Museveni
er president i Uganda og det har han vært siden 1986. Foran valget i 2006 endret han loven slik at han
nå i prinsippet kan være president i hvor mange perioder som helst.

I går spiste jeg tradisjonell ugandisk mat til lunsj. Til venstre på tallerkenen (det brune) er en
slags saus (paste) laget av groundnuts, som smaker omtrent som peanøtter men vokser på
bakken. Lengre mot høyre (det gule) er matooke, som er kokt grønn banan - i dette tilfellet most
(jeg spiste matooke til middag også, da kom de i vanlig bananform). Videre mot høyre (det hvite)
er posho; maismel kokt til en ganske tjukk stappe. Posho finnes i mange andre afrikanske
land også: I Kenya heter det ugali, i Zimbabwe heter det salza, i Zambia shima og i Malawi
nsima. Noen som vet om flere?

Posho og matooke brukes som tilbehør, slik vi bruker poteter og asiatene ris. Midt på tallerkenen
er ris med kylling og grønnsaker og nederst er kokte grønne bladgrønnsaker (litt usikker på
akkurat hva). Alt i alt et supert måltid; velsmakende, billig (ca 25 kroner) og  ikke minst
Frøkenvennlig (å være på reise er det vanskeligste med gluten/laktoseintoleransen min).

På vei fra kontoret til hotellet hørte jeg plutselig sang fra en kirke tvers over gaten. Jeg gikk
inn og der var det sånn skikkelig afrikansk gudstjeneste som jeg alltid har ønsket å være med
på, med sang og dans og klapping og god stemning. Prøvde respektfullt å ta færrest mulig bilder,
men dristet meg til å filme litt video i dårlig kvalitet. Tenker å lage en Kampalafilm når jeg
kommer hjem. Anyways, det var en storveis opplevelse, jeg følte meg som en veldig heldig jente!

De siste årene har Kampala blitt invadert av disse gigantiske søppelspisende fuglene;
Marabou stork, eller Kalooli som man sier i Uganda. Det kommer dessverre ikke så veldig
godt frem på bildet, men de er virkelig helt utrolig store - sånn at man skvetter når de
kommer flaksende. Mellom sju og ni kilo tunge og halvannen meter høye! Jeg har aldri
sett på maken. Nei, takke meg til duene hjemme i Oslo.



Bilder fra Kampala


Verden er ikke så veldig vond når man kan våkne opp i en sånn seng i fine Afrika.
Jeg elsker senger med malarianett, det føles veldig prinsesseaktig. Nesten så
man kunne ønske det fantes litt malariamygg i Norge også, så kunne man
ha sånn seng uten å virke helt fjollete?

Dette er Sheraton Kampala. Der bor ikke jeg. Folk som redder verden og har
integriteten i behold kan ikke sløse bort pengene på luksushoteller,
så jeg bor på det litt mindre flashy men veldig hyggelige nabohotellet.

Etter arbeidstid tok jeg meg en liten spasertur i sentrum. Det er ganske trygt å
vandre rundt i Kampala på dagtid, men for min egen del kjenner jeg at jeg
må bli litt flinkere til å lese kodene før jeg innser at det ikke er skummelt.
Det er ikke dem, det er meg.

Kampala har et utrolig behagelig klima; stort sett mellom 22 og 28 grader hele året.
Ganske ofte så regner det en liten skur, sånn at byen er grønn og fin hele året.
Nå er det helt i begynnelsen av regntiden, men det er bare godt med en skikkelig
skur et par ganger om dagen. (Mulig at det brudeparet som skulle gifte seg denne helgen
og som fikk den blomsterkledde buen som de skulle vandre gjennom i hodet pga årets
første storm, ikke syns det er like stas med regntida..)

Selv om det ikke helt er Sheraton, så er det ganske fint på Mosa Court også. Her er
utsikten fra balkongen min, bare synd jeg ikke får tid til å hoppe i poolen. Har forøvrig
aldri sett noen bade eller sole seg der. Men nordmenn fins på hotellet, man slipper ikke
unna dem her heller..

Og så var den første hele dagen min i Uganda over, og det er på tide å
legge seg i himmelsengen/myggnettingen igjen.



Jambo fra Uganda!


Hei verden, nå er jeg i Kampala - hovedstaden i Uganda! Stod opp umenneskelig tidlig i går og reiste og reiste og reiste hele dagen. Likevel er det nesten uforståelig at man kan reise så langt, både fysisk og kulturelt, på en eneste dag.

Er veldig happy for å være tilbake i Uganda (var her første gang for tre år siden), det er noe med lukten, følelsen, stemningen, folkene - som gjør at jeg nesten føler meg litt forelsket (det er jeg jo forsåvidt også, men han er jo ikke her..). Sist gang tok det ca tre dager før jeg kunne konstatere at jeg faktisk hadde begynt å gå mye saktere enn jeg gjør hjemme - og nå har jeg allerede begynt å slenge på noen afrikanske eeh? og aahh.. her og der i setningene mine. Hoho, jeg er jammen lett påvirkelig når det gjelder språk og kultur!

Skal prøve alt jeg kan å blogge herfra daglig - og så håper jeg at jeg får kommet meg ut av kontoret og tatt litt bilder som jeg kan vise dere. Målet med turen er nemlig å lære opp våre afrikanske kolleger i et nytt dataprogram vi har tatt i bruk, så da blir det nok (dessverre) en hel del tid inne på kontoret.

Det eneste som er leit med å være her er i grunnen at jeg går glipp av den siste uken med oppussing av den nye leiligheten vår. Bilder fra det prosjektet kommer forøvrig senere. Men jeg har god tro på at det hele er i gode hender hos Helten. Han våknet såvidt da jeg sto opp klokken kvart på fire natt til søndag og det han søvndrukken gjerne ville ha rede på da, var hvor han kunne finne telefonnummeret til dem vi kjøpte leiligheten av. (Jeg vedder en femmer på at han ikke husker noe av dette selv).

(BIldet viser en KLM-vinge i solnedgang. Langt der nede under skyene et sted er Sør-Sudan).