Dere som følger meg på Facebook eller på Twitter har allerede fått med dere at jeg tok lappen på i går (fredag). Men jeg må jo skryte av det her også. Wohoo! Jeg sov fire timer natten før, svetta som en sil underveis og var minst like euforisk som attenåringene etterpå, til tross for at jeg jo er dobbelt så gammel som dem og muligens burde være mer avbalansert og cool.

Enden på kjørevisa ble oppkjøring i Asker og Bærum, både fordi det var lettere å ordne barnevakt der og fordi jeg håpet på en enklere rute på oppkjøringen. Det fikk jeg (landevei i Bærum er easy-peasy-lemon-squeezy sammenlignet med Ryenkrysset og Alnahelvetet) og siden jeg hadde oppkjøring gjennom Sandvika er jeg nå selvutnevnt dronning av rundkjøringer.

Forøvrig var både sensor, kjørelærer og kjøreskolen hyggelige, flinke og hjelpsomme folk - og jeg fikk virkelig følelsen av at de oppriktig ønsket at jeg skulle stå på førerprøven. Jeg kan altså med hele mitt hjerte anbefale et lignende stunt for andre i tilsvarende situasjon - (opp)kjøring i Oslo er rett og slett ikke for amatører.

Foreløpig har jeg ikke rukket noen solo-biltur ennå, men det begynner å synke inn at jeg faktisk bare kan ta bilen og kjøre avgårde hvorsomhelst, helt på egen hånd. Syke greier!

(I dag er det tre år siden Helten og jeg møttes! Vi feiret det i går, da var Homovennen barnevakt for Bolla mens vi dro på kino og drakk vin samme sted som på vår aller første date. Helten var kjekkas med skjorte og skjegg og jeg ble fnisete og forelska igjen. Livet liksom. Det er jo ikke så verst, sånn egentlig!)

Illustrasjon: Maureen Crosbie

8 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

12 Comments | In: Livet liksom | tags: bil, forhold, Helten, kjærlighet, lappen, Livet liksom, øvelseskjøre. | # | By Frøken Makeløs on November 26, 2011

“Du må huske på at vi to er på lag nå”, sier Helten min. “Og vi kan hjelpe hverandre sånn at begge har det best mulig”.

Det er fint. Det er bare det at jeg ikke er vant til å være på lag, jeg er vant til å være alene. Jeg var stort sett single i ti år, fra 22 til 32, og i de ti årene handlet det om å klare seg selv. Det jeg ikke gjorde selv, ble jo stort sett ikke gjort, derfor har jeg utviklet en veldig evne til å finne måter å få ting til å funke på. Og det er veldig mye som går an å klare alene, hvis man bare vil. Eventuelt må. Dessuten hater jeg å være til bry. Følgelig er jeg veldig flink til å si “joda, det går greit” og tilsvarende dårlig på å be om hjelp.

Men nå må jeg ikke klare alt selv lengre, for nå er Helten og jeg et lag som kan hjelpe hverandre. Og det er altså veldig fint, men overraskende vanskelig å huske, særlig når det røyner litt på og jeg trenger å mobilisere noen ekstra krefter. Jeg har veldig mye ekstra krefter å mobilisere når det trengs, minst tre ekstragir, men det koster meg jo litt. Og ofte er det helt unødvendig - jeg kan jo bare be om hjelp fra laget mitt.

Så som en start har jeg laget en liste som Helten har fått, en slags oversikt over mine behov når jeg er sliten. Siden jeg er så flink til å si at det går bra, også når det egentlig ikke går sånn kjempebra, er det jo veldig kjekt å ha sagt fra på forhånd hva man trenger og ønsker seg. Så altså, når jeg er skikkelig sliten så…

♥ Trenger jeg: Tid helt for meg selv, uten forstyrrelser.
♥ Blir jeg veldig glad for: Litt sjokolade (-kake), en soya latte, en liten blomst, en kopp med te, en mild massasje eller en omtenksom overraskelse.

Hva trenger du når du er ordentlig sliten? Dagens oppfordring er å si akkurat det til den du er på lag med - og så spørre hva han eller hun trenger når de er utslitte. Så vet dere det til en regnværsdag!

Illustrasjon: David Whittaker

12 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

10 Comments | In: Livet liksom, Singlesnakk | tags: forhold, Helten, kjærlighet, Livet liksom, selvinnsikt, Singlesnakk. | # | By Frøken Makeløs on July 12, 2011

Tilbake fra Gøteborg! Hjertelig takk for alle fine tips og råd, men jeg må dessverre rapportere om at vi ikke brukte noe av det i denne omgang. Det er jo både synd og skam og ørlite pinlig, ikke minst med tanke på hva vi faktisk endte opp med å gjøre - nemlig å valse rundt på det der digre kjøpesenteret ved togstasjonen halve lørdagen. Men til tross for at vi har sett omtrent nada av byen så har jeg likevel klart å få veldig troa på Gøteborg og håper at vi kan ta turen tilbake en sommerdag, med eller uten Bolla på slep.

Det hadde seg nemlig sånn at værgudene bestemte seg for å sende det aller kjipeste januarpissregnet over byen hele lørdagen, i den grad at bussene kjørte omveier rundt sentrum og folk ble bedt om å la bilene stå. I kombinasjon med litt deilig svensk kuling og en ikke særlig mobil norsk frøken, så var det i grunnen ikke så fristende å vandre gatelangs i Haga. Så da gikk vi på rea på Nordens visstnok største kjøpesenter i stedet, hvor Helten fikk unnagjort sitt annethvertårlige jeansinnkjøp og jeg fikk nye gummiser.

Nå høres det jo ut som vi har hatt en sånn passe begredelig helg, men det er altså ikke tilfelle. Tvert i mot føles det som om vi har vært inne i en rosa liten boble av lykke og kjærlighet og ro, bare vi to i hele den store verden. Ingenting hastet, vi hadde ingen planer, ingen avtaler og ikke noe vi skulle rekke, og Helten ble - som han alltid blir når vi er på ferie sammen - kjekkere og kjekkere for hver time som gikk. Vi har pratet sammen, gledet oss til å bli mamma og pappa, kikket på folk, slappet av og spist god mat - og hvis det er noen som lurer så kan jeg informere om at det går helt fint an å være sammen i to år og fortsatt være veldig forelsket i hverandre.

En uke som starter nitrist med oppkjøringsstryk på mandagen og fortsatter i samme retning med omgangssyke på onsdag og torsdag og besøk hos kiropraktor på fredag (åjada), kan altså ende godt. Man må bare velge sitt reisefølge med omhu.

Illustrasjon: Jeremiah Ketner

5 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

6 Comments | In: Livet liksom | tags: forelska, forhold, gøteborg, Helten, kjærlighet, reise. | # | By Frøken Makeløs on January 11, 2011

Jeg må bare beklage den dårlige bloggfrekvensen om dagen, jeg har klart å bli skikkelig sørpe forkjøla. Tett nese og tette bihuler og tett hode som ikke kan kureres med smertestillende, for vi vil jo ikke ha en baby med med nyresvikt (Ibux) eller misdannede kjønnsorganer (Paracet). Så da får man vel bare holde ut.

Heldigvis bor jeg sammen med den aller fineste mannen, som tålmodig masserer vond rygg og nakke, henter vinterdynen min på loftet, lager te og snurrer film. Når man i tillegg får lov til å sovne i armkroken hans en søndag ettermiddag med fyr i ovnen og julestjerne i vinduet og liten baby som danser i magen, så innser man at man faktisk ikke har det så altfor ille likevel.

Illustrasjon: Gizem Vural

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

10 Comments | In: Livet liksom | tags: Helten, kjærlighet, Livet liksom, syk. | # | By Frøken Makeløs on December 6, 2010

Et nytt moment har dukket opp i mitt daglige morgenrutine; kleskrise. Altså, her har man brukt årevis på å perfeksjonere garderoben slik at den både reflekterer smak og stil og i tillegg skjuler og fremhever akkurat det den skal skjule og fremheve.

Så blir man smelt på tjukka og vips har man en helt annen kropp som skal kles på. Den nye kroppen passer slett ikke inn i de gamle favorittklærne, som dermed må forvises til en ensom tilværelse i en trang og mørk loftsbod. Kjoler som har blitt for trange over puppene (foreløpig skriver jeg tre bh-størrelser større, det er faktisk sykt) må følge skjørt som ikke lenger passer over magen og topper som brått har blitt altfor korte.

Dermed sitter man igjen med et usselt restelager av klær som aldri har vært og aldri kommer til å bli favoritter som man forsøker å smøre sammen til noe presentabelt hver morgen før man går på jobb. Det er for seint å kjøpe nye klær i vanlige butikker og for tidlig å kjøpe mammaklær (jeg har listet meg gjennom mamma-avdelingen på H&M et par ganger, liksom tilfeldig, og sjelden følt meg så patetisk. Hva gjør hun her, liksom). At man - tidligere dronning av maratonshopping - plutselig blir besvimelsestrøtt etter bare en liten halvtime i klesbutikker, gjør heller ikke saken noe bedre.

Så da står man der enda en morgen foran speilet og gjennomgår sin daglige kleskrise hvor man forkaster det ene plagget etter det andre til det bygger seg opp en gigantisk kleshaug på senga, mens man klyper seg selv litt i magen og innser at det neppe er mulig å komme lengre inn i den urkjipe “feit eller gravid”-fasen.

Og mens tårene presser på og det liksom ikke er noen i hele verden som ser verre ut og som det er mer synd på enn en selv så har man likevel fremdeles akkurat nok selvinnsikt til at man klarer å tenke stakkars dem som er alene. Stakkars, stakkars dem som, midt i den verste graviditetshysteriske selvopptatthetskrisa, ikke har noen som tar seg tid til å holde rundt dem, kysse bort tårene og hviske med overbevisning: Du er nydelig.

Illustrasjon: Chadou Yama

6 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

30 Comments | In: Gravidegreier | tags: forhold, gravid, Helten, kjærlighet, Livet liksom, Mote og sånn. | # | By Frøken Makeløs on August 26, 2010

I dag har Helten og jeg tatt en sniktitt inn i fremtiden vår. Det er det vakreste jeg har sett noen gang. Akkurat nå er fremtiden 82 millimeter fra hode til rumpe og svømmer trygg og glad rundt i magen min.

På forhånd var jeg så nervøs at jeg holdt på å dø. Jeg har sovet elendig i natt, vært våken hundre ganger og var stressa fra det øyeblikket jeg sto opp. På venterommet var jeg kvalm og svimmel, utslitt og på nippet til å begynne å grine. Jeg har aldri før håpet så intenst på at noe skulle være normalt - bare helt, helt vanlig liksom. Og så var det det. Helt normalt. Akkurat som det skal være. “Tilsynelantende velskapt”, som legen skrev i notatene sine.

Bebbisen selv var visst ikke like fornøyd med å bli beundret; den knyttet de ørsmå hendene sine og tok noen reale bokseslag mot den ukjente inntrengeren. Det er greit det vennen min, vi skal la deg være i fred så du kan vokse deg stor og sterk. Vi ville bare vite at alt var bra med deg først.

Ultralyd er mektige greier. Magisk. Tenk at man kan bli så stolt og rørt av noe så bittelite? Tenk at et ørlite menneske på litt over åtte centimeter kan få to voksne mennesker til å bli så glade og letta at de sitter på et legekontor og fniser til hverandre. Tenk at vi har laget noe så fantastisk. Tenk at verden plutselig er rosa.

Alle klisjéer er sanne.

Illustrasjon: Doodlepress

31 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

49 Comments | In: Gravidegreier | tags: forhold, gravid, Helten, kjærlighet, Livet liksom, lykkelig, ultralyd. | # | By Frøken Makeløs on August 23, 2010

For et år siden var jeg nysingle og med min track record var det ganske sannsynlig at det kom til å ta en god stund før jeg igjen ville møte noen som var verdt å bruke litt tid på. Å avslutte et forhold som var påbegynt etter fyllte tredve hadde aldri vært en del av planen, tvert imot hadde jeg lenge sett for meg at når jeg først møtte noen så skulle det være Det store.

Men så ble det ikke det, og dermed gikk jeg høsten 2008 i møte noe betuttet men samtidig overraskende lettet. Det er bedre å være alene enn i et forhold som ikke fungerer.

Og så, plutselig ut av ingenting, en kveld ingenting spesielt egentlig skulle skje - så skjer alt; begynnelsen på det neste kapittelet, starten på alt jeg alltid har ønsket meg. Det visste jeg jo ikke den novemberkvelden i fjor, da jeg stod og danset på Internasjonalen - helt uvitende om at verdens mest fantastiske mann stod i hjørnet og fulgte med og motet seg opp for å gå bort og si hei. Vi vet jo alle hvordan den historien endte.

Helten påstår at han visste hvor spesiell jeg var allerede før vi hadde snakket sammen, og det tok ikke så lang tid før jeg også skjønte hvor stort dette var.

Når jeg skriver dette sitter jeg på vårt nye, ikke helt ferdige kjøkken - i vår nye, ikke helt ferdige leilighet. Jeg vet at folk finner hverandre hele tiden, jeg vet at de flytter sammen og elsker hverandre og trenger hverandre og oppdager nye verdener sammen. Men det hjelper ikke, for nå så skjer det med meg og da spiller det ingen rolle hvor ofte det skjer med andre mennesker andre steder i verden.

For akkurat dette er magisk. Og akkurat dette har jeg ventet på bestandig.

2 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

15 Comments | In: Uncategorized | tags: flytte, forhold, Helten, kjærlighet, kjøpe leilighet, Livet liksom. | # | By admin on October 6, 2009

Blomster er sikkert hyggelig nok. Middag med stearinlys, overraskelsespresanger og egenskrevne dikt er nok også fint. Men jeg har funnet en helt ny type romantikk, som mye vakrere.

Det er når NRK ringer og opplyser om at vi nå er registrert med samboerlisens. Jeg syns det er nydelig. Eller når vi skriver under på lånepapirer, og det føles som at vi er bundet sammen i evigheten gjennom et banklån vi aldri komme til å klare å nedbetale. Når vi vandrer i solskinnet gjennom Birkelunden på vei til vår egen leilighet, og den har vært vår i bare en eneste dag. Vår leilighet. Sammen.

Når vi tegner kjøkkenet vårt i Ikeas kjøkkenprogram og når vi planlegger tur til malebutikken for å bestemme hva slags lakk vi skal ha på det nyslipte gulvet vårt.

Og det er når jeg sitter på flytoget på vei til en ukes studiesamling i Bodø og syns det er litt trist å reise hjemmefra. For da kommer det en melding på telefonen min, fra han jeg kysset god morgen og hadet fint bare en liten time tidligere, hvor det bare står to ord: Savner deg.

Illustrasjon: I’m not sure yet

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

15 Comments | In: Livet liksom | tags: Bodø, flytte, forhold, Helten, kjærlighet, romantisk, student. | # | By Frøken Makeløs on September 8, 2009

♥  Å få sitte bakpå når Helten kjører scooter gjennom sommer-Oslo
♥ Å være i banken sammen for å søke om boliglån og krysse av ”ja” på feltet for samboer
♥ Å sitte på en benk på toppen av Stensparken og for hundrede gang fortelle hverandre fint vi har det sammen og hvor fantastisk det er at vi møtte hverandre
♥  Å bli hentet på togstasjonen og frydefullt tenke ”Er den høye, kjekke mannen der med stripete genser virkelig kjæresten min?”
♥ Å fremdeles, etter et halvt år sammen, sove aller best tett inntil hverandre under samme dyne

Illustrasjon: Monettenriquez

1 person liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

13 Comments | In: Livet liksom | tags: forelska, forhold, kjærlighet, romantisk. | # | By Frøken Makeløs on June 16, 2009