Web 2.0 for dummies


Alle snakker om web 2.0 men hva er det egentlig? Her får du et kræsjkurs.

I gamle dager, ca nittitallet, handlet internett om at noen la ut informasjon som andre kunne lese. Du husker kanskje de gode gamle hjemmesidene som folk lagde? Statiske, sjelden oppdaterte og uten mulighet for toveis kommunikasjon. Web 2.0 er det motsatte; dette er nettsteder hvor innholdet helt eller delvis genereres av brukerne og hvor resultatet blir bedre og bedre jo flere som bidrar.

Tror du at web 2.0 er noe ukjent, noe du ikke bruker i din egen hverdag? Neppe. Både Wikipedia og Youtube er i høyeste grad sosiale medier, selv om du kanskje ikke reflekterer over det når du leser en artikkel eller ser en video. Diskusjonsfora i alle varianter (kvinneguiden.no, barnimagen.no, hardware.no, diskusjon.no osv) er sosiale medier, det samme er selvsagt blogger, fordi man lenker til andre og gir leserne mulighet til å legge igjen en kommentar. Så bare det at du leser denne bloggposten gjør deg altså til en bruker av web 2.0.

Det finnes et mylder av nettsamfunn som for eksempel Facebook, Linkedin, Underskog, Nettby, Gaysir og Twitter og antallet slike steder bare øker (det siste jeg så var et nystartet nettsamfunn spesielt for lærere, pedagoger og bibliotekarer). Det finnes nettsjekkesteder, steder hvor du kan dele bildene dine med andre og steder du kan spille spill eller vedde på nettet. Web 2.0 er ikke noe bare alle de andre bruker.

Det geniale med web 2.0 er at det er brukerne selv som bestemmer i stedet for at definisjonsmakten er overlatt til noen få. Det er vanlig at brukerne kan stemme frem det de liker best (demokrati i praksis!) og tanken er at hver enkelt person bidrar med litt og får tilbake i mangfold. Informasjon av alle slag er nå tilgjengelig for alle i et slikt omfang at enkelte mener det er det største som har skjedd på den fronten siden vi innførte offentlige bibliotek for 150 år siden.

Og selv om du tenker at du ikke har tid til å henge på diskusjonsforum hele dagen og egentlig syns det er litt slitsomt og uinteressant å forholde deg til gamle klassekamerater på Facebook, så fins det likevel noen nettsider jeg syns du burde sjekke ut:

  • iGoogle er en personlig startside der du selv kan bestemme hvilke elementer du vil ha med og hvor du kan velge utseende på siden etter ulike tema. For eksempel kan du følge med på de bloggene du liker å lese, hvordan været blir der du bor, om du har fått noen nye e-poster og om det har skjedd noe nytt i verden. Listen over elementer du kan legge til er nærmest uendelig.
  • Hvis du leser en del blogger er det lurt å samle dem i en rss-leser, som gir deg beskjed hver gang noen har skrevet en ny post. Google Reader og Bloglovin er eksempler på webbaserte rss-lesere hvor du slipper å laste ned et program og som er intuitive og enkle å bruke.
  • Delicious er en måte å samle bokmerkene dine på som gjør dem tilgjengelige for andre. Dermed kan du både holde oversikt over dine egne bokmerker og samtidig bruke nettstedet for å finne sider som andre syns er bra. Du kan enten bruke søkefunksjonen deres for å finne ting du er på jakt etter, eller så kan du spore opp folk som liker det samme som deg. Dessuten gjør dette verktøyet at du har tilgang på bokmerkene dine uansett hvilken pc du bruker, ettersom de er lagret på nettet og ikke lokalt på datamaskinen.

Sånn. Litt klokere?

(Bildet er stjålet fra Xkcd)