Jeg liker å ha ting på stell. Jeg liker at det er rent og ryddig hjemme, at jeg har gjort det jeg skal på jobb og at jeg er ajour med studier og blogging. Jeg trives best når jeg spiser sunt og regelmessig, kommer meg på yoga hver uke og får noe ut av dagen når det er helg.

Jeg ønsker å holde kontakt med venner og familie og jeg må absolutt ha masse fin kjærestetid med Helten. I tillegg vil jeg være oppdatert på nyheter, sminke meg og børste håret daglig og ha en fint innredet leilighet som jeg blir glad av å komme hjem til.

Så hvilke krav skal jeg senke for å stresse mindre? Jeg vil jo gjøre det bra på jobb og tilbringe tid med dem jeg er glad i. Jeg tror ikke at jeg får det noe bedre hvis jeg spiser mer prosessert mat eller dropper trening. Jeg synes ikke det er hyggelig å sette meg ned for å slappe av i sofaen hvis det ser helt bomba ut rundt meg, derfor rydder jeg først og slapper av etterpå.

Hvordan skal jeg klare å kreve mindre av meg selv når jeg ikke er komfortabel med noe annet? Er ikke kravet om å senke kravene i bunn og grunn bare nok et krav?

Illustrasjon: Pomegranates

17 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt | tags: funderinger, krav, kvinner, Livet liksom, norske kvinner, selvopptatt. | # | By Frøken Makeløs on October 28, 2009

Nok en gang har en ekspert vært ute i media og predikert at norske kvinner får barn for seint. Det er jo så fryktelig lurt å få disse ungene når vi er i begynnelsen av tjueårene, for det er jo da vi er best rustet for det fra naturens side! Og grunnen til at vi venter så forskrekkelig lenge har helt sikkert med økonomi og studier og selvrealisering og sånt å gjøre. Så hvis vi bare blir litt mindre egoistiske og Staten sørger for å gjøre det økonomisk attraktivt å få barn tidligere, vil vi helt sikkert se mange flere unge mødre drassende rundt på barnevogner både hist og her.

Det forbauser meg at samliv og ekteskap aldri kommer opp som forklaringsmodell. Man snakker om at kvinner fikk barn tidligere for førti år siden - og så slår det dem ikke at det har noe som helst med tidspunkt for stabile relasjoner å gjøre? På sekstitallet var kvinner gift når de var 23 - og det er jo strengt tatt litt enklere å bestemme seg for å få barn når man vet hvem man skal få dem med.

Det er klart, jeg kunne jo tatt meg en liten runde på byen da jeg var på den alderen, så skulle jeg nok alltids greid å bli gravid jeg også. Eller så kunne jeg jo overtalt/lurt studentkjæresten min til å få barn med meg. I begge tilfeller snakker vi alenemødring i årevis, pendling av unger, annehver ferie med og uten avkommet - og etterhvert en situasjon med dine/mine/våre barn. Er dette drømmescenariet til fertilitetsekspertene?

Det jeg lurer på er: Hvem i all verden er disse jentene som i 2009 er godt etablert med mannen i sitt liv som 22-åringer, og som deretter velger å vente et drøyt tiår med samme mann før de finner det for godt å stifte familie? Jeg kjenner dem hvertfall ikke.

Illustrasjon: Aspa2006

29 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt | tags: alenemødre, Anne Eskild, funderinger, fødsler, krav, norske kvinner. | # | By Frøken Makeløs on July 16, 2009

Noen dager er jeg stygg. Da hjelper det ikke med ny hårklipp eller klær som satt perfekt dagen før, jeg ser grusom ut uansett hva jeg gjør. Jeg overbevist om at alt som er bra i livet mitt egentlig bare er lureri og snart kommer det en eller annen tåpelig programleder hoppende frem fra en busk mens han roper at jeg må smile til det skjulte kameraet. For det er klart at jeg som ser så fæl ut ikke fortjener å ha det bra.

Om morgenen er jeg aldri stygg. Da er dagen ny og jeg har ikke opplevd noe som gjør meg stygg ennå. Jeg kan bli stygg av å gjøre en dårlig jobb, av å ikke leve opp til mine egne moralske standarder eller av at noen sier noe ekkelt (eller like ille; lar være å si noe fint når de burde gjort det). Motgang gjør meg stygg; dårlig selvtillit som egentlig handler om hva jeg kan og hva jeg gjør overføres av en eller annen grunn direkte til hvordan jeg ser ut. Jeg er dum blir automatisk til jeg er stygg.

Jeg tror det er en jenteting. Det plager meg.

Illustrasjon: Pindec

21 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt | tags: funderinger, krav, kvinner. | # | By Frøken Makeløs on July 7, 2009

En dag i forrige uke hadde jeg en intens følelse av at hele verden var imot meg. Idiotiske mennesker var i veien for meg overalt, jeg var klumsete og klønete, ingen klær passet og jeg så generelt ut som et takras. Om ettermiddagen var Helten og jeg og spiste sushi og jeg høstet urovekkende lite sympati da jeg forsøkte å forklare at jeg faktisk ikke var sur! - jeg var bare sliten og det var veldig synd på meg.

Så tenkte jeg meg om en halv gang, telte litt dager og konkluderte med at jeg var under et sjelden angrep av PMS. Menn syns som kjent at damer med PMS er fæle og uberegnelige og at det derfor er veldig synd på dem. Mennene altså, som må holde ut med disse hormonmonstrene. Dette er jo en konklusjon som formelig skriker i sin ulogiskhet og jeg følte derfor at jeg på vegne av alle damer her i verden, måtte ta et oppgjør med denne merkelige innstillingen en gang for alle.

For hvem er det som er utsatt for månedlige hormonangrep? Hvem sin kropp er det som ekspanderer til det ugjenkjennelige og gjør at ingenting av det som fins i skapet passer? Hvem får kviser og vondt i magen? Og hvem er det som blir fortvila, utslitte og agressive fordi verden er befolket av idioter? Kvinner. Og så er det mennene det er synd på?!

Etter at jeg hadde fremsatt disse velfunderte argumentene på en oh-so saklig og kontrollert måte, holdt Helten fremdeles på sitt. Kvinner var jo umulige å være sammen med under PMS-angrep; de var uforutsigbare, sure og grinete - og derfor var det synd på mennene. Som om vi er sånn med vilje? Det er jo hormonene, goddamit.

“Så hvis du er sliten og lei og har hatt en skikkelig crappy dag - så er det meg det er synd på?” sa jeg til slutt (fremdeles like saklig og kontrollert, så klart). Da ble det stille. Så latet han som han ringte til gutta i Cola Zero-reklamen for at de kunne komme med helikopter og hente han ut av en sånn kinkig gutt/jente-situasjon. Og da visste jeg at jeg hadde vunnet. Saklig og kontrollert.

14 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt | tags: funderinger, kjønnstereotypier, krav, kvinner, PMS. | # | By Frøken Makeløs on May 20, 2009

Da jeg kom på jobb i går morges fant jeg en Twittermelding fra nydelige Virrvarr hvor hun skrev at hver gang hun var inne på bloggen min så tenkte hun at det måtte være så koselig å være meg.  Og det har hun i grunnen helt rett i. Jeg har det sånn “klype-meg-i-armen”-fint for tiden.

Delvis er jo sånt noe flaks så klart og det kan man jo ikke gjøre så mye fra eller til med, annet enn å vente på bedre tider når man har uflaks og å forsøke å stoppe tiden når ting går din vei. Men utover det så er det jo en masse man kan gjøre for å ha det bra.

Innimellom møter jeg folk som sier at de har det “helt fint”. Men hvorfor skal man gidde å springe rundt og ha det “helt fint” når man kan velge å ha det fantastisk? Å ha det greit er jo greit nok, men det kan ikke måle seg med å være “danse-på-kjøkkengulvet”-glad, det er ikke i nærheten av å få tilbake den følelsen du hadde da du var liten, de gangene du av pur livsglede løp så fort at beina nesten ikke klarte å følge med.

I det store og det hele så er det ikke heldige mennesker som har det sånn, det handler i liten grad om flaks. Det handler om hvilken innstilling du har til livet og hvilke valg du tar underveis. Du er voksen nå, så hvorfor skal du gidde å gjøre unødvendige ting som bare stresser deg? Hvorfor skal du bruke tid på mennesker som suger energien din fra deg, som tråkker på deg eller får deg til å tenke dårlig om deg selv? Og hvorfor skal du være i en jobb i årevis hvor ingen setter pris på deg, hvor kollegaene er kjipe eller hvor du ikke får lov til å utvikle deg?

Å gå rundt og hangle er også stort sett helt unødvendig, ofte handler det bare om å ta litt tak i ting. For to-tre år siden fikk jeg påvist intoleranse for gluten og laktose. Stakkars deg, sier folk når de får høre om det. Nei, sier jeg, for det er jo ikke synd på meg nå lengre. Før, da jeg hadde vondt i magen hver dag og fastlegen min ikke gadd å hjelpe meg finne ut hvorfor, da hadde jeg det ikke så bra. Nå spiser jeg mat som jeg tåler, har fått tilbake energien og slipper mageknip.

Som med alle andre endringer i livet, så krevde det litt innsats å legge om kostholdet. Men du verden som det er verdt det.

Illustrasjon: Anna Godeassi

26 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt | tags: funderinger, krav, Livet liksom. | # | By Frøken Makeløs on April 23, 2009

I forrige uke ble jeg snakket til i heisen av en ukjent jente som sa at hun syntes jakken min var veldig fin. Vi snakker altså om en helt fremmed person som tok seg tid til å gi meg en kompliment, aldeles fri for baktanker og agenda. Folk burde gjøre sånt oftere. Jeg burde definitivt gjøre sånt oftere. Jeg husker fremdeles hun som i forbifarten på vei ut av trikken fortalte meg hvor godt hun likte skoene mine, og det er hvert fall fire år siden. Hun skulle bare visst at jeg fremdeles tenker på henne i blant.

Men en ting er å gi komplimenter til fremmede, det krever jo litt mot og dessuten god timing. En annen ting er å skryte av folk vi kjenner, det kan alle klare. Det blir imidlertid vanskelig idet man får det for seg at ens egen verdi krymper i takt med at andres vokser. Jeg gidder jo ikke si at kollegaen min er dyktig dersom jeg tror at det får meg selv til å bli (fremstå som) mindre dyktig. Og blir jeg ikke litt mindre stilig på håret når venninnen min har en fabelaktig ny klipp, litt mindre morsom når søsteren min forteller en artig historie og litt mindre kunnskapsrik når sidemannen på foredraget stiller et innsiktsfullt spørsmål?

Jeg er en racer på å sammenligne meg med folk på de områdene de er gode på. Effektiviteten min sammenligner jeg med min mest produktive kollega, helsen min sammenligner jeg med han som ikke har så mye som hostet på flere tiår, størrelsen på rumpen min sammenligner jeg med hun som har så smale hofter at hun knapt kan få barn. Det er alltid noen som er flinkere, penere, kvikkere, smartere – noen som kan mer, vet mer, får til mer. Men vi er alle summen av oss selv og det gir ingen mening å sammenligne deler av oss med tilfeldige deler av andre. Bli gjerne inspirert av dem rundt deg, hent motivasjon, finn mot og krefter, samle ideer, tanker og meninger fra andre, men ikke sjalt ut en god egenskap fra den ene og en god egenskap fra den andre for så å konkludere med at du selv er ubrukelig på alle områder.

Jeg blir ikke mindre fantastisk selv om andre også er fantastiske. Det er plass til oss alle. Vi kan glitre og skinne og være fabelaktige alle sammen, samtidig.

(Takk til Øystein Lund som via Twitter tipset meg om en inspirerende bloggpost. Bildet er lånt av Charles Williams)

17 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt | tags: funderinger, krav, kvinner. | # | By Frøken Makeløs on March 26, 2009

I fjor lærte jeg å stille opp for meg selv. Noen vil kanskje si at det er vel sent å lære dette i sitt 33. år men hei, jeg lærte det i det minste. Det er det ikke alle som gjør.

Derfor skal dere få en liten peptalk i dag, alle dere som lar dere tråkke på, dere som tar til takke og som strekker dere lengre enn dere burde. Det skal ikke være sånn. Du trenger ikke finne deg i å bli urettferdig behandlet, du behøver ikke late som at alt er greit når det ikke er det og du skal ikke la andre utnytte deg.

Hva skal du gjøre? Du skal si fra. Si fra til kundeservice, til sjefen og til venninnen din. La kjæresten din få vite at du har behov som er like viktige som hans, si fra til familien din hvis du føler deg dårlig behandlet eller hvis de har tråkket på grensene dine. La skomakeren få så ørene flagrer dersom han ikke klarer å bli ferdig med skoene dine i tide og hevd din rett overfor uærlige selgere. Ikke tenk at ting ikke er så farlig, at det går bra, at du overlever.

Hvis du ikke stiller opp for deg selv, kan du ikke forvente at noen andre gjør det heller. Du er den viktigste personen i ditt eget liv (og den mest interessante, så sørg for å bli kjent med deg selv!) og du skal behandle deg selv med den respekten du fortjener. At det i tillegg er mye enklere å forholde seg til folk som gir uttrykk for hva de faktisk mener, er en bonus som du raust kan dele med folk rundt deg.

(Bildet er stjålet fra Marinrin Chianne)

10 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt | tags: funderinger, krav, kvinner, si fra. | # | By Frøken Makeløs on March 3, 2009