♥ Hvorfor blir dere sure selv om vi ikke har sagt noenting?
- Vi trenger bekreftelse på at vi blir hørt og forstått når vi kommuniserer. Hvis vi snakker uten å få noen respons antar vi at det vi sier enten ikke har blitt oppfattet eller at det er grusomt uinteressant. Begge deler er sårende.

♥ Hvorfor prater dere så mye?
- For oss handler kommunikasjon blant annet om å bygge relasjoner, vise omsorg og skape stemning - i tillegg til å utveksle informasjon. Det handler altså ikke bare om hva vi sier, men også når, hvordan og til hvem.

♥ Hvorfor sier dere ikke det dere mener?
- Vi gjør det, men vår kommunikasjonen inneholder en masse nyanser, som vi blant annet viser gjennom kroppspråk og tonefall. Resultatet fortoner seg antagelig som rene gjetteleken for dem som ikke skjønner kodene (men for alle andre er det faktisk ganske enkelt!)

♥ Hvorfor tolker dere alt vi sier?
- Fordi det er sånn vi er vant til å kommunisere. På seg selv kjenner man andre - tror man.

♥ Hvorfor forteller dere oss om problemene deres når dere ikke vil ha løsningene våre?
- Å utveksle problemer og frustrasjoner er en måte å vise intimitet på. Vi diskuterer ikke ting vi syns er vanskelig med folk vi ikke liker, derfor er det å lufte frustrasjoner et tegn på at vi stoler på hverandre. Når dere umiddelbart hopper til konklusjonen eller finner løsningen, har dere snytt oss for en hel masse relasjonsbygging.

Illustrasjon: Everydaypeoplecartoon

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

6 Comments | In: Ting jeg ikke visste | tags: kjønnstereotypier, kommunikasjon, kvinner, menn, Ting jeg ikke visste. | # | By Frøken Makeløs on April 18, 2010

I dag er det 8. mars og i den anledning blir det et aldri så lite demonstrasjonstog her inne på bloggen. Vi har følgende paroler:

♥ Det skal ikke være nødvendig å bli mannlig for å nå langt i jobben
Jeg gidder ikke være hverken brautende eller pågående. Jeg holder ikke lange monologer. Jeg har ikke en offensiv eller autoritær lederstil. Jeg forbeholder meg retten til å bruke kjoler, høye hæler og sløyfe i håret på kontoret, hvis jeg har lyst til det.

♥ Menn skal ikke ha definisjonsretten på hva som er morsomt og kult, hverken formelt eller uformelt.
Fotball og dataspill er ikke kulere enn interiør og mote, selv om det tilfeldigvis er flest menn som driver med det første og flest kvinner som driver med det siste. Menn er dessuten ikke morsommere enn kvinner.

Vil du være med i toget mitt så blir jeg glad! Har du andre saker du brenner for så kan du jo lage et demonstrasjonstog på din egen blogg? Gjør du det kan du gjerne legge igjen en lenke til 8. mars-posten din i kommentarfeltet her!

Illustrasjon: kkardenc

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

10 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt | tags: Dette vil jeg gjerne ha sagt, funderinger, kvinner. | # | By Frøken Makeløs on March 8, 2010

Jeg er nok ikke fullt så koppegal som for eksempel Emmeline (som bor sammen med en mann, fire barn og tohundre tusen prikkete kopper), men det er likevel ikke likegyldig hvilken kopp jeg drikken kaffen min av. På jobb har jeg forlengst forkastet de nitriste koppene i kantina og har mitt eget lille lager av nydelige blåblomstrete krus på kontoret. Hjemme har jeg også mine soleklare favoritter i skapet - og hvis de ikke er rene når jeg skal spise frokost i helgene så vasker jeg dem opp. For sånn er det; å våkne en helgemorgen og tusle ut på et helt rent og ryddig kjøkken gjør meg veldig glad. Hvis det er friske blomster på det kjøkkenet blir jeg enda gladere. Og kronen på verket er en god frokost som serveres fra et fint servise.

Helten derimot, har ikke den samme forståelsen for betydningen av pene tallerkner. Det fører for eksempel til at når vi har middagsgjester og jeg har dekket bordet med det aller fineste arvet-av-mormor-serviset, så oppdager jeg gjerne når vi har satt oss at maten har spasert ut fra grytene og rett opp i de aller tristeste Ikea-bollene, mens arvet-av-mormor-fatene står ubrukte inni skapet. Snakk om å spolere den estetiske helheten jeg har lagt opp til! ((Hva mener du - at gjestene ikke primært kommer på grunn av serviset? Pøh).

Her om dagen hadde jeg vært innom en av våre favoritt thai-restauranter og plukket med meg take-away på vei hjem. Vel hjemme tok en lynsulten Helt maten med inn på kjøkkenet, hentet fram to tallerkener fra skapet og la sin egen stekte ris over på den ene tallerkenen. Alt vel, hadde det ikke vært for at det var den siste rene av mine fabelaktige Egersund-tallerkener. Da jeg innså at jeg var stuck med - la oss være litt diplomatiske og kalle den en ikke-Egersund-tallerken, kom selvsagt furteleppa fram umiddelbart. Helten bare lo og syntes nok kanskje at jeg var bittelitt usaklig, ettersom det da ikke kunne spille noen som helst rolle hvilken tallerken man spiser maten av? Neivel, sa jeg og skrapte maten hans over på den ikke-Egersundske tallerkenen sånn at det var plass til min Gai Phad Med Mamuang på Egersunderen.

Så satte vi oss ned og nøt maten. Og serviset (hvertfall en av oss).

Illustrasjon: m-c

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

6 Comments | In: Hjemme hos, Livet liksom | tags: forhold, Hjemme hos, kjønnstereotypier, kvinner, Livet liksom, menn, samboer. | # | By Frøken Makeløs on March 7, 2010

Nå har jeg endelig somlet meg til å se Coco avant Chanel, og selv om jeg alltid syns sånne vakre (franske) artsy filmer er litt treige og kjedelige, så innser jeg at den muligens gjorde litt inntrykk likevel. For dagen etter befant jeg meg plutselig i prøverommet på herreavdelingen av H&M.

Der var det comfy klær, der! Hvorfor skal damebukser alltid være så lave på livet, og genserne alltid så korte - sånn at man går hele dagen og drar og drar i genseren for å unngå å få glipe på midten? Hvor vanskelig kan det være å lage gensere som er lange nok?

Chanel var jo damen som påpekte nettopp dette at dameklær var både upraktiske og ubehagelige, og introduserte blant annet bukser og enkle kjoler for kvinner. Så enten har jeg brått havnet i en oh-so trendy Chanelsk fase, eller så har jeg bare blitt litt lat og gidder ikke å bruke dagene mine på å dra i genseren og trekke inn magen. Kan dette være begynnelsen på samboer-forfallet, mon tro?

Det skal nevnes at jeg knapt har gått med høye hæler overhodet siden i sommer, så det er nærliggende å helle mot latskapsteorien. Men siden den andre teorien høres veldig mye bedre ut, så bare bestemmer jeg meg for at det er det jeg er. Fashion-frøken, for tiden med en hang til Chanelsk komfort.

Illustrasjon: Lili.Chin

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

8 Comments | In: Mote og sånn | tags: Chanel, kvinner, Mote og sånn, Moteblogger, shopping. | # | By Frøken Makeløs on November 17, 2009

Jeg var ikke kul da jeg var liten, hverken på den måten som gjorde meg kul dengang (prinsessa i klassen) eller på den måten som gjør meg kul nå (lekte med gutta, klatret i trær, lommene fulle av spiker).

Jeg skulle nok gjerne vært prinsessa i klassen, men det var liksom ikke sjans i havet. Og at det lønte seg å spille fotball i stedet for å hoppe strikk, det skjønte jeg ikke før lenge etterpå. Jenter er jo ikke egentlig kule, med mindre de for eksempel var guttejenter da de var små.

Jeg derimot, tilbragte uvitende barndommen med glansbilder, jentevenner og strengt sammenknepet munn i forsamlinger. Jeg drømte aldri om å bestige fjell, tvert i mot syntes jeg bergogdalbanen på tivoli var skummel nok. Jeg skrev dagbok og lekte med dukker og sang i kor. Jeg ville bli frisørdame når jeg ble stor, ikke fotballspiller eller brannmann eller statsminister. Jeg ropte ikke høyest, jeg tok ikke ledelsen, jeg hadde sjelden skrubbsår på knærne eller melding med hjem. Jeg var stille og forsiktig, snill og glad, flink og ordentlig.

Jeg burde kanskje skjønt allerede da at det ikke gir kred å være jentejente. Men selv om jeg ikke lenger har problemer med å ta ledelsen eller snakke i forsamlinger, så gidder jeg heller ikke nå late som jeg syns at det guttene holder på med er morsommere enn mine jentegreier. Jeg gidder ikke drikke øl og høre på bråkete rock og se på fotball når jeg kan velge rødvin og popmusikk og koselige filmer. Jeg orker ikke late som jeg syns det er spennende å kjøre fort med bil når jeg egentlig friker ut hvis speedometeret bikker 120 og jeg nekter å venne meg til vold som underholdning – uansett hvor bra filmen er både teknisk og skuespillermessig.

Jeg er nok fremdeles ikke særlig kul, men jeg skryter hvertfall ikke på meg en fortid som guttejente.

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

24 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt | tags: barndom, Dette vil jeg gjerne ha sagt, funderinger, kvinner, selvopptatt. | # | By Frøken Makeløs on November 12, 2009

Jeg liker å ha ting på stell. Jeg liker at det er rent og ryddig hjemme, at jeg har gjort det jeg skal på jobb og at jeg er ajour med studier og blogging. Jeg trives best når jeg spiser sunt og regelmessig, kommer meg på yoga hver uke og får noe ut av dagen når det er helg.

Jeg ønsker å holde kontakt med venner og familie og jeg må absolutt ha masse fin kjærestetid med Helten. I tillegg vil jeg være oppdatert på nyheter, sminke meg og børste håret daglig og ha en fint innredet leilighet som jeg blir glad av å komme hjem til.

Så hvilke krav skal jeg senke for å stresse mindre? Jeg vil jo gjøre det bra på jobb og tilbringe tid med dem jeg er glad i. Jeg tror ikke at jeg får det noe bedre hvis jeg spiser mer prosessert mat eller dropper trening. Jeg synes ikke det er hyggelig å sette meg ned for å slappe av i sofaen hvis det ser helt bomba ut rundt meg, derfor rydder jeg først og slapper av etterpå.

Hvordan skal jeg klare å kreve mindre av meg selv når jeg ikke er komfortabel med noe annet? Er ikke kravet om å senke kravene i bunn og grunn bare nok et krav?

Illustrasjon: Pomegranates

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

17 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt | tags: funderinger, krav, kvinner, Livet liksom, norske kvinner, selvopptatt. | # | By Frøken Makeløs on October 28, 2009

Noen ganger er menn rett og slett smartere enn oss kvinner. Som den dagen de fant ut at hvis de nå først skulle gjøre sin entré på kjøkkenet, så skulle de bidra med noe som syns. De ville ikke stå der inne og dille med oppvasken eller skrelle potetene, for det er det jo aldri noen som ser. Nei, de ville steke kjøttet.

Kjøttet er liksom kronjuvelen på middagsbordet, det er det som er maten, det er den man skåler for når man har gjester. Så Mannen steker kjøttet. Det er jo ganske mandig også i grunnen, hvis man legger godvilja til så kan man nesten late som det var Mannen selv som hadde vært ute og skutt dyret, før han slepte det hjem, parterte det og - stekte det. Helt på egen hånd.

Hvis Mannen nå engang skulle hjelpe med noe der ute på kjøkkenet (ja, hjelpe. Alt kjøkkenrelatert er jo egentlig Kvinnens oppgave per definisjon, en naturlov så og si, så når Mannen gjør noe på kjøkkenet så hjelper han henne. Snilt, ikke sant?), så måtte det liksom være kjøttet. Vaske opp? Skrelle poteter? Lage saus? Kutte grønnsaker? Dekke bordet? Nei, nei. Det får Kvinnen gjøre.

Om sommeren er det enda bedre, for da kan alle gjestene se på mens Mannen snur kjøttet på grillen. Ikke bare har han selskap mens han gjør sin innsats for måltidet, men i tillegg er det aldri noen tvil om at æren for kjøttet, den er hans. Og kjøttet, det er maten. Har noen noen gang utbragt en skål og takket for de gode potetene, eller hvor hyggelig og ryddig det er rundt spisebordet? Nei. Man skåler for kjøttet.

Menn altså. Smartinger.

Illustrasjon: Danflo

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

16 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt | tags: kjønnstereotypier, kosthold, kvinner, mat, menn. | # | By Frøken Makeløs on August 26, 2009

Jeg kjenner en hel del jenter (meg selv inkludert) som er over gjennomsnittlig opptatt av å spise sunt - men ikke en eneste mann. Det kan selvsagt hende at jeg underbevisst velger hvilke menn jeg vil bli kjent med ut fra det kriteriet at de ikke er opptatt av kosthold, men la oss nå for enkelthelts skyld være enige om at det er en litt søkt teori.

En hel del kvinner i min bekjentskapskrets snakker interessert og orientert om antioksidanter, blodsukkernivå og karbo-avhengighet, og enkelte av dem har til og med begynt å spire bønner hjemme på kjøkkenbenken. De spiser søtpoteter og økologiske epler, linsesuppe og usaltete nøtter og prøver å begrense saltinntaket.

Tøffe gutter rører ikke sunne greier som quinoa og rugbrød, de hiver innpå med burgere og frossenpizza og kebab, mors kjøttkaker og ristet loff med syltetøy. De tøffe guttene ler av fiber og mørk sjokolade, de har sukker på frokostblandingen og mener det er snobbete å kjøpe noe annet enn tjue-kroners-kjøttdeig til tacomiddagen.

Hvorfor er det sånn? Jeg kan ikke forstå at det fins noen biologisk logikk i at menn skal være mindre opptatt av helsen sin enn kvinner, snarere tvert i mot. Menn dør jo først, for eksempel, og har vel forøvrig ingen grunn til å tro at de kan cruise sukkerhøye og fiberfattige gjennom livet uten å møte noen problemer på sin vei.

Illustrasjon: Callathump

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

18 Comments | In: Ting jeg ikke visste | tags: ernæring, kjønnstereotypier, kosthold, kvinner, mat, menn. | # | By Frøken Makeløs on August 18, 2009

Noen dager er jeg stygg. Da hjelper det ikke med ny hårklipp eller klær som satt perfekt dagen før, jeg ser grusom ut uansett hva jeg gjør. Jeg overbevist om at alt som er bra i livet mitt egentlig bare er lureri og snart kommer det en eller annen tåpelig programleder hoppende frem fra en busk mens han roper at jeg må smile til det skjulte kameraet. For det er klart at jeg som ser så fæl ut ikke fortjener å ha det bra.

Om morgenen er jeg aldri stygg. Da er dagen ny og jeg har ikke opplevd noe som gjør meg stygg ennå. Jeg kan bli stygg av å gjøre en dårlig jobb, av å ikke leve opp til mine egne moralske standarder eller av at noen sier noe ekkelt (eller like ille; lar være å si noe fint når de burde gjort det). Motgang gjør meg stygg; dårlig selvtillit som egentlig handler om hva jeg kan og hva jeg gjør overføres av en eller annen grunn direkte til hvordan jeg ser ut. Jeg er dum blir automatisk til jeg er stygg.

Jeg tror det er en jenteting. Det plager meg.

Illustrasjon: Pindec

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

21 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt | tags: funderinger, krav, kvinner. | # | By Frøken Makeløs on July 7, 2009

En dag i forrige uke hadde jeg en intens følelse av at hele verden var imot meg. Idiotiske mennesker var i veien for meg overalt, jeg var klumsete og klønete, ingen klær passet og jeg så generelt ut som et takras. Om ettermiddagen var Helten og jeg og spiste sushi og jeg høstet urovekkende lite sympati da jeg forsøkte å forklare at jeg faktisk ikke var sur! - jeg var bare sliten og det var veldig synd på meg.

Så tenkte jeg meg om en halv gang, telte litt dager og konkluderte med at jeg var under et sjelden angrep av PMS. Menn syns som kjent at damer med PMS er fæle og uberegnelige og at det derfor er veldig synd på dem. Mennene altså, som må holde ut med disse hormonmonstrene. Dette er jo en konklusjon som formelig skriker i sin ulogiskhet og jeg følte derfor at jeg på vegne av alle damer her i verden, måtte ta et oppgjør med denne merkelige innstillingen en gang for alle.

For hvem er det som er utsatt for månedlige hormonangrep? Hvem sin kropp er det som ekspanderer til det ugjenkjennelige og gjør at ingenting av det som fins i skapet passer? Hvem får kviser og vondt i magen? Og hvem er det som blir fortvila, utslitte og agressive fordi verden er befolket av idioter? Kvinner. Og så er det mennene det er synd på?!

Etter at jeg hadde fremsatt disse velfunderte argumentene på en oh-so saklig og kontrollert måte, holdt Helten fremdeles på sitt. Kvinner var jo umulige å være sammen med under PMS-angrep; de var uforutsigbare, sure og grinete - og derfor var det synd på mennene. Som om vi er sånn med vilje? Det er jo hormonene, goddamit.

“Så hvis du er sliten og lei og har hatt en skikkelig crappy dag - så er det meg det er synd på?” sa jeg til slutt (fremdeles like saklig og kontrollert, så klart). Da ble det stille. Så latet han som han ringte til gutta i Cola Zero-reklamen for at de kunne komme med helikopter og hente han ut av en sånn kinkig gutt/jente-situasjon. Og da visste jeg at jeg hadde vunnet. Saklig og kontrollert.

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

14 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt | tags: funderinger, kjønnstereotypier, krav, kvinner, PMS. | # | By Frøken Makeløs on May 20, 2009