Denne måneden har jeg lest Elle. Det burde jeg såklart la være, og egentlig har jeg jo sluttet å lese det fordi jeg syns det er så irriterende dårlig, men til mitt forsvar kan jeg si at 1. det var ikke jeg som hadde kjøpt det og 2. jeg var på ferie.

Blant reklame for sesongens must-haves og tips om hvordan style lange/korte/mønstrete/ flagrende/trange (stryk det som ikke passer) kjoler, var det en artikkel om hvordan du kan se mest mulig fab ut gjennom graviditeten. (Ja, Elle har visst begynt å skrive om graviditet - når skjedde dette?). For hver gravidemåned var det hendige råd og tips om kremer og andre remedier du kan bruke for å være så vakker som overhodet mulig mens du ruger frem et nytt menneske. Oh, the pressure! Som om det ikke er nok å bekymre seg for når man er gravid, så må man altså finne seg i skjønnhetsmas fra jålete og uintelligente moteblader.

Og når man så samvittighetsfullt har kommet seg gjennom de ni månedene med strekkmerkekrem og dyprens og lakkerte tånegler (man må visst ikke finne på å gå med ulakkerte tånegler når man er gravid, ikke spør meg hvorfor), så kommer kronen på verket. For da kommer fødselen. Og det som er så leit med fødsler er at de er så veldig slitsomme, derfor risikerer man å se både bleik og sliten og fæl ut når man poserer på de aller første bildene sammen med den helt ferske lille babyen. Men Elle vet råd; ta med deg litt sminke på sykehuset! Så kan du freshe deg opp litt når den nybakte faren begynner å mase om å ta bilde av deg og ungen.

Neimenaltsåhallo! Som om jeg hadde krefter eller vilje til så mye som å tenke på å sminke meg rett etter mitt livs bragd. Som om man ikke, en eneste gang i sitt lange liv, skal få lov til å se litt ufresh ut. Som om det ikke er lov til å vise at man er sliten etter å ha vært selve Urkvinnen i mange lange timer?

Åh, jeg blir så veldig veldig VELDIG sinna. Skamme seg, Elle!

Illustrasjon: GasBombGirl

53 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

17 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt, Gravidegreier | tags: Dette vil jeg gjerne ha sagt, Gravidegreier, kvinner, moteblader, skjønnhetsmas. | # | By Frøken Makeløs on May 24, 2011

Er man løkkagutt, så er man det. Og da er det klart at man må ha Converse, selv om man bare er to og en halv måned gammel. Disse er en gave fra Bollas onkel og tante, som altså allerede har etablert seg som kule gavegivere. Selv pleier jeg jo å gi tantebarna mine hyperpraktiske og pedagogiske gaver av type puslespill, bøker og ulltøy - selv om det nok har bedret seg noe etter at Helten kom inn i bildet.

Og apropos mannen i mitt liv. Det er mulig at den forrige posten kunne leses slik at han ikke gjør en strålende innsats som pappa og kjæreste, derfor må jeg forte meg å si at det gjør han! Helten skifter bleier og bader, bærer og bysser, pysjer og passer, koser og triller tur. Dessuten lager han ordentlig middag til meg hver dag, uten hjelp fra hverken Toro, Fjordland eller Stabburet.

Forøvrig kom det veldig mange fine kommentarer på den posten (som jeg dessverre ikke har rukket å svare på), så jeg oppfordrer dere virkelig til å ta dere tid til å lese dem. Og kanskje svare hverandre?

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

No Comments | In: Mor og far og barn | tags: bolla, familie, Helten, hverdag, kvinner, menn, Mor og far og barn. | # | By Frøken Makeløs on May 8, 2011

Allerede i prøvetiden begynner alkoholforbudet. Hver måned består av fjorten dager uten alkohol og fjorten dager hvor det er lov å drikke, og her er det om å gjøre å ha flaks med hvordan fredagspilsene, pubquizzene og festene plasserer seg i syklusen. Så følger tre måneder med sosial unntakstilstand, konstant kvalme og en trøtthet som gjør at man bare såvidt klarer å skrape seg hjem fra jobb før man kollapser på sofaen. Mens mannen drikker sin øl og lever sitt liv som han pleier.

Så kommer resten av graviditeten, med alle dens vidunderlige bivirkninger. Man forsøker å håndtere bekkenplager, søvnløshet og hovne ben, kjente og ukjentes forventninger til og meninger om en selv som vordende mor samtidig som man strever med å kle på en kropp som på ingen måte ligner på den man pleide å ha. Mens mannen drikker sin øl og lever sitt liv som han pleier.

Til slutt er det tid for fødsel. Det er - selvfølgelig - det aller vondeste man har vært med på. Ever. Men så! Så skulle man kanskje tro, hvis det var noen rettferdighet her i verden, at stafettpinnen kunne gis videre til det medlemmet på laget som de siste ni månedene hadde fått sin skjønnhetssøvn og fått dekket sine sosiale behov - en ny løper som frisk og uthvilt kunne ta fatt på neste etappe med oppsamlet energi og pågangsmot. Men neida! Mor natur er tydeligvis ikke opptatt av rettferdighet.

Dermed er det den samme gamle traveren som får legge nye måneder med dårlig søvn til regnskapet. Det er den samme løperen som får streve med såre brystvorter, løpske hormoner, barseltårer, nattesvette og generell tåketilstand - og den samme løperen som fremdeles må sette sitt sosiale liv, sine planlagte prosjekter og håpet om en barnefri kveld på vent. Tidligere var det bekkenløsning, manglende energi og en tung kropp som skapte husarresten, nå er det den nyvunnede statusen som eneveldig matstasjon. Og for virkelig å understreke ulikestillingen, så har Mor natur laget det slik at den samme gamle traveren får vondt i hjertet av å være borte fra barnet i mer enn et par timer.

Mens mannen drikker sin øl og lever sitt liv… vel, ikke helt som han pleier. Men likevel! Det hele er så enormt lite likestilt at det er nesten så man får lyst til å insistere på å ha hele permisjonstiden selv. Har man ikke fortjent såpass, sånn som man har slitt og holdt på i månedsvis? Men så er det jo bare det, at selv om Mor natur har laget det adskillig mer strevsomt å få barn for kvinner enn for menn, så blir foreldreskapet neppe særlig mer likestilt hvis far plasseres på sidelinjen mens mor har den fulle og hele kontroll på hjemmebane.

Sukk.

Illustrasjon: Chien-Yu Kuo

10 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

15 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt, Mor og far og barn | tags: Dette vil jeg gjerne ha sagt, familie, kvinner, likestilling i praksis, Livet liksom, menn, Mor og far og barn. | # | By Frøken Makeløs on May 2, 2011

Jeg skjønner ikke helt greia med denne gravide-bondingen. Etter gravideyogatimene står damene der og diskuterer termindato og svangerskapsplager og fødested mens de kler på seg gravideklærne sine. Jeg bare kler på meg, og så går jeg hjem. Jeg er jo der for å gjøre yoga, så hvorfor skal jeg diskutere vondter med random damer som tilfeldigvis også har stor mage?

På jobb er vi to gravide. Vi diskuterer jobb. I høst var jeg på kurs og ble sittende ved siden av en annen gravid dame og da diskuterte vi kursrelaterte tema, ikke sykehusvalg og epidural (selv om vi stadig ble referert til som “barselgruppa”. Aaargh). Det er ikke det at jeg ikke er opptatt av graviditeten - hallo, sjekk bloggen min liksom - men jeg er jo interessert i å snakke om andre ting også. Dessuten forstår jeg ikke hvorfor jeg plutselig skal begynne å diskutere helsa mi med fremmede folk.

Verden er full av gravide damer, men det betyr ikke at jeg umiddelbart har så fryktelig mye til felles med dem. Eller er det jeg som er helt fjern her?

Illustrasjon: Pomegranates

6 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

18 Comments | In: Gravidegreier | tags: funderinger, gravid, Gravidegreier, kvinner, Yoga. | # | By Frøken Makeløs on December 21, 2010

Graviditet er ingen sykdom, det er viktig å huske på. Riktignok kan det oppleves som noe plagsomt med kvalme, halsbrann, forstoppelse, hjertebank, bekkenløsning, ekstrem trøtthet, tett nese, vond rygg, åreknuter, hovne ben, hodepine, svettetokter, søvnløshet, urinlekkasjer, kløe, leggkramper, lyskesmerter, prikking i hendene, blærekatarr, hemorroider, neseblod og åndenød - men det helt normalt og dermed ingenting å bekymre seg for. Og såpass bør du uansett tåle, for du må ikke må finne på å ta smertestillende. Da kan barnet få misdannelser på kjønnsorganene, og det vil du vel ikke?

Forøvrig er det bare et par småting du må huske på, så kommer alt til å gå veldig bra. For eksempel er det viktig med kosttilskudd. Folat, kalsium, tran og jern er minimum. Så er det noen få matvarer du må unngå, som for eksempel ferskvannsfisk over en kilo, abbor over 25 cm, blåkveite over 3 kilo, all gjedde, krabbeinnmat fra skallet og tunfisk, unntatt om den er på boks. Det burde være enkelt å holde rede på. I tillegg må du holde fokus på om du spiser det du skal, for forskerne mener å vite at det mor spiser under graviditeten er helt avgjørende for hvorvidt barnet kommer til å utvikle alvorlig sykdom senere i livet. Hvor mye broccoli har du egentlig spist i dag? Vet du ikke at for lite broccoli under graviditeten kan gi ungen din kreft om førti år?

Så må du ikke glemme å trene, det gjør graviditeten til en fest og fødselen til et skuldretrekk. Dessuten hindrer det deg i å legge på deg for mye, og det er jo viktig. Ei heller må du legge på deg for lite. Det er riktignok ingen som er særlig interessert i å fortelle deg hvor mye du bør legge på deg underveis i graviditeten for å ende opp på riktig antall kilo totalt, men noe må du jo tross alt klare å finne ut av selv.

Du har vel ikke glemt å gjøre i stand barnerommet? Hvis det skal males må du gjøre det flere måneder før ungen kommer, for du vil vel ikke at barnet ditt skal sove et sted med malingsavgass? I grunnen bør du helst ikke male mens du er gravid i det hele tatt, så hvis barnerommet skal males må du gjøre det før babyen er unnfanget. Men litt planlegging har jo aldri skadet noen.

Forøvrig er det viktig å huske på alle de tingene du må gjøre nå før barnet kommer, for når to blir tre så har dere ikke tid eller overskudd til noe som helst. På to-do-listen din under graviditeten bør det minst stå følgende: nyte voksenlivet, være sammen med venner, ta vare på parforholdet, ha masse sex, tenke over karriereplanene dine, nøste opp alle tråder og avslutte prosjektene på jobb, være romantisk, pusse opp huset, reise på storbyferie, kjøpe familievennlig bil, snakke om økonomi, fremtid, barneoppdragelse, rolleforventninger og foreldrepermisjon, samt diskutere om barnet skal døpes, hvilke fritidsaktiviteter han skal begynne på og hva dere skal gjøre hvis han begynner å røyke hasj.

En siste ting du ikke må glemme er å slappe av. Hvil deg, ta vare på deg selv. Husk at dette er en utrolig viktig periode for deg og babyen i magen, så du må ta deg tid til å synge for den, snakke med den og virkelig knytte bånd med den. Pass også på hvordan du beveger deg, for dette har mye å si for barnets personlighet. Går du ikke litt for fort? Var ikke den bevegelsen litt brå? Du vil vel ikke ha en stressa og urolig unge?

Hvis du nå synes at alt er litt overveldende, så er det bare fordi du er ekstra sårbar og følsom for tiden. Det skyldes hormonene i kroppen din og er helt naturlig og ingenting å tenke på. Men for guds skyld; husk på å være blid, avslappet og ved godt mot. Tenk positivt! Ikke gråt, da blir babyen lei seg. Og ikke stress, da kan barnet ditt utvikle emosjonelle lidelser og ADHD og du kan få svangerskapsforgiftning.

Syns du likevel at det blir litt for mye, kan vi tilby deg sykemelding (og kanskje litt antidepressiva hvis vi syns du høres ekstra trist ut). Men graviditet er ikke en sykdom altså. Bare så det er sagt.

Illustrasjon: Valliravindran

303 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

93 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt, Gravidegreier | tags: Dette vil jeg gjerne ha sagt, flink pike, funderinger, gravid, krav, kvinner, selvinnsikt. | # | By Frøken Makeløs on November 24, 2010

Det hender at menn jeg kjenner spør meg om jeg skulle ønske jeg var mann. Det må jeg svare nei på, men jeg tror de synes det virker utrolig slitsomt og kjipt å være dame. Jeg skjønner jo at vi kvinner i blant kan fremstå som både kompliserte, ustabile og emosjonelle, men jeg ville ikke byttet fordet. Jeg liker å være meg og det er mange ting ved meg som jeg tenker at neppe ville vært særlig fremtredende dersom jeg var mann. Greit nok at det ikke er så stas å ha mensen og det er klart at det hadde vært kjekt å kunne stole på at man var sånn noenlunde like rasjonell hele måneden - at man slapp å ta høyde for at det man er så inderlig forbanna på den ene dagen fremstår som en ren bagatell dagen etter. Men likevel.

Jeg syns det virker litt uinteressant å ha fotball og sykling som primære interesser. Det virker litt trist å ikke snakke om følelser og tanker med vennene sine og jeg ville faktisk ha savnet det å gråte. Sist men ikke minst så har det de siste månedene virkelig gått opp for meg hvor genuint fabelaktig kvinnekroppen er; vi kan jo lage et helt nytt menneske! Akkurat det gjør meg utrolig stolt av å være dame og jeg tenker at det slett ikke er rart at vi fremstår som kompliserte skapninger. For det er vi jo!

Men det er én ting jeg misunner disse mennene, og det er evnen til å slappe fullstendig av til tross for at de er omgitt av komplett kaos. Det spiller ingen rolle om klesvasken henger til tørk i stua på tolvte dagen, skitne gryter regjerer på kjøkkenet, gulvet på soverommet er dekket av klær og det flyter av aviser, tekopper, tallerkener, briller, nøkler og regninger på sofabordet. Menn har denne imponerende og til tider misunnelsesverdige evnen til rett og slett å ikke se noe av rotet rundt dem og bare konsentere seg om det som er på tv. Eller i en bok. Eller på pc. Eller hva de nå enn holder på med.

Nei, jeg ville ikke vært mann. Men hvis jeg kunne hatt en superkraft så hadde jeg definitivt ikke ønsket meg lasersyn. Jeg ville tvert i mot hatt evnen til å selektivt se litt dårligere.

Illustrasjon: K Masback

4 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

7 Comments | In: Livet liksom | tags: kjønnstereotypier, kvinner, Livet liksom, menn. | # | By Frøken Makeløs on September 25, 2010

♥ Hvorfor blir dere sure selv om vi ikke har sagt noenting?
- Vi trenger bekreftelse på at vi blir hørt og forstått når vi kommuniserer. Hvis vi snakker uten å få noen respons antar vi at det vi sier enten ikke har blitt oppfattet eller at det er grusomt uinteressant. Begge deler er sårende.

♥ Hvorfor prater dere så mye?
- For oss handler kommunikasjon blant annet om å bygge relasjoner, vise omsorg og skape stemning - i tillegg til å utveksle informasjon. Det handler altså ikke bare om hva vi sier, men også når, hvordan og til hvem.

♥ Hvorfor sier dere ikke det dere mener?
- Vi gjør det, men vår kommunikasjonen inneholder en masse nyanser, som vi blant annet viser gjennom kroppspråk og tonefall. Resultatet fortoner seg antagelig som rene gjetteleken for dem som ikke skjønner kodene (men for alle andre er det faktisk ganske enkelt!)

♥ Hvorfor tolker dere alt vi sier?
- Fordi det er sånn vi er vant til å kommunisere. På seg selv kjenner man andre - tror man.

♥ Hvorfor forteller dere oss om problemene deres når dere ikke vil ha løsningene våre?
- Å utveksle problemer og frustrasjoner er en måte å vise intimitet på. Vi diskuterer ikke ting vi syns er vanskelig med folk vi ikke liker, derfor er det å lufte frustrasjoner et tegn på at vi stoler på hverandre. Når dere umiddelbart hopper til konklusjonen eller finner løsningen, har dere snytt oss for en hel masse relasjonsbygging.

Illustrasjon: Everydaypeoplecartoon

2 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

6 Comments | In: Ting jeg ikke visste | tags: kjønnstereotypier, kommunikasjon, kvinner, menn, Ting jeg ikke visste. | # | By Frøken Makeløs on April 18, 2010

I dag er det 8. mars og i den anledning blir det et aldri så lite demonstrasjonstog her inne på bloggen. Vi har følgende paroler:

♥ Det skal ikke være nødvendig å bli mannlig for å nå langt i jobben
Jeg gidder ikke være hverken brautende eller pågående. Jeg holder ikke lange monologer. Jeg har ikke en offensiv eller autoritær lederstil. Jeg forbeholder meg retten til å bruke kjoler, høye hæler og sløyfe i håret på kontoret, hvis jeg har lyst til det.

♥ Menn skal ikke ha definisjonsretten på hva som er morsomt og kult, hverken formelt eller uformelt.
Fotball og dataspill er ikke kulere enn interiør og mote, selv om det tilfeldigvis er flest menn som driver med det første og flest kvinner som driver med det siste. Menn er dessuten ikke morsommere enn kvinner.

Vil du være med i toget mitt så blir jeg glad! Har du andre saker du brenner for så kan du jo lage et demonstrasjonstog på din egen blogg? Gjør du det kan du gjerne legge igjen en lenke til 8. mars-posten din i kommentarfeltet her!

Illustrasjon: kkardenc

1 person liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

10 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt | tags: Dette vil jeg gjerne ha sagt, funderinger, kvinner. | # | By Frøken Makeløs on March 8, 2010

Jeg er nok ikke fullt så koppegal som for eksempel Emmeline (som bor sammen med en mann, fire barn og tohundre tusen prikkete kopper), men det er likevel ikke likegyldig hvilken kopp jeg drikken kaffen min av. På jobb har jeg forlengst forkastet de nitriste koppene i kantina og har mitt eget lille lager av nydelige blåblomstrete krus på kontoret. Hjemme har jeg også mine soleklare favoritter i skapet - og hvis de ikke er rene når jeg skal spise frokost i helgene så vasker jeg dem opp. For sånn er det; å våkne en helgemorgen og tusle ut på et helt rent og ryddig kjøkken gjør meg veldig glad. Hvis det er friske blomster på det kjøkkenet blir jeg enda gladere. Og kronen på verket er en god frokost som serveres fra et fint servise.

Helten derimot, har ikke den samme forståelsen for betydningen av pene tallerkner. Det fører for eksempel til at når vi har middagsgjester og jeg har dekket bordet med det aller fineste arvet-av-mormor-serviset, så oppdager jeg gjerne når vi har satt oss at maten har spasert ut fra grytene og rett opp i de aller tristeste Ikea-bollene, mens arvet-av-mormor-fatene står ubrukte inni skapet. Snakk om å spolere den estetiske helheten jeg har lagt opp til! ((Hva mener du - at gjestene ikke primært kommer på grunn av serviset? Pøh).

Her om dagen hadde jeg vært innom en av våre favoritt thai-restauranter og plukket med meg take-away på vei hjem. Vel hjemme tok en lynsulten Helt maten med inn på kjøkkenet, hentet fram to tallerkener fra skapet og la sin egen stekte ris over på den ene tallerkenen. Alt vel, hadde det ikke vært for at det var den siste rene av mine fabelaktige Egersund-tallerkener. Da jeg innså at jeg var stuck med - la oss være litt diplomatiske og kalle den en ikke-Egersund-tallerken, kom selvsagt furteleppa fram umiddelbart. Helten bare lo og syntes nok kanskje at jeg var bittelitt usaklig, ettersom det da ikke kunne spille noen som helst rolle hvilken tallerken man spiser maten av? Neivel, sa jeg og skrapte maten hans over på den ikke-Egersundske tallerkenen sånn at det var plass til min Gai Phad Med Mamuang på Egersunderen.

Så satte vi oss ned og nøt maten. Og serviset (hvertfall en av oss).

Illustrasjon: m-c

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

6 Comments | In: Hjemme hos, Livet liksom | tags: forhold, Hjemme hos, kjønnstereotypier, kvinner, Livet liksom, menn, samboer. | # | By Frøken Makeløs on March 7, 2010

Nå har jeg endelig somlet meg til å se Coco avant Chanel, og selv om jeg alltid syns sånne vakre (franske) artsy filmer er litt treige og kjedelige, så innser jeg at den muligens gjorde litt inntrykk likevel. For dagen etter befant jeg meg plutselig i prøverommet på herreavdelingen av H&M.

Der var det comfy klær, der! Hvorfor skal damebukser alltid være så lave på livet, og genserne alltid så korte - sånn at man går hele dagen og drar og drar i genseren for å unngå å få glipe på midten? Hvor vanskelig kan det være å lage gensere som er lange nok?

Chanel var jo damen som påpekte nettopp dette at dameklær var både upraktiske og ubehagelige, og introduserte blant annet bukser og enkle kjoler for kvinner. Så enten har jeg brått havnet i en oh-so trendy Chanelsk fase, eller så har jeg bare blitt litt lat og gidder ikke å bruke dagene mine på å dra i genseren og trekke inn magen. Kan dette være begynnelsen på samboer-forfallet, mon tro?

Det skal nevnes at jeg knapt har gått med høye hæler overhodet siden i sommer, så det er nærliggende å helle mot latskapsteorien. Men siden den andre teorien høres veldig mye bedre ut, så bare bestemmer jeg meg for at det er det jeg er. Fashion-frøken, for tiden med en hang til Chanelsk komfort.

Illustrasjon: Lili.Chin

1 person liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

8 Comments | In: Mote og sånn | tags: Chanel, kvinner, Mote og sånn, Moteblogger, shopping. | # | By Frøken Makeløs on November 17, 2009