Dere som følger meg på Facebook eller på Twitter har allerede fått med dere at jeg tok lappen på i går (fredag). Men jeg må jo skryte av det her også. Wohoo! Jeg sov fire timer natten før, svetta som en sil underveis og var minst like euforisk som attenåringene etterpå, til tross for at jeg jo er dobbelt så gammel som dem og muligens burde være mer avbalansert og cool.

Enden på kjørevisa ble oppkjøring i Asker og Bærum, både fordi det var lettere å ordne barnevakt der og fordi jeg håpet på en enklere rute på oppkjøringen. Det fikk jeg (landevei i Bærum er easy-peasy-lemon-squeezy sammenlignet med Ryenkrysset og Alnahelvetet) og siden jeg hadde oppkjøring gjennom Sandvika er jeg nå selvutnevnt dronning av rundkjøringer.

Forøvrig var både sensor, kjørelærer og kjøreskolen hyggelige, flinke og hjelpsomme folk - og jeg fikk virkelig følelsen av at de oppriktig ønsket at jeg skulle stå på førerprøven. Jeg kan altså med hele mitt hjerte anbefale et lignende stunt for andre i tilsvarende situasjon - (opp)kjøring i Oslo er rett og slett ikke for amatører.

Foreløpig har jeg ikke rukket noen solo-biltur ennå, men det begynner å synke inn at jeg faktisk bare kan ta bilen og kjøre avgårde hvorsomhelst, helt på egen hånd. Syke greier!

(I dag er det tre år siden Helten og jeg møttes! Vi feiret det i går, da var Homovennen barnevakt for Bolla mens vi dro på kino og drakk vin samme sted som på vår aller første date. Helten var kjekkas med skjorte og skjegg og jeg ble fnisete og forelska igjen. Livet liksom. Det er jo ikke så verst, sånn egentlig!)

Illustrasjon: Maureen Crosbie

8 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

12 Comments | In: Livet liksom | tags: bil, forhold, Helten, kjærlighet, lappen, Livet liksom, øvelseskjøre. | # | By Frøken Makeløs on November 26, 2011

Til sommeren blir jeg fru Helten! Og selv om lille Bolla er levende bevis på at jeg temmelig sikkert ikke er særlig jomfruelig lengre, så vil jeg likevel gifte meg i hvitt. Basta. Derfor har jeg nå begynt jakten på Kjolen.

Litt sliten (men veldig blid!) småbarnsmor i staselig kjole.

I forrige uke drasset jeg med meg Frøken Fräken, Homovennen og lille Bolla til salongen Brudekjolen i Øvre Slottsgate. Der fikk vi hjelp av en ansatt som så ut som hun var cirka søtten, med Uggs og hettegenser. Vi fikk umiddelbart bange anelser, noe som viste seg å være helt unødvendig for hun var virkelig både dyktig og hyggelig. I det hele tatt ble prøveseansen langt morsommere enn noen av oss hadde trodd (særlig Homovennen var litt skeptisk på forhånd). Og det syns jeg fotograf Fräken har klart å fange på disse bildene!

Kjære vene, for en absurd følelse å få på seg et sånt digert, stivt plagg!

Etterpå ble Homovennen sendt tilbake på jobb mens de to permisjonerende damene (Frøken Fräken er svært gravid for tiden) med Bolla på slep spiste en laang lunsj før vi stakk innom en salong til i samme gate. Der var de hyggelige inntil de innså at vi nok ikke kom til å kjøpe kjole den dagen.

Mandag denne uka var vi tre makeløse generasjoner på Romeo & Julie i Asker. Mormor passet på lille Bolla (som for tiden bare vil gå, gå, gå - alle voksne han møter pådrar seg ryggprolaps etter å ha assistert han på alle hans spaserturer) og knipset bilder av meg og Makeløs Niese. Niesen skal selvsagt være verdens fineste brudepike og forelsket seg fullstendig i en av kjolene der. Men siden vi ikke vil risikere at hun vokser ut av drømmekjolen før bryllupet, så venter vi litt med å kjøpe til henne. Jeg syntes også de hadde mye fint der og er ganske sikker på at jeg nå har funnet Den Riktige Kjolen. Skal bare en liten tur til Abelone på Frogner i Akershus i morgen. Der har de salg nå og jeg har spottet en lovende modell på nettet. Uansett hvordan det blir så regner jeg med at kjolekjøpet er i boks i løpet av kort tid. Hurra hurra!

Oi, så moro vi har det på brudekjoleprøving!

(I tilfelle noen skulle lure, så er ikke Kjolen på noen av bildene over. Jeg har verken riktig personlighet, alder eller type bryllup for å være en sånn Disneyprinsesse-brud. Men det var morsomt - og ganske absurd - å prøve dem!)

2 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

12 Comments | In: Livet liksom | tags: brudekjole, bryllup, fine ting, Frøken Fraken, Homovennen, Livet liksom, makeløs niese, selvopptatt. | # | By Frøken Makeløs on November 7, 2011

Hva i all verden er det disse foreldrene i permisjon driver med hele dagen? Det har jeg lurt på mange ganger - før jeg fikk barn selv. Nå har jeg barn, er hjemme i permisjon - men jammen om jeg egentlig vet svaret. Hva driver jeg med? Hva utretter jeg? Det er i grunnen ikke så mye å skrive hjem om.

Men siden det kanskje er noen av dere som lurer (eller kanskje noen av dere har svaret?), så tenkte jeg at jeg hvertfall skulle prøve å si noe om hva jeg fyller dagene med. Her er noen gjengangere:

♥ Bleieskift
♥ Leking/underholdning/sang/tøysing
♥ Kle av og på
♥ Prøve å få barnet til å sove
♥ Husarbeid
♥ Trilleturer
♥ Mate barnet
♥ Spise selv

Men dette er da ikke en særlig imponerende liste, tenker du. Ikke engang når du får høre at vi faktisk er på babysang en gang i uka også. Hva med alle de andre timene? Sitter hun bare der med hendene i fanget?

Neida, hun gjør ikke det. Men problemet er (tror jeg) at hvis man skal få utrettet noe av betydning, eller produsert noe, så må man ha en viss tid tilgjengelig. Den bør helst være sammenhengende (det er vanskelig å utrette noe når man har fem minutter her og tre minutter der) og man bør også helst vite om den på forhånd (aha, har jeg halvannen time til rådighet nå? Da kan jeg jo få gjort både det ene og det andre!).

Dagene er liksom en evig saus av små, tilsynelatende ubetydelige gjøremål som sklir over i hverandre. Jeg skal love deg at timene går, men når Helten kommer hjem og vi spiser middag og snakker om hva vi har gjort den dagen, så er det litt sånn “jo, så gikk vi ut en tur.. og så gikk vi hjem igjen”. Og selv om Bolla vår er verdens smarteste baby så lærer han seg jo ikke nye triks hver dag, som mor kan fortelle om ved middagsbordet.

Men jeg føler at det går riktig vei. Som sagt har Bolla vår blitt mye flinkere til å sove de siste ukene, så da får jeg liksom utrettet noe. Lest en bok. Tenkt en tanke. Og - simsalabim - ordnet noen små prosjekter. Sånn som nøkkelopphenget på bildet. Det har jeg mekka sjæl! Ganske stolt faktisk. Så nå føler jeg at jeg egentlig bare kan lene meg litt tilbake. Hvis noen spør meg, sånn når jeg er tilbake på jobb, om hva jeg gjorde i ti måneders mammapermisjon så kan jeg bare si at jeg lagde et nøkkeloppheng. Så det så!

(Hei Vilde, som grugleder deg til å ha permisjon. Jeg har bare ett råd: Ikke tro at du skal få gjort noe særlig. Jeg hadde masse planer om alt jeg skulle få gjort når bare energien kom tilbake etter graviditeten, men neida. Med mindre du får en sånn soveunge (jeg har hørt at de finnes!), så får man ikke gjort stort. Det vil si, det begynner å løsne litt nå (eller er det jeg som har vent meg til å ikke utrette noe?), og nå er Bolla snart sju måneder… Så seriøst; senk ambisjonene. Det er mitt råd. Kanskje noen av leserne har andre tips til hvordan få en fin permisjon?)

6 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

18 Comments | In: Livet liksom, Mor og far og barn | tags: bolla, familie, hverdag, Livet liksom, mamma, nøkkeloppheng, permisjon. | # | By Frøken Makeløs on September 16, 2011

Vi har vært på hytta noen dager. Jeg har sittet på trappa og kikket på sommerregnet, tatt utendørs fotbad og lakket tåneglene mine røde. Jeg har drukket morgenkaffe i sola, badet naken i en øde vik og smakt årets første kantareller. Jeg har latt de praktiske, ammevennlige klærne få fri og funnet frem sommerkjolene mine i stedet. Plukket markblomster og trillet tur langs en skogsvei med gylne åkere så langt øyet kunne se på alle kanter. Jeg har nytt stillheten, lest bok og holdt meg langt unna nyheter i alle slags medier. Nå føler jeg meg nesten som meg selv igjen.

I dag drar vi hjem. Kjære Oslo - fine byen min - håper du også har blitt litt mer deg selv siden sist.

6 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

5 Comments | In: Livet liksom | tags: Livet liksom, oslo, sommer. | # | By Frøken Makeløs on August 2, 2011

Jeg er så sliten. Jeg, som bare er en liten, ubetydelig prikk helt i utkanten av dette store havet av sorg og fortvilelse, er helt utslitt av alle inntrykkene. Av å se at byen min blir mer fyllt av sørgeblomster for hver dag som går. Av den konstante og endeløse strømmen av nyhetsoppdateringer og grusomme skildringer fra de som var tilstede. Av å prøve å forstå hva som har skjedd og av å finne en slags fornuftig måte å håndtere det på.

Helten sier han ikke kjenner meg igjen, at jeg ikke har vært meg selv siden forrige fredag. Jeg er kvalm og svimmel og sur og irritert. Helst ville jeg ligget på et mørkt rom helt alene og bare sovet i noen dager, men det fungerer dårlig når man har en liten baby i hus. En baby som jeg mistenker at har oppfattet at noe er litt galt om dagen, for plutselig er han veldig sutrete, sover dårlig og nekter plent å spise grøten sin.

På Facebooksiden til bloggen er det mange av dere som har skrevet at dere også er slitne etter de siste dagene, selv om dere ikke er direkte berørt av tragedien. Det er så godt å se at vi er flere. Men jeg lurer på - hva gjør dere for å komme dere til hektene igjen? Hvordan kobler dere av?

Illustrasjon: Dustin Larimer

1 person liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

25 Comments | In: Livet liksom | tags: Livet liksom, oslo, sliten, terror, utøya. | # | By Frøken Makeløs on July 28, 2011

“Du må huske på at vi to er på lag nå”, sier Helten min. “Og vi kan hjelpe hverandre sånn at begge har det best mulig”.

Det er fint. Det er bare det at jeg ikke er vant til å være på lag, jeg er vant til å være alene. Jeg var stort sett single i ti år, fra 22 til 32, og i de ti årene handlet det om å klare seg selv. Det jeg ikke gjorde selv, ble jo stort sett ikke gjort, derfor har jeg utviklet en veldig evne til å finne måter å få ting til å funke på. Og det er veldig mye som går an å klare alene, hvis man bare vil. Eventuelt må. Dessuten hater jeg å være til bry. Følgelig er jeg veldig flink til å si “joda, det går greit” og tilsvarende dårlig på å be om hjelp.

Men nå må jeg ikke klare alt selv lengre, for nå er Helten og jeg et lag som kan hjelpe hverandre. Og det er altså veldig fint, men overraskende vanskelig å huske, særlig når det røyner litt på og jeg trenger å mobilisere noen ekstra krefter. Jeg har veldig mye ekstra krefter å mobilisere når det trengs, minst tre ekstragir, men det koster meg jo litt. Og ofte er det helt unødvendig - jeg kan jo bare be om hjelp fra laget mitt.

Så som en start har jeg laget en liste som Helten har fått, en slags oversikt over mine behov når jeg er sliten. Siden jeg er så flink til å si at det går bra, også når det egentlig ikke går sånn kjempebra, er det jo veldig kjekt å ha sagt fra på forhånd hva man trenger og ønsker seg. Så altså, når jeg er skikkelig sliten så…

♥ Trenger jeg: Tid helt for meg selv, uten forstyrrelser.
♥ Blir jeg veldig glad for: Litt sjokolade (-kake), en soya latte, en liten blomst, en kopp med te, en mild massasje eller en omtenksom overraskelse.

Hva trenger du når du er ordentlig sliten? Dagens oppfordring er å si akkurat det til den du er på lag med - og så spørre hva han eller hun trenger når de er utslitte. Så vet dere det til en regnværsdag!

Illustrasjon: David Whittaker

12 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

10 Comments | In: Livet liksom, Singlesnakk | tags: forhold, Helten, kjærlighet, Livet liksom, selvinnsikt, Singlesnakk. | # | By Frøken Makeløs on July 12, 2011

Denne helgen har jeg vært på hyttetur i Son sammen med fine folk. Det øsregnet da vi kom fredag, tørket opp på lørdag og da vi våknet søndag morgen var det strålende sol.

Denne helgen har jeg drukket morgenkaffe på svabergene, lest noen sider i en ny bok og skravlet masse. Jeg har ledd og lekt og spist bringebærsorbet. Og så har jeg ligget i armkroken til Helten min, helt nede ved sjøen, mens ungen vår sov. Det klukket hyggelig fra små bølger, solen prikket i ansiktet mitt og jeg kjente lykken som kilte meg under tærne.

Denne helgen har vært årets aller lyseste og selv om jeg ikke har vært ute og dinglet halve natten som jeg pleide å gjøre, så sørger en nattesulten liten gutt for at jeg hvertfall ikke sover bort hele sumernatta heller.

Håper dere også har en deilig sommer!

7 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

1 Comment | In: Livet liksom | tags: ferie, Livet liksom, sankthans, sommer. | # | By Frøken Makeløs on June 29, 2011

Sånn, da er det gjort. Den aller første nybakt-mamma-på-byen-uten-mann-og-barn-kvelden er overstått og overlevd og gjennomført med brask og bram. For anledningen hadde jeg på meg en riktig så ammeuvennlig kjole, veske med gullpaljetter som bare inneholdt mine ting (ikke en eneste bleie, ingen våtservietter, gulpekluter, rene bodyer, leker eller noe av det andre stæsjet jeg drasser rundt med for tiden) og upraktiske ballerinasko av liksom-silke.

Etter en overraskende vellykket legging av junior i sjutiden, syklet jeg lykkelig av gårde mens jeg hørte på en gammel spilleliste med skikkelig jentemusikk på iPoden. Det føltes deilig uansvarlig - og jeg hadde helt glemt hvor fantastisk det er å sykle i sommer-Oslo!

Så drakk jeg rødvin på en uteservering og prøvde alt jeg kunne å snakke minst mulig om verdens fineste gutt og etterpå dro vi og så Fagottkorets sommerforestilling og hele kvelden var jeg bare, bare meg. Uten barnevogn. Uten grining. Uten bleieskifting og amming og kosing og finne-på-i-farta-sanger. Bare meg, i fin kjole og upraktiske sko og med håret løst fordi det var ingen i nærheten som hadde planer om å dra i det uansett.

Hvis jeg ville kunne jeg gå i trapper. Jeg kunne bare spasere opp en hvilken som helst trapp uten å ha noe spesielt å bære på og uten å prøve å lokalisere nærmeste heis. Hvis jeg ville kunne jeg gå på verdens trangeste toalett, jeg kunne smyge meg mellom mennesker, gjennom en smal passasje eller under et bord. Hvis jeg ville. Jeg kunne snakke med voksne folk om voksne ting uten å bli avbrutt, være ute seint om kvelden og bare kjenne etter hva akkurat jeg hadde lyst til. Og hvis jeg ville spise is av beger hadde jeg to ledige hender til det, for ingen av dem var opptatt med å trille barnevogn.

Det var så fint! Det var nesten som i gamle dager og jeg tenkte at en gang - for slett ikke særlig lenge siden - så var det sånn livet mitt var. Hver dag var det sånn, at jeg var bare meg og kunne gjøre akkurat som jeg ville. Det er rart, for det føles som at Bolla har vært her bestandig selv om jeg vet at han bare har levd fire små måneder ute i verden.

Og når kvelden var over og jeg fortet meg hjem igjen til gutta mine så var jeg glad for at livet er annerledes nå. Jeg vil ha flere alenekvelder, det var vidunderlig å være bare meg i noen timer, men det er også magisk å komme hjem og legge seg inntil en bitteliten, sovende bylt mens man hvisker “ikke si det til noen, men mamma har savnet deg, lille venn.”

Illustrasjon: Wren Design

19 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

5 Comments | In: Livet liksom, Mor og far og barn | tags: fagottkor, familie, Livet liksom, Mor og far og barn, oslo, selvinnsikt, sommer. | # | By Frøken Makeløs on June 24, 2011

Jeg går mye tur for tiden og da blir man etterhvert litt lei av å gå på de samme stedene. Akerselva og parkene, Botanisk hage, Bygdøy og Sognsvann er finfine turområder men jeg trengte noe nytt. Og det viser seg at det er lite som slår mammapermisjon når det gjelder å bli kjent med byen sin! Jeg har plutselig oppdaget hvilken perle Nordre gravlund er. Jovisst er det en kirkegård, men helt uten den creepy følelsen. Vi snakker lange, vakre alléer, hyggelige benker å sitte på, et lite kapell, minnesmerker for falne soldater, diakonisser og medlemmer av NKP, pluss graven til Rudolf Nielsen. Og en drøss med andre folk så klart, som ikke er like kjente. Så kan man gå der og kikke på gravsteiner og oppdage navn man aldri har hørt før og spekulere på slektsforholdene i familiegravene mens man kjenner på den roen og freden som alltid finnes på sånne steder.

Dessuten har jeg oppdaget kolonihager. Du store min! Hvordan kan jeg ha bodd åtte år i Oslo uten å ha besøkt en eneste kolonihage? Her har jeg gått rundt og trodd at de var stengt for allmennheten, men neida - hele sommerhalvåret kan hvemsomhelst trave inn og nyte de små oasene. Foreløpig har jeg besøkt Etterstad kolonihage på Kampen (helt fantastisk!), Sogn kolonihage ved Ullevål (fin, men litt for striglet for min smak) og Rodeløkken kolonihage ved Sinsen (helt på høyde med Etterstad). Det føles som jeg har oppdaget en hemmelighet jeg nesten ikke har lyst til å si bort, men så gjør jeg det likevel. Besøk en kolonihage! Kikk på de små hagene, studér hyttene og beundre menneskene - de kan knapt observeres sittende. Maken til virksomme og flittige folk skal man lete lenge etter!

Nå på søndag er det selveste kolonihagedagen, med kaffesalg og åpne hytter og staudekurs og jubalong i alle hagene. Da skal jeg ta med meg den lille familien min på hagetur og nyte synet av knudrete gamle epletrær og hengekøyer og rhododendron. Det blir så fint!

Hvor liker du å gå tur - med eller uten barnevogn?

Forøvrig: Mammadamen er med og lager Osloguide for aktive småbarnsforeldre - et forbilledlig tiltak! Hvis du har noen tips om barnevennlige steder i Oslo som du syns bør være med i boka kan du legge igjen en kommentar hos henne. Etter å ha lest Kaffedamens anbefaling i kommentarfeltet der borte planlegger jeg nå å sjekke ut Svartdalsparken, som jeg aldri engang har hørt om før. Yay for nye oppdagelser av egen by!

2 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

18 Comments | In: Livet liksom | tags: bolla, hverdag, kolonihage, Livet liksom, nordre gravlund, oslo, trilletur. | # | By Frøken Makeløs on June 17, 2011

I dag tenker jeg på Amelie78, som akkurat nå gjennomgår den største sorg. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det kan være, jeg vet hvilket sjokk det var da vi mistet lille embryo i uke 12 i fjor - og hvordan er det da å miste et barn etter fullgått svangerskap? Det er umulig å forstå, det er for stort og altfor, altfor vondt.

Jeg har fulgt Amelie så lenge at det føles som jeg kjenner henne selv om vi aldri har møttes. Hun skriver nært og varmt og deler raust sine filosofiske betraktninger og lykkelige hverdagsglimt med alle som vil lese. Nå har hun og familien det vondere enn noen burde få oppleve og jeg er stum og tom for ord.

Da jeg leste teksten hennes i dag kunne jeg høre lille Bolla vår som lå fornøyd i babygymen sin og pludret. Livet er så skjørt og urettferdig noen ganger, det er nesten ikke til å fatte. Ta vare på hverandre, alle sammen. Lov meg det i dag.

Illustrasjon:Kkarden

2 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

6 Comments | In: Livet liksom | tags: blogganbefalinger, Gravidegreier, Livet liksom, urettferdig. | # | By Frøken Makeløs on June 2, 2011