Hver vår har vi den aller fineste utsikten utenfor kjøkkenvinduene våre; to digre morelltrær i full blomst! Man føler seg temmelig heldig når man kan starte dagen med denslags luksus midt i byen.
Og forøvrig må jeg beklage den begredelige bloggfrekvensen for tiden. Her er vi travelt opptatt med å smile med hele ansiktet, gulpe ned den nye sofaen, sparke ivrig med armer og ben, ha lange samtaler med glade lyder, beundre våren i Botanisk hage og glede oss til Frankriketur med lille Bollas onkel og tante.
Tidenes fineste vår - og jeg har permisjon med tidenes fineste gutt! Livet er mildt sagt ikke det verste man har.
2 lesere liker denne posten
1 Comment | In: Hjemme hos, Mor og far og barn | tags: bolla, familie, hverdag, lykkelig, Mor og far og barn, oslo, vår. | # | By Frøken Makeløs on April 29, 2011
For det første: Lille Bolla har fått navn, han heter Sverre. Sverre er helt objektivt verdens aller fineste gutt. Han liker å kjøre vogn, bil og trikk, for da rister og humper hele verden så deilig. Dessuten liker han å bade - og så er han veldig glad i å være på spa med pappaen sin. Da blir han skylt i vasken på badet etter alle kunstens regler og så er det bare å legge seg godt tilrette på stellebordet for å bli fønet tørr. Faktisk viser det at det holder å bare skru på hårføneren, så ligger lille Sverre der og koser seg. Og det er jo et veldig praktisk triks for mammaer som for eksempel gjerne vil sminke seg litt før man skal ut på trilletur.
For det andre: Vi har hatt noen urolige kvelder fordi det nyeste tilskuddet i familien har vondt i magen. Da blir det skrik og hyl og det er jo slitsomt for alle, så i går var Sverre og jeg en tur hos kiropraktor. Det skal visst kunne være en slags vidunderkur for knøttinger med magevondt, men vi får se. Hun fant ikke noen låsninger eller skjevheter men han hadde noen spenninger øverst i nakken som hun prøvde å løse opp i. I går kveld sovnet poden og jeg i nitiden, men om det var takket være kiropraktikken eller om han ganske enkelt var happy med å få sove inntil meg er litt usikkert. Jeg mistenker nemlig at han er en sosial liten fyr som helst vil være mest mulig tett inntil oss, så vi får nok prøve å finne mer ut av dette med bæresjal. De gode intensjonene om at babyer skal sove i egen seng er foreløpig satt på vent..
For det tredje: Han smiler! Ja, helt sant - jeg lover at det ikke er grimaser. Åh, så stas det er! Åh, så vidunderlig søt han er!
Illustrasjon: Yael Miller
9 lesere liker denne posten
24 Comments | In: Mor og far og barn | tags: familie, fine ting, lykkelig, Mor og far og barn. | # | By Frøken Makeløs on March 19, 2011
Jeg ser det snør ute, men det angår ikke meg. Alt utenfor vinduene våre er ganske uinteressant; her inne har jeg alt jeg trenger. En snill kjæreste og nybakt pappa - og verdens aller fineste lille gutt.
Tiden er ikke lenger våkne dager og netter med søvn, tiden er døgn som flyter inn i hverandre. Vi sover når vi kan og er våkne når det trengs. Livet er babygulp, babypromp og babyskrik. Melkespreng, såre brystvorter og barseltårer. En liten gutt som sover så uendelig fredelig og en lykke så stor at det nesten ikke går an.
Helten fyrer i ovnen, skifter bleier, handler mat og lager middag - og jeg ammer, ammer og ammer. Sammen prøver vi å bli kjent med det nydeligste mennesket vi noen gang har møtt.
Lille venn, mamma elsker deg sånn.
53 lesere liker denne posten
77 Comments | In: Gravidegreier, Mor og far og barn | tags: familie, fine ting, gravid, Gravidegreier, Livet liksom, lykkelig, Mor og far og barn. | # | By Frøken Makeløs on March 1, 2011
I dag har Helten og jeg tatt en sniktitt inn i fremtiden vår. Det er det vakreste jeg har sett noen gang. Akkurat nå er fremtiden 82 millimeter fra hode til rumpe og svømmer trygg og glad rundt i magen min.
På forhånd var jeg så nervøs at jeg holdt på å dø. Jeg har sovet elendig i natt, vært våken hundre ganger og var stressa fra det øyeblikket jeg sto opp. På venterommet var jeg kvalm og svimmel, utslitt og på nippet til å begynne å grine. Jeg har aldri før håpet så intenst på at noe skulle være normalt - bare helt, helt vanlig liksom. Og så var det det. Helt normalt. Akkurat som det skal være. “Tilsynelantende velskapt”, som legen skrev i notatene sine.
Bebbisen selv var visst ikke like fornøyd med å bli beundret; den knyttet de ørsmå hendene sine og tok noen reale bokseslag mot den ukjente inntrengeren. Det er greit det vennen min, vi skal la deg være i fred så du kan vokse deg stor og sterk. Vi ville bare vite at alt var bra med deg først.
Ultralyd er mektige greier. Magisk. Tenk at man kan bli så stolt og rørt av noe så bittelite? Tenk at et ørlite menneske på litt over åtte centimeter kan få to voksne mennesker til å bli så glade og letta at de sitter på et legekontor og fniser til hverandre. Tenk at vi har laget noe så fantastisk. Tenk at verden plutselig er rosa.
Alle klisjéer er sanne.
Illustrasjon: Doodlepress
31 lesere liker denne posten
49 Comments | In: Gravidegreier | tags: forhold, gravid, Helten, kjærlighet, Livet liksom, lykkelig, ultralyd. | # | By Frøken Makeløs on August 23, 2010
