Matt and Kim er en amerikansk indiepop-duo som foreløpig har gitt ut to plater; Matt and Kim i 2006 og Grand i 2009. Daylight er den første singelen fra den andre plata, og ble blant annet brukt i en Bacardireklame tidligere i år. Den er også den siste sangen i Spotifylisten jeg har laget til dere. Den finner dere her.
God helg alle!
Jeg glemte jo helt å lenke til favorittmusikken min i går, så her får dere en video med fine Billie the Vision and the Dancers. De fikk meg til å danse på kjøkkengulvet i går kveld, etter en lang og delvis mislykket gardinjakt med min makeløse mamma. Det er glad musikk det!
Jeg har blitt utfordret av Fru Storlien til å fortelle tre ting om både det ene og det andre:
Tre ting du husker som om det var i går:
♥ Den dagen jeg møtte Helten
♥ Første gang jeg presenterte meg som Frøken Makeløs (på et NONA-seminar i vår)
♥ Båtturen på Meghna river i Bangladesh
Tre ting du misliker:
♥ Lipton Yellow label
♥ Forståsegpåere
♥ Å ikke helt vite hva jeg skal gjøre på jobb til neste år
Tre ting du liker godt:
♥ Å vandre rundt i leiligheten med et interiørblad i hånda og hodet fullt av ideer
♥ Å sove sammen med den fineste mannen i verden hver eneste natt
♥ Å ikke helt vite hva jeg skal gjøre på jobb til neste år
Tre blogger du besøker daglig:
♥ Jeg bruker bare RSS, så jeg leser de bloggene jeg abonnerer på etterhvert som de oppdateres
Tre sanger du hører på for tiden:
♥ One Week med Barenaked Ladies
♥ Overdosing with you med Billie the Vision & the Dancers
♥ Ne sois pas si bête med France Galle
Tre tv-program du følger med på:
♥ Mad Men
♥ Weeds
♥ 30 Rock
Tre bloggevenner du vil sende denne utfordringen videre til:
♥ Delirium
♥ Idaho
♥ Kardemomme
Canadiske Barenaked Ladies har holdt det gående helt siden 1988 uten at jeg hørt så mye som et pip om dem noe sted. Det har heldigvis rettet seg nå, via en finfin Spotifyliste jeg har snoket til meg fra Dronningen av det aller meste (Sonja, altså).
Catchy sanger i kombinasjon med vittige live opptredener - når kommer de til Norge, mon tro?
Svenske Frida debuterte i 2005 med plata Until Death Comes, som denne singelen er hentet fra. Den er litt sånn Tori Amos-Regina Spektor-aktig og det liker vi jo. Dessuten er hun altså fra Sverige, hvor (nesten) all den fine popmusikken kommer fra. Hun har turnert med både José González og Jens Lekman (min Øya-crush i 2007) og gitt ut to album etter debuten.
Nå for tiden driver hun visst med et fotoprosjekt og i sommer var hun på svensk TV sammen med Jenny Wilson, hvor de covret Shadow of a doubt med Sonic Youth. Og så var hun på Øya da. Og det var jo jeg også.
Tralala, i dag skal jeg på Øya. Og i morgen også! I dag skal jeg henge med Ferievennen (som har kommet til Oslo ens ærend for å gå på festival) og Frøken Fräken og en drøss med andre fabelaktige mennesker. Det deilige med festival (hvertfall Øya, jeg har strengt tatt ikke vært på andre festivaler siden jeg solgte pølser på Kalvøya en gang på slutten av åttitallet) er jo å henge rundt og møte kjentfolk og se en konsert med noen av dem og så drikke litt øl med noen andre og så kanskje man møter på noen man ikke visste at var der.. og sånn holder man på til natta kommer og konsertene er slutt. I dag skal jeg minst se Datarock, Hello Saferide (ooh, indiepopheltinne de luxe!), Jenny Wilson, Frode Fivel - og så Madness så klart. Hurra!
På lørdag skal jeg henge med Helten, og da skal jeg være en sånn motbydelig dame som står og kliner og er romantisk med kjæresten på konsert (gawd, jeg pleide å hate sånne..). Den dagen står Bob Hund, Frida Hyvönen, Beirut, Karin Park, Röyksopp og Tommy Tokyo på min festivalliste.
Og så håper jeg å oppdage noen nye finfine band og drikke øl med bra folk og henge rundt i sola. Og blir det ikke sol så går det også bra, for jeg har kjøpt meg en snasen skalljakke og er klar for det meste. Dessuten har jeg ordnet Twitter på mobilen min, så hvis du av ukjente grunner skulle få Frøken-abstinenser burde det være gode muligheter for å følge med på mine oh-so snappy festivalobservasjoner på Twitter.
(Det er rent ut skandaløst at de langt fleste jeg snakker med ikke har hørt annet av Madness enn Our House, derfor gir jeg dere min favorittsang av disse fabelaktige ska-pop-britene. Den som fortsatt sitter stille etter å ha hørt Wings of a dove er en død sild!)
Nok et koselig svensk indiepop-band, de lager jammen meg mye bra musikk der borte i øst. Pineforest Crunch er oppkalt etter en type Ben & Jerry-iskrem og ble visstnok dannet fordi de tidligere klassekameratene Åsa Eklund, Olle Söderström og Mats Lundgren led av enten kjærlighetssorg eller total kjedsomhet. Denne singelen kom ut i 1996 (så hvorfor hørte jeg ikke på dem da jeg var ung indie-studine i Bergen på nittitallet? Se, det lurer jeg på). Album nummer to kom ut i 2002 og hva som skjedde siden er litt usikkert. Hjemmesiden til bandet har hvertfall ikke vært oppdatert siden 2006.
Oh well, en finfin popsang er det nå uansett.
Nydelig sang fra en artist jeg ikke aner noe som helst om. Han fins ikke i Wikipedia i det hele tatt og jeg har ikke klart å spore opp noe info på Google heller. Noen som vet noe? Jaja, vakkert er det nå uansett.
Me and you couldn’t be
Any better if we tried
Nothing else means a thing
As long as we’re together
Have I told you yet today
I’m in love with loving you
Det spilles Michael Jackson overalt i hele byen for tiden, og nå også her på bloggen. I denne videoen er han en ung mann på tretten år og aner neppe hva slags liv som venter på han. Det er jo så trist så trist alt sammen. Enhver generasjon har liksom sitt kjendisdødsfall; jeg husker da Kurt Cobain døde, førtiåringene husker John Lennon, femtiåringene husker Marvin Gaye og sekstiåringene husker John F Kennedy.
Hm, det ble jo en liste full av bare menn. Er det noen av dere som har sterke minner til da en kjent kvinne døde - unntatt Diana selvsagt?
Du verden, dette må være den mest morbide posten jeg har skrevet noen gang. Det må være tropevarmen som har tatt meg. Beklager det altså, lover å bli litt lystigere til neste gang.
Ny spilleliste på Spotify i dag! Og i den sammenheng passer det jo fint å spørre om dere som ikke bruker Spotify føler dere trakassert og tråkka på av at jeg legger ut noen Spotify-lister fra tid til annen? Vel, som plaster på såret får dere hvertfall videoen til en av de aller fineste sangene på dagens liste, nemlig Norman Palm sin versjon av Boys don’t cry (The Cure).
Spillelisten heter Makeløse coversanger og er laget med finfin hjelp fra gode Twittervenner. For spesielt interesserte googlere så inneholder den disse sangene:
The Ditty Bops: Bye bye love
Jim Stärk: You’re the one that I want
The bird and the bee: How deep is your love
Norman Palm: Boys don’t cry
Nouvelle Vague: Dance with me
Anna Maria Espinosa: Girls just wanna have fun
James Taylor: Everyday
Wanda Jackson: I’m a believer
Timo Räisänen: Didn’t we almost have it all
Willie Nelson: Always on my mind
The Concretes: Back for good
José Gonzales: Love will tear us apart
Bertine Zetlitz: Islands in the stream
Shawn Colvin: Every little thing (he) does is magic
Various artists: Your body is a wonderland
The Cranberries: (They long to be) Close to you
Catherine Feeny: I’m on fire
Oppdatert: Den første Spotifylisten min finner du her og den andre finner du her.
