Jakten på brudekjole


Til sommeren blir jeg fru Helten! Og selv om lille Bolla er levende bevis på at jeg temmelig sikkert ikke er særlig jomfruelig lengre, så vil jeg likevel gifte meg i hvitt. Basta. Derfor har jeg nå begynt jakten på Kjolen.

Litt sliten (men veldig blid!) småbarnsmor i staselig kjole.

I forrige uke drasset jeg med meg Frøken Fräken, Homovennen og lille Bolla til salongen Brudekjolen i Øvre Slottsgate. Der fikk vi hjelp av en ansatt som så ut som hun var cirka søtten, med Uggs og hettegenser. Vi fikk umiddelbart bange anelser, noe som viste seg å være helt unødvendig for hun var virkelig både dyktig og hyggelig. I det hele tatt ble prøveseansen langt morsommere enn noen av oss hadde trodd (særlig Homovennen var litt skeptisk på forhånd). Og det syns jeg fotograf Fräken har klart å fange på disse bildene!

Kjære vene, for en absurd følelse å få på seg et sånt digert, stivt plagg!

Etterpå ble Homovennen sendt tilbake på jobb mens de to permisjonerende damene (Frøken Fräken er svært gravid for tiden) med Bolla på slep spiste en laang lunsj før vi stakk innom en salong til i samme gate. Der var de hyggelige inntil de innså at vi nok ikke kom til å kjøpe kjole den dagen.

Mandag denne uka var vi tre makeløse generasjoner på Romeo & Julie i Asker. Mormor passet på lille Bolla (som for tiden bare vil gå, gå, gå - alle voksne han møter pådrar seg ryggprolaps etter å ha assistert han på alle hans spaserturer) og knipset bilder av meg og Makeløs Niese. Niesen skal selvsagt være verdens fineste brudepike og forelsket seg fullstendig i en av kjolene der. Men siden vi ikke vil risikere at hun vokser ut av drømmekjolen før bryllupet, så venter vi litt med å kjøpe til henne. Jeg syntes også de hadde mye fint der og er ganske sikker på at jeg nå har funnet Den Riktige Kjolen. Skal bare en liten tur til Abelone på Frogner i Akershus i morgen. Der har de salg nå og jeg har spottet en lovende modell på nettet. Uansett hvordan det blir så regner jeg med at kjolekjøpet er i boks i løpet av kort tid. Hurra hurra!

Oi, så moro vi har det på brudekjoleprøving!

(I tilfelle noen skulle lure, så er ikke Kjolen på noen av bildene over. Jeg har verken riktig personlighet, alder eller type bryllup for å være en sånn Disneyprinsesse-brud. Men det var morsomt - og ganske absurd - å prøve dem!)

2 lesere liker denne posten


Litt svinn må man regne med


Sånn, nå er barnet døpt. Jada, i kirken faktisk. Og det er visst såpass uvanlig i disse dager at opptil flere av gjestene lurte på når de skulle møte i kirken. Ikke bare klokkeslettet, men også hvilken ukedag. Men hallo da! Gudstjenester er på søndager klokka elleve, alltid.

Når man holder dåp må det også velges faddere, og det skal være minst to maks åtte. Åtte føltes litt rojalt, bare to ble for vanskelig å velge, så vi endte på fire. Alle disse fire møtte opp i riktig tid, altså søndag klokka elleve - og tre av dem møtte også i riktig kirke. Den siste hadde av ukjente årsaker funnet det naturlig å møte opp i den kirken som er nærmest der han bor, og ikke nærmest der vi bor. Jeg antar at han ante ugler i mosen da han ikke kjente igjen noen i kirken, men det er ikke godt å si. Kanskje stilte han seg bare opp ved døpefontenen og endte dermed opp med å bli fadder for en helt ukjent unge den dagen?

Gudstjenesten som resten av oss deltok på var av type familie. Det var fint, for da slapp Makeløs Niese og Makeløs Nevø å kjede seg så altfor mye. Vel, det var nok kanskje særlig viktig for Nevøen. Han ville mye heller tilbringe tiden på lekeplassen utenfor kirken, men lot seg (noe motvillig) overtale til å bli med til nattverd i steden - som ren tidtrøyte. Og da presten samlet alle barna oppe ved alterringen, og tok seg en liten prat med dem og spurte hvor de trodde Gud holdt til - i himmelen kanskje? Så svarte min Makeløse Nevø høyt og fra hjertet “jeg aaaner ikke, jeg har aldri sett han”.

Hans farmor snudde seg sporenstreks mot sin mann og hvisket med overbevisning “han er sin fars sønn”. Familiens ære ble imidlertid reddet av en ekte søndagsskolegutt som mot bedre viten svarte presten at “han Gud, han er det bare du som ser!” og dermed ødela hennes (åjada, en kvinnelig prest. Vi leker jo ikke politisk korrekt heller) retoriske poeng om at Gud er alle steder og ikke bare på en trone i Himmelen.

Resten av dåpen gikk relativt smertefritt og nå er den festlige mai endelig over med nasjonaldag og bursdag og dåpsdag og suprisefest og ferie til Frankrike. I morgen er det juni og jeg har for anledningen tenkt å pakke nylonstrømpene lengst bak i skapet og håpe det er lenge til jeg ser dem neste gang.

Illustrasjon: Chris Olson

5 lesere liker denne posten


Makeløs Niese tar en prinsesse-makeover


Denne helga har jeg hatt overnattingsbesøk av Makeløs Niese. Det har jeg omtrent en gang i året og for hver gang har hun blitt så mye større at jeg kan ikke skjønne at det bare er et år siden sist. Nå har damen fyllt åtte år og er på god vei inn i tilværelsen som tween. Barnemusikk er for eksempel ganske barnslig, Lady Gaga og X-faktor er derimot utrolig kult. Dessuten er hun fryktelig nysgjerrig på hva som fins på internett, så på fredag sprang vi frem og tilbake mellom de relativt talentløse deltakerne på tv og pc-en hvor vi blant annet fant en barne-variant av Youtube (reklamefri og uten skumle videoer). Der lot vi oss imponere av ballettdansere og 1-2-3-4-videoen til Feist, og fniste av lol-katter og dansende høner. Så danset vi til Lady Gaga (en av oss benyttet sjansen til sjekke ut egne positurer i refleksjonen fra kjøkkenvinduene) og diskuterte om man får flere stemmer i X-faktor hvis man er pen. Det får man visst (jeg vurderte å fortelle om Kurt Nilsen, men droppa det. Han vant jo i gamle dager).

Dagen etter dro vi til Nikita i Markveien, for Niesen hadde fått lovnad om hull i ørene i bursdagsgave av meg og Helten. Da de utvalge gulldobbene var på plass strålte hun om kapp med solen, jeg tror nesten ikke hun klarte å slutte å smile. Den unge frøkenen ble ikke mindre lykkelig etter et besøk på Accessorize og innkjøp av hårbøyle av typen tiara, samt forsikringer om at hun så ut som en riktig prinsesse. Til slutt tok vi en kakao på fine, fine Cocoa i Toftes gate, hvor Niesen slurpet i seg karamallkakao med marshmallow og krem og tanten fikk mørk mint-kakao med soyamelk.

Å ha Makeløs Niese på besøk er virkelig bare solskinn og glede, maken til omgjengelig, omtenksom og blid unge skal man jammen lete lenge etter. Og jeg er åpenbart helt objektiv her. Heldige meg som får være tante til verdens fineste niese!

7 lesere liker denne posten


Makeløse tantebarn


♥ Makeløs Nevø har lenge fundert på dette med tidslinjer. Hva kom egentlig først? Og nå har endelig funnet rekkefølgen på tingene: Først kom dinosaurene, så kom apene, etter dem kom vikingene - og så kom mormor.

♥ Makeløs Niese på sin side, har nylig lært om Adam og Eva på skolen. Dette spennende temaet var nylig oppe til diskusjon under en familiemiddag, og Makeløs Nevø lurte på om han der Adam og hun Eva var døde nå. Da ser Makeløs Niese på han med et slikt overbærende blikk som bare storesøstre kan ha, og forklarer han - mildt oppgitt - at “de døde jo under andre verdenskrig”.

Åh, så fine de er. Verdens aller fineste tantebarn, faktisk.

Illustrasjon: Visnup



Dobbel tantehelg


I helgen hadde Frøken Fräken og jeg besøk av hver vår niese. Fräkna og jeg er født med en ukes mellomrom og stor var derfor gleden da da viste seg at det bare var en ukes aldersforskjell på seksåringene også. (Vi konkluderte selvsagt med at universet vil det slik at vi skal få barn med en ukes mellomrom også, så nå er det bare timingen som gjenstår). Makeløs Niese erklærte allerede før møtet at hun og Fräken-niesen kom til å bli bestevenninner, så da var jo det greit. Først bedrev vi litt bonding på loppis og så dro vi hjem og perlet alle sammen.

Så tegnet vi litt (vel, to av oss tegnet og to av oss drakk kaffe..). Dette fargerike mesterverket henger nå på kjøleskapet mitt og gjør mine morgener litt gladere.

Det er ukesvis siden Makeløs Niese og jeg kikket i hennes Hobbybok for små prinsesser og ble enige om å lage prinsesse-spå når hun kom på besøk. Her har damen skrevet ned spådommene med sin ytterst sjarmerende seksårings-håndskrift. Til opplysning så så er jeg både grei og kan tegne fint. (Det ble ikke mindre sjarmis da hun skulle spå meg og måtte stave seg gjennom sine egne spådommer: “D-U du E-R er G-R-E-I grei. Du er grei!”) Som den prinsessen hun er ville hun egentlig bare ha fine spådommer, men hun lot seg overtale til å ha en tøyse-slem spådom også; Du er dom.

Dagen etter hadde de små damene ennå ikke fått nok av hverandre (de store damene får visst aldri nok), så da gikk vi alle sammen en tur i Botanisk Hage og spiste verdens største is (vel, de av oss uten laktoseintolarnse, that is. Sukk). Fräken-niesen ville gjerne kjøre trikk, så da gjorde vi det og siden vi først var på Torshov så passet det jo veldig bra å gå på kafe og drikke kakao med krem.

Etterpå var det utdeling av noen veldig lange og gode klemmer, før Makeløs Niese og jeg dro hjem til meg og slappet av i (te-)skje på sofaen mens vi så (nok en) Barbiefilm. Og før damen ble hentet så hadde vi i tillegg rukket å skrive kort til mamma og pappa og Makeløs Nevø og Mini som jeg lovet å poste dagen etter, kaste i oss en hamburger hver og filosofere litt rundt dette med hvorfor noen ting er moderne.

Oppsummert kan vi si at:
♥ Makeløs Niese kan mye mer enn jeg tror (sånn har det i grunnen vært helt siden hun ble født)
♥ Jeg skal visst snart få barn og når jeg gifter meg skal Makeløs Niese være brudepike
♥ Det finnes spørsmål som det ikke er ett riktig svar på. Selv voksne vet ikke svaret på alt
♥ Barn har helt uforståelig store floker i håret sitt



Heldig tante


Makeløs Niese liker å perle og når det perler på presten så hender det at det drypper litt på tante-klokkeren også. Dette kjedet er jeg særlig glad i og bruker det stadig vekk, riktignok som armbånd. I utgangspunktet syntes jeg at de rosa dingsene som stakk ut var ørlite upraktiske, men så fikk jeg forklart at det var små ballerinaer og følgelig de aller fineste delene av hele kjedet. Av og til er tanter litt treige av seg, men vi skjønner det meste når vi bare får det forklart.

I påsken hintet jeg (ehm, spurte rett ut) om det var muligheter for mer perledrypp fra den makeløse niesen. Det var det tydeligvis, så på påskeaften fikk jeg et nytt armbånd - perlet spesielt til meg med navnet mitt på. O lykke!



Trebarnstante


Sms fra svoger mandag 12. januar klokken 1620: Vi har fått en liten gutt på 3450g og 50 cm. Alt vel med mor og barn. Jeg stod på H&M og glødet av stolthet - et nytt lite makeløst tantebarn har entret verden!

Makeløs Nevø har lenge visst at han snart skulle bli storebror (han har neppe den fjerneste idé om hva det egentlig innebærer, men det finner han tidsnok ut) og har derfor vært ganske opptatt av dette med babyer. Særlig har han lurt han på om det er noen andre i hans umiddelbare nærhet som har baby i magen sin, så både mormor og tante har blitt sjekket med jevne mellomrom. Jeg har svart avkreftende hver gang, men etter som månedene gikk var visst ikke dette tilstrekkelig med informasjon lengre. På søndag var vi alle på middag hos mormor og morfar og da ville han ikke bare vite om jeg har baby i magen nå, men også om jeg har noen planer om å få barn i nærmeste fremtid. Jeg er litt usikker på hva slags svar han egentlig håper på å få, men han slår seg stort sett til ro når vi blir enige om at både han og Makeløs Niese er litt mine barn også. Og nå har jeg tre!

Andre tar nyheten om familieøkningen med større ro. Da jeg snakket med Makeløs Niese på telefonen i går kveld, spurte jeg om det hadde skjedd noe spennende den dagen. “Njaah.. vi har spilt yatzi” kunne damen fortelle. Det var visst en større begivenhet enn at hun hadde fått enda en masete lillebror.

(Bildet er stjålet fra Elli Moody)



Travel desember


Hvert år hører jeg folk snakke om at desember er så utrolig travel og hvert år tenker jeg at det må være noe litt galt med meg siden jeg i grunnen har like god tid i årets siste måned som i de elleve andre. Kanskje jeg har for få venner? Lever et kjedelig liv? Eller er dette noe som bare rammer folk med barn?

Vel, i år tar jeg det visst igjen til gangs; morsomme og hyggelige ting er blitt planlagt som perler på snor. I går var jeg og hentet Makeløs Niese på skolen og Makeløs Nevø i barnehagen og så gikk vi hjem og sang Vi tenner våre lykter når det mørkner og bakte lussekatter. Viser seg at det fungerer riktig bra å bake med melis - kjekt å vite i tilfelle dere noen gang skulle få problemer med å lokalisere sukker. Makeløs Niese lagde lussehunder (haha!) og Makeløs Nevø bakte lusse-pizzaer mens han spiste rosiner og fortalte at magen hans mente at den aldeles ikke hadde lyst på middag. Snodig det der. Vi var litt usikre på hvorfor man egentlig feirer Lucia, men Makeløs Niese var uansett ganske overbevist om at Lucia levde omtrent på mormors tid.

I morgen er det duket for den årlige julegrøtfesten hos min fabelaktige Prinsessevenn og kjæresten hans. Med mine upraktiske matintoleranser kan jeg ikke spise hverken grøten eller julekakene men det spiller jo ingen rolle når selskapet er storartet og stemningen strålende.

(Bildet er stjålet fra Tigerprint)



Makeløs Niese blir lurt


Makeløs niese og Makeløs nevø er for tiden på ferie i Thailand sammen med sine foreldre og besteforeldre. På mandag fylte niesen seks år og jeg tenkte at det var en god idé og ringe og gratulere henne med dagen. Etter litt om og men fikk jeg bursdagsbarnet på tråden:

Frøken M: Gratulerer med dagen!
Makeløs Niese: …
Frøken M: Hallo?
Makeløs Niese: Hei!
Frøken M: Har du bursdag i dag? Gratulerer!
Makeløs Niese: Nei, det var i går.
Frøken M: Hvah? *veldig pinlig berørt over å ha tatt feil av dagene*
Makeløs Niese: Eller, det var dagen før i går.. Eller, i overigår.. Eller..
Frøken M: *begynner å bli mistenksom*
Makeløs Niese: Vi har vært på McDonalds!
Frøken M: Så morsomt da! Er det fint i Thailand?
Makeløs Niese: Ja. Vil du snakke med Makeløs Nevø?
Frøken M: Gjerne!

Makeløs Nevø: (mumlemumle)
Frøken M: Hei du!
Makeløs Nevø: (helt stille)
Frøken M: Hva gjør du for noe? Har du vært på McDonalds?
(hvisking i bakgrunnen, han mottar tydeligvis instruksjoner fra sin mor)
Makeløs Nevø: Hei tante Makeløs!!
Frøken M: Hei!
Makeløs Nevø: Jeg har fått et romskip!
Frøken M: Åh, så moro. Det gleder jeg meg til å se!
Makeløs Nevø: Ja. Hadet!

Etter dette var jeg fremdeles ganske forvirret over Makeløs Niese sine påstander om at hun allerede hadde hatt bursdag, men så fikk jeg snakke med hennes mor som kunne bekrefte at jeg ikke hadde tatt feil av dagene. Saken var at bursdagen falt på en reisedag, derfor hadde de feiret en dag for tidlig (”for hun vet jo ikke forskjell på femte og sjette oktober uansett..”). Og for at Makeløs Niese ikke skulle skjønne at de hadde lurt henne så skyldte de på tidsforskjellen når noen fra Norge ringte og gratulerte ”dagen etter”. Sleipingene.

(Kunstverket over er selvsagt laget av bursdagsbarnet selv, da hun og jeg var på Afrikansk Lekestue i februar).

1 person liker denne posten


Rosa prinsessemuffins


Makeløs Niese har blitt skolejente (hjelp!) - det vil si hun har vel foreløpig bare blitt SFO-jente, men resten kommer jo snart. Siden jeg fortsatt har sommerferie reiste jeg ut til landlige og blendahvite strøk i dag og hentet henne på SFO. Etter ca tre minutter var vi omringet av en hel gjeng blonde seksåringer med rosa crocs/klær/hårstrikk som ikke kunne forstå hvorfor jeg hadde tatt toget ut dit. Det er tydeligvis så uvanlig å ikke ha lappen at barna innbiller seg at det er noe som bare kommer ramlende av seg selv med en gang man blir voksen. (Noen må ha glemt å fortelle dem at man kan få tre Chanelvesker for ett lusent sertifikat).

Så dro vi hjem og satte i gang med prinsessmuffinsene, resultatet ser dere på bildet. Fine eller? Jeg er nesten litt kry så dere kan jo tenke dere hvor fornøyd Makeløs Niese var (jeg er jo åpenbart noe mer blasert enn henne, kremt). Det var ganske kjedelig å vente på at de ble kalde sånn at vi kunne ta på pynten, men så satte vi på litt julemusikk (javel, så er det august - og så da?) og en av oss tok på seg rosa magedanserkostyme med paljetter som dinglet og rislet (nei, det var ikke meg) og vips så gikk tiden superfort likevel. Dessverre er det for mange skumle mennesker der ute i den store internettverdenen til at jeg vil legge ut bilde av den lille magedanserinnen her på bloggen, så dere må bare ta mitt ord for at det var litt av et syn.

Når man så på slutten av dagen blir invitert til å overnatte hos dem av både Makeløs Niese og hennes lillebror pluss at de prøver å invitere seg selv til overnatting hos meg, så må man bare konkludere med at det har vært en vellykket tantedag.